Fordøyelse og fornærmelse

Kveldens tredje episode av Modern family får Jack og kona til å gapskratte unisont, der de ligger på hver sin side i sofaen. Stemninga i stugo er faktisk litt sånn hallingdølsk-bonderomantisk-jakten-på kjærligheten-koselig.

Plutselig får kona major creivings på nudler med tunfisk i sursøt saus. Uflaks at hun er sterkt preget av tyngdekraften.

«Du Jack.. du kunne ikke tenkt deg å lage litt nudler til meg vel…» sa hun forsiktig og blafret med øyenvippene, hvis mascara lå mer under øyet enn på dem. Den blafringen kunne nok med andre ord ikke ha vært mindre sjarmerende og effektiv.

«Jo det kan jeg!»

Han brettet opp armene, rev seg løs fra sofaen og gikk målrettet ut på kjøkkenet for å lage denne lite avanserte og næringsløse  kveldsmaten til sin kone.

«Mmmm det så godt ut! Tusen takk!»

Smaksløkene sitret etter den velkjente smaken i det gaffelen rullet inn en tunfiskbit med Mamas biff flavoured noodles.

Inn i gapet med den, smaksløkene jublet!

I ett sekund.

Så gråt de.

Og hva gjør man da? Når noen har kjempet mot sofa, tyngdekraft OG Modern family, og stått i hele.. flere minutter på kjøkkenet, av ren og skjær kjærlighet? Skulle hun si fra, skulle hun prøve å spise ut av respekt eller skulle hun pådra seg et plutselig illebefinnende? Nå måtte hun tenke raskt, hun kunne ikke såre ham.

Forsiktig (og overdrevet lystig) spurte hun..

«Hva er det du har hatt oppi her?»

«Et egg!»

Stillhet.

«Ahh..»

Åhh.. han skulle jo bare lage retten litt mer spennende han da liksom..

Vel, fantastisk mann eller ei.. fordøyelsen nektet simpelthen å ta i mot noe mere av det derre gromset. Så sannheten måtte på bordet, sammen med nudlene.

Det var da, den koselige stemninga i stugo.. forsvant.

«Nå har jeg stått her og laget mat til deg, så vil du ikke spise det!??»

«Hehe, ja… sorry altså.. men jeg klarer det bare ikke! Ble du fornærma nå?»

«Husker du den gangen jeg bemerka at Stroganoffen smakte brent?? Hvor fornærma du ble!?»

«Ehh.. joa.. men da hadde jeg stått og mekka den maten med to unger hengendes rundt føttene. Og den tok faktisk mer enn FEM MINUTTER Å LAGE!!! Og det kan jo være jeg hadde hormonelle grunner for å bli litt sur også!»

Og så hadde de det gående.. at hun burde ha spist. Av respekt, kjærlighet og takknemlighet. Fordi det gjorde HAN!!! HVA mente han med deeet!? Likte han ikke maten hennes??!! På generell basis eller? Makan.

sur

..sa hun, og la seg ned på sofaen med armene i kors over brystet. Ansiktet bar et tydelig preg av.. fornærmelse.

Nå skal det være sagt, at jeg har fått det inn med morsmelka at man skal spise det man blir servert! Men på den korte lista mi hvor det faktisk sier stopp, befinner det seg nå både råmelkspudding OG nudler med egg! (Ja og så plukker jeg ut sellerien fra Waldorfen..)

Det skal også være sagt, at meningsutvekslingene denne kvelden var pakket inn i en litt mer spøkefull tone enn det som er gjengitt ovenfor. Det endte også med full forsoning, og en ny episode Modern family. Jack koste seg med besudlede nudler.

Pleier du å late som du liker alt du blir servert? Er det skikkelig dårlig gjort å ikke late som? Finnes det noe du bare ikke klarer å fordøye? Blir DU fornærmet om noen ikke liker maten din?

(Og om du vil lese om en annen episode hvor Jack var uheldig da han skulle gjøre sin kone til lags.. sjekk ut dette!)

9 thoughts on “Fordøyelse og fornærmelse

  1. Jeg KLARER ikke å spise mat med koriander eller kaffe i, ellers går det meste ned – hvis jeg må. Ellers har jeg ingen problemer med å la mat mannen lager ligge igjen på tallerkenen, men jeg pleier heller ikke å si at jeg ikke liker det. Jeg tror vi har en stille understanding der;)

    Og om jeg blir fornærma når han ikke liker min mat? Ehh, NEI, for jeg liker den sjelden spesielt godt selv heller:) Men han er selvsagt høfligheten selv og spiser alt jeg lager, når det en sjelden gang er min tur til å lage middag.
    Sovebebibloggen would like you to read.. EkteMy Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge