Navlestreng-kutting accomplished!

For en stund siden skrev jeg om separasjonsangsten jeg lider av. Noen av tilbakemeldingene var litt sånn «velmenende» kritiske.. Pekefingre ble plassert foran nesetippen på meg, og jeg fikk høre at det der.. DET DER!! ..ikke bra. Uff, og huff!! Ikke at det sto skrevet på noens linjer, eller sagt i selve setninger, men mellom dem.. Mhm -ja der sto det at dette jeg drev med, tenderte til.. barnemishandling. Ja, slik jeg tolket det.

At det å være hønemor var sååå skadelig hadde faktisk vært fullstendig ukjent for meg frem til det stadiet..

DET skulle jeg ikke ha på meg! Så jeg hev meg rundt og avtalte med familie at, om noen uker, skulle Storesøster settes på et fly straka vegen til Vestlandet! Nå skulle navlestrengen offesielt kuttes! (Ja, hun skulle ikke reise alene da.. om noen kjente det krible i pekefingeren nå)

Jeg skulle vise dem. Hah!

IMG_1434

Det hele skulle gjennomføres.. i går.

Den dagen jeg hadde bestemt at navlestreng-kuttinga skulle skje, av ALLE dager jeg kunne velge mellom, var den dagen.. Tor (!!) også fikk plutselige planer om å ta turen til Vestlandet!? MED ORKANS STYRKE skulle han komme! Og MITT barn skulle fly han i møte!! Hvilken mor var jeg om jeg lot det skje da? Så lenge flyene går.. prøvde de rundt meg å oppmuntre meg så godt de klarte. Jeg ville gjerne vise hele verden at dette skulle jeg klare, men jeg følte at Tor kanskje kunne komme til å sette en stopper for det. Jeg var dømt til å leve som en mor som ikke klarer å gi slipp på ungene. Jeg følte Tor gav meg i klartekst.. Hønemor.. moahahaha.. det er din livslange skjebne.. nå kommer alle til å le av deg, og pekefingrene kommer til å henge både løst og bestemt -under nesetippen din -FOR ALL TID. Så humret han i barten.

IMG_1426

Jeg sov lite i går natt, men da jeg sov, drømte jeg bare om Tor..

Jeg holdt meg til planen.

I de 45 minuttene de var oppe i lufta satt jeg og holdt pusten. Jeg er sikker på at den turbulensen følelsene mine gjennomgikk, var verre enn den oppe i flyet.

Så landet de. Og det gjorde jeg også.

I kveld har vi faktisk HELT barnefri!! Planen er at jeg og Jack skal ut og spise.. men du og du, så god denne sofakroken føles når man vet at man ikke skal gjøre et tappert forsøk på å få unger til å sove de neste tre timene.. jeg har til og med fått tid til å gjøre det jeg liker best: Å skrive! Noen ord til deg!

Og så godt det føles… at jeg klarte det! Yey!

IMG_1427

Navlestreng-kutting accomplished! Og takk til Tor for å ha startet hele prosessen på verst tenkelige vis, for nå føles alt annet som en lek!

Ha en fortsatt fin helg alle sammen -med eller uten barn!

(Skjermdumper: «Kjære Mamma»- Tv2 Livsstil… som forøvrig går inn i sin siste uke nå på mandag. 21.30!)

Årskavalkade 2015 -fra A til Å

2015 er et år jeg vinker smilende takk og farvel til! Jeg opplevde mye å være takknemlig for! Noe av det som topper listen, er at jeg fikk drømmejobben som jeg ikke har ord for hvor mye jeg trives i. I tillegg har jeg fått være med på en fantastisk TV-innspilling! Det har vært travelt, men da har det vært deilig å kunne sette seg ned -å skrive av seg litt stress! Tradisjonen tro, her følger en årskavalkade fra bloggåret 2015:

Det var ikke ofte jeg var

Nancy-Drew (1)

Men de gangene jeg var, drev jeg for eksempel med drone-spionasje.

Jeg debuterte som debattant, hvor jeg hevdet at

Skjermbilde 2015-02-23 kl. 23.12.41

Skjermbilde 2016-01-06 kl. 22.21.20

Mer eller mindre seriøse confessions. «Det er sølv det som glitrer» er det eneste innlegget jeg har skrevet hvor jeg ikke fant det nødvendig å illustrere med bilder… av naturlige årsaker.

