Sommerminner in the making

Det er endelig ferie! Etter et halvt år som har vært litt for uforutsigbart etter min smak, så var det etterlengtet. Jeg har til og med begynt å skrive litt igjen! Men.. det er bare det at.. jeg klarer ikke å publisere noe. Enten så virker det for egosentrisk, for overfladisk, for sytete, eller for fjasete. Bare upassende, akkurat nå.

Så det får bli med dette inntil videre.. En god sommerhilsen til dere alle fra oss! Oss fire som ferierer i Norge -i år også!! (og jeg skal heller ikke gå inn på hva jeg syns om den toskete debatten om hjemmeferie vs. chartersyden!! For dumt!)

For se på dette her.. Opp med hånda de som syns synd på unger som opplever dette vakre landet, og skaper barndomsminner du snart skal få se! Altså, at disse holdningene er ren idioti, må visse voksne snart komme til erkjennelse av  -for hvem er det egentlig mest synd på?

Det er jo stakkars Lollo og Bernie det.. som skal sørge for de gode sommerminnene til barna. De MÅ ha en god dag på jobben, ellers.. (Nå gikk jeg visst inn på det.. klarer det ikke vettu, men nå skal jeg la bildene tale for seg selv!)

IMG_4551

(Ja jeg vet dette synet er sjokkerende -og du kommer til å bli enda mer sjokkert litt lenger ned!)

Når femåringen slengte seg over en elv som hun aldri hadde gjort noe annet, og var

kunne ikke mor være noe verre. Det var.. tja hva skal en si.. befriende. Kunne jo sagt det var kjempegøy, men det ville vært å dra det litt langt. Men, det som er viktigst: I did it!!

Det gikk bra med lille Jane (om noen lurte):

IMG_1075

Vi har vært på fisketur, opptil flere ganger.

IMG_4611

Dette er alt vi har fått..

IMG_4709

Klarting og fisking og andre aktiviteter er helt topp! Men det beste med ferie er å kunne ta det med ro, kjenne alt stress forlate åstedet, og bare nyte. Tiden sammen!

Late morgener. Lese en bok. Høre fuglene synge.

IMG_4814

Ligge i en hengekøye..

IMG_2441

Gå en tur og lage blomsterkrans!

IMG_4750

Eller gå over en snøflekk sammen med en bestefar (for han tillater å smake på den også!)

IMG_4605

Besøke en seter

IMG_2456

IMG_2464

Det er ingenting som er mer spennende enn å dra på eventyr sammen! Ingen vet hva som venter bak åsen…

IMG_2467

IMG_2475

Ha en kjempefin ferie! Om dere er hjemme, i Syden eller et annet sted på kloden! Og btw. jeg elsker Lollo og Bernie jeg altså, sier bare at alternativet er vel så bra! Borte bra, hjemme best osv. La oss endre noen(s) holdninger, før ungene blir smittet av de! Over og ut, vi har noen gode sommerminner vi skal skape her!

#slagforlikestillingssøndag

Siste dag i #-uken.. og «s..sunday» var snekret allerede på mandag.. #sommerkollsunday. Så ble det regn.. Med fare for torden. Ingen var spesielt fysne på å lete frem ull og fleece igjen, og å oppsøke høyeste punktet i Oslo-by ville rett og slett vært hodeløst. Det som var kjipt, var jo at jeg plutselig slet med dagens innlegg, så jeg måtte virkelig legge hodet i bløt. For på Leos lekeland finner man liksom ikke den rette vinkelen, samme hvordan man snur og vender på det.

Men så kom det til meg, at jeg hadde jo materiale som kunne duge -fra i går! For å gjøre en lang historie kort -vi var på Ikea for å kjøpe en kommode, og jeg kom i skade for å være litt breial i noen uttalelser vedrørende mine (enorme) bygningstekninske egenskaper. Og vanligvis så ville jeg lett gitt bort en Ikea-montering til Jack, ikke fordi jeg ikke kan.. duh! Bare fordi jeg alltid har en million bedre ting å ta meg til!! Jeg fikk en fornemmelse av at han trodde at det var mer en unnskyldning enn et faktum. Da, buste feministen i meg ut. Hadde jeg hatt en barrikade -så hadde jeg brent en BH og to -lett- der og da. Så vi ble enige om at han skulle stå for husarbeidet den kvelden, mens jeg.. bygde! OG, jeg skulle ha den klar før vi la oss «Eeeasy. Baby!»

