Jeg falt for Frognerfiffen

//Skrevet i samarbeid med Livet

Jeg tryna så vederstyggelig på sykkelen i dag morges. En såpeglatten sving. Armer og ben og sykkel i et eneste virrvarr. Frognerfiffen hadde rullet foran meg. En etter en, rundet de den svingen som om de ikke hadde gjort annet enn å sykle galant gjennom glatte svinger før.

IMG_0311

Som du ser, så pleier jeg ikke å ha noe problem med å ligge rett bak dem. (Når de stopper i lyskryss)

Jeg ligger under sykkelen min og kaver, og min tredje tanke (etter AU og FLAUT) er å komme seg opp -i en feiende fart før noen rekker å komme meg til unnsetning!!

For sent!

«Går det bra?» SELVFØLGELIG GÅR DET IKKE BRA!! Det går aldri bra når man har falt på glatta, hverken fysisk, eller psykisk. «Det går bra! Heldigvis!» Jeg lo litt mens jeg sa det, for å understreke at jeg mente det! Jeg titter opp på Mr. Fancysmancy -administrerende direktør i et eller annet konsern. Hjelmen henger på halv tolv, og jeg bare håper at jeg ikke blør åpenlyst fra noe sted, sånn at han gjennomskuer bløffen min. Må han se så granskende på meg da? Jeg ser han vurderer en «Sikker??» Årh dra nå bare videre og glem nå dette fortere enn du kommer til å ta beslutninger om å forflytte dine millioner som investor om en halvtimes tid! Husj!! Han drar. Jeg kommer meg på bena, retter på hjelmen, sykkelen har fått noen skavanker, jeg anstrenger meg for å ikke halte. Får setet på plass, og ruller i sneglefart ned til jobben. Med vondter her og der, er jeg glad det flaue øyeblikket er over. Og det går opp for meg at.. så flaks det gikk bra!! Jeg er fremdeles i live, med alle lemmer (relativt) intakte!

IMG_9942

Så mennesker: Moralen er.. sykle forsiktig nå dere! Du vet aldri hva som kommer rundt neste sving, eller om den svingen er glatt eller ei!

Og bruk hjelm! Og refleks! Evt. la sykkelen stå! Det var dagens gode råd! :thumbs:

Hilsen meg, og Livet <3

Hvor dum går det an å være?

Jeg skriver i vei, hiver ut confessions, drar inn situasjoner og mennesker som er involvert i de mange uheldige situasjoner jeg havner i. Lager store poenger ut av små dagligdagse hendelser, og beskriver de usjenert med sarkasme. Og en ting er jeg hvertfall sikker på, at det bare er de faste leserne som kommer til å lese det jeg skriver! Det vil jo aldri i livet nå frem til de jeg involverer i mine historier, så jeg kjører på og sparer ikke LITT på kruttet. Mohaha -sjansen for at jeg blir avslørt, er jo tilnærmet null, tenker jeg og skriver enda ivrigere i vei..

Så feil kan man ta.

Husker du historien om tarm-trøbbelet mitt i et lydisolert rom under et møte jeg hadde en tid tilbake? Vel.. jeg er tilbake på åstedet. Satser på at vi har begynt med blanke ark, men allikevel -litt skamfull, trår jeg inn i møterommet. Vi setter oss ned (jeg har sørget for å fylle opp magesekken med hele to bananer i forkant..) Mens vi småsnakker litt, løfter jeg det litt nedslåtte blikket mer og mer selvsikkert oppover. Men så, sier han: «Beklager at magen bråker altså, men jeg måtte skippe lunsjen i dag.. så den har bare fått kaffe!!» etterfulgt med et glis som sier mer enn tusen ord.. Nå kan jeg ikke være 100% sikker på at det bare var syke tilfeldigheter som spilte meg et puss, men.. Svusj sa det i alle fall, så kjente jeg ansiktet bekle seg i illrødt. «Hehehe», lo jeg illrød, høyt og ruvende. «Det går så bra at, haha!» Jeg ble så ille berørt over at han faktisk kunne ha lest innlegget at jeg prøvde å stikke derfra, ved generøst å tilby han å gå og spise lunsj, i stedet for å gjennomføre møtet med meg! Han takket nei til lunsj.