Mitt heteste reisetips i 2015 var

1-tips1

assholeparent

Jeg deltok i samfunns-debatter som engasjerte meg! Og #Assholeparent var en av dem! Dette var før jeg sluttet å uttale meg i media. (Se bokstaven «I»)

IMG_5279-1024x768 (1)

Jeg funderte på hvor mye det var greit å aktivisere barna på fritiden.

Og på om

PicMonkey-Collage-1024x1024

er til bare glede eller bittelitt besvær?

Jeg skrev en

mamma1-689x1024

Og sluttet å si ja til

press1-1024x803

(Etter at en åpenbar nedgang av velfungerende hjerneceller manifesterte seg på trykk)

Også dette året var preget av

991-1024x666 (1)

(vi så blant annet en kjole bli til en veske!)

IMG_0493-683x1024

Konkurransene jeg deltok i, hadde alle en fellesnevner: Andreplass. (Inkludert fotokonkurransen bildet refererer til)

Ja og så har jeg..

opptatt-1024x683 (1)

(litt oftere!)

Kommet med treningstips. Rettere sagt

IMG_78914-1024x764

Jeg har til stadighet fått

Bilde-tatt-07.06.15-kl.-18.19-4

Andre ganger har det å være sammen med barna gitt meg massevis av

disseto-1024x683

Jeg har lekt meg MYE med

grøt-1024x676

(Forbrukerombudet: Dette innlegget var IKKE sponset -jeg ville simpelthen bare gi bort en av premiene jeg fikk da jeg vant en av «andreplassene» mine!)

Og selvfølgelig:

60A7264-M1-1024x683

Jeg ba dere gjette anledningen for det overstående bildet.. og da skjønte jeg at jeg måtte revurdere min fremtid som quiz-master.

Fra tid til annet savnet jeg bygdelivet, og dro back to my

sand1-1024x765

Og der fant jeg

IMG_9812

opptak-1024x687 (1)

Om det har gått deg hus forbi, har du ikke vært mye innom her det siste halve året hehe. Jeg har nemlig vært så heldig at jeg har fått være en del av tidenes feel-good-serie! («Kjære mamma!» fortsetter på Tv2 Livsstil mandag 11.januar kl. 20.30!)

Helgene har stort sett blitt tilbrakt

Barnas-holmenkolldag-1024x636

Og mange av de er vel dokumenterte på bloggen. Her fra Barnas Holmenkolldag.

bacause-of-you-1024x683 (2)

Tenk, at noen av dere har fulgt meg i mitt lille univers -gjennom tykt og tynt. Til dere skrev jeg et eget takknemlighets-innlegg.

Ikke et år uten smertelige (og flaue) erfaringer med at..

tannlegen-1024x620

(Blant annet denne)

Jeg gjennomgikk en 

Før-og-etter1

Prøvde å begynne å trene noe jeg trodde var chill..

Juicy-morning10

(Det ble IKKE min nye hobby.. Å stå på hendene mens jeg legger knærne -oppi armhulene!! Hahaha, snakkes!)

De fleste av 2015´s kvelder, så sånn her ut.. Unger som nektet å


IMG_30511-1024x1024

er jeg (stort sett) alltid. Her legger jeg ingenting i mellom når jeg snakker om mamma-samvittigheten.

IMG_94192-1024x672 (1)

Som denne dagen med Casa Didriksen <3

Et av 2015´s store høydepunkter var selvfølgelig da jeg ble kåret til..

pallen (1)

Takk for det gamle og og Godt Nytt År alle sammen!!

Ja, jeg ønsker deg et skikkelig fantastisk godt år! May dreams come true og alt det der, og det er vel lov å ønske seg fred på jord også!!? Og om ikke alt går etter planen.. så er det jo så bra at vi har hverandre til å dele det som ikke bare er fantastisk og rosenrødt med!!! Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere

Historien om da jeg prøvde å kutte navlestrengen

To be alone, would be fun they said. Without the kids they said, would be good they said. It is about time they said.. to cut the umbilical cord. 

THEY KNOW NOTHING! I SAY.

Vi var oppe på fjellet i julehelgen, det var skikkelige O´helga netter der oppe -nøt hvert bidige sekund. Spesielt fordi.. jeg og Jack skulle dra inn til byen å jobbe.. og etterlate våre små engler oppe på fjellet – I TRE DAGER OG TRE NETTER.

IMG_0700

En av de to englene.