Nå skal jeg ikke si at prosjektet ikke gjorde meg lettere frustrert (og irritert) ila kvelden/natten..

«Hvordan går det med kommoden, er du ikke ferdig ENDA?»

IMG_3570

Det var skikkelig koselig stemning. Nesten koseligere enn det blir når man faktisk ER på Ikea!

Men hva gjør vel det, når man slår et slag (eller tredve) for likestillingen!!

IMG_3334

Så det, brukte jeg min verdifulle lørdagskveld på. Lovely. Men sånn er det, når man er nødt til å bevise at man har skjulte egenskaper -som handywoman.

Endelig mer oppbevaringsplass! Made by.. me! FØR leggetid!

IMG_3357

Så på denne søndagen, slår jeg et slag for likestillingen! Håpløst at jeg må bevise at jeg er like flink som han på Ikea-møbel-bygging.. og at håndtering av hammer, skrujern, umbraco og Ikea-bruksanvisninger som er lengre enn et vondt år.. foregår uten problem.

a3952facc7af4d6dfc319c22a78258c2

Og hadde jeg bare ikke syns det var så dørgende kjedelig -så hadde jeg sikkert gjort det igjen

Hvem skrur opp Ikea-møblene hos dere? Om det ikke er deg, er det ikke bare fordi du syns det er å kaste bort verdifull tid å holde på med noe så kjedelig som å skru og skru, banke, skru, skru og skru litt mer?  

(Puh, rakk akkurat å skrive hashtag-ukens siste.. før det ble mandag. Takk for at du fulgte med denne #uka, og ha en fin uke! Vi snakkes -før du aner!)

#sentimentalsaturday

Dette bildet ble tatt på Bygdøy forrige helg, og det får meg til å tenke på en av de fineste sangene jeg vet om..

IMG_3320

I hope you dance!

I hope you never lose your sense of wonder
You get your fill to eat but always keep that hunger
May you never take one single breath for granted,
God forbid love ever leave you empty handed
I hope you still feel small when you stand beside the ocean
Whenever one door closes I hope one more opens
Promise me that you’ll give faith a fighting chance
And when you get the choice to sit it out or dance

I hope you dance… I hope you dance

I hope you never fear those mountains in the distance
Never settle for the path of least resistance
Livin’ might mean takin’ chances but they’re worth takin’
Lovin’ might be a mistake but it’s worth makin’
Don’t let some hell bent heart leave you bitter
When you come close to sellin’ out reconsider
Give the heavens above more than just a passing glance
And when you get the choice to sit it out or dance

I hope you dance….I hope you dance
I hope you dance….I hope you dance
(Time is a wheel in constant motion always rolling us along
Tell me who wants to look back on their years and wonder where those years have gone)

I hope you still feel small when you stand beside the ocean
Whenever one door closes I hope one more opens
Promise me that you’ll give faith a fighting chance
And when you get the choice to sit it out or dance

Dance… I hope you dance
I hope you dance… I hope you dance
I hope you dance… I hope you dance
(Time is a wheel in constant motion always rolling us along
Tell me who wants to look back on their years and wonder where those years have gone)

 

pray

 

 

#filmfriday

En kino tur koster lett en tusing, hvorfor ikke gjøre det selv -til en hundrings? Det er duket for film-fredag, og en aldri så liten gjør-det-sjøl! Hjemmekino!

Finn frem penn, papp og papir.

Lag en kasse, finn en kassadame!

IMG_1844

Lag billetter og penger..

IMG_1889

og popcorn-begre til nypoppet popcorn!

IMG_1847

Alle kidsa får en oppgave -her er popcorn-ansvarlig:

IMG_1829

Inviter noen naboer..

IMG_1838

Og kjør film!

IMG_1875

Denne kvelden kommer barna til å huske mye bedre enn kino-turen! (Og du har spart 900 kroner!!)

