#tastytuesday

Haha du trodde vel ikke dine egne øyne da du så overskriften, men det er det klart at jeg ikke lar sjansen gå fra meg til å lage et #tastytuesday-innlegg nå når jeg først har en hashtag-uke! (Hvertfall ikke når jeg først besitter noe annet enn Toro i hus)

Dagens tips fra meg (og ja greit.. Adam)

kyllingwrap

IMG_3233

IMG_3256 (1)

IMG_3270

Jeg har lært en ting av matblogging! Det der er ikke for pyser! Du syns det ser enkelt ut?

For det første ble kyllingen brent og knusktørr.. Jeg måtte jo fly rundt å ta disse bildene, dandere maisen, finne riktig location for billed-takningen, prøve et par kunstneriske uttrykk, ingenting funket, ungene ville smake mais, «IKKE RØR MAISEN!!»..

Tortillaene!!? Shit! Ut med dem!! Auuuu! Fingern under rennende vann..

Størstejenta som er ekstremt kresen.. syns ikke NOE annet enn den knusktørre kyllingen (som jeg selvfølgelig stekte til henne uten krydder) smakte godt -i det hele tatt. Argh, der røk avslutningsbildet mitt. Fornøyde barn som nøt dagens middagstips. «It´s a wrap!» hadde jeg tenkt å kalle det. Ja muligens med en hashtag foran. Jeg spurte pent om hun kunne holde wrappen, jeg så uvanlig estetisk hadde utformet, og hvertfall late som hun spiste? Joda hun kunne det. Ba henne ikke somle sånn, da jeg merket at solstrålene som hadde badet over middagsbordet vårt, begynte å forsvinne bak en sky! Jeg knipset et, æsj det ble ikke bra «Bare et til! Ta wrappen litt mot meg så jeg ser hva som er oppi..» Det var da.. ALT innholdet i wrappen, falt UT av wrappen. På bordet. Måtte tørke opp..

Fikk heldigvis tatt et av minstemann (som egentlig syns det var best med et kanelknekkebrød hun var blitt bestukket med i kampens hete, dynket i rømmekolle..) Og tenkte at DET fikk holde. Jeg var fullstendig utslitt. Og sulten..

Så matbloggere, slapp av, jeg har ikke tenkt å gå dere i næringa! Og en ting til.. Respekt!

17.mai er ikke for amatører

«Det er veldig enkelt! Du sprayer den våt, og legger den i fryseboksen over natten! Så blir den myyye enklere å stryke!»

Dette var mamma, da hun prøvde å få meg til å se litt lysere på den rukkete bunadskjorte situasjonen.. Haha hvem trodde hun at hun snakket til? En datter med evner? Veldig enkelt?? Alt jeg hørte var.. arbeid! MYE arbeid. Og høyst sannsynlig.. umulig arbeid.

17.mai generelt er arbeid, og for meg som ikke er en rutinert person/mamma på området, innebærer forberedelsene av dagen en haug med stressfaktorer.

1. Skjorten, strykejernet og sølvet

Nå har det seg sånn at jeg ikke har brukt bunaden min.. tja, siden jeg kunne reise hjem til Karmøy å feire. Der var 17.mai helt ukomplisert nemlig. Farmor strøk skjorten. Pappa satte på meg sølvet! Noen må ha pusset det også, for det gjorde hvertfall ikke jeg.

Hvordan har jeg nå havnet i denne uheldige situasjonen (17.mai amatør) i en alder av.. 30ish? (De fleste blir jo 17.mai proffer i 20 åra eller no, kanskje før?) Fordi. Jeg har enten vært gravid eller ammet, siden jeg giftet meg. Eller så har jeg hatt en annen god unnskyldning for å unngå å vise hvor inkompetent jeg er når det kommer til 17. mai og nasjonaldrakten.

preggis

Men nå har jeg ingen unnskyldning! Og jeg er redd jeg kommer til å bli totalt latterliggjort av alle mammaer som har gnikket og gnuet på sølvet sitt hver kveld de siste ukene. Lagt skjorta i frysen et par dager bare for å være sikker, og viet rukkene på skjorten en oppmerksomhet som far i hus bare kan drømme om!

