Det er sølv det som glitrer

Det er ikke gull alt som glimrer, sier de. Det er sølv det som glitrer, sier jeg. Nå høres det kanskje ut som jeg skal begi meg utpå en klisjéfylt analyse med intrikate og dyptliggende fortolkninger av intellektuektuelle forståelser og metaforer. Men det skal jeg altså ikke, overskriften indikerer noe helt overfladisk. (Sånn, da fikk jeg hvertfall brukt de fremmedordene jeg kan)

Og gjett gjerne, før jeg avslører plottet: Glitrer, men er ikke gull? Sølv, men er ikke metall? (eller en viss andreplass!) Det oppdages ofte på badet, men er ikke sølvkre? (bare like forstyrrende og ubehagelig!)

For å gjøre en kort historie lang..

I de tidlige morgentimer står jeg på badet og napper brynene. De lenge etterlengtede solstrålene titter inn gjennom persiennene. Sølvkreet piler under badekaret, livredde lys som de er. Lyset får endorfinene inni meg til å ta saltoer av pur glede, og jeg kjenner ikke engang snev av smerte når pinsetten drar ut de små stakkarsene på bærtur. Så begynner jeg å lure på hvilken vinkel jeg skal fange dette sollyset fra, til instagram, med hastaggene..

IMG_8244

Jeg betrakter fornøyd øyenbrynene, og tenker.. Hvem trenger vel Fred Hamelten?!! Mens jeg nyter solen i ansiktet, de kjempepositive tankene som svirrer, og de ryddige øyenbrynene. Så glir blikket mitt oppover. Mot en ettervekst.. av en annen verden!! Hvordan kan jeg ha ungått å se den? Mulig det var kombinasjon av at bustete øyenbryn som hindret sikt, og lite sollys på badet! Jeg studerer etterveksten litt nærmere..

Hva er det som glitrer sånn oppi der? Jeg bøyer ned hodet, og synet som møter meg.. er ikke pent. Hva? Det må være tørrshampoo-restene fra i går!! Napper ut et hår med pinsetten jeg fremdeles har i hånda. Legger den fra meg, og prøver å dra av tørrshampooen med fingrene. Den er stuck. Hopper i dusjen, vasker håret med ordentlig shampoo, skrubber det. Vekk med den tørrshampooen! Husj!

Tørker håret omstendig. Tilbake til speilet. Forhåpningsfull. Og der i sollyset ser jeg.. det er ikke tørrshampoo alt som glitrer… Endorfinene forlater umiddelbart åstedet. Og min eneste tanke er.. Jeg trenger Jan Thomas! ASAP.

Det må jo ha skjedd over natta? Eller mens sola har vært borte? Shit. Jeg går rett inn i stua, og spør Google om hva det er som skjer med meg.. Jeg finner akkurat det svaret jeg trenger, sånn at jeg kan nyte livet i vårsola frem til jeg får en time hos frisøren: Om du oppdager det før fylte 40, kan det være et tegn på en pigmentforstyrrelse!! Oh man og pjuuh, jeg er pigmentforstyrret! DET kan jeg leve med!!

Men vekk skal det, det kan jo komme andre skumle tanker snikende og true teorien min, om jeg må se på denne pigmentforstyrrelsen hele tiden! Og da kan jeg jo risikere å bli skikkelig deppa.

Har du gjort slike forstyrrende oppdagelser som jeg har i dag? Velger du å se på sølvet som glitrer, som en pigmentforstyrrelse? Vet du om en bra frisør, som kan dette med glitrende ettervekster?

PS. Som du ser, så har jeg ikke nevnt det gode gammeldagse navnet på dette fenomenet vi snakker om her. Det er av to grunner. 1. Det kan spores tilbake til meg om noen googler fenomenet (og jeg vil at denne personlige bekjennelsen bare skal bli mellom oss) 2. Å snakke i øverført betydning gjør det lettere å fornekte og bortforklare sånne tunge ting!

PPS. Jeg illustrerer selvfølgelig heller ikke med bilder her i dag.. Jeg regner med at grunnen er åpenbar.. Ingen har bevis på at det jeg sier, faktisk er sant!! Now.. is it, or isn´t it.. You will never know.. (For jeg kommer til å sørge for å aldri ha ettervekst ever igjen!)