I går var jeg tilbake hos tannlegen..

tannlegen

(Snappene er fra et annet besøk denne måneden)

Praten går livlig der som alltid. Jaja, helt til bedøvelse og sikkel involveres. Jeg skal ha en ny krone denne gang, og han trenger et avtrykk. Han stapper en håndfull med leire inn i gapet mitt, og den skal jeg ligge å bite i, til den stivner og han blir nødt til å tvinge kjeven min opp med makt. Mens jeg ligger der og biter som jeg aldri har bitt før, konsentrerer meg så hardt at jeg skjelver, så dunker han til meg og sier: «Leste om mig på din blogg!» Svusj! Til tross for bedøvelsen, kjente jeg kjakene varmes opp.. (Jeg hadde vel aldri fortalt ham at jeg blogget!??) Jeg kan ikke gå noe sted, jeg kan ikke bevege meg, og munnen min er låst sammen med.. sement. Alt jeg kan gjøre er å kaste et litt unnskyldende blikk opp på han, og vente på hva mer han sier. Han sier ikke mer, går ut av rommet. Shit, skal han la meg stikken nå, skal jeg ligge her med den illesmakende sementen og prøve å rope hjelp med.. stumme lyder?? (Ja, jeg har sett altfor mye Netflix lately!) Vel, jeg kunne jo ikke klandre ham. Det var jo ikke akkurat et reklame-innlegg det der jeg skrev. Om hvor fryktansvert dyrt, og hvor gruuusomt det er å gå til tannlegen..

Han kommer tilbake, tvangsåpner kjeven min, jeg skyller. Og så kunne jeg endelig si noe! Jeg prøvde å unnskylde meg med hvor mye jeg bare elsker sarkasme, og kokte i hop en, alt i alt -lite imponerende forsvarstale.. Og plutselig så så jeg at han faktisk syntes situasjonen var i overkant underholdende.

Jeg skrev det innlegget for TO ÅR SIDEN.. og ettersom tiden har gått har jeg vært så tilfreds med at jeg slapp unna med det! Ikke det at jeg ikke trodde jeg kom til å gjøre det altså.. Men så var det en tannlege som jobbet der da, som hadde kjent igjen Diaperdiva (og dum som jeg er.. tror jeg hun går under radaren overalt, men neida.. selv fordekt med et siklende og fullstendig usjarmerende bedøvd smil..)

Hei du kjære tannlege som viste XXX innlegget mitt!! Kanskje du ved leilighet også kan formidle at… jeg er ved den oppfatning at jeg har VERDENS BESTE TANNLEGE! Og det er faktisk den hele og fulle sannheten!! ;-) :thumbs:

(Nå skal det sies at tannlegen min mente jeg burde skrive mer om han, og at all reklam är bra reklam! Puuh!)

I dag skal jeg spare deg for spørsmål! Jeg tror det er på sin plass at jeg svarer selv.. Går det virkelig an å være så dum at man skriver noe på cyperspace, og er i den tro at det aldri i livet vil nå frem til den man skriver om (fordi den personen er så laaaangt unna målgruppa di?) Ja! Tydligvis.

Ha en fin kveld, og dagens oppfordring er.. Ikke skriv noe, du ikke vil at visse skal lese! What comes around goes around ;-)

Jeg må vel muligens revurdere om jeg skal beholde det innlegget om jordmora som mista urinprøven min på Jack..

Dagen derpå

Om du forventer et bildedryss av lekkert friserte bakhoder som vifter med det norske flagget, og andre idylliske øyeblikk i rødt, hvitt og blått i dag.. så må jeg nok skuffe deg. Det er dagen derpå, og jeg er altså så sliten. Ja, jeg sier det rett ut. Det har vært en laaang langhelg. Hverdagslige gjøremål har blitt satt til side for helligdags gjøremål, og derfor har de hverdagslige bare ballet på seg. Det er derfor jeg nå har satt meg ned her med deg. Fordi jeg jeg trenger å bearbeide dette jeg står ovenfor, og fordi jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, og vel.. egentlig fordi jeg ikke gidder. Noen -ting -som -helst- i -dag.

For å gjøre en kort historie lang: Jeg hentet ungene i barnehagen, kom hjem, de bestemte seg for å gjøre stua om til hytte (—-> hele stua omøblert, med gjenstander fra soverommet vårt, og rommet deres) Jeg lager middag («Matkasse-middag» for å gjøre hverdagen littegranne enklere som de sier.. særlig.) Det blir sølt eplejuice (Eplejuice!! Hvordan har DEN komt seg ut av kjøleskapet!!!?) på treningsmatta mi fra Nille, jeg tar den ut i badekaret for å skylle den.

IMG_8958

Krabbematten som ble treningsmatte.

Sukker hardt, og håper på at maten ikke svir seg. Og selv om jeg sier «Nei, nå roter dere ikke mer, IKKE ta ut noe mere fra soverommet!!» så rotes det bare enda ivrigere, mens jeg står over fiskeburgerne og mangosalaten (å skjære opp mango ass.. Grrr.) Jack kommer hjem, sliten han også, ikke bare bare å redde verden (aka gulvene til Frogner-folket rundtom!!) «Tar du bleia til lillesøster!? Jeg står midt i mekkinga av en Tzatziki-dressing ser du!» Jeg trenger ikke gå nærmere inn på det, men jeg blir avbrutt fra Tzatzikien.. (og matta som befinner seg på badet til tørk etter eplejuice-episoden, må skylles EN GANG TIL, i kooookende varmt vann!!) Middagen blir rydda ut (Uheldig det der med «middag» og «en udetaljert bleie-episode» i to setninger etter hverandre ser jeg -men jeg gidder ikke å gjøre om på det heller.. og det sier sitt!) Middagen skal ryddes ut, men oppvaskemaskinen er stappfull. Det samme er vaskemaskinen, OG tørkestativet.. Og stua.. den befinner seg nok et eller annet sted under alt rotet..

hverdagslige gjøremål

Bevisene på at jeg ikke driver og ljuger.

Full resignering.

Vet du hva? Om du er en sliten småbarnsmor som står ovenfor uhåndterlig mange hverdaglige gjøremål og sånt… du trenger hverken SPA eller psykolog, skaff deg bare en blogg, og få en utblåsning blant likesinnede og forståelsesfulle!

Problem solved!

Det skal bli årnings her altså. I morgen! Nå er sofakroken altfor fristende (og i følge meg selv, fullt fortjent!)

Har det hverdagslige ballet på seg hos dere dagen derpå? Har du brettet armene opp og fått ting under kontroll (i tilfellet.. R.E.S.P.E.C.T) eller har du fullstendig utslitt, resignert i sofakroken?

Og du.. takk for at du gadd å høre på utblåsningen min :-)

#ÅhLivet

Jeg var på vei til et møte.. et viktig et. Det regnet kattunger. En bil bestemte seg for å i hvert fall IKKE styre unna sølepytten foran seg – den som jeg tilfeldigvis slentret på fortauet ved siden av.. Neida, styrte målrettet mot den, og å slakke LITT ned på farten var visst heller ikke aktuelt.

Jeg ihjelstirret bilen bakfra, mens jeg demonstrativt slo ut med armene. Vekslet et særdeles irritert blikk -fra ned på den nystrøkne outfiten min som nå var søkkvåt, og tilbake til bilens… eh.. baklykter, som forsvant bak et hjørne. Som om hu.. grr.. ja jeg må jo si det jeg tenkte.. KJERRINGA!! OVERHODET brydde seg om min nystrøkne outfit!! Hun ofret sikkert ikke bakspeilet annet enn et lite selvtilfreds blikk! Så hvorfor jeg i det hele tatt GADD å demonstrere med et overdrevent kroppsspråk?? #ÅhLivet

Kattevåt entret jeg møtet med Mr. X. «Ja Stine, sånn og sånn og sånn..» «Ja det og det og det, er jeg helt enig i!» responderte jeg ivrig, råklar for å legge nye slagplaner. Vi satt i et lite lydisolert rom. Møtet kom til å ta litt tid. Jeg hadde satt meg godt til rette med kaffen min, som jeg nippet til -når det passet seg sånn.

