Jeg har gjennomgått en ekstrem forvandling!

Det slo meg, da 5 åringen ville knipse bilder av mora si..

Etter

Her slår det meg.

At.. HVA HAR SKJEDD MED MEG? Jo, jeg har gjennomgått en.. ekstrem forvandling. Men ikke av den typen du er vant til å se.

En ekstrem forvandling! Men er den egentlig så ille?

En ekstrem forvandling! Men er den egentlig så ille?

Forvandlingen kan umiddelbart se ut som den er til det verre.. men jeg vil være så kontroversiell -å påstå at den er til det bedre! Jeg savner selvfølgelig å sove lenge, og å dra på reiser til eksotiske steder, med en kropp minus to fødsler og en prolaps, som ikke er redd for noen ting, og bare har seg selv å tenke på, ikke blå Elsa-kjoler.. Og ikke minst se litt fresh ut!!

Men det der ofrer jeg LETT, mot det å være.. mamma! Det danker ut all selvrealisering, savn av søvn, reising og fryktløse tider, en veldreid kropp og alltid nypolerte negler og shavede legger. Forstå det den som kan!

En mamma vil..

Things that matters

Hvordan har du forandret deg etter du fikk barn? Har du gjennomgått en extreme makeover, moderat, eller ikke noen i det hele tatt? Savner du av og til livet «pre-babies?»

Og ehm.. kan ikke bare Disney komme opp med noe nytt snart..!? Let it go now, Disney, let it.. go!!!!!

Ps. Jeg tillater ikke at jeg forfaller helt altså, selv om det kan virke sånn her Så støtte-erklæringer til Jack.. er ikke nødvendige!

Premierenerver?

1 dag

KAN

slettes ikke

Jeg kjenner det røske i premierenervene nå.. I uke etter uke, skal jeg nå berike de tusen hjem med mer eller mindre gjennomtenkte tanker om det å være mamma.. Kjære mamma, hva har jeg begitt meg ut på sier jeg bare!?

Om du vil se flere sånne flotte ansiktsuttrykk, er det bare å tune inn på TV2 Livsstil i morgen kl. 20.30! (Jeg har en premierefest jeg må rulle meg i glitter til.. så vi sees, i morgen!? )

PS. På en annen (og mindre selvsentrert) side av saken.. det kommer til å bli en helt fantastisk serie, en skikkelig hyllest til de 40 mødrene som er med, og til alle mødre! Gled dere

(Foto: Redigerte skjermdumper fra Tv2 Livsstil -som lanseres på en skjerm nær deg.. i morgen mandag 2.november!!)

Familietid!

Jeg blir jo ikke ferdig med Sverige-turen vår ved et første.. Alle snakker om hvor viktig det er.. å ha kjærestetid, vennetid, hobbytid, og den populære «me-time»!! Vet du hva? Familietid.. DET er viktig det!!

familietid

Å ha kvalitetstid sammen som familie, er hur viktig som helst! I helga tilbrakte vi jo tid med familien..24/7, på et sted hvor man blir tatt bort fra hverdagslige gjøremål, rutiner og bekymringer. Og vet du hva?

vetduhva

Overskudds-lageret mitt fikk et påfyll, som en helg med «me-time» kan se langt etter! Jeg går rundt og smiler.. Jeg og Jack er jo «egne individer» og selvfølgelig med «egne interesser» -som det heter på moderne. Men fytti, å fylle minnebanken med inntrykk sammen med familien, contra «på egenhånd»… det er det mest powerfulle (engelsken dekker dette bedre enn norskens «kraftige») en mamma og pappa kan oppleve!! Spør du meg.

slange

(selv om det innebærer at man må få sånne her.. ja.. ekle.. inntrykk lagret)

Å oppleve -med disse to, er det beste som finnes

disseto

Hva mener du.. hva får du overskudd av? Me eller family, eller ja takk, begge deler?

Note to self: Si nei til intervjuer!

Åhhh! Det er så artig å lese intervjuer med seg selv!! SPESIELT når det man har sagt får en til å fremstå som en komplett idiot  

press

Stine fra bloggen Diaper Diva Diary.. sier at hun ikke opplever noe press, men hun.. innrømmer at hun opplever et slags press! Hurra!! Jeg snakker tross alt om noe så avansert som MATPAKKER her, ikke rart jeg ikke klarer å holde tunga rett i munnen! Trøste og bære de hjernecellene bare svinner hen.. Gleder meg til å se meg på TV merker jeg..

gi meg styrke

(Undertegnedes selvmotsigende matpakkepress-meninger, finner du blant andre glupe hoders.. i artikkelen: «Trenger virkelig barn matpakker utformet som kunstverk?»)

Føler du at du opplever et matpakkepress? Ikke i det hele tatt? Eller skifter du mening om det titt og ofte? 

All by myself!

Noe merkelig skjedde meg i dag. Fikk en oppringning.. «Kan vi ta med ungene?» Jeg bare.. «Øhh.. ja!!» Alle løse søndagsplaner ble spolert med øyeblikkelig virkning! Lett! Mannen ble sendt avgårde til golfbanen, og jeg var… mutters ALENE.. på en søndag! Kan du forestille deg?

Vanligvis når vi har barnevakt, så er det fordi vi skal noe.. I dag hadde jeg barnevakt -uten å skulle noe! Shit! Jeg fikk umiddelbart storslåtte planer. Om å ringe venninner jeg ikke har sett på lenge! Rydde I skuffer og skap, organisere rotet PÅ og UNDER skapene og sengene, og sortere UT sommertøy. Kaste gamle leker, ta en titt igjen på fotokurset jeg meldte meg opp til sist høst, skrive i ungenes «når jeg var liten», begynne på de derre albumene..

Jeg begynte så vidt med litt rydding, før fornuften overrumplet meg. Hvor lenge siden var det jeg hadde brukt tiden på helt ufornuftige ting, og bare være meg! Slappe av og kose meg? Ikke være mamma, kjæreste, organisator.. Ikke fikse, styre, stelle, og ordne..  LEEEEENGE siden.. men hvem har vel tid til det etter barn, hallo!? INGEN, let´s face the grusome facts people!

Men her var jeg.. (og den introen ble da veldig lang, men i dag er jeg sånn.. whatever, jeg gjør som jeg vil- hah!!) Jeg sitter her (ligger strekk ut i sofaen er vel det riktige å si), etter å ha tatt en laaang dusj. Ja, BEGGE leggene har fått høvelen sveipet over seg (vanligvis må jeg avbryte etter max en legg), neglene har fått et fresht strøk med lakk.. Bodylotion.. det fant jeg lengst bak i skapet- med litt støv på. Fønte håret.. uten at noen klagde på bråket..

Ja hva skal jeg finne på etter litt egenpleie.. Eureka! Jeg tar med meg kamera, og så kjøper jeg med meg en latte på veien.. og foreviger denne spesielle dagen

Nå er jeg tilbake! Latten var upåklagelig, Frognerparken himmelsk..

Jeg og objektivet koste oss med nesten-oppspiste høstblader..

blader

Jeg skålet med to måker og en due (som for øvrig fikk resten av rekesmørbrødet jeg unnet meg selv i dag -sånn er det å være fugl på Frogner..)

skål da dere

Cheers birdies!

For en deilig dag det var.. Meg selv, en latte, og et par fugler..

Helt til.. jeg oppdaget at noen fløy EN DRONE over monolitten. Politiet var nowhere to be found.. Hadde jeg hatt ungene med, hadde jeg selvfølgelig flyktet derifra.. Men nå var jeg alene, og muligheten til å ivareta rikets sikkerhet -tok jeg på alvor! Pulsen økte.. jeg brettet opp kragen (som Nancy ville gjort det), og var på saken! Han her skulle jeg ta! Det som skulle bli en stille og rolig søndagstur.. ble en klappjakt etter en duste-drone-wannebe-operatør..

drone

Noen har filmet en illsint Diaperdiva med denne dronen idag. Håper jeg ødela hele filmen!