Jakten på en ny hobby!

Nå når VM er over.. og kjole-debatten (forhåpentligvis snart) er en saga blott (og sort, er fargen på den btw!!)  Så er det på tide å finne seg nye interesser!!

Så da tilbudet kom, om å bli med på Yoga, så øynet jeg håp. Dessuten var det akkurat det jeg trengte, etter en stressende uke med Tv2-debatt og en nervepirrende mammabloggfinale! Litt bøy og tøy, og litt indre ro -yes please!

La meg først begynne med at jeg aldri har vært borti Yoga (og jeg er ikke akkurat kjent for å være den som driver med den mest avanserte treningen..)

«Over i nedadgående hund! Husk å puste som en hvesende slange! Oppadgående hund! Pust ut! Med lukket munn Stine!»

«Mhm» Selvfølgelig! Sorry for å ha brutt den elimentære yogiske grunnregelen!!

«Nå, hvil i stående hund. På inn- og utpust. Gå, eller hopp frem, på utpust!»

Hæ? Smugkikking på de andre. Husket å hvese, sånn at det virket som jeg fulgte litt med i timen, og hoppet litt sånn keitete frem.

Vi tar den EN gang til!

«Bla bla bla hund, bla bla bla hund…»

Hæ? Smugkikket igjen på de andre. Hveste. Keitete hopp.

«Ja de beina som du har levd av før, de hjelper deg ikke så mye i Yoga hehe!»

Nei tell me about it!

«Men det kommer til å gå tilslutt! Vi sier at ALLE kan drive med yoga -uansett form, høyde, vekt eller utgangspunkt. Det tar bare litt lenger tid, for noen!» mente Vibeke Klemetsen, med et glimt i de vakre øynene. Og når man ser på henne, når hun forkynner en slik yoga-sannhet, ja da sluker man det rått.

Nesten.

For hverken hunden, treet, kråka, fisken, ELLER gresshoppen -kom naturlig for meg.

DSC06850

«Treet». Før jeg falt.

«Så tar vi kråka dere. Opp, ned, pust, vri kroppen 180 grader rundt mens dere løfter blikket mot høyre armen, som peker rett opp. Opp mot taket. Se på langefingeren. Og puuuust.»

«Snu over til venstre side, løft benet..»

Og der midt i selveste flyvende kobra.. Krampe! I RYGGEN!!?

Ellers så fikk jeg skuldre pusha opp innunder kroppen, hjelp til å sprike med de forknytte tærne, og rettledelse i helt feil hofteplassering. Hallo, jeg besitter tilfeldigvis en etthundreogåtti centimeter lang kropp.. som såvidt kommer seg ned den lange veien til skoa, for å knytte lisser!? Så hvordan skal jeg kunne brette armene rundt kroppen, mens jeg legger hodet på magen -i spagat?! Eller mens jeg står på hendene, løfte bena og legge knærne OPPI ARMHULENE???

Juicy-morning10

Det sto ikke på viljen, som du ser!

Om du trodde Yoga var «trim for eldre» (som jeg trodde…) Hahaha! Jeg er så støl!! Jeg kommer meg hverken opp av sengen eller sofaen pga. verkende magemuskler, og krampen tar meg på de mest utroligste steder!

MEN vi hadde det gøy da!

DSC06829

Og det er jo det viktigste..?

Men samme hvor mye jeg liker Vibeke, og tanken på at denne treningsformen er tingen for meg, så må jeg vel bare innrømme at.. Yoga, var mest Yogahhhh -mer stress, enn avslapning.

Jeg må nok finne meg en annen hobby!

Driver du med Yoga? Har du prøvd, var det for deg? Hvilke fritidssysler skal du drive med nå, i antiklimakset etter the Northug-fever, og fargen på kjolen? Noe å anbefale? (Helst noe jeg kan leve med, uten forstrekte og mørbanka muskler jeg ikke visste jeg hadde)

På forhånd takk!

(Foto: Celina Stamper)

Confessions of a sick woman

Det er rart det der. Hvordan øyenlokkene overveldes av tyngdekraften. Man må åpne munnen for å tilføre seg selv oksygen, for å forhindre at bihulene eksploderer. Kroppen vil ikke samarbeide, annet enn i stabilt sideleie og helst med rullegardinen nede. My eyees!!

