Flauhet og forlegenhet

Søndagsskole var gårsdagens prosjekt. Det høres tilsynelatende ut som et helt ufarlig og fredfullt oppdrag..

Sent ute som vanlig. Én unge sitter i selen, den andre drar jeg etter meg. Jack parkerer bilen. Pustende og pesende komme vi inn i storsalen der gudstjenesten er i full gang. Det er sikkert 3-400 mennesker der.

Mens jeg prøver å finne roen, kle av storesøster, og kle av meg lillesøster.. Står jeg tilfeldigvis ved bakerste benk (de har kinobenker der) som tilfeldigvis er ødelagt, og ikke festet til gulvet.

For de som trenger det inn med teskje. En løs kinobenk.

Samtidig finner to fjortisser ut, at de skal sette seg ned på den ødelagte benken, hvor jeg tilfeldigvis har stortåa strategisk plassert under «benkefestet». Tilfeldigvis. Beklageligvis. Uheldigvis.

Da høres det et skrik.

Et skrik av forskrekkelse, men også av intens smerte! Jeg så stjerner, måne, og sol. Og et par engler. Heldigvis var det høy musikk fra scenen på det aktuelle tidspunktet, så det var ikke 400 som snudde seg for å se om dommedag var kommet. 200 kanskje. Og de så jo ikke hva som faktisk hadde skjedd. De så bare meg som, jeg vil ikke si smilte, prøvde å trekke munnvikende oppover. De måtte jo tro at jeg fullstendig hadde mista det… Oh my goodness! Det eneste jeg kan tenke på som mer flaut, er å måtte innrømme at jeg har billett til Justin Bieber!

Yes you heard me. T I C K E T.

Noen så på meg med en liten skjult latter, noen med bekymring, andre lata som de ikke så meg. «Går det bra med deg??» «Jada! sa jeg og ville dø av smerte bak det falske smilet. Hadde så lyst å hive meg ned på bakken og bare hylgrine,

i stedet for sto jeg der og lata som ingenting hadde skjedd. De som forsatt snudde seg, ble nok skuffet over at alt så så normalt ut.

«PAPPAAAAAAAAAAAA!!!» Jack kom inn. De 200 som ikke hadde fått med seg at vi var der bak, de var nå fullstendig klar over familien Bauers nærvær. «Jack, vi må ut herfra!! Tror tåa mi er brekt, og jeg klarer ikke holde maska lenger..»

Så gikk vi. Og så oss ikke tilbake.

Etterpå satt jeg og undret..

Hvorfor er det så himla flaut å «skade» seg mens andre ser på egentlig? Og hvis folk kommer bort, og foten er knekt av på midten, så sier man: «Neida, det går helt fint med meg!» Hvorfor blir man så forlegen i en sånn situasjon?

Har du ikke falt på isen, kikket deg raskt rundt, og pustet lettet ut når ingen fikk det med seg (tilsynelatende)?..  Er du en som later som du ikke ser? Den som går bort å spør: «Går det bra med deg?» Eller den som ler, ha ha ha for et festlig fall!?

Og jo takk, det står mye bedre til med tåa!

(Foto: Google)

9 thoughts on “Flauhet og forlegenhet

  1. Uff! Det hørtes IKKE noe godt ut! :( Jeg kjenner til den holde maska, du.. Klarte å tryne ut av en buss en gang. Gikk ut av bussen, rett på en liten dam med blåis ( eneste i mils omkrets og gikk rett på rygg. Dette var jo selvfølgelig midt i sentrum og sikkert 14 personer til som skulle av/på var vitnet til dette.. «Oi, gikk det bra?» Jeg spratt selvfølgelig opp, rød i ansiktet av forlegenhet, tvang på et smil og nikket før jeg løp av gårde slik at de ikke kunne se tårene som spratt fram. Hadde et lite skrubbsår på fingeren som silblødde og siden jeg hadde slått ryggen kraftig fikk jeg så intense smerter i magen (?) at jeg trodde jeg skulle besvime. Heldigvis var jeg på vei til tannlegen for å trekke TO visdomstenner så jeg ble godt tatt vare på med klut på pannen og sengeleie siden de satt nesten-besvimelsen min i sammenheng med tannlegeskrekk… :P Håper tåen er bedre til konserten og at ingen tråkker deg på tærne der. Snipp hadde dødd av misunnelse om han visste du skulle dit!

    • Den historien gikk min en høy gang! ;-) Men det var nå enda godt at du fikk god pleie etterpå hvertfall! ;-) For en dag da, fallet, flauheten, forlegenheten, smerten.. OG TO visdomsjeksler!! Ikke den beste dagen du har hatt kan jeg tenke meg;-)
      Vet du.. jeg har enda vondt i tåa.. Men den ble jo overfalt ganske brutalt, så det er jo ikke så rart.. ;-) Takk for omtenksomheten Drømmelykke! Sender en stooor klem tvers over landet :-D

  2. Må være som når jeg falt på isen foran en politibil. Hoppet opp igjen og latet som alt var greit og ingen skade skjedd, mens jeg egentlig var flau og ett øyeblikk håpet at de skulle tilby seg å kjøre den skadde til legevakten.

  3. Auuu! Jeg er mer av typer som hyler ut at jeg fikk vondtvondtvont og at det slettes ikke går bra;) Kinobenkbildet ditt er forøvrig hentet fra vår lokale kino. (så vet du det;) )

Legg igjen en kommentar til Diaperdivadiary Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *