Jeg vil bare være meg!

I disse «Bli-ny med SFO» tider..

Jeg sto foran speilet på badet i det Storesøster kommer inn.

«Hva er det du gjør?» spurte hun.

«Tar på meg mascara..»

«Jeg vil også ha mascara!!!»

«Nei det…»

«Jo jeg vil!!»

Jeg skjønner at jeg ikke kommer noen vei, og samtykker.

«Sånn, nå kan du se!»

Med et stort smil klatrer hun opp på toalettet for å ta en titt i speilet.

Hun betrakter de svarte øyenvippene sine. Først med litt entusiasme, så med skepsis.. så kommer tårene.

«Jeg ser ut som en… voksen!!»

Mascaraen renner i striper nedover ansiktet hennes.

«Skal jeg ta det av??» spør jeg.

«Ja..» sier hun med gråt i halsen.

Kjenner jeg har dårlig samvittighet for å ha fått henne til å føle seg som en.. voksen. Så fjerner jeg den sorte malingen fra mitt barns rødsprengte øyne.

Hun løper ut fra badet, samtidig som hun gjør en ting veldig klart:

«Jeg vil bare være meg jeg!!»

IMG_6725

Så til de som måtte ha vært bekymret for hvordan det skulle gå med verdiene til datteren hvis mor representerer den overfladiske motebransjen.. she´s doing just fine!

Da kan det jo være slik, at det faktisk ikke er alle barn heller, som ville vært med på en «Bli ny» -dag (Hvis den dagen virkelig representerer det terminologien indikerer) Hvis de selv fikk bestemme…

Har du fått med deg debatten, hva tycks?

Du må ha en veldig god helg!

Barnehagestart med høyt kortisolnivå

Jeg er bare to, men jeg mener veldig masse om mange ting for det! Forrige uke da du dro meg med til barnehagen igjen, syns jeg det var skikkelig dårlig gjort! Og jeg synes fremdeles at det er skikkelig dårlig gjort at du tar meg til det stedet hver morgen. Hvorfor hører du ikke på meg når jeg ikke vil kle på meg når vi skal dra, eller når jeg sier at jeg heller vil «dra leke-tikken!» Når vi kommer til barnehagen setter jeg inn siste stikket, og hyler og klamrer meg til deg. «VIIIIL IKKE!!» Får du ikke litt dårlig samvittighet da, når jeg sitter på fanget til en annen og stigråter mine bitre tårer, og stotrer «Mamma, mamma..»  Jeg vil være sammen med deg jeg, og dra til leke-tikken.. Hvilken del av «VIIIIL IKKE!!» er det du ikke skjønner mamma?

IMG_6609

Hvorfor blir jeg tvunget til å gå et sted jeg ikke vil være? Og logikken er??

Forrige uke startet hun i barnehagen igjen. Kjære folk og fedreland.. så lite bra det gikk. Ny avdeling og nye voksne er ikke bare bare for en to-åring! Så nå er vi der vi var i fjor på samme tid (og i forfjor med storesøster).. ved en smertefull og gråtkvalt barnehageinnkjøring. Skal den bli like lang også?? Vil stresshormonene som raser rundt i den lille kroppen hennes stabilisere seg snart? Vil mine??! Tror du jeg tuller.. jeg har har fått kronisk leamus i øyelokket!! Mhm. Jeg bekymrer meg jo regelrett i hjel her.. burde hun kanskje ikke gå i barnehage når hun reagerer på dette viset? Er jeg en monstermamma som drar henne motvillig med dit? Kommer hun til å få varige men? Men barnehage er jo bra for alle barn, er det ikke det da! Det er hverfall det jeg har hørt..

At jeg må tvinge på deg klærne og dra deg motvillig med meg hver morgenkvist, gjør vondt i sjelen. Og den hjerteskjærende gråtingen din når du klamrer deg fast med hud og hår til meg, den hører jeg på repeat til jeg kommer og henter deg igjen! Det er fælt å måtte ignorere dine følelser.. Jeg hører hva du sier til meg, at du ikke vil.. men jeg har hørt vet at dette er det beste for deg. Dette kommer nok til å gå bra! 

IMG_6140

Det må det, du kan ikke sitte sånn for resten av livet jenta mi..

Noen andre som sliter med barnehageinnkjøring og høyt kortisolnivå (enten hos deg, barnet, eller begge?) Tror du at man ved å «ignorere» barnas motvilje mot å være i barnehagen, egentlig gjør det beste for dem, eller er det for oss det er det beste…? Hører gjerne fra andre som måtte føle seg som en monstermamma i disse dager.. og tanker rundt det!

Og.. barnehage-motstandere: Be gentle on me..

Marerittet

Sola sto høyt på himmelen, det var entusiastiske badehyl og bare glede å ane rundt poolen på Sunwings resort i går ettermiddag.

Men den idyllen brast så brutalt som den bare kunne, på et tiendedels sekund!

Jeg satt på solsenga og pratet med noen venner, da Jack og Storesøster gikk for å finne is. Lillesøster trasket etter. Etter et par minutter var de tilbake. «Hvor er Lillesøster?» spurte jeg. Jeg hadde jo akkurat sett henne der hun sto like ved siden av dem, og antok med stor selvfølge at han så henne han også.. «Hun er ikke med meg…»

Hva??! Jeg spurtet bort dit jeg så henne sist, lette og ropte. Ingen Lillesøster. Sprang rundt i området, men hun var ikke noe sted. Hun var borte.

Panikken grep meg, og så til de grader. Jeg ble hysterisk. Tenkte verste tenkelige scenarioer. Reisefølget vårt og alle rundt oss begynte å lete, de banket på dører og sprang ned til stranden. Alle var utrolig hjelpsomme. «Hvordan ser hun ut?» «Hva har hun på seg?» «Hvor gammel er hun?» Jeg klarte knapt å svare, jeg var i den situasjonen jeg håpet at jeg ALDRI ville komme i…. Den følelsen jeg hadde, den desperasjonen.. var så vond at jeg vurderte å slå hodet i en vegg for å slippe å være tilstede i situasjonen. Men jeg måtte jo lete. Måtte prøve å holde hodet kaldt.

«Hun er ikke i bassengene» ropte ukjente, mens de løp rundt de også.

Det kom en pappa bort til meg, som hadde opplevd det samme med deres datter. «Sjekk lekeplassene, og lekebutikken!» Aldri i livet om hun ville ha kommet seg så langt tenkte jeg, og stedet er jo fullt av store trapper som hun ville hatt problemer med å manøvrere! Jeg løp opp til lekebutikken, ingen snart toåring, med rosa kjole der.. Jeg hyperventilerte, for nå hadde det gått kanskje et kvarter. Og med alle involvert, og at ingen kunne finne henne.. Jeg døde på innsiden.

«Vi finner henne, vi finner henne, slapp av!!» Beroligende, snille ord, men de hjalp ingenting.

Jeg løp rundt meg selv og skrek navnet hennes. Mens jeg hadde i bakhodet hva denne pappaen sa til meg, sprang jeg videre opp til restauranten. Helt bak i restauranten, ute på balkongen (hvor det er en liten lekeplass), kunne jeg skimte.. en rosa kjole…….

..som lekte! Og ante fred og ingen fare.

Hjertet mitt begynte å slå igjen.

IMG_5107

Ti uredde og eventyrlystne tottelotter tilbake hos mamma og pappa 

Så hva lærte vi av dette kortvarige marerittet?

-ALDRI se bort et sekund så lenge vi ikke har barna i hånda.

-Kle på ungene noe annet enn rosa i Syden, alle har rosa kjole på.. (Spør de som leita ) Neon er fint!

-Navnebånd er et must!

-Ikke undervurdere en eventyrlysten snart toårings evne til å komme seg langt av sted, opp trapper og inn dører, på veldig kort tid!

-Folk er utrolig snille og behjelpelige i en krisesituasjon! Tusen hjertelig takk til alle som måtte lese dette som hjalp til!!