Overalt leita jeg..

Nancy Drew

Mens ingen rundt meg syntes å være plaget med at en livsfare nettopp hadde hengt over hue på dem.. De var opptatt med helt andre ting..

Overalt!!

overalt

Don´t you feel safe.. you uncertified drone-operator!!

Men ingenting mistenkelig å skue.. Drone-dusten var forsvunnet som dugg for solen.. Jeg håper han stakk av med både skrekken og halen mellom beina, da han så meg løpe rundt med skuuulende blikk! Og måtte han ALDRI flyr den drona over folk -ever again!

Det var ikke bare jeg som lekte med med løv og kamera i dag.. Asiaterne gikk meg faktisk en høy gang!

ikkebarejeg

Åh herlighet!! Får man det egentlig mer gøy enn man gjør det til sjøl? Nei!

tommel opp

Denne skyggen har en tommel opp, om du ikke ser det..

Etter en deilig og right-up-my-alley-relativt-actionfylt dag, gjensto det bare en ting.. å kjøpe et halvt dusin velfortjente «miljøvennlige tulipaner»! Til meg selv.

¨tulipaner

Bare-meg-dager.. Tenk at små gleder, har blitt så store! Før tok jeg dem for gitt..

Er du ofte «all by yourself»? Hvordan velger du å bruke de dagene evt, på organisering av hjemmet, eller.. skikkelig egoistisk, med.. hva enn du måtte ha lyst til?!

Gjett hva jeg har på hjertet!

Jeg er sånn.. at når jeg skal fortelle en historie, eller bare fortelle noen ting som helst.. så kan jeg ikke gå rett på sak. Spenning må bygges opp, forventninger må skapes, poenget kommer ikke -før personen (som sitter overfor meg, chatter med meg på SoMe, eller som jeg snakker med på telefonen) sitrer! Av spenning! Mulig de sitrer av kjedsomhet altså.. men sitre.. det SKAL de! Og så elsker jeg også å slippe ut litt agn, si A og ikke B, og la personen gjette.. hva det er som skjer! Åh, det er virkelig en av livets gleder

Du lider jo samme skjebne, desverre, når du leser bloggen.. sorry..

Så da kaster jeg ut en A, et agn, ja en god gammeldags «klippe-henger»:

_60A7264-M

Hvorfor har jeg latt meg avbilde på dette viset? Svaret får du (selvfølgelig) ikke i dag.. men du kan jo gjette da!

1. Jeg har begynt på skolen igjen, og her er skolebildet! (På tide å ta en master i statsvitenskap!)

2. Jeg har en nyoperert skulder, og nå er den endelig i orden igjen! Se på den da, frisk som en fisk!

3. Jeg har malt soverommet grått med Béton Ciré, og dette er instagram-bildet jeg la ut for å vise det! (Får aldri nok self-promotion!)

4. Jeg har gjort en kampanje for selveste HM! Og det som er så bra, er at de denne gang.. IKKE retusjerer bildene. Hurra for HM altså!

5. Jeg har fått en ny header til bloggen! På tide, spør du meg!

6. Jeg har vurdert moteblogging, og her er en teaser på det første innlegget, har ikke bestemt den mest klikkbare headlineren enda, men noe alá: «How to pose like a supah stah y´all», «Burgundy fall», «Work that shoulder» eller bare.. «Livet er ikke det samme uten denne lipglossen..»

7. Jeg skal være med i en serie på TV2 Livsstil, «Kjære Mamma» heter den, og den gir et ærlig innblikk i hvordan det er å være mamma anno 2015!!