23845902_m

Det var i det lydisolerte rommet, i løpet av de første fem minuttene.. at tarmen min skulle begynne.. å krangle. Buldre-buldre. «Men skulle vi kanskje gjøre sånn og sånn!» sa Mr X. «Buldreeee!!!» «DET DER er ABSOLUTT en god idé!!!!!» sa jeg SUPERengasjert og med en overdrevet høy desibel, for å prøve å overdøve de usjarmerende tarm-lydene. Som den våte katten jeg var, satt jeg nå der -også- som en ubekvem fisk ut av vannet! Fikk ikke med meg et ord han sa, alt jeg klarte å tenke..

Skal jeg sitte her EN time å gi fra meg disse uheldige tarm-lydene? Skal jeg unnskylde dem? Hvilken unnskyldning skal jeg nå finne på? «Vel ehm.. du skjønner.. jeg har ikke spist så mye i dag?» Arh, døllt. «Sorry ass, luft i magen, hehehe!!» Skal jeg la være å si noe? Late som ingenting? Får håpe det er min tur til å snakke når det skjer neste gang!! Please la det vær min tur!  Og jeg må snakke HØYT, ja, for da merker han det sikkert ikke!! Selvfølgelig hører han det! Åh nå har det gått for lang tid, nå blir det for dumt å si noe. Åhh, dette er så flaut!! Hull i gulvet, hvor er du??

Style: "Neutral"

#ÅhLivet

Jeg sa.. ingenting, og tarmen roet seg etterhvert. (Heldigvis, for det er jo en kjensgjerning at jeg ikke engang vedkjenner meg å besitte et tarmsystem!!) Men jeg klarte å lire av meg diverse setninger som var svært lite gjennomtenkte.. bare for å si NOE -når det buldret. Jeg var sjeleglad da møtet var over. Så gikk jeg derfra, og skammet meg verre over den oppblåste dama jeg hadde fremstått som, og alt det håpløse jeg sa.. For en uheldig dag det hadde vært. #ÅhLivet

Overdriver du kroppspråk og blikk når noen ikke styrer unna sølepytter ved siden av deg? Har din tarm kranglet i svært upassende og ubekvemme situasjoner? For å lette på stemningen.. sier du noe, eller lar du vær? Sier du noe om andres tarm rumler, eller later du som du har nedsatt hørsel?

(Foto: 123RF stock photo, og Baard Lunde)

Fordøyelse og fornærmelse

Kveldens tredje episode av Modern family får Jack og kona til å gapskratte unisont, der de ligger på hver sin side i sofaen. Stemninga i stugo er faktisk litt sånn hallingdølsk-bonderomantisk-jakten-på kjærligheten-koselig.

Plutselig får kona major creivings på nudler med tunfisk i sursøt saus. Uflaks at hun er sterkt preget av tyngdekraften.

«Du Jack.. du kunne ikke tenkt deg å lage litt nudler til meg vel…» sa hun forsiktig og blafret med øyenvippene, hvis mascara lå mer under øyet enn på dem. Den blafringen kunne nok med andre ord ikke ha vært mindre sjarmerende og effektiv.

«Jo det kan jeg!»

Han brettet opp armene, rev seg løs fra sofaen og gikk målrettet ut på kjøkkenet for å lage denne lite avanserte og næringsløse  kveldsmaten til sin kone.

«Mmmm det så godt ut! Tusen takk!»

Smaksløkene sitret etter den velkjente smaken i det gaffelen rullet inn en tunfiskbit med Mamas biff flavoured noodles.

Inn i gapet med den, smaksløkene jublet!

I ett sekund.

Så gråt de.