Hva kan jeg si.. bad timing barnehagebasselusker som har funnet veien inn i kroppen til noen barnehagebarns mamma, på uant vis. Jeg trodde jeg var beredt, med hyppig håndvask og antibac? For i dag er dagen jeg har gledet meg til i mange måneder! Er det typisk eller!??? (Ehm jo, husker du da jeg mistet stemmen? Det var vel cirka sist jeg var sjuk!!) Så disse virusene vet å finne deg! Når du trenger dem som mest å holde seg unna!

Men jeg gir meg ikke uten kamp. Jeg stapper i meg ammunisjon som burde være mer enn nok til å gjøre ende på dem innen et par timer! Hvis ikke, skjønner jeg ingenting. Og da finnes det ikke noe rettferdighet heller! En tanke bitter.

Nå lurer du sikkert på hva det er som er så viktig, det kan vi ta en annen gang. XOXO Cliffhangerqueen (Ja, det har blitt litt GG i dag.. confession-time wasn´t it??)

For en lang og sytende innledning på et innlegg som egentlig skulle handle om.. ikke bli skuffet nå (men så kom du sikkert ikke hit for å lese om utenrikspolitikken i Tjetjenia heller?) ..meg selv.

Når man er lenket fast til senga, har man jo ikke så mye valg, da begynner man å tenke. Og det er sikkert feberen sin skyld, men jeg begynte å tenke underlige tanker. Tanker jeg hadde fortrengt. Det er jo bare sånn at man gjennom livet gjør og sier masse greier som man angrer på, man dummer seg ut, og ja av og til så tråkker man i salaten og går rett på trynet! Forhåpentligvis skjønner du hva jeg snakker om nå. Noen ting man gjør eller sier, er så pinlige og heavy at man tror at man aldri vil komme over det. Men så glemmer man jo. Eller fortrenger. Hahaha, nei, jeg byr ikke på det aller mest juicy (Jeg har et rykte å ta vare på) Men jeg kom på et par episoder, som jeg nok skulle hatt meg frabedt!

Jeg var vel rundt 10-11, jeg så en vakker dame, hun hadde overbitt. Og jeg syns det var så utrolig vakkert. Jeg ville være like pen, så jeg satte ut tenna. Og gikk sånn hele dagen,

IMG_8187

og følte meg brennheit.

Min mor lurte på hva jeg drev med, jeg himlet med øynene og lurte på hvorfor hun ikke så meg slik jeg følte meg. Så kom vi hjem, jeg så meg i speilet….

Så da krysset jeg overbitt lett av ønskelisten, og briller og regulering sto igjen som de eneste (Mulig det var for å kamuflere skammen jeg umiddelbart følte)

Jeg har en annen helt sinnsykt flau episode jeg hadde tenkt å dele nå, men den må jeg ha til gode. Jeg må stable knoklene på bena og gjøre meg klar til kveldens event. Paracet og concealer er gode venner i disse nødens stunder (Og om jeg møter noen av dere i kveld, jeg er hun her.. og du er herved advart)

Ha en fortsatt fin dag!

Kommer ikke influensa alltid når det passer minst? Ønsket du deg regulering og briller? Fortrenger du superflaue eller teite ting du har sagt eller gjort? Føl deg gjerne fri til å dele hehe

Multitaskende trening for småbarnsmødre -med dårlig tid!

De skyr ingen midler. De klistrer neonfargede bokstaver på lyktestolper. De skriker til deg med CAPS LOCK fra alskens nettsider. De plasserer sine påtrengende, grønne, oransje eller lilla medsammensvorne midt i veien for deg i Majorstuakrysset. Det finnes ingen vei utenom, du MÅ møte dem, og propegandaen deres..

Treningssentrene.

Og siden det er januar.. og svette-institusjonene konkurrerer om denarosene dine, og det lille ekstra fettet du kanskje har kommet i skade for å pådra deg i løpet av juleukene.. så er de så ekstra irriterende og pågående.