8. Jeg har fått meg ny jobb! Eiendomsmegler! Si fra om du vil jeg skal selge huset/leiligheten ditt. Jeg garanterer 1 mill over takst! Lett!

9. Dette er et av «Etter»-bildene på en makeover Jan Thomas gjorde på meg nylig! «Før»-bildet kan se i Se & hør, uke 49!

10. Jeg har en stor hemmelighet som jeg gjerne vil meddele dere kjære lesere.. JEG ER GRAVID!!! (Øyeblikket må selvsagt dokumenteres hos fotograf, for dette blir siste gang!!)

Liker du å bygge opp storyene dine, eller går du rett på sak? Liker du det, tipper jeg du liker å gjette også.. så hva tror du årsaken til denne bilde-takningen er!?

(Riktig svar kommer i et innlegg asap! Stay tuned!)

(Foto: TV 2)

Barnebursdager.. bare glede eller bittelitt besvær?

Tenk at det er 5 år siden jeg dro til Bærum sykehus, vel vitende om at jeg skulle føde en unge i sete. Allikevel svært uvitende om hva det egentlig innebar.. Men ut kom hun, som en reke som aldri hadde gjort noe annet enn å åle seg ut trange livmorhalser før! Og her er hun altså, 5 år gammel blitt. Blir så nostalgisk vettu, at det er til å bli litt småkvalm av.

ballons

I gamledager måtte jeg ta valg av typ.. keisersnitt eller setefødsel??! I dag er det mer.. HVILKET BURSDAGSTEMA SKAL VI HA I ÅR??! Hello Kitty, Minnie, Prinsesse, Pippi, Jungel, Frozen, marihøne.. alt var liksom oppbrukt her i huset.. og interessene er ikke så snevret heller for tiden, så det var litt krise. «Ja så hvilket tema skal vi velge i år da Storesøster?» Hun var veldig klar.. «Grønn dyrebursdag!!» Panikkangsten roet seg da tema endelig ble bestemt. Grønne dyr it was!

Det var en storslagen bursdag, med en 5åring som hverken får nok oppmerksomhet, eller gaver!

PicMonkey Collage

Når en 5-åring skal feires, så skal det gjøres omhyggelig! Og det spartes ikke på helium-gassen for å si det sånn. Så vi sendte henne like så greit en liten tur til himmels!

flying5yearold

Litt skeptisk i begynnelsen der ..men skal det feires så skal det feires! «Kom igjen, dette blir gøy!!»

Men du.. med en 2-dagers barnebursdag og dens forberedelser.. Hadde jeg ikke vært så sykt pliktoppfyllende og dedikert til familie og jobb, så burde jeg egentlig tenkt på helsa og tatt en fjortendagers!

Er det bare jeg som syns det er kjempeslitsomt utfordrende med barnebursdager? Bare glede, eller bittelitt besvær (kom igjen, innrøm det da!) Har du problemer med tema-valg, eller syns du egentlig det er idiotisk å legge så mye i det? 

Som du ser, så har jeg faktisk snudd en to-liters is og hellt non-stop på den.. så jeg har prøvd.. Hurra! Det er bare det at det har en tendens til å balle på seg. Grønn kake, grønne dyr, grønne servietter, grønne invitasjoner.. grønn kjole!! Grønne dyregodteposer- med grønt godteri. Dyr. Grønne dyr!! Leker skal forberedes, hybelkaninene skal vekk, så var det menyen da.. Fillern, neste år blir det uten tema ass! Snakk om å gjøre det vanskelig for seg sjøl!! Glemte jeg å nevne, høyt under taket, roe gemytter, passe på at ingen setter pølse i halsen mens Pølsemannen (ala Jack) bestemmer seg for å få hele gjengen til å le seg i hjel MENS de har hele munnen full av pølse! Få alle med på leken -INGEN må føle seg ekskludert! Styre, stell, fikse ordne.. praktisk og sosialt..