Noe reiv i sjelen min i flere timer før vi skulle si hadet. Og når vi skulle dra.. mamma mia.. da dro Noe ut hjertet mitt og spilte ping-pong med det, før det falt i gulvet med et brak, og så tråkka Noe på det. Skikkelig hardt. Det hjalp jo ikke når Storesøster klamra seg til meg, og krokodilletårene spratt som hagl rundforbi.

Vi kjørte avgårde, og jeg satt og venta på den deilige frihetsfølelsen alle snakker så varmt om… eh.. nei, ingenting. Jaja, vi fikk se på det på den lyse siden, tenkte jeg. Bra for kidsa, bra for besteforeldre, og bra for oss!! Juhu liksom, endelig litt kvalitetstid -bare oss to. Tjue-fjorten ass.. året jeg kuttet navlestrengen!

I det minuttet vi parkerte bilen hjemme.. kom.. man-fluen. Den var hard og brutal, skapte kvalme. og la Jack ned i foster-stilling. Yey tekte jeg. Det var den kvalitetstiden.

Det hjalp lite på kjipheten jeg følte, da Lillesøster.. ble syk…… Au! Hjertet mitt. Milevis fra mitt syke barn, kjente jeg at navlestreng-kutting på valgte tiidspunkt var cirka den dårligste ideen ever. Hjemme hadde Jack sin man-flu bare blitt verre.

Okei, jeg måtte ta noen grep. Det hjalp jo ingenting å sitte hjemme å slikke de dype sårene, og la tiden gå saktere enn nødvendig. Så jeg tenkte at det mest fornuftige jeg kunne gjøre var.. som vi hadde planlagt -å gjøre ting jeg aldri pleier å gjøre. Jeg lot Jack ligge i fred, og dro på kino med min søster.

Kino.. jeg kan ikke huske sist!!! Jeg kom dit, og fikk plutselig en fornemmelse av å være en.. neandertaler. Ehh.. hvor henter vi billettene? Hvor er automatene deres? Hæ? Digitalt sier du?? Jeg kunne IKKE skjønne hvorfor godteposene var formet som hansker…

Hahaha, lo min søter og fortalte at hansker er 2015´s «godteri-skje»!??

IMG_0737

Jeg ringte 2010 og sa at.. «De siste 5 åra har vært hyggelige! Men takk for meg, 2015 har digitale kinobilletter, godteri-hansker, Fanta med kiwi-smak , OG en eller annen kino-klubb man får store goder av å være medlem i. Ha det bra!»

I går dro vi opp til fjellet igjen, de tre verste dagene mine de siste fem årene mine -var overstått! Gjensynsgleden.. ja du kan jo bare forestille deg..

Så nei, en vellykket navlestreng-kutting.. not accomplished. Vi får prøve igjen i 2016! Kanskje. Eventuelt når de nærmer seg konfirmasjonsalder.

MEN, jeg fikk smaken på livet igjen. Så noe godt, kom jo tross alt ut av det

Til alle dere som kuttet strengen relativt tidlig.. hvordan klarte dere det?

Dette var årets siste confession. Ha en forrykende nyttårsfeiring! GODT NYTT ÅR! Liker tanken på.. blanke ark og nye fargestifter.. mange kinoturer, og forhåpentligvis kvitting av seperasjonsangst…

Ta jula ut av stria

Åh som jeg har hatt så lyst til å skrive et innlegg med tittelen: «Ta stria ut av jula!» Har sett dette artige slagordet rundt omkring, og sett for meg alskens vinklinger på saken. Julestressmestring skulle være min julegave til folket!

I år stresser jeg ikke, tar ting skikkelig eeeasy, har begynt forberedelsene tidlig, julegavene har nesten rukket å få støv på seg (hehe).. Jeg bare koooser meg med latten min, mens jeg med hvilepuls betrakter disse skuldrene oppunder øra som flyr nedlasset med poser, med olmhet i blikket om du somler litt foran dem, når de prøver å bane seg vei fra Nordli til Clas.. 2 dager før jul. Jul blir det jo uansett, hva er vitsen med å stresse? Hvordan jeg har tatt stria ut av jula? Les Diaperdivas 10 tips!

Det ble aldri noe av. Jeg skjønner det ikke. SAMME hvor forberedt jeg tror jeg er.. så er jeg den som.. flyr nedlasset med poser, med olmhet i blikket om noen somler litt foran meg, når jeg prøver å bane meg vei fra Nordli til Clas.. 2 dager før jul!!?