Når jeg møter dem med «Nei, jeg har ikke tid!» Så mener jeg ikke bare at jeg ikke har tid til å snakke med dem! Nei, jeg har ikke tid til å bruke to timer av dagen min til å stå å veive med arma blant kroppsfiksering og annet hysteri!! (Ikke at jeg har lyst heller) «Ahaha, den må du lenger inn på land med» responderes det. «Det handler BARE om prioritering!» Vet jeg vel! Når jeg faktisk har tid, liker jeg å prioritere ting som å.. rydde, vaske, styre, stelle, ordne.. sosialisere!! DUSJE!! (Ja for det er ikke noe en småbarnsmor kan ta for gitt) TRUE FACT, Mr. Treningsdud-som-ikke-har-kids-men-som-vet-alt om-hvordan-man-skal-prioritere-tiden-sin-fordetom!! Lage album, lese…. arh fillern får aldri tid til det heller!!! (Men det skulle jeg jammen prioritert -om jeg hadde hatt tid!!)

Til tross for at jeg blir irritert, så kryper de litt under huden på meg. Og jeg tenker tanker som.. burde vel og skulle vel.. gisp og gulp!

MEN, dette har jeg gjort noe med! Jeg gidder sannelig ikke å gi etter, hverken for propeganda, neon-bokstaver, påtrengende selgere, ELLER dårlig samvittighet. Så jeg har begynt med det jeg kaller for «Multitaskende trening for småbarnsmødre -med dårlig tid!» Og selvfølgelig skal jeg dele dette med deg, for jeg mistenker at det kanskje er noen andre der ute som føler på dårlig med tid, og samvittighet!?

Her kommer mine 5 håtteste multitaskende treningstips for småbarnsmødre med dårlig tid, på rekke og rad:

IMG_7891

IMG_7752

IMG_7758

Enkeltvogn funker selvfølgelig (halvparten så godt) det også!!

IMG_7880

IMG_7901

Blir du frustert over treningsentrenes intensive propeganda nå i januar? Klarer de å få deg til å kjenne snev av dårlig samvittighet? Har du tatt saken i egne hender, og putler på for deg selv hjemme.. med multitaskende trening eller annet? Eller er du faktisk en av dem som veiver med arma på en svett institusjon? I tilfellet.. overbevis meg om hvorfor jeg burde..

Fordøyelse og fornærmelse

Kveldens tredje episode av Modern family får Jack og kona til å gapskratte unisont, der de ligger på hver sin side i sofaen. Stemninga i stugo er faktisk litt sånn hallingdølsk-bonderomantisk-jakten-på kjærligheten-koselig.

Plutselig får kona major creivings på nudler med tunfisk i sursøt saus. Uflaks at hun er sterkt preget av tyngdekraften.

«Du Jack.. du kunne ikke tenkt deg å lage litt nudler til meg vel…» sa hun forsiktig og blafret med øyenvippene, hvis mascara lå mer under øyet enn på dem. Den blafringen kunne nok med andre ord ikke ha vært mindre sjarmerende og effektiv.

«Jo det kan jeg!»

Han brettet opp armene, rev seg løs fra sofaen og gikk målrettet ut på kjøkkenet for å lage denne lite avanserte og næringsløse  kveldsmaten til sin kone.

«Mmmm det så godt ut! Tusen takk!»

Smaksløkene sitret etter den velkjente smaken i det gaffelen rullet inn en tunfiskbit med Mamas biff flavoured noodles.

Inn i gapet med den, smaksløkene jublet!

I ett sekund.

Så gråt de.

Og hva gjør man da? Når noen har kjempet mot sofa, tyngdekraft OG Modern family, og stått i hele.. flere minutter på kjøkkenet, av ren og skjær kjærlighet? Skulle hun si fra, skulle hun prøve å spise ut av respekt eller skulle hun pådra seg et plutselig illebefinnende? Nå måtte hun tenke raskt, hun kunne ikke såre ham.

Forsiktig (og overdrevet lystig) spurte hun..

«Hva er det du har hatt oppi her?»

«Et egg!»

Stillhet.

«Ahh..»

Åhh.. han skulle jo bare lage retten litt mer spennende han da liksom..

Vel, fantastisk mann eller ei.. fordøyelsen nektet simpelthen å ta i mot noe mere av det derre gromset. Så sannheten måtte på bordet, sammen med nudlene.

Det var da, den koselige stemninga i stugo.. forsvant.

«Nå har jeg stått her og laget mat til deg, så vil du ikke spise det!??»

