Hva fjellufta gjør med meg..

Vi befinner oss i den norske fjellheimen, jeg har funnet frem speilrefleksen, og så plutselig begynner jeg.. å tenkja på eit litt djupare nivå enn vanleg.. hjelpemeg, men det er vel det den fjellufta gjer med deg?!

IMG_5497

IMG_5495

IMG_6082

IMG_6103

IMG_6047

Blir du inspirert til å gjøre ting du vanligvis ikke pleier når du får litt fjelluft i deg, som å skrive dikt eller å hoppe rundt omkring i tova tøfler?

Barnehagefri er ikke feri

Er det mulig? At dagene skal bare fly så fort av sted.. at jeg ikke får gjort noe som helst fornuftig!? Blogge og sånt tenker jeg da først og fremst på..

Jeg tenkte å gi «en siden sist» rapport, sånn at dere skjønner at jeg faktisk lever (om ikke akkurat i beste velgående.. så eksisterer jeg hvertfall #barnehagefri #Jackworking #pustogpes #somjegtrengerenferiiiiii)

Først og fremst vil jeg bare si, at minstejenta også… klatrer som en jente!!

IMG_5902

Skulle vel innerst inne ønske at de jentene kunne være litt mer skeptiske…. Hvor ble mine gener av?

Og som jenter også gjør.. har vi lakket neglene, og tatt tå-selfies.

IMG_5915

Jeg har trasket rundt med tvillingvogna på jakt etter skygger (ja jeg vet det ikke er love å klage.. men når du skal kjøre rundt på en TFK tvillingvogn hvis uant vekt + 12,4 + 14, 2 i.. TRETTI GRADEEEER!!!! Da ER det faktisk lov å klage!)

Så har vi piknikker…

IMG_5973

De varer i 5 minutt, for da prøver den ene å stikke av. Og siden vi har litt dårlig erfaring med det å stikke av… så er.. opp i vogna og trille videre (i TRETTI GRADER!!!!) det eneste alternativet.

Men på lørdag, da hadde vi en skikkelig hyggelig familie-dag.. vi sto på Vestkanttorget og solgte klær! Jack hadde solgt veskene mine som jeg kjøpte for over tusingen i Marokko.. til 50 kroner stykk….. Dette mens jeg fikk ungene til å sove, sånn at vi kunne ha en hyggelig stund sammen bare jeg og han..

-FEMTI KRONEEEER!??? VET DU HVA JEG BETALTE FOR DEM?!

-Over tusen kroner? Du ble lurt…

-Hei, jeg pruta dem ned fra 5000!!!

-Du ble lurt!

(Ja for han har aldri blitt lurt hehe.. Har du ikke lest om da Jack kjøpte sykkel til meg.. kan du ta en titt her.)

IMG_5860

Hos Bauers blir du hvertfall ikke lurt!

Og så har vi grillet!

IMG_5885

Og spist masse bær!

IMG_5925

Hva har du gjort siden sist? Er det barnehagefri? Har du reist på feri? Syns du (selv om det ikke er lov å klage på været) at det kan bli litt altfor varmt…? Hvertfall om du drasser alene på en tvillingvogn i en hel uke.. alene.. nei?! Ikke?

Hun klatrer som en jente!!

En 3 åring sitter og ser på Barne-TV. Hun ser jenter og gutter som løper rundt, hopper og danser. De er som henne, lykkelig uvitende om at det finnes negative fordommer og stereotypier om jenter der ute..

IMG_4671

Vi rundt henne er derimot.. er ulykkelig velinformerte om hvordan det feminine ofte blir latterliggjort. «Du løper som en jente!!»

Hvis du er litt over middels aktiv på sosiale medier, har du nok fått med deg den nye reklamefilmen til Always, #LikeAGirl. Den digitale kampanjen har som formål å ruske opp i negative fordommer og holdninger rundt om i den ganske verden.