Og hva gjør man da? Når noen har kjempet mot sofa, tyngdekraft OG Modern family, og stått i hele.. flere minutter på kjøkkenet, av ren og skjær kjærlighet? Skulle hun si fra, skulle hun prøve å spise ut av respekt eller skulle hun pådra seg et plutselig illebefinnende? Nå måtte hun tenke raskt, hun kunne ikke såre ham.

Forsiktig (og overdrevet lystig) spurte hun..

«Hva er det du har hatt oppi her?»

«Et egg!»

Stillhet.

«Ahh..»

Åhh.. han skulle jo bare lage retten litt mer spennende han da liksom..

Vel, fantastisk mann eller ei.. fordøyelsen nektet simpelthen å ta i mot noe mere av det derre gromset. Så sannheten måtte på bordet, sammen med nudlene.

Det var da, den koselige stemninga i stugo.. forsvant.

«Nå har jeg stått her og laget mat til deg, så vil du ikke spise det!??»

«Hehe, ja… sorry altså.. men jeg klarer det bare ikke! Ble du fornærma nå?»

«Husker du den gangen jeg bemerka at Stroganoffen smakte brent?? Hvor fornærma du ble!?»

«Ehh.. joa.. men da hadde jeg stått og mekka den maten med to unger hengendes rundt føttene. Og den tok faktisk mer enn FEM MINUTTER Å LAGE!!! Og det kan jo være jeg hadde hormonelle grunner for å bli litt sur også!»

Og så hadde de det gående.. at hun burde ha spist. Av respekt, kjærlighet og takknemlighet. Fordi det gjorde HAN!!! HVA mente han med deeet!? Likte han ikke maten hennes??!! På generell basis eller? Makan.

sur

..sa hun, og la seg ned på sofaen med armene i kors over brystet. Ansiktet bar et tydelig preg av.. fornærmelse.

Nå skal det være sagt, at jeg har fått det inn med morsmelka at man skal spise det man blir servert! Men på den korte lista mi hvor det faktisk sier stopp, befinner det seg nå både råmelkspudding OG nudler med egg! (Ja og så plukker jeg ut sellerien fra Waldorfen..)

Det skal også være sagt, at meningsutvekslingene denne kvelden var pakket inn i en litt mer spøkefull tone enn det som er gjengitt ovenfor. Det endte også med full forsoning, og en ny episode Modern family. Jack koste seg med besudlede nudler.

Pleier du å late som du liker alt du blir servert? Er det skikkelig dårlig gjort å ikke late som? Finnes det noe du bare ikke klarer å fordøye? Blir DU fornærmet om noen ikke liker maten din?

(Og om du vil lese om en annen episode hvor Jack var uheldig da han skulle gjøre sin kone til lags.. sjekk ut dette!)

Jack Bauer på politiets sykkelauksjon

The following takes place on tuesday between 18 and 19…

Jeg spør Jack om han ikke kan dra ut til Asker på politiets sykkelauksjon, jeg trenger ny sykkel. Og gjerne en som ikke er verdt 30 lapper, sånn at den ikke blir stjålet.. med en gang hvertfall! Jeg har nemlig ikke tellingen på hvor mange sykler vi har blitt frastjålet de siste årene.

Jack drar, men får beskjed om at han er for tidlig ute, auksjonen er på onsdag!! Jeg unnskylder meg for at jeg er så loka, men han så heldigvis ikke på det som en bomtur.. han fikk gode tips til hvordan gjøre et bra kupp nemlig!

The following takes place on wednesday between 18 and 19..

auk

Jeg gledet meg sånn inni hampen til han skulle komme hjem med ny sykkel til meg.. strålende fornøyd med kuppet han hadde gjort!!

Keith&bike

Jeg drømte meg bort der jeg befant meg i et kaos uten like, av rot og av unger som nektet å høre snakk om seng og soving.

 

drømmer

Noe sånn som dette hadde ikke vært så verst det heller.. (for jeg er virkelig IKKE kravstor!)

delorean-anyday-bicycle

Jeg våknet på en måte ganske brått opp fra de drømmene…

IMG_4518

Ikke nok med at den var punka på begge hjulene, rusten, og hadde dårlige bremser.. men hvor skal man sitte!!????

At en tyv ville stjele denne, var virkelig noe som fikk meg til å klø meg hardt i hodet. For en amatør!!

Hahahaha! Jeg har ikke ledd så godt siden vi ramla så lange vi var på glatta etter boklanseringen, og Jack beroliget bekymrede forbipasserende med at: «Det var meninga!»

Jack som hadde stått helt bakerst, bød febrilsk på en sykkel.. han ikke så!!! Og han fortalte om en «walk of shame» som ingen kan forstå! Der sto sykkelpatriotene på rekke og rad.. og de betraktet min mann gå «all in» med 550 norske for dette.. vraket! Eller det som på godt norsk kalles «katta i sekken!»

Men Jack… jeg trenger virkelig en sykkel! Så til neste gang:

imageedit_10_4237871397

Har du sykkel? Trenger du den? Hvis ikke kan jeg kjøpe den kanskje? Hvis ikke, vet du hvor jeg kan gjøre et kupp på en som i hvertfall har.. et sete!?

(Foto: Cornelius Poppe NTB scanpix, 24.wikia.com)

Rot til mye ondt

Jeg bøyer meg i støvet for deg. Jeg omfavner deg. Jeg tar deg i hendene. Jeg stiller opp for deg hele tiden. Og jeg setter deg på plass.

Slik som man ofte gjør mot de man er glad i!

Du er en stor del av livet mitt, og både morgen og kveld møtes vi. I helgene oftere. Noen ganger gjør du meg sint, andre ganger lei meg.. Slik nære relasjoner jo gjør.

Men sannheten er at jeg hater deg! Jeg kan ikke fordra å se på deg! Jeg klarer simpelthen ikke se på deg. Tenk, alt jeg kunne bedrevet tiden med om jeg ikke hadde brukt tiden sammen med deg! Jeg kunne for eksempel ha skrevet en bok, lest en (og det samtidig!), laget albumer, fått sjekket Instagram, sett serier på Netflix og lært meg å bake!! Du er rot til mye ondt du!

Så Rot, jeg kommer alltid til å omgås deg for jeg må, ikke fordi du er noen jeg liker. Din tidstyv!

Er du plaget av Rot? Klarer du å se på han, og la ham være i fred? Eller føler du som meg, at du ikke gjør annet enn.. å mislike hans tilstedeværelse og ser deg nødt til å sette ham på plass hele tiden? Hvilke hverdagssysler (eller tidstyver som jeg liker å kalle det) misliker du mest?

thismorning

Bilder tatt av Rot, og vårt triste møte i morges.

Sånn, da ser jeg at det er på tide å sette Rot på plass igjen her… (eller rydde som det også heter)

Sånn går no dagan!

Sitter her og gransker jobbmarkedet.. det er så mye spennende, og så mye lite spennende.. Og med utdannelsen min så må nok det minst spennende tas  i nærmere øyensyn. Men det er det mest spennende jeg føler at jeg er mest kompetent for..

MjAxMy04N2JhMjI1MDlkM2FjNDQ0det er bare et lite problem.. Det vises ikke på CVen min.. En skriveglad modell med statsvitenskap! Hei topplederstilling i KPMG.. I can do you! Lett! Om bare hodejegerne kunne lese dette mellom linjene mine!!!!

20336635787198495_0EkzKo7i_f

Nei, det er ikke selvtilliten det står på hos meg og Pippi!

Apropos Pippi Langstrømpe.. Det er alltid et selskap å planlegge! Nå er det 3 åringens Pippi bursdag som står for døren, og jeg multitasker med jobbsøking og gadgetsbestillinger fra diverse nettsider her. Og det fra et glødende Visa kort. Men er det burdag, så er det bursdag!!

I fjor var det Minni som var inn, uka før og etter 2 års dagen! Nå har Pippi vært hot en ganske god stund, så satser på at hun er populær et par uker til! Hvis ikke så blir det en sabla dyr bursdag!