«Hehe, ja… sorry altså.. men jeg klarer det bare ikke! Ble du fornærma nå?»

«Husker du den gangen jeg bemerka at Stroganoffen smakte brent?? Hvor fornærma du ble!?»

«Ehh.. joa.. men da hadde jeg stått og mekka den maten med to unger hengendes rundt føttene. Og den tok faktisk mer enn FEM MINUTTER Å LAGE!!! Og det kan jo være jeg hadde hormonelle grunner for å bli litt sur også!»

Og så hadde de det gående.. at hun burde ha spist. Av respekt, kjærlighet og takknemlighet. Fordi det gjorde HAN!!! HVA mente han med deeet!? Likte han ikke maten hennes??!! På generell basis eller? Makan.

sur

..sa hun, og la seg ned på sofaen med armene i kors over brystet. Ansiktet bar et tydelig preg av.. fornærmelse.

Nå skal det være sagt, at jeg har fått det inn med morsmelka at man skal spise det man blir servert! Men på den korte lista mi hvor det faktisk sier stopp, befinner det seg nå både råmelkspudding OG nudler med egg! (Ja og så plukker jeg ut sellerien fra Waldorfen..)

Det skal også være sagt, at meningsutvekslingene denne kvelden var pakket inn i en litt mer spøkefull tone enn det som er gjengitt ovenfor. Det endte også med full forsoning, og en ny episode Modern family. Jack koste seg med besudlede nudler.

Pleier du å late som du liker alt du blir servert? Er det skikkelig dårlig gjort å ikke late som? Finnes det noe du bare ikke klarer å fordøye? Blir DU fornærmet om noen ikke liker maten din?

(Og om du vil lese om en annen episode hvor Jack var uheldig da han skulle gjøre sin kone til lags.. sjekk ut dette!)

Hva folk googler for tiden!

Jeg har underholdt meg selv i stort omfang her i kveld. Bestemte meg nemlig for å ta en titt på hva folk putter inn i søkemotorene for tiden, for så (på underfundig vis) å havne på bloggen min.

Nå er det jo slik at jeg prøver å besvare mine leseres spørsmål så godt jeg kan! Og det kan jeg jo, om de skriver det de lurer på.. i kommentarfeltet. Men så har du alle disse menneskene som dukker opp langveisfra (fra Google feks) uten å legge igjen et eneste spor (annet enn i bloggstatistikken min).. de får ikke svar på det de lurer på stakkars. Det skal jeg gjøre noe med nå! Her er 15 kjappe med Dr. Diaperdiva!

Dr.Diaperdiva

1. «åhh min sønn spist masse godtery da må jeg bestille time hos tannlegen?«

Du kan også prøve med litt tannpuss..

2. «hvordan få produkter til goodiebags?»

Hustling hustling!

3. «blind date hva skal jeg ha på meg?»

Nå er jeg ingen moteblogger.. men hva med.. klær?

4. «dra på romantisk date på fridays?»

Ehh… nei!

5. «kjærlighet er ikke bare hjerte og smerte man må også våge å fjerte»

Det (om det er et spørsmål..) kan jeg ikke svare på du.. jeg har et tarmsystem som ikke produserer gass av noe slag!! Sorry.

6. «når fester babyen hodet?»

«På slutten» ville jeg ha sagt, men et kjapt googlesøk gav meg svaret: Cirka fra uke 32!

7. «dobøtte hvordan virker?»

Man løfter lokket!

8. «flere følgere på instagram uten å kjøpe

Tja, hva med å poste fine/interessante bilder? Godt å høre at du vurderer ærlige alternativer!

9. «gerd kristiansen tidligere ektemann«

Han kan jeg desverre ikke hjelpe deg med. Prøv kirstengiftekniv.com

10. «hva synes du om casa kaos?»

Enkelt! Hun er en fantastisk bra dame, og en av de beste bloggerne jeg vet om!

11. «gratulerer med dagen dikt urdu»

سالگرہ مبارک ہو! eller «gratulerer med dagen!» som vi sier på norsk. Det enkle er ofte det beste, det mener Rema hvertfall! (Lykke til med å skrive de krussedullene!!)

12. «helt greit for meg in hindi»

Men det var da voldsomt da! Google translate, my friend: मेरे लिए पूरी तरह से ठीक

13. «bunadskjorte i tørketrommel?»

