Confessions of a sick woman

Det er rart det der. Hvordan øyenlokkene overveldes av tyngdekraften. Man må åpne munnen for å tilføre seg selv oksygen, for å forhindre at bihulene eksploderer. Kroppen vil ikke samarbeide, annet enn i stabilt sideleie og helst med rullegardinen nede. My eyees!!

Hva kan jeg si.. bad timing barnehagebasselusker som har funnet veien inn i kroppen til noen barnehagebarns mamma, på uant vis. Jeg trodde jeg var beredt, med hyppig håndvask og antibac? For i dag er dagen jeg har gledet meg til i mange måneder! Er det typisk eller!??? (Ehm jo, husker du da jeg mistet stemmen? Det var vel cirka sist jeg var sjuk!!) Så disse virusene vet å finne deg! Når du trenger dem som mest å holde seg unna!

Men jeg gir meg ikke uten kamp. Jeg stapper i meg ammunisjon som burde være mer enn nok til å gjøre ende på dem innen et par timer! Hvis ikke, skjønner jeg ingenting. Og da finnes det ikke noe rettferdighet heller! En tanke bitter.

Nå lurer du sikkert på hva det er som er så viktig, det kan vi ta en annen gang. XOXO Cliffhangerqueen (Ja, det har blitt litt GG i dag.. confession-time wasn´t it??)

For en lang og sytende innledning på et innlegg som egentlig skulle handle om.. ikke bli skuffet nå (men så kom du sikkert ikke hit for å lese om utenrikspolitikken i Tjetjenia heller?) ..meg selv.

Når man er lenket fast til senga, har man jo ikke så mye valg, da begynner man å tenke. Og det er sikkert feberen sin skyld, men jeg begynte å tenke underlige tanker. Tanker jeg hadde fortrengt. Det er jo bare sånn at man gjennom livet gjør og sier masse greier som man angrer på, man dummer seg ut, og ja av og til så tråkker man i salaten og går rett på trynet! Forhåpentligvis skjønner du hva jeg snakker om nå. Noen ting man gjør eller sier, er så pinlige og heavy at man tror at man aldri vil komme over det. Men så glemmer man jo. Eller fortrenger. Hahaha, nei, jeg byr ikke på det aller mest juicy (Jeg har et rykte å ta vare på) Men jeg kom på et par episoder, som jeg nok skulle hatt meg frabedt!

Jeg var vel rundt 10-11, jeg så en vakker dame, hun hadde overbitt. Og jeg syns det var så utrolig vakkert. Jeg ville være like pen, så jeg satte ut tenna. Og gikk sånn hele dagen,

IMG_8187

og følte meg brennheit.

Min mor lurte på hva jeg drev med, jeg himlet med øynene og lurte på hvorfor hun ikke så meg slik jeg følte meg. Så kom vi hjem, jeg så meg i speilet….

Så da krysset jeg overbitt lett av ønskelisten, og briller og regulering sto igjen som de eneste (Mulig det var for å kamuflere skammen jeg umiddelbart følte)

Jeg har en annen helt sinnsykt flau episode jeg hadde tenkt å dele nå, men den må jeg ha til gode. Jeg må stable knoklene på bena og gjøre meg klar til kveldens event. Paracet og concealer er gode venner i disse nødens stunder (Og om jeg møter noen av dere i kveld, jeg er hun her.. og du er herved advart)

Ha en fortsatt fin dag!

Kommer ikke influensa alltid når det passer minst? Ønsket du deg regulering og briller? Fortrenger du superflaue eller teite ting du har sagt eller gjort? Føl deg gjerne fri til å dele hehe

8 thoughts on “Confessions of a sick woman

  1. Det bildet var det beste jeg har sett på lenge…! (Det eneste som kunne toppet det var om det faktisk var deg) Ja, selvsagt fortrenger jeg flaue ting. Og det dukker opp igjen når jeg minst venter det! Men det blir så flaut å dele her. God bedring til deg

    • Ja jeg hadde store planer om en storslagent overbitts-portrett, men etter å ha sett meg selv i speilet… med tilgjort overbitt, tunge øyenlokk og rødsprengte øyne.. skjønte jeg at leserne ville flukte i hopetall!!
      Ja ikke sant.. man tror de flaue tingene man fortrengte er helt visket bort.. men neida, dukker opp i feber-rus (når man er sengeliggendes og har ALTFOR mye tid til å tenke) eller som du sier.. når man minst venter det!?
      God klem til deg

  2. Barnehagebasselusker er ikke til å spøke med! Håper det gikk greit i kveld, og god bedring:)

    Og så litt deling: Jeg glemmer aldri i 7.klasse… Mammaen til vår (unge) lærer døde, og det visste vi veldig godt. og bare et par uker senere klarte jeg å lire utav meg; «bare pass deg, ellers sier jeg det til mora di». Jeg ble så paff når jeg innsåg hva jeg hadde gjordt, at jeg ikke klarte å be om unnskyldning…det er nesten slik at jeg setter meg ned å skriver et brev til han! og kjenner jeg meg rett så det er nok maaasse juicy stuff også, men jeg kommer ikke på noe, så tror det er borte for alltid;)

    • Nei de er ikke til å spøke med! Men tror du ikke jeg stablet meg på bena og kom meg dit da!! (Og jeg var ikke den eneste som hadde gjort det samme.. det var mye hosting og repsils å øyne for å si det sånn! #fluseasoooon)
      Oh man… skjønner at du hadde lyst å bite av deg leppa da! Men hey, alle gjør jo disse blemmene.. De episodene hvor man tråkker så sinnsykt i salaten, og leter febrilsk etter et hull å synke ned gjennom.. hehe. ce la vie!!
      Ha en kjempegod mandag da!

  3. Jeg hadde såååååå lyst på regulering da jeg var ung. Syns det var så stilig, og mange av de kuuuule jentene hadde jo streng. Løye at de jeg kjenner som har hatt streng absolutt ikke syns det var kult, men flaut, og vondt når de var å strammet den.

    Ellers hadde jeg en periode hvor jeg ønsket at jeg satt i rullestol som Klara i Heidi fra Alpene. Hver hang vi var på sykehuset for å hilse på en by baby eller lignende, snuste jeg meg fram til en rullestol og drømte meg vekk. I drømmen skulle jeg selvsagt mirakuløst begynne å gå igjen foran alle jeg kjente, og bli en slags heltinne. Jaiks, snakk om dramaqueen

    • Hahaha! En feiker overbitt, og feiker å være lam! Tenk, oss to sammen da om vi hadde kjent hverandre for tjue år siden!! Haugalandets radarpar dramaqueens

    • Du skal ikke se bort fra det, det var egentlig ganske gøy! For jeg var så likeglad i min feberrus at jeg ikke leste gjennom det jeg hadde skrevet engang. Det bør jeg egentlig gjøre litt oftere, feberrus eller ei.. Skrivefeil er liksom ikke jordas undergang!?
      Så du så for deg underbitt Men du dro den kanskje ikke like langt som meg hehe

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.