Men jeg ser jo at jeg ikke er den eneste.. folk gråter for å komme seg frem i køer. Jeg gjorde det samme i stad jeg. På Japan photo.. køen var så sykt endeløs.. og jeg så ikke mine arme råd.. Henvendte meg til en ekspeditør, og han bare: «Er det skikkelig krise?» Jeg tenkte raskt og la på litt dramatikk på slutten av setningen: «Eh ja, jeg må hente ungene i barnehagen før fem.. ellers får jeg bot!!» Blafret litt ekstra med de falske vippene. «Okei, kom her da!» (Må jo få avkastning på disse dyre vippene) Olme blikk gikk fra olme til olmestestest. Men det som er så fint med nordmenn.. det er ikke så mange som sier no, de lar det bli med olme blikk. Og DET kan jeg deale med når det er krise, og det var det jo! Stakkars unger som blir nedprioritert foran julegaver liksom.. Ja, så som du skjønner, så er ikke jeg rette person til å belære noen som helst om hvordan man tar stria ut av jula!

Men så har jeg bare innfunnet meg med at jeg er en person som venter med ting til det MÅ gjøres. Har akseptert denne negative siden ved meg selv rett og slett. Og som du ser, så har jeg endret litt på den snedige overskriften. FOR, det er greit å glede seg til jul, høre på julemusikk, nyte julestemningen når den kommer over meg (de ti sekundene jeg stopper opp og kobler hjernen ut) og ikke stresser fra A til B. I tjue nye sekund, legge fra meg den lange to-do lista og nyte de små sin forventning over det forestående.. lytte oppmerksomt når de ivrig forklarer meg hvorfor vi feirer jul! Kjenne gleden deres varme juleånden i hjertet. Bli sentimental. Innimellom. Øktene. Det er lov, og så totalt innafor. For oss som ikke EVNER å ta stria ut av jula! Men.. VI SOM TAR JULA UT AV STRIA! (Hadde vi vært i 2007 nå, så hadde jeg startet en facebook-gruppe!)

Her følger noen øyeblikk hvor jula er tatt ut av stria:

Fra kontorvinduet ser jeg han her droppe sekken sin

Å se hun her danse glad rundt når vi tar bilder til de obligatoriske julekortene <3

Hun her danser glad rundt da vi tar bilder til julekortene

StineKahlbom (44 of 60)

For ikke snakke om hun her

IMG_1500

Små hender som lager pepperkaker

Julegrøt_KG11_2015 (7 of 56) (2)

Denne joviale julenissen syns alle skal nyte de SMÅ øyeblikkene! Et smil roer deg ned i julestria, og er bra for et julestresset

Klarer du å ta stria ut av jula, eller nøyer du deg med å ta jula ut av stria?

(Foto: Einar Eliassen)

Nå er det NOK!

Rykende gløgg, pepperkakebaking og koselige bilder av blinkende led-lys i vinduskarmen -for å gjøre julekosemosen fullkommen.. Det må du dra til en annen blogg for å få! 

Ikke lenge siden jeg skrev et innlegg om at vi ikke har hatt «kvelder» på ca. 5 år. Jeg skrev det fordi a) Utblåsning b) Håp om at noen kunne komme med en trylleformel. Men nei, ingenting er forandret. Vel, ikke annet enn at ungene har flere unnskyldninger ved leggetid/motsetter seg bare i større grad hele seansen -og at jeg er mer sliten enn på lenge. Når man har slitt med legging i årevis, ja du husker kanskje da jeg skrev om støvsugeren som ofret seg i det henseende -søvndyssing. Den dagen jeg øynet håp da jeg trodde begge hadde sovnet før tjue null-null -hahaha as if!! Så pådro jeg meg skranglete bekken -som viste seg å være prolaps etter overbelastning/unger som måtte knebøyes i søvn. Eller listingen jeg har bedrevet, og viet en hel sang til.

Jeg lurer bare på.. hva er det dere gjør/har gjort.. som gjør at ungene sovner som engler 7-7? Jeg har prøvd alt! Forskjellige soverom, samme soverom, 1 bok, 10 bøker, synging, nynning, ikke soving i barnehagen, soving i barnehagen, forståelsesfullhet, bestemthet, hissighet, bestikkelser, trusler.. «jeg teller til 1, 2, 2 en halv, 3!»,  Sove-Karins hysj-hysj-metode, gå inn og gå ut, legge ned og ned og ned igjen, tillate skriking, ikke-tillate, gi etter for «jeg vil ha vann/mat/den bamsen» Ikke gjøre det.. Er det for jeg ikke har klart å gjennomføre Ferbers tro? Er det fordi jeg ikke er streng nok, FOR streng? Burde jeg lagt dem 18? 17? Beholdt sprinkelsengen de ikke kom seg ut av lengre?  Spørsmålene er mange. «JEG ER IKKE TRØTT!!» Ehh. jo.. i følge den skrikingen.. så er du drit-trøtt!!! «Mammaaaa!!! Jeg VIL IKKE LEGGE MEEEEEEEG!!!!»

AHHHHHHHHHHHHHH! ÅHHHHHHH!

Bilde tatt 07.06.15 kl. 18.19 #4

Nå er det NOK!

Jeg snakket med noen foreldre i barnehagen i går.. de bare..

«Det ER så viktig med egentid altså, men mine sovner IKKE før ÅTTE.!!» Hun sukket og trodde vi skulle syns synd på henne.

«Vår han sovner ikke før litt etter åtte han heller..» meddelte en annen pappa.

Jeg bare.. «ÅTTE? Har vi ro før ni.. er det mirakel!»

Pappaen.. hadde tydeligvis trukket litt av på deres sønns reelle innsovnings-tid.. og fikk dårlig samvittighet.. Så da jeg hadde han på tomannshånd etterpå..

«Du.. for å være ærlig.. I går sovna ikke lillegutt før halv ti altså.. jeg turde bare ikke si det!»

«Hahaha» lo jeg hjertelig, «Ja det er kjempeflaut, jeg sier det som regel aldri høyt jeg heller!» (jeg gjør jo det.. men jeg ville jo ikke at han skulle føle seg ubekvem når han først hadde kommet med en sånn dønn ærlig, og litt flau bekjennelse for at jeg ikke skulle føle meg som den eneste elendige forelderen på kloden! Takk kjære medsammensvorne!)

Jeg er nå desperat/tror jeg blir blir koko og ikke klarer å komme fra det med vettet i behold!

Dere som har barn som sover 7-7, og har egentid, hva er det dere gjør???? Vær så snill og si det!

For.. produsentene av det riksdekkende viste nemlig at de hadde fanget meg på tape sånn her..

IMG_20151030_173141 (1)

The truth, and nothing but the truth.

og det lover ikke bra….. #Gaustadnext #koko #desperatsmåbarnsmamma

Og til dere som ler av SV´s forslag om «Husmorvikar/Familievikar»… Shhhhhhhh!!! (Ja for så du bildet eller? Ja da tenker jeg pipa fikk en annen lyd!)

Tatt av politiet

Smeller igjen døra bak meg, titter ned på klokka, ti på åtte!! Titter opp, snø. Dammit! ! Jeg roter febrilsk i veska etter hansker, og lys til sykkelen mens jeg med andre hånda manøvrerer både hjelm-lås og sykkel-lås. Fillern, finner ikke begge sykkel-lysene, jaja får holde meg mest mulig på fortauet.. og kalkulerer at oddsen for at politiet skal se meg er minimal! Hiver meg på sykkelen (som heldigvis har fått seg piggdekk) og farer av gårde.

Mens de falske vippene (jeg har anskaffet meg i anledning siste episoder av tv-innspilling etter at jeg har sett ut som en zoombie i noen av dem) fanger opp snøen som de var greiner på et tre.. sliter jeg med sikten. Men jeg hører. Og alt jeg hører..

Er en motorsykkel komme opp bak meg, jeg reagerte jo ikke videre på det jeg.. før jeg hører at den SAKKER ned farten oppi rompa på meg. Jeg skjønner jo fort at det kan bare bety en ting! POLITIET!! Jeg er blitt ferska. Under de snøtunge vippene ser jeg ser jeg en doning av en politimann i sidesynet, han stirrer morskt på meg, og med en hodebevegelse ber han meg svinge inn til siden.

Med hjertebank går jeg av sykkelen. Mens frognerfiffen fyker forbi meg -igjen! Den offentlige ydmykelsen er et faktum. Selv om jeg er 180 cm, krymper jeg nå til ca. ja.. 10ish.. Jeg er fullstendig klar over hva det gjelder.

«Du har ikke noe lys bak!?» sier han strengt  som bare en politi kan. Livredd og ydmyket gjør jeg jo som folk flest i en liknende situasjon.. Finner på den første og beste unnskyldningen jeg har, med skjelvende stemme: «Jamen jeg har det i veska.. jeg hadde bare ikke tid…» Stønn, ikke tid.. sa jeg det? Ikke tid til å overleve liksom? «Jeg så deg ikke, da jeg kom bak deg? Det er PÅBUDT med lys foran og bak!» «Jamen jeg har altså!!» Jeg begynner å lete demonstrativt febrilsk oppi veska. Finner ikke lyset, prøver en annen taktikk -blafrer litt med vippene, mens jeg sier.. «Det skal virkelig ikke gjenta seg!» Og tenker at.. Bare ikke gi meg bot også nå, i tillegg til denne ydmykelsen -i beste sendetid!! De skjelvende hendene finner ikke det lyset.. «Ja da får du ta det du har rundt armen bak da, og så lar du ikke dette skje igjen!» Jeg gir umiddelbart opp den letinga/demonstrasjonen (og blafringa) og drar lovlydig av det blinkende reflekset rundt armen og fester det bak på sykkelen! «Nei jeg lover at det ikke skal gjenta seg!» «Fint!» Han starter opp motorsykkelen igjen, og jeg står skjelvende igjen -med skjegget i postkassa. MEN, jeg ble ikke 800 kroner fattigere! OG, jeg fikk en lærepenge. For å se det positive i det!

Og jeg kan bekrefte: Ja det er mer politi i gatene! Takk og lov for at noen sørger for sikkerheten vår -når vi har dårlig tid, og ikke vet våres eget beste….. Skal aldri ikke ha tid til å feste på lys igjen!

Offentlig ydmykelse ass.. siste stort. Opplevd det?

IMG_8523

Vinn dOnut fra bObles!

Konkurransen er avsluttet

Ikke noen hemmelighet at jeg er digger bObles! Heller ingen hemmelighet at jeg er fan av å lage gifs.. Og I HVERTFALL ingen hemmelighet at jeg elsker freebies/giveaways/ALT som har med konkurranser å gjøre! Så nedenfor har jeg mekka sammen to av de tingene jeg liker best: Gif og giveaway! Får man det gøyere egentlig? Neppe.

Vi har vært på tumletid med bObles igjen, og skjønne Sabine demonstrerte for jentene en ny måte å kombinere lekene på!

Demo

Gleden var stor, da vi oppdaget en.. megastor krokodille! Jeg så mitt snitt til en «serieshoot» da jentene fant ut hvordan denne var mest brukandes! Nemlig til å jobbe med spensten!

Ikke den ting man ikke kan bruke maurspiseren deres til, etter litt spenst-hopping…

slappav

Jeg (og bObles) vil gjerne at du også skal ha gleden av disse danske motorisk utviklende tumlemøblene!! Vil du ha en av nyhetene til bObles kanskje? En mini smultring? Den kan brukes som stolforhøyer ved bordet, stol på gulvet, til lek, eller som fotskammel om du vil, mulighetene er endeløse!

Vil du ha?

giveaway

(For ordens skyld.. Jeg ser jeg har gjort en innmari god jobb med fotoshoppinga her, så det kan være svært vanskelig å se at bildet er manipulert!! Men smultringene er faktisk ikke SÅ mini, så jeg føler jeg må gjengi originalbildet. Ja for ordens skyld.)

donut_s_thumb-6 (1)

Alt du trenger å gjøre er å skrive under her, om du ønsker deg en turkis, eller en rosa! Sjekk om du har en julegave/kalendergave/gave/eller hva du nå enn måtte ville bruke den til.. på Facebookpå søndag!

Bli med på Tv-innspillingen!

Vi holder på med nye opptak av «Kjære Mamma!» Du har virkelig MYE å glede deg til!

Og sånn ser en typisk opptaksdag ut.

Jeg fryser i det jeg ankommer. Turid tryller bort alle spor av «sliten småbarnsmamma» med sine magiske evner!

makeup

Et fantastisk crew forbereder meg med mikrofon, og hva som er på «dagens agenda!»

READYTAKE

Så er det full konsentrasjon! Ready, set, go!! Nok en fantastisk mamma skal i ilden!

opptak

Og i pausene har vi photoshoots av den særdeles artige typen..

IMG_0193

And then.. it´s a wrap!

CREW

Og så kan DU se resultatet! Hver dag! Mandag til torsdag på Tv2 Livsstil, kl. 20.30!

Hvilken verden skal jentene mine vokse opp i?