Neeeei!! (Tror jeg)

14. «jeg liker kjeks, men når du ser rødfarge, hvilket tall blir det da?»

8?

15. «hva gjør du for henne når hun har menssmerter

Alt!

Håper at dette var oppklarende for deg som måtte lure på noe av dette! Og til alle dere som lurer på fullstendig uanstendige ting (som er uegnet på trykk): Dere finner IKKE det dere leter etter her, husj med dere!

Og til alle dere andre: Jeg er VELDIG takknemlig for at dere stikker innom meg! Om det er direkte, via facebook eller via google eller hvor i all verden dere måtte komme via fra!! Det er jo derfor jeg driver med dette her!

Er du en ivrig googler? Tenker du på at du legger igjen spor? Hva er det merkeligste du har googlet? 

Jeg er en kastevegrer..

I dag skal vi snakke om problemer. Jeg har et stort! Og nå skal jeg vise deg det (Advarer mot sterke bilder)

IMG_6381

Nei det er ikke rynkene jeg snakker om..

Jeg klare IKKE å kaste dette håndkleet!! Rettere sagt, det som engang var et. Men tross alt, det har vært med oss gjennom mye, ja hele småbarnsperioden!! Hulk og tnå.

Hvor patetisk nostalgisk går det an å bli? Jeg knytter meg følelsesmessig til ALT.. Klær, som ting. (For ikke snakke om mennesker!) OG et hullete håndkle er intet unntak! Skapene og bodene fylles opp. Ikke bare med ødelagte ting som har stor affeksjonsverdi, men med klær og bruksgjenstander som.. MAY COME IN HANDY!!! Noen husker kanskje da Jack solgte de marrokanske veskene mine på Vestkantorget til 50 kroner stykke (de som jeg stolt pruta fra 5000 norske.. til et (slags) kupp) Okei, de luktet sterkt av kamel.. Men hallo! Tenk om jentene faktisk ikke bryr seg om litt sjenerende kamellukt, og ville bare elsket og arvet disse!! Jeg har enda mareritt om den dagen på markedet.

Kastevegringen min ligger på flere nivå. Bilder jeg har tatt.. Jeg har i skrivende stund, TRETTISJUTUSEN bilder på Maccern, han sliter litt stakkars. Men blurry bilder av barna KAN simpelthen ikke kastes i papirkurven, det er fysisk umulig for fingrene mine å trykke på «slett». For ikke snakke om mobilen.. helt full.

Oh man, tenk om en kastevegrer er det samme som en potesiell «samler»?? Eller er det gjerrighet det bunner i!!!? Eller koker bare alt ned til et emosjonelt problem. Bør man egentlig oppsøke proffesjonelle for å unngå å bli kringkasta på TV3 i beste sendetid, under tittelen: «Velkommen hjem til Diaperdiva, hun som ikke kan hiva!»

Etter å ha gått gjennom bildene på kameraet mitt nå, ser jeg at jeg muligens har mer enn et problem.. Hvem i all verdens land og rike tar en hel fotoshoot sammen med et hullete håndkle??

For så å lage et slideshow av det hele? Jeg overlater det til deg å svare..

Mulig jeg må oppsøke hjelp asap allikevel. Eller så kan jeg gå rett ut på badet nå, og bare.. kaste!! Bli kvitt problemet, og kastevegringen en gang for alle!

Lider du av kastevegring? På hvilke områder gjenspeiler det seg? Føler du at det er et stort problem? For bod-plassen, plassen på dataen eller telefonen? Tips til tiltak.. bortsett fra å kjøpe et nytt og større hus?

Things said about my forehead

Det er så mange underlige ting de ungene klarer å lire av seg. Og noen skulle jeg gjerne hatt meg frabedt!

En dag..

«Mamma… hvorfor har du sånne bølgete striper?»

«Hæ? striper sier du.. hvor da?»

«Der! I panna!»

???

En annen dag..

«Jeg har tegnet deg manna!»

«Åhh! Få se!!»

Ekstasen min gled sakte over til vemod, for hva ser jeg? To grønne striper. Strategisk plassert MIDT I panna.

«Hva er det??» spør jeg undrende.

«Stripene dine vel!»

IMG_5837

Okei.. kanskje litt mange striper over det hele her.. Men du, som jeg, skjønner jo tegninga..