#throwbackthursday: DU er en fantastisk mamma!

(Innlegget er tidligere publisert her)

Rådene for  hvordan man skal utføre mammarollen på en tilfredstillende og utmerket måte, er mange. De er av og til så himla kravstore at de overvelder meg, og alt jeg sitter igjen med er dårlig samvittighet. Fordi jeg ikke strekker til. Det er hvertfall det jeg føler… og jeg tipper at du også kjenner på det samme? (Sånn oss i mellom)

Media, sosiale medier, forskere, bedrevitere, mammapoliti, og samvittigheten.. kan få hvem som helst av oss, til å føle at vi er milevis i fra å være en god nok mamma? Vi burde jobbet mindre, ammet mer, samsovet mindre, aktivisert mer, og kjeftet mindre. Vi burde observere leken mer, i stedet for å delta, eller var det omvendt? Ha meldt dem på svømmekurs -for lenge siden!! Ikke si ja til den illsinte kidden som vil ha sjokolade -på en tirsdag (da spesielt hvis man har sagt nei først). Om fireåringen skifter klær 10 ganger på morgenkvisten og fremdeles har INGENTING å ha på seg, finn bare frem klær kvelden før, for da slipper alles tålmodighet og testes!! Lett som en plett sier de! Grenser, grenser, GRENSER! Det er viktig! Og for all del, ikke server noe annet enn kortreist, økologisk, og hjemmelaget mat!! Matpakken skal være variert, sunn og ikke minst kreativ. Tranen må huskes hver dag, og tannpussen skal foregå i nøyaktig 60 sekund. Og tanntråd på de bakerste jekslene selvfølgelig. HUSK TUNGA! Les for dem på senga, minst en bok. En pedagogisk en. Vil de ikke sove, bruk hysj-hysj metoden, eller Ferber, nei for all del ikke Ferber. Om du ikke vil ha passet påskrevet da. «Velmenende» råd hagler.

Etter at jeg fikk andreplass i Årets mammablogg, nådde bloggen min ut til et større publikum. Og jeg fikk besøk av disse såkalte «nett-trollene». Jeg så kommentarer av typen.. «Du er en dårlig mamma!» (og også tyn for hvordan jeg ser ut, at jeg er ALTFOR tynn etc.) Kommentarer som jeg gjenkjente fra Fotballfrues kommentarfelt. Nå hadde de funnet veien til meg, og det var veldig skummelt. Det verste var at mammarollen min skulle under en slags sensur, og gis karakter.. Helst stryk. Det synes jeg var svært ubehagelig.

For selv om jeg ofte føler at jeg ikke strekker til som mamma, og deler det med dere på bloggen (dog litt humoristisk for å ta litt brodden av alvoret) så vet jeg at ingen er perfekte. Og ingen har rett til å sitte på sin høye hest å dømme! (De som gjør det, kan jo ikke ha unger.. kan de det?)

Det ER vanskelig å oppdra barn! Forfatter, og blogger Lisa-Jo Baker, mener:

«Parenting isn’t hard because you’re bad at it. Parenting is hard because it’s designed that way.»

Selv om man gjerne vil gjøre alt riktig, så er man et menneske, og vi har hverken kapasitet eller evne til å overkomme alle de (ofte motstridende) krav som er stilt til oss! Vi har forskjellige forutsetninger, bakgrunn og personlighet. Barna er også forskjellige. Noen vil simpelthen ikke ta pupp, eller ha mer etter 6 måneder, mens andre må vi avvenne ved toårs alderen. Noen har lakenskrekk -andre sover sju til sju. Noen har spesielle behov -andre ikke. Noen VIIIIL IKKE HA PÅ SEG ULL ELLER FLEECE!! -andre kunne ikke brydd seg mindre.

Vi må slutte å dømme hverandre, vite bedre og best. Fordi alle mammaer kjenner seg selv, og barnet sitt best! Og vi vil ALLE det beste for barna våre, sånn er vi skapt!

mamma

Så ikke bry deg om media, sosiale medier, forskere, bedrevitere, mammapoliti, ELLER samvittigheten.. fordi, det du gjør er mer enn bra nok! Ikke la NOEN fortelle deg noe annet!