Jeg har ikke ord. Jeg har bare tusenvis av tanker og følelser. Flust av dem. De er voldsomme, vonde, oppbrakte, rasende, redde og triste… 

Vi hadde en avtale på Aker Brygge i går morges, jeg vurderte å droppe den siden jeg ikke hadde klart å sove natta før, og verden kjentes liksom ut som den hadde stoppet opp. Men til tross for det som hadde skjedd, så gikk jo morgenstellet som det pleide det. Tankene mine var det eneste som vitnet om at noe var annerledes.. og at jeg koste litt ekstra med jentene, og var mer tålmodig enn vanlig når de sutret. Vi gikk ut, og jentene kranglet som vanlig i tvillingvogna -jeg hysjet, og jeg tenkte bare at.. rart det der at livet bare går sin vante gang. Det eneste jeg registrerte som litt uvanlig, var menneskene vi møtte på vår vei.. alle smilte til oss, de flyttet seg høflig når vi kom med doningen av en tvillingvogn på fortauet, og de snakket vennlig til de høylytte jentene, eller sendte meg medfølende blikk når ting åpenbart ikke var preget av søskenkjærlighet og harmoni der foran meg. Unormalt mye vennlighet opplevdes på vår vei fra Frogner til Aker brygge..

Paris.. 13. november.. Ja og alle de andre stedene hvor uskyldige mennesker angripes.. Tanken på at jeg har født to vakre barn inn i en verden hvor mennesker som er gjennomsyret av ondskap tar seg til rette, er nesten ikke til å holde ut. En pur ondskap angriper menneskerettigheter, rettsfrihet, ytringsfrihet, demokrati.. Jeg er trist, og jeg føler avsky.. Jeg er redd for tingenes tilstand, men jeg er også redd for den avskyen jeg kjenner på. Den må jeg prøve å ta med rota før den vokser. Hat er roten til alt ondt. Jeg vil ikke, og kan ikke miste troa på at kjærligheten kan overvinne alt!

mlk-quote-darkness-cannot-drive-out-darkness

De aner fred og ingen fare disse to, vi ser ikke nyheter, vi abonnerer ikke på aviser, vi snakker ikke om det som har skjedd. Jeg vil at de skal få leve bekymringsfritt, til de ikke kan unngå å få med seg det som skjer! Og det er det som gjør en slik tid litt lettere også, to smårollinger som tror det verste som skje.. er at det ikke blir lasagne til middag..

Jeg skjønner jo at jeg bare kan beskytte dem mot ting jeg ikke har kontroll over, til et visst punkt. Men de har det så fint inni den bobla, så jeg kommer til å prøve å la dem være fullstendig uvitende.. så lenge det er mulighet for det.

I perioder har jeg selv unngått å lese aviser, fordi det går så innmari innpå meg. Så feigt at det er flaut, men nødvendig -jeg har nemlig utviklet evnen til å bekymre meg i hjel. Men så skjer «Paris» x2 og jeg kan ikke stenge det som skjer ute, det er i vår egen bakgård.

Dette er ikke verdenen jeg vil at døtrene mine skal vokse opp i. At de skal føle frykt, og føle at verden er et utrygt sted.. er mitt største mareritt. Måtte bønner og tanker fra en hel menneskehet nå bli hørt, så jentene kan danse og le like ubekymret i denne verdenen i fremtiden, sånn som de gjør nå!

IMG_9718

De prøver å spre frykt og sorg, men jeg skal leve livet, jeg! Sammen med de to fryktløse og intetanede. Og bruke ytringsfriheten min til å skrive i vei, og flagge verdier som kan knuse dette hatet vi ser brer om seg.. kjærlighet, respekt og medmenneskelighet!! Og mens jeg gjør det.. går mine tanker og bønner til de som er rammet av ondskapen…..

Hvilken verden barna våre skal vokse opp i, er opptil oss.. vi har det sterkeste våpenet: Kjærlighet! Aldri mist troa på det!

«You expected to be sad in the fall. Part of you died each year when the leaves fell from the trees and their branches were bare against the wind and the cold, wintery light. But you knew there would always be the spring, as you knew the river would flow again after it was frozen. When the cold rains kept on and killed the spring, it was as though a young person died for no reason.» –Ernest Hemingway

På tide å logge av?