Da jeg fortalte Jack om dette tragiske som hadde hendt, lurte han på hva jeg hadde svart henne da hun spurte hvorfor..

«Å vel, det åpenbare.. Det er fordi… fordi.. jeg er blitt.. gammel det..»

«Nei, det er jo fordi du gjør sånn..

IMG_6206

med panna di HELE tiden!!»

«Hva gjør jeg sier du?»

IMG_6207 - versjon 2

picmonkey

Egentlig litt søtt av Jack da.. later som han ikke ser at de rynkene jeg lager når jeg snakker, leser, skriver, er bekymret, og oppgitt over at han har kjøpt feil fløte.. ikke har satt dype spor!! Hashtag smelskpådenmannen.

Det er ikke bare familien min som er opptatt av pannen min..

En dag for fjorten år siden.. En stylist sa til meg, omtenksomt: «Du MÅ ikke rynke panna di sånn hele tiden, du får RYNKER!!!!»

Jeg ble naturligvis livredd av det hun sa (mest på grunn av at hun sa det på en måte som jeg ville gjort om jeg skulle sagt til noen: «Du må ikke spise rottegift, du kan bli alvorlig SYK!») Så jeg prøvde å se apatisk ut hver gang jeg snakka med henne. Det var ikke videre vellykket. Jeg er og blir en rynker. Som har fått rynker. På grunn av at jeg rynker. Panna. HELE TIDEN! Vi har jo speil hjemme Jack…

En dag i fjor.. Da møtte jeg en venninne til lunsj, hun er en toppselger i et toppfirma, og man ser ikke andre tegn i hennes vakre ansikt, enn.. $$ (Gjett hvor i ansiktet? Jeg kan si såpass.. de er ikke i panna!! Jada, forskjell på folk serdu!)

Hun sa, i mellom masse lurt. «Du har sånn «kjøper-panne» du!»

«Hm?»

«De som rynker panna oppover når man snakker til dem, er de som er lettest å selge til!!» Really?!! Jeg mente ikke hva hun forsto. Jeg kjøper da slettes ingenting av selgere!! Jeg unngår dem med.. «Nei, jeg har allerede Aftenposten, Fjordkraft, Tele2 og Omega 3, 4 og 5 jeg. Sorry og snakkes! Aldri!» Men så har du de pågående…….

IMG_1682

At en uskyldig medfødt evne til å.. uttrykke seg, skal gjøre meg til et offer for både rynker og selgere.. er jo ikke spesielt kult. Men, det kunne vært verre.. jeg kunne gått rundt og rynket nesen hele tiden.

Rynker du panna di hele tiden/har «kjøper-panne»? Om du gjør/har, lar du deg lett overtale til å kjøpe vitaminer (som blir stående i skapet)?? Og har stripene du da får, begynt å sitte fast i huden..? Skal alle rundt deg snakke om panna di hele tiden?

(Stønn. Nå får jeg vel alle Botox-injekserere i en mils omkrets til å mene noe om panna mi også..)

Seriøst! Jamen seriøst!

hoppe

Det er spørsmålet som mange stiller seg i disse dager. Denne festlige farsotten har jo blitt dømt nedenom og hjem av media, og andre pyser. Denne reportasjen i Aftenposten, hevder at man faktisk «Hopper i havet» fordi da kan man snikskryte av seg selv. Enten av hvor bra man ser ut, eller hvor kreativ man er. Altså, planen var. Å faktisk se bittelitt bra ut, da jeg først skulle blotte meg på sosiale medier. Så jeg ba filmteamet mitt ta meg til en strand hvor jeg kunne løpe uti, deretter skulle jeg legge på et dust filter og litt Baywatch-musikk i bakgrunnen før publisering. Planen ble endret, da sjåføren vår.. kjørte feil (noe han har en lei tendens til).

