Hjertevarme barnetanker

Jeg raste inn på Meny for å få lørdagshandelen unnagjort. Jack og jentene satt og ventet  i bilen utenfor. Utenfor befant det seg også en rumensk tigger. Den store snuppa lurte på..

 «Har hun ikke hun ben, kan ikke hun gå?»

 «Jo hun har ben, hun kan gå»

«Kan hun ta av seg lua?»

«Ja hun kan det..»

«Hvorfor går hun ikke hjem?»

«Hun har ikke noe hjem..»

«Har hun ikke hjem?!»

«Nei hun bor ikke sånn som oss.»

«Hvorfor deet?»

«Hun bor i telt..»

Etter en lang tenkepause, har ressonementet til den løsningsorienterte treåringen konkludert med at..

«Jamen da må vi bygge et hus til hun!»

Treåringen ser seg rund, peker på noen leiligheter, og foreslår at..

«Hun kan jo bo der!!»

«Men det bor folk der, så der kan hun ikke bo.»

«Jamen da må vi bygge et hus til hun!!»

«Ja det må vi visst Storesnupp!»

For å være helt ærlig… Jeg så ikke at det satt noen der og tigget, da jeg passerte henne på vei inn.

kindness

Apropos hjertet hennes. Hun inviterer alle hjem på besøk. Foreldrene til barna i barnehagen, tilfeldige mennesker på Meny.. Alle er velkommen hjem til oss. Jeg står bak og nikker og smiler (og håper de takker høflig nei..) Hun er åpen og direkte, som en nordlending, som en spanjol. Alle inkluderes, med en empati som jeg ikke er helt sikker på hvem hun har arvet fra..

Er det bare jeg som synes det er litt pes at mine familiemedlemmer driver og inviterer hjem tilfeldige mennesker på butikken? Er den omsorgen og inkluderingen som barn har, noe som avtar, eller risikerer jeg å måtte huse alle romfolkene etterhvert?

..Nå skal det sies at jeg håper at du aldri mister den egenskapen det er, å være snill og god mot.. alle! Jeg har noe å lære av deg..

Gi meg styrke!

Dette har skjedd siden sist..

Etter bursdagsinnlegget, fikk jeg så rørende flotte kommentarer fra dere, at jeg bare.. dånte.

canstockphoto0610689

Tusen takk! Dere altfor snille mennesker rundtomkring!

Og jeg bare.. gi meg styrke til å takle alle disse fine ordene!

Så ballet det på seg..

I går hadde jeg en superviktig casting, til en kjempebra jobb.. Men da jeg våknet i går morges..

IMG_2485

Der til høyre.. og til tross for et tonn med sminke.. selvlysende.

Mens jeg gikk ned mot castingen.. og terpet på replikkene så det sto etter.. fikk jeg så innmari vondt i magen. Trodde det var nervøsiteten, men så skjønte jeg hva det var.. (se første ord i dette avsnittet) Man glemmer jo nesten sånne ting etter 3 år med graviditeter og amming, men det forklarte jo hvorfor jeg hadde våknet opp med den underjordiske byllen.

Og jeg bare.. gi meg styrke til å ikke se ut som en tenåring med sterke menssmerter når jeg prøver å være, den «lekne og humoristiske» voksne karakteren..

Så ballet det på seg..

Dagens prosjekt utspant seg på intet ringere enn.. Ikea! Jeg har jo nevnt at vi har fått ny sofa. Og siden sofaen er så stor, og jeg har hatt klaustrofobiske tendenser.. (Fra to-seter til hjørnesofa med en dandiger sjeselong) så måtte vi ha et nytt, litt mindre bord. I stedetfor å kjøpe noe hipt og trendy til en formue – gikk vi for et til litt over tusenlappen å Ikea. Men på en lørdag ettermiddag, er definitivt den prisen for høy. Og etter å ha slitt oss gjennom andre og første etasje, med en ettåring som var oppe halv 6 idag, og som bare sov en liten halvtime på formiddagen.. Ja da er det ikke gunstig for familieharmonien at.. det skjedde en feil i systemet til Ikke a´!! Etter en time syns vi det var rart at vi fremdeles ventet på bordet!?

IMG_2502

En litt lei familien Bauers.. på gulvet. Ikke akkurat veldig sosialt akseptabelt blant stressede nordmenn på Ikea på en lørdag ettermiddag.. Oh well, who cares? Etter en softis, en pølse og en pakke med bokstavkjeks, har man ikke flere kort i erme.. enn.. løp nå for all del fritt rundt! Bare ikke hyyyyl/griiiiin/skriiiik no more!

Og jeg bare.. gi meg styrke til å overleve denne dagen på Ikea!

VI fikk heldigvis to vouchere med gratis middag som plaster på såret, så da overlevde jeg heldigvis.

Takler du komplimenter? Får du hormonelle utslag i fjeset når du skal noe viktig? Går du på Ikea en lørdag ettermiddag?

Out of office

Etter å ha vært hos påkjennelsen/tannlegen i går, med den samme tanna for FJERDE gang (nei den er enda ikke ferdig!!), så var det siste jeg trengte en slik kveld/natt. Og hva tror du så problemet var? Tenner %#&@#%!?&#@!! Hele livet altså! Hele livet!

Og morgenen startet friskt den! Med blanke ark og fargestifter! Som ble spist. Hvordan kunne jeg tro at fargeblyanter var en slagplan, for å kjøpe seg to minutters fred på do!?? Når man bare har to armer og to unger (ikke veldig samarbeidsvillige) og har sovet lite.. ja da befinner man seg fort i en ugunstig situasjon! For det er også sånn at ingen av dem vil kle på seg. Og i hvertfall ikke i det jeg vil at de skal ha på. Og når det da topper seg med tannpussing i toalettvannet.. DA blir jeg varm i toppen, svimmel, ør, og kjenner på følelser som jeg tilegner personer man bare hører om. De som mista det. Og endte opp på klinikker. Blir ikke dramatisk heller vettu, når man står der i kampens hete med to som konkurrerer om å skrike høyest. Det er i sånne situasjoner det er viktig å puste med magen, og tenke positivt!!..

538069_412982848736350_956131851_n

Så derfor tar jeg meg fri fra jobben* i dag. Med god samvittighet.

Og hva er vel mer naturlig på en rehabiliterende fridag.. enn shopping? Julen nærmer seg, og farsdag er jo allerede på søndag..

Derfor tenkte jeg å gi dere et tips! XXL har 25% på ALT i ALLE sine varehus i dag (torsdag 7/11). Registrer deg her for å benytte deg av tilbudet, eller send SMS «XXL» «din epostadresse» til 2030. LØP OG GJØR ET KUPP!!!! Det skal jeg!

boxingday2

*dra opp tannbørster fra do, tegnestiftbiter fra overalt, og generell styring, stelling, fiksing og ordning.

-Ikke-sponset innlegg, bare velmenende råd

Fødsel, forfengelighet og flytting

Når min andre fødsel nærmet seg.. begynte jeg å stresse litt. Og skrev denne huskelisten til sykehusbagen 14 dager før termin:

IMG_1992

Okei så var jeg fremdeles litt forfengelig.. (hadde jeg tenkt at jeg skulle vise den offentlig, hadde jeg nok gjort et par justeringer ser jeg..)

13 dager før termin fikk vi tatt 9 måneders bilde..

IMG_1988

10 dager før termin flyttet vi inn i ny leilighet! 9 dager før termin.. mens jeg står og pakker ut av esker, skjer det noe umiskjennelig downunder. Vann. «Neiiiiii!!!! Ikke nå!! Jeg er ikke klar!!» Ingenting var klart. Ikke noe vann i springen engang.. (bare på gulvet høhø..) Ingen babyklær var vasket. Sengen var i boden. Esker overalt. Sykehusbagen var heller ikke pakket. Storesnupps rom (som jeg skulle gjøre koselig, for å gi henne en best mulig overgang til denne nye lille skapningen kom og tok over mammaen hennes) var bare ukoselig. «Neeeeiii!!» Men det var ingen grunn god nok for Lillesnupp, hun hadde meldt sin ankomst! På sykehuset var riene treige over natten. På morgenkvisten sa sykesøsteren at hvis jeg ville, så kunne jeg dra hjem å lade batteriene før fødinga. Jeg så mitt snitt. Ikke til å lade noe som helst, men til å.. pakke ut et par esker! Og til å vaske håret (i den gamle leiligheten som hadde vann) og til å.. ja.. sheive (det hadde nok vært best å la være.. med tanke på at bekkenløsning og den store magen, gjorde at jeg måtte gjøre prosedyren.. i blinde!!)

Som jeg nevnte i første del av denne fødselsserien, så er ikke forfengelighet like tilstedeværende i livet mitt som den var tidligere. Og om du ikke tror meg, så har jeg sikret et bildebevis fra et par timer før fødselen..

Finn fem forfengelighetsfeil:

IMG_1995

Her har hu mor rier. 8 minutter i mellom. Vi skulle ringe når det ble 5! Ingen tid å miste!! Vi pakket opp esker, innredet, og gjorde det koselig så det sto etter. Og jeg bare kastet meg ned på gulvet og skrek når riene kom. Jack tok tiden. Opp igjen, finne en ny eske med bamser. Ned på gulvet. AAAAAAAAUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUU!!!!!!! Våre nye naboer var nok svært glade for de nyinnflyttede! Som hørtes så normale ut!! Men her var det bare en ting som gjaldt. Å få opp wallstickeren før jeg hadde 5 minutter mellom!!

Og for de som mot formodning ikke kunne finne (hvertfall) 5  forfengelighetsfeil.. Her er fasiten:

IMG_1994-909x1024

Plutselig var det 5 minutter mellom… Da var det bare å komme seg tilbake til sykehuset! Jeg skulle tross alt gjennomføre den største av alle oppgaver i livet! «Epidural nååååååå!!» Da var jeg rimelig lei av de vonde riene! Fikk epidural. Ullevål praktiserer desverre ikke lystgass Men epiduralen var effektiv den, så effektiv at jeg måtte opp å stå for å få Lillesnupp ned i systemet. Kjente ingenting jeg.. Deilig å føde da! (tror egentlig at de skrudde epiduralen litt for høyt.. men jeg hadde jo ikke så sinnsykt lyst til å si noe om det..) Men så. Boooom! AAAAAUUUUUUUU!!!!! Hun kommer! I det fjerne, hører jeg jordmor med stresset stemme tilkalle en annen jordmor. «Ååååånei!!! Er det en stjernekikker!!???» brølte jeg livredd for den stressede stemningen der ute bak mine lukkede øyne. «Nei, nei» prøvde hun å berolige. Før hun fortsatte.. «Nesten ute, og press!» Og i det øyeblikket gav jeg opp. Og trodde ikke at jeg kunne gjennomføre. «Jeg klaaaarer det ikke!!!!!» Og plopp sa det, og så var den mørkhårede prinsessen lagt på brystet mitt. Og jeg hørte englesang og trubadurer, og jeg så hjerter og stjerner og månen mens jeg kikket på den lille nyfødte sola vi hadde lengtet sånn etter! I ettertid beklaget jordmora seg, for at hun hadde gjort meg redd. Men lillesnupp hadde kommet så fort, at hun var redd jeg skulle *plystre-plystre* noe veldig. Glad jeg ikke skjønte deeet!! (For de som skal føde, og kanskje ikke vet om det.. Weledas fødselsforberedelseolje! Har hjulpet meg helskinnet gjennom en setefødsel, og en som kom fort på slutten der! Absolutt verdt et forsøk!)

Helt utrolig hvordan man glemmer det smertefulleste-som-finnes sekunder etterpå det har funnet sted! Og hvordan hormonene Endorfinene & Co befinner seg på et helt nytt nivå.. Og hvordan man bare føler seg som den O´ store fødekvinnen, urkvinnen, og er verdens stolteste mor, sprekkeferdig av lykkerus.

Og hvordan man føler det når man ser pappa holde babyen sin for første gang..

IMG_2005

Har du flyttet rett før fødselen? Har du flyttet under fødselen? Eller ventet du rett og slett til etter fødselen?

Fødsel og forfengelighet

Det var søndag, det var sol, det var.. Kaffebrenneriet! Iført kjole.. at vannet begynte å lekke.. Aldeles lovely setting. Det var bare å komme seg hjem! Jeg ringte Jack, som var på vei for å golfe.. Og han bare.. «Legg deg ned, jeg kommer!!!» Men jeg bare.. «Jeg må sheive!!» «Nei, legg deg ned!» Jeg dro hjem og snik-sheivet, før han rakk å komme heseblesende inn døren!

Sheivet og klar for fødsel, rev jeg med meg bagen som var pakket med en ny Acne-jumpsuit som jeg hadde tenkt meg inni etter fødselen! Vi ankom sykehuset. «Klyx og epidural! NÅ!!!» (Når man skal føde i sete, MÅ man ha epidural.. <— forsvarstale.. selv om jeg nok aldri hadde takket nei til redusert smerte) Jeg fikk begge deler.

Sheivet, klyxet og full av epidural! Jeg var klar for fødsel! Nesten!

Nå var jo jeg litt av den typen som skulle føde i stilletter, og IHVERTFALL IKKE ha på den stygge blåe sykehusskjorta..

DSC04497

Riene eskalerte. Nå var det ikke lenge igjen til første møtet med denne skapningen jeg hadde bært inne i magen de siste ni månedene.. Jeg måtte se fin ut for henne, og fant frem mascaraen! En diva fornekter ikke seg selv.. Selv ikke under en fødsel.

sminke

Sheivet, klyxet, full av epidural, og nysminket. NÅ var jeg klar for fødsel!!

6 cm åpning! Tid for siste finish!

lipgloss

Men så begynte riene å gjøre forferdelig vondt -til tross for all drugsen. Da var lipglossen glemt, og jeg fant en venn i nøden!

DSC04506

«Jeg er salig..» hvisket jeg bare, mellom de dype innhaleringene.

I et fødselsinnlegg, er det på sin plass å advare mot sterke scener..

ADVARSEL!!!

DSC04513

Jeg hadde ikke bare glemt alt om forfengelighet og følte meg salig.. forstanden takket for seg.

Haha, en fødende kvinne kan få for seg mye rart.. Iallefall om man får servert en fin blanding morfin, epidural og lystgass i de sene nattetimer..

Og så kom hun, livsforandreren! Det lille store fantastiske underet her:

IMG_2488

Og etter den dagen.. ble sheiving, sminke og forfengelighet et kapittel som tilhører fortiden… #nyeprioriteringerdavettu

Hvordan artet din forfengelighet seg, før og/eller under fødsel?