Nei vent nå litt! Nå sitter jeg her og blogger igjen.. (i tillegg til jobbsøk og gadgetsbestilling da). Men det var trene jeg skulle! T.R.E.N.E! K.J.E.R.N.E.M.U.S.K.U.L.A.T.U.R.R.R.R!!! Bare et lite sekund, så er jeg tilbake!

IMG_1526

Stramme rumpa, opp og ned, opp og ned.. Æsj, det bildet har stått der i mange måneder nå. Det MÅ opp til bursdagen!!! Svigermor kommer.. 9-10-11-12 PUUUH! Kanskje jeg skal plassere gjestene.. lage invitasjonene.. gjøre.. sånn og sånn? Siste repitisjon nå.. oooog 12!

Sånn, godt med alt som er gjort! Beklager at jeg sitter her svett og rufsete.. Litt av en måte å møte leserene min på!! Men heldigvis.. det du ikke vet har du ikke vondt av! ;)

Nei nå må jeg nesten gå og hente lillesnupp i barnehagen også.. kan ikke ha lange dager når jeg går hjemme. Da nekter samvittigheten. Så henter jeg storesnupp litt senere! Det krever sin mor å ha ett barn hun må se etter/underholde, mens hun søker jobb, bestiller bursdagseffekter, planlegger bursdag.. for ikke å glemme at bloggverdenen også krever hennes oppmerksomhet.. alt dette FØR hun begynner på middagen!

Puh! Det er travelt å ikke jobbe. Så mye å tenke på, så mye å rekke over, og så mye av det som jeg ikke får gjort.. Hadde jeg nå bare vært på kontoret mitt i KPMG (toppetasjen med utsikt over hele byen, mens assistenten serverer enkel latte til meg med noko attåt..) så hadde det vært greit å ikke rukket over alt. Da heter det tidsklemma, og er en helt gyldig grunn til å komme til kort! Da MÅ man senke kravene til seg selv, og er nødt til å innse at ting som ikke er livsviktige kan utsettes. Jeg har ikke den unnskyldningen..

Nå må jeg løpe! Skal bare brette de nyvaskede håndklærne først.. Sånn går no dagan!

Hvordan går dine dager?

I´m Twisted!

Det er mange saker som engasjerer oss nordmenn, Tone Damli, thinspiration, ord og uttrykk i Vågå, Paradise hotel.. Men det er ikke mange saker som engasjerer ALLE nordmenn, som været, og.. Twist!

De store grønne øynene mine, ble om mulig, enda større når jeg møtte en pose med Lakris fra selveste Twisten på Meny! En HEL pose med bare favoritten!!!

Jeg lekte meg med Twisten i kanskje fem minutter, kastet den over meg og bare glemte alle bekymringer. Twisted sier du?

Hvilken er favoritten?

Nå ble jo Banan tatt ut av posene i 2001, og det norske folk ble i harnisk. Røre ved en nasjonalskatt på den måten.. Den dag i dag har den faktisk førsteplassen på Twislist. Og selv om den enten er elsket eller hatet, så må Bananieberne være mange, og hengivne!!

Cocos er en annen omdiskutert liten Twist.. men den har faktisk en andreplass!

Lakris og Nøtti deler tredjeplassen! <3

Og visste du forresten at:

  • Twist ble oppfunnet etter at Freia fikk en bestilling på innpakkede drops fra Ethiopian Airlines på 50-tallet. Freia hadde en tvistemaskin fra 20-tallet som ble satt i stand for å pakke dropsene.
  • Twistposen ble lansert i 1958, og ble populær blant annet på grunn av dansen Twist som var svært hot på den tiden.
  • Twist ble lansert samtidig med fjernsynet, og var tiltenkt som følge til TV-kvelder hjemme.
  • «Vern om dine favoritter», er et slagord som rører ved det norske folks nasjonalfølelse, på samme måte som «Norge i rødt, hvitt og blått!» (red.anm.)

Hvilken er din favoritt?

//innlegget vil forhåpentligvis sannsynligvis bli sponset av Freia