17 mai

2. Barnas bunader

Lillesøster har fått strikket bunad i gave (ja, det er ikke den på bildet altså),  og da jeg i går innså at det hastet med å skaffe bunad til 3 åringen… så satte jeg nesen mot butikken! De hadde ikke noe bunad mellom 92 og 110?! 98 og 104 kunne vi nok levd godt med.. men jeg hadde jo ikke noe alternativ, 110 it was! 92 hadde nok vært et bedre valg…

IMG_4902 - versjon 2

Her var det bare en ting å gjøre.. Sende SMS til svigermor: «S.O.S!»

«Kan man ha rød strømpebukse til» spurte jeg ekspedisjonsdama. Vet ikke om hun svarte ja for å selge eller ikke, men det var jo ikke noe «3-4 år» igjen i hvitt. Hallo! Har alle 3-4 åringer i Oslo for tiden??! «Og denne lua, øhm.. går den til bunaden syns du?…» «Og en ting til du..» sa ekspedisjonsdama til sin håpløse kunde.. «Skjorta skal være litt sånn puffy, så ikke tro at den er for stor om den er litt.. stor» Jamen seriøst ekspidisjonsdama.. det skal vel ikke se ut som om at datteren min på TRE.. har MIN bunadskjorte på, skal det!!??»

3. Annet

Et tredje stressmoment, er alt det andre som følger med. Barnas lugg skal klippes, og de skal skrubbes til små skinnende diamanter. Selv burde jeg, om ikke mindre, fjerne gammel neglelakk og børste ut flokene. Helst skulle jeg vel bakt en kake og to til den O´store 17.mai lunsjen i morgen også. Og så var det dressen til Jack.. må vel strykes den også.. (håper bare den er ren..) Mest av alt går jeg og tenker på sydenturen neste uke, og alt jeg må ha i boks til den. Ja, og så er ikke lillesøster helt frisk enda heller.. Hvorfor skal 17.mai komme så sinnsykt ubeleilig da? Og så overraskende på? (for oss som liker å gjøre ting i siste liten)

Men helt alvorlig talt dere, man kan jo få magesår av mindre enn 17.mai forberedelser!! Og hvorfor i alle dager sitter jeg her og blogger?? (Trolig fordi mamma og pappa sitter på flyet nå, for å forhindre et magesår! ;) )

Anser du deg selv som 17.mai proff? Ser du ned på oss amatører (og vårt bronse-fargede sølv) når du passerer oss i morgen? Er det bare jeg som er stressa?

Men altså, dagen kommer jo uansett. Og den kommer til å bli fin, selv om vi ikke har alt på 100 % stell! Ha en superduperhappychappy 17.mai alle sammen! Proffer som amatører! Hipp hurra for Norge! Og peace!

17mai

Så mye elsker jeg 17.mai! (Når jeg slipper å gjøre noe!)

Når ikke alt går etter planen

I dag har vi som de fleste andre i Oslo de siste dagene, vært på «Disney on ice»!

Planen var.. at vi skulle kose oss så inni hampen, 3-åringen skulle sitte med store begeistrede øyne og være fra seg av glede!

IMG_3449

De som holdt seg våkne derimot.. koste seg med sykt overprisa sukkerspinn! Vi var jo i Disneyland, så mulig det var laget av gull!

IMG_3049

Sååå verdt hver eneste seddel!

Ellers så har vi kosa oss veldig i helga assa, i går ble det arrangert nok et bursdagskalas for Jack!

IMG_3403

Planen var.. at jeg skulle briefe med bakekunstene mine! Har nemlig en liten mistanke om at noen har tenkt på dem som ikke-eksisterende, eller i beste fall betvilt dem!?

Her må jeg bare komme med en irritert utblåsning!! 1-2-3 boller kaller de seg, for at det liksom skal høres så lettvint ut. Men ikke ville de hverken heve eller bli stekt, så den tittelen føler jeg de smykker seg veldig ufortjent med! Jeg måtte kaste samtlige. Kunne ikke servere svigermor brune deigklumper.. meningen var at hun skulle bli megaimponert! Heldigvis hadde jeg bakt en 1-2-3 sjokoladekake også som ikke ble altfor tørr! Flaks! For ryktet jeg prøver å få på meg!

