Ja jeg vet veien!

Fra Oslo til Telenor Arena, sa han.. Så hev vi oss på syklene i god tro, og så for oss en kjemperomantisk tur!

(For de som ikke fikk med seg forrige innlegg, så var det duket for Bonjovi og daaaateniiiight beibee..)

-Er du heeeelt SIKKER på at det er denne veien Jack? Men.. det står jo at det er en blindvei??!

-Ja det MÅ være den veien!

-Jamen..

Først på denne veien.. innså han at vi var fullstendig på bærtur, og snudde:

Etter den kronglete omveien, lå jeg pesende bak ham et sted.. og ropte:

-Kan du ikke spør de folka der, om de vet veien til Telenor da?? Ikke? Åh, så du vet veien!? (Han hadde faktisk planer om å slite meg helt ut, før konserten begynte, på grunn av litt tullete stolthet?)

Men så møtte vi på noen mennesker som hadde pyntet seg for å gå på konsert, og det var DA jeg skjønte at vi endelig var på rett vei!

-Se, Telenor Arena!! Det var det jeg sa jo, at jeg visste veien!

Jada flinke mannen min.. nei det visste du ikke!! Flaks var det.

Men at han IKKE KAN innrømme sin manglende retningssans.. Og IKKE KAN spør etter veien når vi er på ville veier.. var ingenting å dvele over denne kvelden. Her var det kun en legende som gjaldt, og hans..

Livin´ on a prayer!

For ikke å snakke om Bed of roses, Born to be my baby, Bad medicine, You give love a bad name, It´s my life, ALWAYYYS!!!

Terningkast 6 til både Jon og Jack denne kvelden!

Kan din mann spør etter veien? Eller vet han alltid veien?

Hvorfor blir mannfolk aldri voksne?

Som et barn med lengtende blikk.. når det står ved godteributikken og har lyst på godteri, men ikke får.. Sånn sto Jack på lørdagsmarkedet på Vestkanttorget. Han skulet, nærmest siklet på.. Hoppesko, eller «skyjumpers».

Fjærende stylter på godt norsk.

«Nei det syns jeg ikke du skal kjøpe», sa jeg bestemt og litt oppgitt, for å understreke at det syns jeg det var totalt unødvendig.

«Hvorfor det?» lurte han visst oppriktig på.

«Kan du ikke bare kjøpe en hengeløkke i stedet», prøvde jeg meg sarkastisk..

«Jeg har bare så lyst på de, skal bare høre hva de koster!»

«Mhm..» gryntet jeg bare.

«Jeg har pruta de ned fra 900,- til 750,-. Vet du hvor mye sånne koster egentlig eller? Vet du hvor billig det er eller???»

«Eh..nei..» Noe mer fikk jeg ikke sagt før han spurtet avsted for å ta ut cash til mannen som skulle selge han disse dødsfellene.

Jeg tapte.

Diskusjonen forsatte, kunne ikke gi meg så lett.

«SJUHONDREOGFEMTI KRONÅRR? Er du spinnvill? Du kommer til å bruke de en gang, og så blir de liggende. Sånn som så mye annet tull du kjøper! Og hvis du har tenkt å bruke dem, hva skulle det være til??»

Verdensmesterskapet i skyjumping liksom? (Og er ikke det egentlig bare for Avatarer?)

Eller vil du ødelegge de resterende kroppsdelene som fremdeles fungerer?» (Etter 30 år med skating)

«Nei, jeg hadde bare lyst på de!»

«Okei.. men hvorfor hørte du ikke på hva jeg hadde lyst til.. at du IKKE skulle kjøpe!?»

«Og så tenkte jeg at det var litt underholdende for dere også da!»

Jack.. jeg beklager å måtte skuffe deg.. Storesnupp syns det er mer underholdende med en gråstein..

Underholdene og artig? Ehm.. mere.. eh.. flaut. Bare vi ikke møter kjensfolk nå. «Hei, arbeidskollegaer, dette er Jack. Ja, han liker å gå på stylter på en lørdag, sånn uten videre.. Dere vil ikke komme på middag til oss i kveld da? Ikke? Passer ikke neste lørdag heller nei.. og ikke om.. neivel. Hadebra!»

Hva jeg kjøpte meg på Vestkanttorget denne lørdagen?

Neida. Bare vurderte den.

Så som den gutten ved godteributikken han var, gikk han derifra.. og hadde fått viljen sin. Nok et unødvendig leketøy til boden!

Hører mannen din på deg, når du ber han om å ikke kjøpe noe totalt unødvendig? Hva er det mest unødvendige han har kjøpt? Hvorfor blir mannfolk aldri voksne?