-Alle andre små og store problemer blir bagateller, det viktigste er at begge ungene er trygge her med oss!

Har du opplevd noe lignende? Det håper jeg virkelig ikke at du har, eller noensinne kommer til å gjøre.. For det er det verste jeg har opplevd!

IMG_4993

Trygg i pappas hånd

Etterlysning

Du skjønner det at.. disse tottelottene skal om ikke så lenge (bare 2 år, 3 måneder og 18 dager!!) begynne på skolen!

Processed with VSCOcam with t1 preset

Dag etter dag skal de fargerike tærne traske att og fram til skolen. Og med den tanken i hodet, sender jeg ut en etterlysning! Det jeg etterlyser er.. en skole! En skole som..

– Er mobbefri (og har et superbra miljø)

– Er snobbefri (ingen LV vesker så langt øyet rekker)

– Har et kreativt miljø (korps og kor er heller ikke å forakte)

– Har trygg skolevei (ingen biler helst, eller skummel skogssti)

– Har de beste lærerne (gjerne prisbelønte)

Når det gjelder stedet der denne skolen ligger..

– Helst i Oslo og omegn (her er det slingringsmonn, skolen er viktigst! Mulig Jack ikke er 100% enig i slingringsmonnet, men det kan vi jobbe med)

– Naboene der er grepa folk (oppegående, omgjengelige, omtenksomme, ingen surmulere)

– Og det kan godt være nær sjøen, med en nydelig utsikt (og ikke så altfor tett bebyggelse)

Hvorfor hun ikke kan gå på skole der vi bor nå? For.. skolen vi sokner til nå.. den involverer en svært trafikkert vei. Så om jeg ikke skal måtte følge barna til skolen (og hente) frem til de konfirmeres.. er vi nødt til å flytte! Dessuten er det jo kjekt med litt større areal å boltre oss på, om vi skal formere oss igjen! For ikke å snakke om den berømte hageflekken som vi Oslo-borgere er så (til det kjedsommelige) opptatt av!!

Og mens jeg sitter og drømmer meg bort i huskataloger,

IMG_4884

ser Jack på tomter og planlegger drømmehuset.. Jeg blir NØDT til å komme opp med et sted, (som har denne eventyrlige skolen nær seg) før han plutselig finner ut at vi skal kjøpe tomt et helt annet sted!! Og før jeg vet ordet av det, har han begynt å grave, nær en skole med.. DÅRLIG rykte!!!! Derfor ber jeg om hjelp fra deg! Dere lærere som jeg har tatt på fersken i å stikke nesen innom her, er også mer enn velkomne til å gi meg et par gode hint!

Er det noen som har sett denne skolen? Kjenner til den, eller har hørt om den? Har du noen gang flyttet til et sted fordi du visste at skolen på stedet var superb! Du synes vel ikke jeg er kravstor?

Skoler og sånn er vel ikke akkurat noe man skriver om i en blogg.. så send meg gjerne en mail på Stineped55@hotmail.com! Helt seriøst altså!

Five o´clock in the morning

Jeg er ikke den første til å skrive om Bertine Zetlitz «Fate», her er min versjon:

Five o’clock in the morning guess who’s early and bright?

wrong

IMG_4340

Five o’clock in the morning guess who’s happy and sweet?

sowrong

IMG_4340

It’s a crazy situation when you notice you can´t get used to this at all.

It’s a crazy situation when your eye brows acts like they´re lame, and you think sleep will never be the same.

insane

Many hours too early, this part I really hate, do I really deserve this.. fate!?

Denne skyggesiden ved å være forelder, oppdaget jeg da jeg sluttet å amme. Før det kunne jeg bare logge henne på, og få henne til å drøye til NULLSJUNULLNULL! Uten problemer! Nå begynner dagen friskt (med «bannann!!» et sted mellom 04.30 og 06.00!!! 03.30 har vi også prøvd) Det er jo ikke noe menneskelig i det! Jeg er hvit i ansiktet, begynner å bli grå i håret, OG jeg har gått til innkjøp av rynkekremer som skal fjerne alders- og trøtthetstegn!! (Men det tar visst 4 uker før de begynner å virke, so until then..)