Jeg har også hatt et anfall av baby-syke..

«Hva sier du frøken, vil du ha en lillesøster eller en lillebror til?»

Jeg gledet meg veldig til å høre det entusiastiske jaaa´et!! «Nei takk! Jeg vil ha en kanin jeg!»

Planen var.. at vi skulle sette i gang så snart vi fikk klarsignal fra treåringen! NEIDA!!! Ikke hør på meg, nå skulle jeg bare være veldig artig!! (Og i tillegg prøve å få den lille digresjonen til å passe inn i «planen var» vinklingen!)

IMG_3168

Det holder visst med denne ene lillesøsteren..

Har helgen din gått etter planen? Syns du at det liksom er så himla enkelt å lage 1-2-3 boller?

Savn i ferien

Nå sitter vi endelig på toget hjem fra årets eventyrlige påskeferie, og selv om den har vært flottesen, så skal det bli deilig å komme hjem!

Jeg hørte et program på radioen i dag, der de spurte folk, hva de savnet når de var på ferie.. En gjenganger var jobb og trening. Jeg trengte ikke å tenke grundig etter, for å finne mine svar:

1. Klesvask! Selv om det ikke alltid er like.. eh.. vellykket, så liker jeg faktisk å vaske klær! Og etter halvannen uke på ferie, så det skal bli en fryd å ta fatt på skittentøyet i morgen!

Denne gir konepoeng vettu!!

2. Spagetti bolognese! Skikkelig norsk husmannskost (hvertfall hos Bauers it is)

Denne trekker nok et par konepoeng..

Hva savner du når du er på ferie?

Husmor-genet som gikk på en smell

Som jeg skrev i går, så undervurderer min datter husmor-genene mine. Og man kan jo begynne å lure på om hun er inne på noe..

Nå var det ikke en blå sokk i det hvite tøyet, en lommebok i en jeanslomme, eller en bleie! Det har skjedd det og..

Det var den nesten ubrukte ulllua fra Polarn som  hadde gått undercover i 60 vasken, og i tillegg fått en real omgang i tørketrommelen.

Toving er flott det altså, når det er planlagt!

I perspektiv, Ida Frosk style!

 

Jeg ble visst litt ivrig under photoshooten..

Det er så utrolig irriterende når sånne ting skjer.. Argh! Jaja, her prøver jeg å gjøre det beste ut av situasjonen (irritasjonen):

På Frogner har dukkene dyre vaner.

Pleier klesvasken din å komme seg gjennom prosessen knirkefritt? Eller har du, som jeg, kjent på irritasjonen toving til det ugjennkjennelige kan gi? Og kan det være slik at husmor-genet mitt beveger seg sakte men sikkert inn i dvalen igjen?

Har pappa kjøpt kake?!

Det følgende skjer engang mellom 1400 og 1430 søndag ettermiddag (etter sovetid):

Nå må du stå opp, så skal du få kake! Vil du ha kake?

Kake?!! Jaaa..!

Har Pappa kjøpt kake?!

Øh.. Nei! Mamma har BAKT!

In my face!

Den som ler sist ler best!

Nå skal det sies at jeg «bakte», ikke bakte. (Eplepai på pose) But still.. Har du opplevd at barna dine undervurderer dine kjøkkenskills?

Besitter jeg husmor-genet allikevel?

Hei meg! Jupp.. hilser på meg selv! Har møtt meg selv i døra.. igjen!

Tror du ikke jeg har gått til innkjøp av …..

Denne!

Etter å ha sett matpakker som dette…

..så har jeg i mitt stille sinn tenkt at de som lager laptop lunsjer til barna, prøver bare å fremstå som kvalmende perfekte mammaer.. «Hei jeg er mammaen til Petronella, og se på meg, jeg lager mega fancye matpakker..!» Og sånn skulle hvertfall ikke jeg bli! Gode gammeldagse matpakker var det som gjaldt!

Dette er jo selvfølgelig bare rettferdiggjørende tanker som kamuflerer en underliggende latskap, og mangel på husmor-genet. For diaperdivaer er ikkje kjent for å besitte noe særlig av dette genet. Desverre. Men av og til kommer det en wake-up call.. og da kan det faktisk skje under!

The following takes place between 3.00 Pm & 4.00 Pm, in kindergarten:

-I dag har datteren din ikke villet spise matpakken sin.. Hun ville bare spise de andre sin mat! He he.

-Åh?

-Ja, spesielt Sofie sin! Hun spiste faktisk opp maten hennes! Hehe.

-Åh, huff da.

-He he.

-Javel? (nervøs latter)

Jeg later som jeg er helt uanfektet av at den barnehageansatte forsøker å fortelle meg at jeg må smøre noe annet enn tørre brødskiver med leverpostei til den stakkars ungen.. i det jeg spør med et lett og syngende tonefall..

-Hva var det Sofie hadde da.. som var så veldig spennende?

-Pannekaker!!

-Å! Akkurat ja! Responderte jeg med hevede øyenbryn og et lite smil.

PANNEKAKER??!!!!!

I det svaret husmor-genet!

Jeg skal lage de beste matpakkene de har sett i den barnehagen, noensinne. Jeg skal lage pannekaker, sushi, og.. raspeballer! I en og samme matpakke. Formet som dyr. Giraffer, løver og bamsefar. Om jeg så skal stå på kjøkkenet hele natta!

Jeg skal bli hun irriterende perfekte mora! Og de andre ungene skal spise opp maten til MIN datter!

Fra litt spøk til mye alvor..

Jeg leser bloggen til herlige Susanne Kaluza. Og hun har, tro det eller ei, klart å inspirere meg til å lete etter husmor-genet mitt! Så nå skal jeg invistere i boken hennes, «I boks». Den skal være fullstappet med tips og ideer til en sunnere og morsommere matpakke! Just what I need!

Bring it on mammas!

Har du slått deg på den fancy smancy trenden med laptop matpakker?

 

(Foto: reuseit.com, anotherlunch.com og susannekaluza.com)

Keep calm and don´t check instagram or facebook

I disse førsjulstider, er det veldig populært å ta bilde av sine juleforberedelser, 7 sorter, ofte fler, julepynting m.m. Deretter setter man det gjerne sammen til en fin kollasj, og legger det ut på instagram, facebook, og andre sosiale medier.

DA. Blir sånne som meg, som ikke er en «bake-kaker-i-fleng-uten-oppskrift-tilogmed-og-pynte-til-jul-som-i-en amerikansk-hollywood-film-fotballfrue», litt oppgitt (og forferdelig irritert) over at man ikke er født med slike evner. Skaperen så vel det var håpløst, og bestemte seg for å gå for andre kvaliteter.

Så til alle dere som føler som meg.. motløshet og med mindreverdighetskomplekser. Det kan bli jul hos deg også! Gjør som meg. Se bare her:

Kjøp denne klassikeren. Mye billigere enn hjemmelaga er det også. 14,90 på Meny.

Finn frem de boksene du engang kjøpte, da du enda ikke hadde funnet ut hvilken tragedie du var bak kjevla.

Blir du deppa, «keep calm and light a candle», ta deg en kjeks, og..

lag deg en «hjemmelaget» kakao! Kakao for en diaperdiva.. er som vodka for russeren. Vann for en i ørken. Balsam for sjelen. Gløgg for nissen. You name it!

Kom deg til butikken og kjøp en julestjerne. Den skal bare ha vann en gang i uken!!!!! Lys, men ikke trekk fra vinduet. Altså, perfekt på bordet. Ser sååå profft ut.

Og husk: Ingenting er feil! Rød adventstid.. «Soo fæshiåån!» Lysestaken er fra Nille. Heng på et par tall. Vips, så trenger man ikke forandre fra advent til jul heller. Lilla til rød.. know what I´m saying!

Mitt siste råd er.. Lek det er 1950 (ja, ikke kvinnerollen dens selvfølgelig)! Men..

 

Og dere, la oss ikke kalle denne tilstanden mangel på husmor-genet, men feminisme! Det klinger bedre!

Kom gjerne med andre smarte (enkle) tips til juleforberedelser, som ikke krever noe utover et visst østrogen nivå!

(Og mamma.. ja, det høres verre ut enn hva det er! Jeg har tross alt et rykte å ta vare på!)