PS. Takk til alle som bidro i anledning 5-års dagen (som gjør at jeg denne gang også -unngår rehab) Mormor, Bestemor, Jack og Tante Helene

PPS. Til de som ikke er kjent med mine helt insane photoshop-skills (eller heliumets begrensninger), og allerede har tastet barnevernets nummer.. Nå vet du om dem, så legg ned det røret!)

PPPS. Men så syns jeg det er litt gøy og… shhhh..

Hvor mye er det greit å aktivisere barna på fritiden?

Sykler som en tulling hjem fra jobb, henter ungene i barnehagen, kaster middagen på komfyren, hiver i oss middagen, gjør oss klare (i hui og hast) for… turn! Det gir deg sikkert økt puls bare å lese verbene som beskriver det som foregår her en tirsdags-ettermiddag. Og jeg tipper du har en eller flere dager i uken du også, hvor verbene er aktive, og pulsen er forhøyet.. har jeg rett?

Svømmekurs, speider, ridning, turn, ballett, teater, musikalgruppe, musikkbarnehage, musikkinstrument-læring, kor, korps, karate, håndball, fotball, ski, skating, you name it! Tilbudene hagler, barna ønsker, foreldrene ønsker, men hva skal man velge? Hva har vi tid, økonomi og kapasitet til? Hva er det beste for barna.. og for oss? Det får bli musikkbarnehage. Og.. turn! Eller skal vi kanskje melde barna på svømmekurs også -det er jo viktig at de lærer å svømme! Dessuten skulle jeg ønske de spilte piano slik som mammaen gjorde.. Og pappaen.. han skulle jo ønske at kiden ble fotballfrelst… Og så går de andre barna på i barnehagen på ballett da.. Tenk om hun skulle føle seg ekskludert!!!?

«Tilbudene hagler, barna ønsker,

foreldrene ønsker, men hva skal man velge?»

Vi har valgt (bare!?) to fritidsaktiviteter for begge i uken. Turn og musikkbarnehage. Jeg har lyst å melde dem på svømming også. Men så kjenner jeg at tiden ikke strekker til. Ettermiddagene som jeg egentlig ønsker at skal være «kvalitetstid» med barna, blir stressende, og «tidsklemma» klemmer bare enda mere.

IMG_5279

Hesteridning må hun kanskje være med på!! .. syns hun? syns vi? syns de andre mødrene i barnehagen som har ungene deres på hesteridning?

Jeg vet om noen familier som velger bort alle aktiviteter, av økonomiske, eller prinsipielle årsaker. Jeg skjønner det, men samtidig så tenker jeg at så lenge man har en økonomisk mulighet -og overskudd til det, så er det positivt for de små å få utfolde og utvikle sine evner, og å omgås sosialt i andre sammenhenger enn barnehage, skole og på hjemmebane.

Det er tirsdag igjen, jeg sykler som en tulling, kaster maten på komfyren, og inni barna, vi stresser oss ut dørene.. igjen. Det er virkelig ikke en koselig kvalitetstid, det er derimot en svært stresset aktiviviseringstid. Er det virkelig greit? Å gjøre de få timene vi har sammen med barna på ettermiddagen, til et aktiviserings-jag!? Og for å være ærlig, jeg har faktisk dårlig samvittighet for at største jenta ikke får gå på ballett -som noen av de andre jentene i barnehagen gjør, eller at jeg ikke har skaffet henne piano eller gitar-timer -som de andre foreldrene i musikkbarnehagen gjør. (En virtuos må jo begynne tidlig, og hva vet vel jeg om hun er en virtuos eller ei.. kanskje jeg er grunnen til at hennes evner aldri vil åpenbares!? Hjelpes.) Skal jeg ikke melde henne på svømmekurs til vi skal til sydligere strøk neste år.. hvilken mor er jeg da??

piano

Potensielle virtuoser?