Har du livreddende råd til meg aka Desperate Mother Zoombie Trøttesen!? Funker sånn apeklokke?? Eller må jeg seriøst vurdere au-pair for å fungere som et normalt oppegående og våkent menneske i hverdagen fra nå av? (For nå er det rett før jeg gjenopptar ammingen! Neida Jack, tulla!! Neida, joda, nei jeg gjør faktisk ikke det..)

Da tar jeg kvelden dere.. jeg risikerer nemlig å måtte stå opp lenge før bakeren og bonden (og det er en grunn til at jeg ikke valgte de yrkene liksom! ..vel muligens et par til!) God natt!

Dystre prognoser for helgen

Etter 2 søvnløse netter, og sykdom i hjemmet, var det ikke mulig å løfte øyenlokkene da jeg ble vekket av to som var i partyhumør før hanen galte i morges.

1

2

dia

Nei, jeg har ikke akkurat statistikken på min side mht. gode helgeutsikter. Det er like stor sjanse for at jeg kommer til å være blid som en lerke, som at Northug IKKE vinner fem-mila! (Altså EN ussel %! Vet noen muligens kan være litt uenige med meg her) Prosentsjansene er store for at jeg vil være grumpy som en lama, med lunte på en millimeter, og rocke the zombie-look! Jeg vil trolig ikke orke å være hyggelig mot postmannen engang. Og det siste jeg kommer til å planlegge er.. flere BARN!! ..som kan holde det gående om natta!!!!

Jeg tør ikke tenke på hvordan den diagram-kaka kommer til å se ut om dette ingen ende vil ta. Da snakker vi 100 % lilla og pottesur.. Gi meg styrke, om dette er en trend i hjemmet. Eventuelt en au-pair!

Hvordan står det til med nattesøvnen hos dere for tiden? Har du gode eller dystre prognoser for helgen ? Ofrer du bøker for å få sove litt til?

Den lille store jenta

Den lille store jenta kommer løpende inn i stua.. «Kom å se mamma, kom å se!! Jeg har vokst, jeg når opp til lyset!!» Jeg løper ut for å se! «Ja se der ja, nå når du.. nesten opp til lysbryteren!! Fantastisk som du har vokst!!» «Ja, jeg er en stor jente» «Mhm, det er du!»

Den lille store jenta sitter på fanget til pappa.. «Lille jenta mi!» «Nei, jeg er ikke lille!! Jeg er stor!!» «Joda, men nå får du ikke lov til å vokse mere!» «Jo jeg skal bli stor!» «Nei!» «Jo!»

Den lille store jenta har et mål.. å bli større, og stor. Stor nok til å nå opp til lysbryteren.. Like stor som fetteren!

Den lille store jenta sitter ved middagsbordet. «Nå må du spise opp maten din, sånn at du blir like stor og sterk som Pippi!!» sier vi.. men vi mener det ikke.

Den lille store jenta ligger nå og sover søtt ved siden av meg. Jeg tenker.. tid, stå stille!

Og samme hvor stor hun ønsker å være nå, så skal jeg la henne være nettopp det hun er.. min lille..

IMG_3722

Brokkoli og bekymring

Brokkoli, wok, eller mais
Til alt du sier «Nice»!
Du liker alt jeg lager
Skulle tro du hadde flere mager?
Jeg bekymrer meg ikke for deg
For du sier aldri.. nei.

IMG_3998

Brokkoli, wok, eller mais
Du syns det smaker bajs!
Du liker ikke no´ jeg lager
Skulle tro du var en gnager?
Jeg bekymrer meg for deg
For du sier alltid.. nei.

IMG_3555 - versjon 2

Fra storesøster var liten, er det lite som har blitt godkjent av smaksløkene. Og om det mot formodning skulle bli det, er det to gafler, og så.. «Jeg er ferdig!» Lillesøster koser seg med alt hun får foran seg, og så.. «Mere!!»

Den smale, småspiste bekymrer meg..

Har du småspiste i hus? Bekymrer du deg?

En ikke så god mor dag..

Jeg skulle få sove frempå, siden det var morsdag.. Haha, in my dreams! Vi bor ikke i en stor villa, dørene er som papir å regne, og ungene har slettes ingen «mute» knapp! Så jeg sov ikke akkurat frempå, men jeg lå nå der da, og hørte på romesteringen. De lagde deilig frokost, tegnet fine tegninger, ryddet, tente lys og gjorde seg flid for at jeg skulle stå opp å føle meg som en skikkelig verdsatt mor!

Familieidyllen brast derimot da vi var på vei ut dørene i morges, som den i og for seg gjør hver morgen når vi er på vei ut døren. For, den kjolen.. den som vi har hatt i barnehagen og sovet i, hele uka.. den skulle også på i dag. Jeg snakker om den hullete og møkkete kjolen! «Neeeeei, vil ha på den rosa sjolen! Neeeeeei, ikke den lyserosa, jeg liker ikke lyserosa. Bare, bare mørkrosa!!!» Jeg begynner veldig pedagogisk,, «Jeg vil at du skal ha på deg dette!» «Neeeeei!!!!!!!» Jeg forsetter litt mindre pedagogisk: «TA PÅ DEG DETTE!» Fremdeles ikke noe samtykke å få.. Jeg skjønner, at siden vi er sent ute, så må jeg forsøke en annen taktikk.. Og avslutter det hele veldig upedagogisk: «Hvis du tar på deg dette, så skal du få en sjokolade!!» Hun gikk ut i den rosa kjolen..

IMG_4006

Vi møtte naboen i gangen da vi kom hjem.. hun henvendte seg til den lille stae.. «Åhhh.. du er alltid så nydelig i rosa tyllkjole du!!» Da gikk et opp for meg hva naboene, OG barnehagen, må tenke om meg! Fantastisk kustus på hu mora! Stakkars unge… må vi ringe noen for ettersyn… Dette begynner å bli flaut dere.

Så fortsatte dagen, med to unger underernært på søvn, pluss to voksne underernært på det samme.. Og det har gått i: «Jeg vil at du skal..» «SLUUUUUTT OG PLAG SØSTERA DI! NÅÅÅ!» Og døve ører som tilhørere! Just lovely!

I kveld har vi bestilt en ny.. rosa kjole på Ebay! Da har hun i hvertfall skift!

Jeg håper du har hatt en god morsdag! Her skal jeg ikke akkurat skryte på meg en så veldig god mor dag.. på morsdagen.

Nå sover hun endelig søtt.. Og ja.. i mørkrosa kjole..

IMG_4015

Men nå skal jeg utnytte resten av morsdagen for det den er verdt! Fotmassasje og full pakke takk! Fordi jeg fortjener det! Etter en sånn dag! Eller..?

Får du dine unger i klærne du ønsker? Eller ut av dem de ønsker? Hvis ja.. hjelp!?

Jakten på julestemningen

I dag har vi jaktet på julestemningen. Det var selvfølgelig snø vi hadde i tankene..

Tror du ikke vi fant snø da! Okei, så var den forurenset og svært begrenset. Og ja, den fikk oss faktisk til å innse hva vi virkelig går glipp av denne jula..

IMG_2995

Slettes ikke hvit snø å skrive hjem om. Rene skjære høsten i Frognerparken i dag kan jeg rapportere!

MEN! Jeg har nå tenkt å gjøre noe med denne saken! Så da har jeg rett og slett juksa litt.. Blir det ikke hvit jul i den virkelige verden, så skal det i hvert fall bli det i blogglandia!

Noen kjøper snøkanoner, jeg kjører photoshop!

IMG_2984 IMG_2993 IMG_2996

Men så kom kvelden.. og vet du hva! Da trengtes hverken snø eller photoshop for å komme i julestemning..

IMG_2989

IMG_2991

IMG_2545

Det er ikke snøen som gir den gode følelsen.. det er min lille fine famile, og gleden og forventningene jeg ser i de små barneøynene

God lillejulaften alle sammen!