Undersøkelser gjort i forkant av kampanjen, viser at jenters selvtillit daler i løpet av puberteten. De fleste jentene tenkte også på uttalelsen «som en jente» som en fornærmelse. Kommer slike uttalelser dem for øre, er det klart at det ikke hjelper deres syn på seg selv!! Always bretter opp armene, får den prisvinnende Lauren Greenfield med på laget, og sammen lager de filmen som skal få «som en jente» til å representere styrke, talent og karakter. Om du ikke har sett den:

Denne 3-åringen har omlag 10 år igjen før selvtilliten hennes (i følge Always sin undersøkelse) kommer til å få en knekk. Men om holdningene kan endres, og det å gjøre noe «som en jente» blir positivt.. Ja da kan hun kanskje klatre i trærne «som en jente» resten av livet- og være stolt av at hun klatrer «som en jente»! Hun er jo en jente, så hvorfor skulle hun ikke det?! Og selvtilliten hennes, den kan ikke rokkes med uttrykk som undergraver likeverdet!

klatre

Så vær med å spre ordet du også vel, via twitter, facebook, instagram, bloggen, e-post, eller bare ved god gammeldags.. konversasjon, ansikt til ansikt.. remember?! Ambisiøst prosjekt? Ja! Umulig? Nei! Som jente oppvokst med disse ugjennomtenkte frasene som gjorde lite for selvtilliten, og som mor til to som trenger sin selvtillit.. hele livet, så velger jeg å ha trua!

En 3 åring sitter og ser på Barne-Tv. Hun ser jenter og gutter som løper rundt, hopper og danser. De vil som henne, aldri få erfare at det finnes negative fordommer og stereotypier om jenter der ute..IMG_4670

For alle er nemlig like mye verdt! Ja husk det jenta mi! Always!

Kilder: Always

Andre råe jenter om temaet: Pia og Elin

Just FYI!

Gi meg styrke! Evt. litt

DSC04506

I morgen forandrer alderen min seg til noe skummelt og veldig

IMG_5403

Mulig jeg våkner opp med

IMG_1680

Hva skjedde??! Jeg var nettopp et

IMG_0788

Dette skriver jeg egentlig kun for å få masse

22874461_m

Men det er

IMG_5702

Og litt for at jeg faktisk friker ut av det runde høye tallet, og kunne trengt litt styrke og beroligende.. lystgass! Men hey, at the end of the day.. og som alle sier.. det er bare er tall, det betyr ingenting?! All that matters, I have..

IMG_5369

Getting emotional I know.. (Og neste års forsett bør være å ikke skrive norsengelsk! )

Er det bare jeg som ikke syns det er så kjempestas å fylle rundt tall? Er det bare jeg som syns det er stas med oppmerksomhet til tross for at jeg ikke liker det runde tallet? Er det bare jeg som syns tiden flyyyyyyyr avgårde!?

The show must go on!

«So girls, can you please stand in a line!  Mer kommanderte, enn spurte, det franske «panelet» foran oss på fem. De hadde nettopp vurdert oss jentene opp og ned og i mente. Var catwalken god nok? Var catwalken god nok i en kjole som var så stram, og med et så langt slep, at den i prinsippet var klin umulig å bevege seg noe som helst sted i!? Var den god nok med 20 cm med hæler på i tillegg? Var vi lange nok? Pene nok? Tynne nok?

«Sara, you can go home! Thank you for coming! Elisabeth.. thank you for coming! Hanne.. bye-bye! The rest of you are booked for the show!» applauderte franskmennene foran oss.

«Har du vært på mange sånne du?» spurte hun meg litt nervøst.

«Hva da?»

«Sånne.. castings!?»

«Eh.. jo, ja.. jeg har vært på et par ja» sa jeg, smilte, og prøvde å lette litt på jentas nerver som lå klistret utenpå kroppen.

«Åh! Dette er min første skjønner du.. Jeg er 15!»

15? FEMTEN!??? Jeg begynte dette sirkuset FØR hun var født!! Jeg kunne vært moren hennes!! Hva gjorde dette barnet her??!

Hun så hvordan jentene ble sendt hjem en etter en fordi de ikke var «gode nok». De ble veid, og funnet for lette (tunge) Ikke rart hun var nervøs.. Jeg har tusenvis av «jobbsøknader» bak meg som ble stemplet med.. For store hofter, for små pupper, for blondt hår, for mørkt hår, for lang, for lav, for klassisk, for edgy, for ditt og for datt. Men jeg er ikke 15 lenger, så det preller av. Eller man lærer seg hvertfall (etterhvert) å ikke ta det personlig. Hvis ikke kunne man jo aldri gjort denne jobben. Jeg har med egne øyne sett Armani sende jenter på dør, mens han har kalt dem «cow» og det ene med det andre. Det svir litt, men så bøster man det av og går videre.. til neste casting. Til neste potensielle drømmejobb. Håpet er der alltid, som en slags evigvarende frisk gulerot. Man sitter og venter på casting med 100 andre håpefulle. Kanskje jeg er akkurat den de ser etter her.. Kanskje denne jobben er billetten min til Vogue, og Chanel-kampanjen!!

Heldigvis ble ikke «søknaden» til denne 15 år gamle jenta stemplet med «cow» eller «too big hips». Hennes første møte med den internasjonale motebransjen gav henne smaken på mer..

Etter castingen var det tre dager med forarbeide, koregrafi, generalprøver, fittinger, make-up og hår forberedelser..

«Stin! Dø shoes are too big ju say? No problem!» Gaffa, superlim og puter skulle sørge for at jeg ikke tryna i kjolen som hadde en prislapp på.. 400.000!!!

IMG_5606

Her limes skoa fast til føttene mine. Farvel hud på hælene!

Koste hva det koste vil.. the show must go on!

Jeg har jobbet for Jean Luc før (Jean Luc Minetti er direktør av Alexandre de Paris. Og for spesielt interesserte.. hans team fra Alexandre de Paris er historien bak Haute Couture hår.. helt tilbake fra 50-tallet da de startet med Christian Dior) Den første gangen var her i Norge for ti år siden, og i Paris etter det! Jean Luc en magiker med hår, og en legende i bransjen. Han er verdenskjent for sine underverker. Men da det gikk opp for meg hvem han var, og at jeg hadde jobbet med ham før.. husket jeg også hvilken effekt disse hårkreasjonene kunne ha på modellene. Eller hodene til modellene. I Paris slukte jeg Paracet som drops. Hår-oppsetningene blir jo gjort i forkant (ofte tidlig om morgenen selv om showet er på kvelden), og det er gjerne stramt, tungt og med hårnåler som trykker irriterende inni hjernebarken. Det samme når han var i Norge, jentene måtte få retouch på makeup konstant, fordi tårer av smerte rant ustoppelig. Men the show must go on!

Når jeg fortalte Jean Luc at jeg hadde jobbet med han før, hevdet han at han hadde vært sikker på at han hadde kjent ansiktet mitt igjen. Han trykket hånden min galant og lenge, og det var «sooo good to see you again». Og så ble vi bestisser. Kind of. Og heldigvis for det! Jeg ble nemlig tildelt en slags hovedrolle i showet. Jeg skulle være intet mindre enn..  «The white swan!!»

IMG_5643

The white, and the black swan.. nydelige ballettdanser Mirjam Dorthea!

Dette var jo selvfølgelig så stas for gamlemor, at hun besvimte nesten. Den andre fordelen med dette, var at han skulle gjøre håret mitt på scenen! Så da slapp jeg å gå rundt hele dagen med en syk hodepine. Paraceten i veska fikk ligge urørt!!

jeanluc

Og så til poenget! Til tross for at man hele tiden får høre at man ikke er god nok, har såre føtter og får intens hodeverk.. At man ofte blir behandlet mer som en ting enn et menneske.. At motebransjen kan være så brutal og alt annet enn glamorøs. Når man kommer ut på scenen der.. kommer kicket. Musikken hjelper hoftene i gang, lyset skinner på resultatet av en tre dager lang forberedelse. Kjolen verdt en bil, svaier. Adrenalinet pumper rundt i årene. Applausen er stående. Da! Da, er ALT glemt!

aleksandre

Og det beste av alt med jobben, er at man møter så mange fantastiske mennesker, bekjentskaper og venner langs veien!! Og nettopp derfor klarer jeg ikke å pensjonere meg.. Derfor tenker jeg at..

PicMonkey Collage

The show must go on!!

Italiensk sommerbrunsj med motebloggerne

Altså, det er jo ingen hemmelighet at jeg prøver meg som moteblogger i ny og ned (med mer eller mindre heldig resultat) Jeg legger heller ikke skjul på at det faktisk er for å prøve og innynde meg hos dem/ha en fot i hver leir/smiske and so on. Grunnen? De har det så himla gøy! Det er alltid hyggelige sammenkomster involvert! Som da VIXEN inviterte til italiensk sommerbrunsj! Mammabloggere.. step up your game! Se hva motebloggerne spiser til lunsj for eksempel.. Italiensk antipasto:

IMG_9181

De kulturaliserer seg. Her nytes tonene fra «Summertime» av en eminent operasanger!

IMG_9174

De får med seg goodiebags som er så tunge at invitasjonene burde komt med en advarsel!

IMG_9336

Omgir seg med lekre blomster overalt!

IMG_5409

De.. hopper til og med i senger..

IMG_9353

Men tror du ikke jeg møtte en annen mamma der da!! Og hun var så kul, hyggelig.. og høy, at jeg så mitt snitt til å lokke denne dama med i «Høye bloggere-klubben!!» (Sammen med de andre 180 centimeter lange bloggerne PiasverdenCasakaos og Artigforkidsa) Hun var lett å lokke! Hun lurte på om klubbmøte foregikk i en egen trehytte, eller om vi sto i en sirkel hvor de andre ikke nådde opp. Det siste kunne jeg fortelle. Jeg trenger kanskje ikke påpeke hvem hun er på dette bildet.. (De to andre snuppene.. Lydia og min kjære søster)

IMG_9228

Her ser du hvordan jeg koser jeg meg gløgg ihjel, sammen med Christina the Fab fra Chili Publications!

vixen

Er det rart jeg vurderer OOTD´s og konvertering til denne leiren? Eller.. hva sier dere mammabloggere/lesere.. på tide å.. sosialisere, spise antipasto, kulturalisere, hoppe i senger, og få med hjem tunge goodiebags på.. egne mammablogg eventsss??! (Er det noen som faktisk trenger slike avbrekk så er det jo nettopp vi mammaer! Duh!)

Takk for en fantastisk hyggelig brunsj VIXEN!! Had a blast!

(Foto: Kristoffer Myhre)

11 bilder sier mer enn elleve tusen ord

Da ferien startet tok både cella og skrivekløen ferie også! Men nå er vi hjemme igjen, og etter pinsen tenker jeg det er på tide å aktivere både den ene og det andre! Til tross for forsvinningen, et par sykdomstilfeller og travle dager med to små, så var det en deilig ferie. Her fortalt gjennom elleve bilder:

IMG_5281

IMG_5275

IMG_5049

IMG_5397

IMG_5261

IMG_5315

IMG_5339

IMG_5291

IMG_5398

IMG_5288

IMG_5287

Ha en aldeles nydelig dag! Make some good memories <3

Marerittet

Sola sto høyt på himmelen, det var entusiastiske badehyl og bare glede å ane rundt poolen på Sunwings resort i går ettermiddag.

Men den idyllen brast så brutalt som den bare kunne, på et tiendedels sekund!

Jeg satt på solsenga og pratet med noen venner, da Jack og Storesøster gikk for å finne is. Lillesøster trasket etter. Etter et par minutter var de tilbake. «Hvor er Lillesøster?» spurte jeg. Jeg hadde jo akkurat sett henne der hun sto like ved siden av dem, og antok med stor selvfølge at han så henne han også.. «Hun er ikke med meg…»

Hva??! Jeg spurtet bort dit jeg så henne sist, lette og ropte. Ingen Lillesøster. Sprang rundt i området, men hun var ikke noe sted. Hun var borte.

Panikken grep meg, og så til de grader. Jeg ble hysterisk. Tenkte verste tenkelige scenarioer. Reisefølget vårt og alle rundt oss begynte å lete, de banket på dører og sprang ned til stranden. Alle var utrolig hjelpsomme. «Hvordan ser hun ut?» «Hva har hun på seg?» «Hvor gammel er hun?» Jeg klarte knapt å svare, jeg var i den situasjonen jeg håpet at jeg ALDRI ville komme i…. Den følelsen jeg hadde, den desperasjonen.. var så vond at jeg vurderte å slå hodet i en vegg for å slippe å være tilstede i situasjonen. Men jeg måtte jo lete. Måtte prøve å holde hodet kaldt.

«Hun er ikke i bassengene» ropte ukjente, mens de løp rundt de også.

Det kom en pappa bort til meg, som hadde opplevd det samme med deres datter. «Sjekk lekeplassene, og lekebutikken!» Aldri i livet om hun ville ha kommet seg så langt tenkte jeg, og stedet er jo fullt av store trapper som hun ville hatt problemer med å manøvrere! Jeg løp opp til lekebutikken, ingen snart toåring, med rosa kjole der.. Jeg hyperventilerte, for nå hadde det gått kanskje et kvarter. Og med alle involvert, og at ingen kunne finne henne.. Jeg døde på innsiden.

«Vi finner henne, vi finner henne, slapp av!!» Beroligende, snille ord, men de hjalp ingenting.

Jeg løp rundt meg selv og skrek navnet hennes. Mens jeg hadde i bakhodet hva denne pappaen sa til meg, sprang jeg videre opp til restauranten. Helt bak i restauranten, ute på balkongen (hvor det er en liten lekeplass), kunne jeg skimte.. en rosa kjole…….

..som lekte! Og ante fred og ingen fare.

Hjertet mitt begynte å slå igjen.

IMG_5107

Ti uredde og eventyrlystne tottelotter tilbake hos mamma og pappa  <3

Så hva lærte vi av dette kortvarige marerittet?

-ALDRI se bort et sekund så lenge vi ikke har barna i hånda.

-Kle på ungene noe annet enn rosa i Syden, alle har rosa kjole på.. (Spør de som leita ) Neon er fint!

-Navnebånd er et must!

-Ikke undervurdere en eventyrlysten snart toårings evne til å komme seg langt av sted, opp trapper og inn dører, på veldig kort tid!

-Folk er utrolig snille og behjelpelige i en krisesituasjon! Tusen hjertelig takk til alle som måtte lese dette som hjalp til!!

-Alle andre små og store problemer blir bagateller, det viktigste er at begge ungene er trygge her med oss!

Har du opplevd noe lignende? Det håper jeg virkelig ikke at du har, eller noensinne kommer til å gjøre.. For det er det verste jeg har opplevd!

IMG_4993

Trygg i pappas hånd

Tidenes blondeste øyeblikk

Jeg er altså så stressa nå, og for å stresse ned setter jeg meg ned her med deg. Rett og slett!

Du skjønner, om et par timer sitter vi på flyet til Kreta, og pakking er ikke min greie. Jeg har brukt HELE dagen, og jeg er enda ikke ferdig!!? SELV om jeg føler jeg har vært utrolig effektiv. Men det jeg skulle dele med deg da, ja forutenom at vi skal på ferie..

For en måned siden bestilte jeg reisetrille fra Babyshop, og når de sier at den har på lager.. så regner jeg jo ikke med at det skal ta dem EN MÅNED å få henta den vogna på lageret og sendt den til min adresse. I den samme byen!?

Da jeg ringte dem forrige uke var det ikke beklagelig på noen som helst måte, for flere kunne vært der inne å bestilt samtidig som meg nemlig!?

Jaja. Jeg hadde bestilt levering på døra for å slippe noe pes. Men i går fikk jeg SMS om at jeg kunne hente den på postkontoret! Jeg var jo sur for at jeg måtte hente den selv, men hello.. den kom hvertfall i grevens tid! 2 dager før avreise!!

Jeg gjorde et par ærend på veien, mat og XXL. Tenkte jo ikke at det kom til å bli noe problem.. «liten, nett og lett reisetrille» var jo det jeg hadde bestilt. Trodde jeg.

Dama på postkontoret på Majorstua så på meg og posene, og bare.. «Ehh den er ganske stor altså..» Og jeg bare.. «Ja da blir det dagens trening det da vettuuu!» Men så så jeg den..

IMG_5229

Du syns kanskje ikke den er så hjumånguss du, men se den i forhold til hva jeg trodde «liten, nett og lett» betydde da!!!

IMG_5231

Batteriet på mobilen min var dødt, og jeg hadde ikke noe valg. Jeg måtte bære den hjem, sammen med alle bæreposene!! Etter hundre pitstop og hundre varianter med bæring, nærmet jeg meg endelig hjem.. Da kom det en mystisk mann gående, vi var alene i gata.. Han krysset veien, og kom i mot meg!! Irrasjonelle tanker fløy gjennom hodet mitt (ja for hjernen fungerer joo.. På et helt feil vis. Tydligvis.) Hvor easy piecy ville jeg ha vært å robbet der jeg slet meg ned gata. Nedlasset med poser, Mulberry-veske, og en pakke større enn meg selv! Mannen.. passerte meg! Det var søppelkassen min han var interessert i, ikke meg!! Adrenalinet hjalp meg den siste biten, men jeg var helt utslitt. Musklene verket, jeg klarte ikke fiske opp nøklene i veska engang, Mannen var fremdeles mer interessert i søppelet mitt, enn i meg.

Da jeg kom inn, ringte Line meg.. det var såvidt jeg klarte å løfte telefonen opp til øret. Jeg fortalte henne historien om vogna. Og hun bare..

«Jamen hvorfor trillet du den ikke hjem da???!»

……..

Det var det blondeste øyeblikket jeg har hatt i mitt liv. Hvorfor tenkte jeg ikke på det?????? Hadde alle jeg passerte tenkt det samme? Du tenkte det kanskje du også!? Hvilket gjør at jeg føler meg ENDA dummere! Jeg risikerte liv, rygg og helse, for.. gjeves.

DSC04513

Jeg hadde ingen unnskyldning for å være så latterlig dum.. Som her.. (lystgass)

Jaja, alle kan jo ikke være Mensa-medlemmer heller.

Kvelden kom, og lillesnupp skulle bygge hus!!

IMG_5037

Oppå sofaen, på det teppet hun skulle bruke.. lå Maccie.. Mitt lille sølvfargede liv, med retina-skjerm. Jeg kom inn i stua, og skulle gjennomgå sakslista til FAU-møte senere samme kveld. Tok opp Macen fra gulvet, og.. ingenting. NOFFING! Bare en knust skjerm.

I det øyeblikket, gikk jeg inn i dyp depresjon.

10 tusenlapper skulle Elkjøp ha for å reparere livet mitt!!!! Dagen var fullkommen! Bicepsene mine skrek etter hjelp, og hjernecellen etter logisk tenkning. Ikke kunne jeg bearbeide dette traume på bloggen heller!!!!

Ja, også gruer jeg med ikke til flyturen i morgen heller.. så livet mitt er ganske nedstemt akkurat nå..

Men i morgen..

HERMINO1121_2_30

Og da, når jeg ser Jack i Speedo.. vil alt være glemt!

So long kjære alle sammen!

Er det bare jeg som ville ha bært den pakken hjem, uten å tenke på at jeg kunne slå opp den vogna.. ta alle de andre posene oppi, og vandre lykkelig hjemover? Er det bare jeg som har unger som ødelegger Macen når de skal bygge hus i stua? Er det bare jeg som skal på ferie til Kreta, når det skal være varmere.. hjemme????!!!

Skjermbilde 2014-05-21 kl. 22.24.20

 

Hvordan gikk det den søttende?

Så hvordan gikk det egentlig, på søttende mai?! Var det full krise, og skulende blikk fra Fru. Heisenberg i tredje etasje grunnet skrukker på skjorten? Var sølvet bronsefarget, eller ble det blankt som fy, på den O´store dagen, Norges 200 års dag!?

Slik ble enden på visa, seendes ut:

IMG_5078

bunad

IMG_5056

IMG_5068

IMG_5194

IMG_5057

IMG_5177

IMG_5091

IMG_5145

Altså, en helt typisk 17. mai! Bare.. enda litt bedre!

Håper du hadde en søttende, som sto til forventningene dine du også!