Men så er det sånn, den dårlige samvittigheten taper i denne sammenheng. For av egoistiske grunner, ORKER jeg ikke mer enn det vi har på timeplanen nå, og jeg vil gjerne tilbringe de resterende ettermiddagene SAMMEN med barna mine! Mhm! I tillegg er jeg fan av at barn skal få være barn.. og at de må få finne ut av evner og interesser i sitt eget tempo. Så det blir ikke noe svømming, eller fiolintimer her med det første.

Mamma mia.. for når de kommer i skolealder og har en mening om hva de vil være med på.. jeg tør ikke tenke på det engang jeg.. Farvel økonomi, prinsipper og kvalitetstid!

Hva mener du? Hvor mye er det greit å aktivisere barna på fritiden? Hvordan gjør dere det?

Har du «kvelder»*?

«Vi legger ungene sånn ved syv-tiden. De sovner ikke akkurat umiddelbart da, ahahaha. Nei vi sliter litt du, men ved halv åtte-åtte.. da sover de begge søtt.» «Å jasså!» sier jeg passe entusiastisk og løfter øyenbrynene. Men blikket er tomt og smilet er falskt. Et patetisk, og mislykket forsøk på å skjule misunnelsen. Egentlig har jeg lyst til å holde meg for ørene og stakato fremføre en «la-la-la-la».. eller aller helst be dama klappe igjen!! «Og deres da, når legger de seg??» «Ehm, men du? Hva ser dere på Netflix for tiden egentlig?» svarer jeg. Og tror du ikke de følger to serier parallellt?!! «Det er altså såååå deilig å ha kvelder igjen!» Sikkert tenker jeg, og skifter galant til et mindre sårbart tema.

Jeg vil ikke

Men oss i mellom.. Vi innlemmer ordet «leggetid» ganske kjapt etter middagen. «Ja for når dere har sett barne-tv, ja da er det leggetid dere!» Jeg har lest at man skal snakke om det som en positiv affære, og med overdrevet lystigheten i stemmen prøver jeg å overbevise dem om at det er ingenting i hele verden som er så artig som akkurat det! Og hver kveld er det like mislykket. Å ta på seg pysj, ta tran, pusse tenner, vaske hender.. Alle de forberedelsene gjennomføres ganske ufrivillig etter utallige  «Jeg vil ikke!» «Etterpå!» «Om fem minutt!» «Jeg vil ikke legge meg!» og «JEG VIL IKKEEEEE!!!!»

Mye godsnakking, en del «bestikkelser» og ofte litt strenghet senere, befinner vi oss endelig (om ikke i, i hvert fall..) i nærheten av sengen. Det er da vi kommer til det stadiet jeg liker å kalle..

Jeg skal bare

Albert Åberg kan bare gå å legge seg for å si det sånn artig billedlig. Plutselige behov inntreffer på mystisk vis. Tørsthet, sult og full blære er en gjenganger. Så må vi ha en teddy, Frøken kanin, og en dukke (og det er aldri den dukken jeg finner) Sengen skal stå sånn, eller litt mere sånn. Lyset skal være på, og vi må være tilstede. Og det har vi jo skjønt er det mest hensiktsmessige også, for går vi ut, risikerer vi at det blir arrangert diskotek der inne innen få minutter..

La meg gi deg et eksempel.. Her har faktisk den ene gitt etter for søvnen, den andre kjemper i mot. Med nebb og klør .

Image and video hosting by TinyPic

Og selv om jeg er blant venner her, så er jeg redd for at noen med lange pekefingre skulle snuble over bloggen min, derfor meddeler jeg ikke tidspunktet for den ovenstående seansen. Men la meg si det sånn, paret jeg snakka om i ingressen, er allerede langt ut i den andre episoden av The Blacklist. De har sikkert rukket å tenne et par lys, oppsummert dagen for hverandre og laget litt sunt snack også.

Nå skal det være sagt at vi er i begynner-fasen, av en ny.. fase. Å-sovne-på-samme-rom-fasen. Og det går jo som du ser.. alt annet enn strålende. Vel, ikke det at vi har hatt så mye «kvelder» de siste, snart 5 årene, men jeg hadde jo håpet at det skulle gå seg til litt fortere enn det har gjort da. Hjelpes.

Og jo det har vel hendt at jeg.. kremt, har sovnet før de to b-menneskene vi har avlet Det er faktisk bare flaks at jeg fikk skrevet dette innlegget ferdig, før… now if you´ll excuse me… ZZZzzzzzZzzZzz

QOTD: Har du «kvelder?» Hvordan får du ungene til sengs uten for mye «vil ikke»? Hvordan får du ungene til å sovne uten for mye «skal bare»? Og sist men ikke minst.. hvordan får du dem til å sovne -på samme rom? 

*Barna sovner tidlig/fort, og du kan bruke kveldene på AKKURAT DET DU HAR LYST TIL!

Because of you!

Nå har det vært så mye spekulasjoner på mitt plutselige fravær, at jeg ser meg tvunget til å forholde meg til ryktene som florerer. De avkreftes herved..

Er hun fortsatt i blant oss? Jada, i høyeste grad!

Har hun falt på den nye sykkelen og mistet evnen til å formidle elleeer!? Men please.. nei! (Og selv om jeg skulle falt, så hadde formidlingen kommet helskinnet fra det.. svigermor gav meg sykkelhjelm i bursdagsgave!)

Hun sliter nok med identiteten sin.. Diva-stempelet ble for mye å håndtere for en rusten småbarnsmamma. Eller den andre varianten: Diaper-perioden er jo strax over, hva skal hun skrive om nååå liksom? Nja.. men nei, ikke derfor heller.

Forklaringen er mye enklere enn som så: Jeg har fått meg ny jobb! Juhu for det altså, men alle som har fått seg en ny jobb, vet hva en ny jobb innebærer..

For det første er man gjennom en intens jobbsøkerprosess, og så når man endelig får the telefonsamtale fra the drømmejobb, så skal man levere 120% på både ett og to intervjuer.. Er man en klaff, så er jo det en grunn til å feire som ingen annen!! Men, det innebærer også en intens periode hvor man skal møte og bli kjent med sine nye kolleger, pluss å sette seg inn i alt fra typ A til Å, og alt innimellom der! Ikke akkurat en periode man vandrer rundt med hvilepuls og lave skuldre. Jeg er fortsatt nyforelsket i jobben, og tror ikke det vil avta med det første. Når det er sagt, så kommer jeg ikke til å forlate min store kjærlighet av den grunn (skrivinga om du lurte) Ja for jeg er jo tross alt av den trofaste typen! Men ikke bare for at jeg er trofast, eller for at jeg liker å (som det heter på klisjé) utfolde min kreativitet, MEN fordi.. DU! Jeg kan bare aldri forlate blogglandia, på grunn av deg.. Å bli kjent med folk fra overalt, som jeg kan le sammen med når det tråkkes i saltater, som jeg kan bli overmåte frustrert sammen med, som kommer med andre sider av saken, veileder, gir gode råd og vink, som har vasset sammen med meg gjennom grumsete salater, som skaper diskusjon, og ikke minst.. oppmuntrer, og som bare vil høre hva jeg har på hjertet av læime confessions eller håpløs poesi! Prisløst! Ja feks sånn som når jeg bare..

confessions

Det forholdet, og ikke minst vennskapet jeg har fått med andre mammabloggere gjennom årene, og med lesere som ikke blogger… det er en relasjon som de som ikke befinner seg i dette blogglandet ikke har evnen til å forståsegpå!!

Ja så jeg er her, har ikke mistet formuleringevnen, og sliter ikke med store identitetsproblemer… Jeg har bare fått meg ny jobb. Og jeg gir meg ikke.. because of you

bacause of you