En ny trend brer seg over det ganske land og proklameres høyt overalt i sosiale medier. De fleste trender er lette å hoppe på, sånn som «planking» og «hoppe i havet». Den nye er litt verre, for den dreier seg om.. å hoppe av sosiale medier. Legge fra seg mobilen!

Trenden hylles på sosiale medier, endelig noen som bruker litt sunn fornuft der inne. Og mange tenker å kaste seg på, og så blir det med den flotte tanken.. avgjørelsen rettferdiggjøres med tanken om at det er tanken som teller. Fordi, for det første er man blitt total-avhengig, og rehab-prosessen med dens fryktelige abstinenser, frister lite. For det andre.. vi må jo holde oss oppdatert! Tenk om en diffus bekjent fra barneskolen gifter seg/skiller seg/har spist sushi til middag/viser frem sin Omaggio vase eller Kähler lysestake for n´te gang- og vi går glipp av det!!! Vi sjekker insta, snap og face maaange ganger til dagen, helst alle på en gang! TENK OM VI GÅR GLIPP AV NOE! For det tredje.. endelig får vi anerkjennelse og bekreftelse på hva vi har oppnådd, gjør, og hvem vi er! Hva er livet uten likes?

Men det jeg tenker.. man trenger ikke kutte ut helt, hva med å bare roe ned forbruket litt? (Jeg snakker like mye til meg selv nå altså, hallo jeg blogger!!) Rett og slett kvitte seg med et par apps.. roe ned, senke farten, og leve livet slik det er ment. Nemlig.. i den virkelige verden!

Og dere, jeg har funnet frem et par undersøkelser som vil hjelpe til med å pushe oss i riktig retning!

Men først, la oss være ærlige.. Det har jo gått over stokk og stein. Og det går utover..

opptatt

Venner.

kjæresten

Kjæresten.

Og det som vi nekter å vedkjenne oss…

barna

Barna….

I dag skriver VG at instituttet «Happiness Research Institute» i København. har gjennomført en.. lykkeundersøkelse. Der det slås fast at det å sammenligne seg selv med andre hele tiden (som vi bevisst eller ubevisst gjør) ofte leder til misnøye!!

Over 1000 Facebookere i alderen 16–76 år ble delt i to grupper. Den ene gruppen fortsatte å bruke Facebook som de pleide, de andre brukte den ikke i det hele tatt -i en hel uke!!

Ikke bare oppplevde de som avsto, at de ble 39 prosent lykkeligere enn de som var på Facebook, men de ble 55 prosent mindre stresset! Evnen til å konsentrere seg økte, og de bekymret seg mindre og følte seg mindre ensomme!!

Og hvis ikke dette var nok til å legge fra deg mobilen..

  • 65% av foreldre, mellom 25-34, mener de sjekker telefonen for ofte. (56% av barna er enige.)
  • 31% av foreldre sier de ikke er et godt eksempel for hvordan man bruker teleefonen. (22% av barna er enige.)
  • 45% av foreldre blir distrahert mens de snakker med barna. (39% av barna er enige.)
  • 47% av barna sier de ville konfiskere foreldrenes mobiltelefon om de kunne.
  • 47% av foreldrene mener barna brukte mer tid på mobilen enn med dem.

(Kilde: AVG Technologies Digital Diaries Research, Juni 2015)

Konklusjonen er klar: Skal vi bli lykkeligere, mindre stresset, mer konsentrert, mindre bekymret, mindre ensomme -legg bort mobilen! Og til de grunnene som ikke går på din egen psyke: VENNER, KJÆRESTE, og.. BARNA!! De vil alle sette pris på at vi legger bort mobilen! Om ikke helt, i hvertfall litt oftere!

Og som Rachel Macy Stafford sier (blant annet mye klokt) i denne artikkelen:

Det er nærmest umulig å leve som forelder, der distraksjoner ikke forekommer, når verden konstant krever at meldinger skal svares på, og en eller annen oppgave skal gjøres ferdig.. Men hvor mye jeg har oppnådd, og hvor fort jeg svarer, er ikke hva jeg vil at familien min skal huske meg for.. når jeg er borte.. Jeg håper mine barn vil huske måten vi fikk øyekontakt på, at jeg nikket, og gav omtenksom respons!! Amen to that!

Hvis du ikke la fra deg mobilen allerede lenge før jeg kom hit.. så er det kanskje på tide å logge av nå, eller snart. Eller i hvertfall oftere!?

Er du bevisst på å logge av? Har du planer om å logge helt av, litt av, eller ser du overhodet ikke problemet?