De fant et drikkevann som de mente var passende! Og jeg lover, det drikkevannet må ha inneholdt isbiter. Men jeg er ikke dum som tok en sånn livsfarlig risk, slik som VG mener.. jeg tok nemlig med meg en doktor! Mhm. Ikke hvilken som helst lege heller, Doc Didriksen herself! Kun den beste er god nok når man skal risikere liv og helse, bare for å ikke fremstå som noen pyse. Nå har det seg slik at dette er den samme legen som i utgangspunktet ville meg så vondt.. Så jeg tenkte det passet fint at hun fikk være tilstede, å faktisk se, hvilket uføre hun hadde satt meg i! Og jeg hadde INGEN planer om å spandere sushi og pepsi max på henne i nærmeste fremtid, og det.. ETTER at hun hadde fått meg til å se ut som en kylling for jeg ikke hoppet?? Men vet dere hva hun gjorde? Hun lo. Og lo og lo. Riktig godtet seg. Alle lo, også Jack the cameraman?! Helt til han ble utfordret.. selv! Payback dear.. ;-P

Jeg kaller filmene for: «Seriøst» og «Jamen Seriøst» Du vil skjønne hvorfor!

Som du så, så fikk det kalde vannet meg til å miste ordforrådet. Kjempeflaut! Seriøst!

Så kjære Aftenposten! Ikke bare fremstiller jeg meg selv som stokk dum, med ett eneste ord i vokabularet mitt? Og det er jo heller ikke til å stikke under en stol at dette er så langt man kommer fra Baywatch som overhodet mulig! Etthundreogåtticentimeter med blåhvite froskebein. Ansiktet gjør Munchs Skrikemann/dame til en Frøken Norge kandidat! Snikskryte dere liksom. Jeg gjorde dette, for å vise at jeg ikke er en pyse tenk! Og jeg har jammenmeg ikke hatt det så gøy på så lenge jeg kan huske heller! Så take that!

(Jeg vil samtidig benytte anledningen til å beklage den lille bismaken i drikkevannet til innbyggerne i Oppegård og Ås.. Det skal aldri gjenta seg, det kan jeg virkelig love dere!)

Har du hoppet? Gikk du for Baywatch-varianten, eller gjorde du som meg.. gjorde bare alt for å OVERLEVE? Mister du ordforrådet når du er kald/redd? Syns du det er en skryte-trend, eller tror du folk faktisk kan gjøre dette for å ha det… tja, gøy??

Påskekrim: Den pussige faceplanten i lammelåret

Familiefreden senket seg i det det rykende lammelåret fyller luften med en deilig påskearoma.. Ahhh…

IMG_4750

Det anes fred og ingen fare, og praten går livlig rundt middagsbordet!

IMG_4754

Men så skjer dette.. Jack faceplanter, midt i lammelåret!

IMG_4777

Familieidyllen er brutt. Noen har, noe så forferdelig som.. ganske sannsynlig forgiftet Pepsi Maxen til Jack!!!

IMG_4779

Men hvem kan det være??

Bilder fra under middagen er saumfart for mulige bevis eller ledetråder.

Og det er noen personer som utpeker seg som hovedmistenkte!

Simen for eksempel, som poserer lattermildt med Pepsi Maxen? Muligens fordi han er skyldig og fant ut at dette var en smart ting å gjøre!?

IMG_4745

Plutselig står Jacks glass ved siden av Oldemors… kan det være henne, eller prøver den skyldige faktisk.. å legge mistanken over på noen andre her??

IMG_4765

Eller hva med Svigermor, hun som faktisk sørger for at alle har noe i glasset til enhver tid!? Noe sier meg at dette er en ganske sterk teori.. En uke med svigersønnen i hus…

IMG_4750

De fleste andre har mer eller mindre vanntette alibi, inkludert meg. Skulle jeg vært den skyldige liksom? Jeg som faktisk elsker Jack over alt på jord, og aldri blir irritert på ham! Og i hvertfall ikke når vi er på påskeferie, og er sammen 24/7!! Nei jeg ville aldri sjenke ham Pepsi Max med noe som helst muffins i.. Sjekk det fine maleriet!!

IMG_4762

Det store mysteriet her, er jo hvordan i all verden noen kan klare å putte noe i Maxen til Jack Bauer!!? Men det har altså skjedd, og jeg har sett meg blind på bevismateriale (og er muligens ikke helt objektiv?!)

Hvem tror du er den skyldige? Kan det være noen av de rundt bordet, eller var det rett og slett bare for mye Aspermatan? Har ikke du vært så irritert på mannen på påskeferie, at du har vurdert bittelitt toxic i maxen hans? Vært noe action hos dere i påsken da?