Annet enn at..

DU er en fantastisk mamma!!

(og jeg også! )

#wrinklewednesday

Et barn var sint på mammaen sin. Under leggetid. Det kom ikke på tale at barnet skulle legge seg. Mora ble frustrert, og amper. Barnet også. Det er da.. moren plutselig hører, fra sitt kjærkomne..

«Du er.. ROTTEN på ansiktet ditt!»

Umiddelbar stillhet. Fylte rommet der det akkurat hadde pågått en het debatt -om hvor viktig det er å få nok søvn. (Nok voksentid ble nok ikke nevnt, men mellom linjene var budskapet ikke til å misforstå)

«Øh.. hva mener du med det?» sa moren, som kjente at hun ble rød i (de rotne) kinnene.. det kunne ikke være at hun mente..

«Du er gammel!!»

Autsh! Midt i mellomgulvet.

«Du har striper…»

Knockout.

Nå skal man jo ikke utlevere barn på blogg, men altså, dette gjelder en.. en.. VELDIG perifer venninne.

Og denne.. perifere venninna mi, hun ble da litt lei seg for at barnet sa at hun ser ut som en burugle.. For det er jo fra barn og fulle man skal ha det, de andre pynter på sannheten. Da dette gikk opp for henne, gikk hun rett til mannen sin, og nevnte diverse mulige rynkefyll for ham. Han bare lo av henne.. «Hun er 3 år, hun ser på seg selv, og sammenligner seg meg deg.. og da ser du jo litt «stripete» ut…» Han trodde nok hun tulla angående mulig rynkefyll, men da han skjønte at hun faktisk mente det.. gav han henne ultimatumet: «Meg, eller rynkefyll!!»

Det var da, hun skjønte hvor dypt hun hadde sunket. Hvor langt fra land hun hadde drevet. Hvor fatalt fokuset hadde sviktet. Fra hva som betyr noe.

Hun har rynker. For hun har levd. Hun har født to barn. Hun har grått kilovis av tårer, ledd i mange år tilsammen, vært bekymret, skuffet, lei seg, glad, og lykkelig.. Og det skulle bare mangle.. at hun hadde striper, og.. var rotten -på ansiktet..

DET er faktisk noe å være stolt over det, i 2016. Å ha et ansikt som ikke lar botox og restylane.. utslette sporene av at man har levd. Livet

#wrinklesFTW

(Og ja, hun lille der er passe utspekulert.. )

#tastytuesday

Haha du trodde vel ikke dine egne øyne da du så overskriften, men det er det klart at jeg ikke lar sjansen gå fra meg til å lage et #tastytuesday-innlegg nå når jeg først har en hashtag-uke! (Hvertfall ikke når jeg først besitter noe annet enn Toro i hus)

Dagens tips fra meg (og ja greit.. Adam)

kyllingwrap

IMG_3233

IMG_3256 (1)

IMG_3270

Jeg har lært en ting av matblogging! Det der er ikke for pyser! Du syns det ser enkelt ut?

For det første ble kyllingen brent og knusktørr.. Jeg måtte jo fly rundt å ta disse bildene, dandere maisen, finne riktig location for billed-takningen, prøve et par kunstneriske uttrykk, ingenting funket, ungene ville smake mais, «IKKE RØR MAISEN!!»..

Tortillaene!!? Shit! Ut med dem!! Auuuu! Fingern under rennende vann..

Størstejenta som er ekstremt kresen.. syns ikke NOE annet enn den knusktørre kyllingen (som jeg selvfølgelig stekte til henne uten krydder) smakte godt -i det hele tatt. Argh, der røk avslutningsbildet mitt. Fornøyde barn som nøt dagens middagstips. «It´s a wrap!» hadde jeg tenkt å kalle det. Ja muligens med en hashtag foran. Jeg spurte pent om hun kunne holde wrappen, jeg så uvanlig estetisk hadde utformet, og hvertfall late som hun spiste? Joda hun kunne det. Ba henne ikke somle sånn, da jeg merket at solstrålene som hadde badet over middagsbordet vårt, begynte å forsvinne bak en sky! Jeg knipset et, æsj det ble ikke bra «Bare et til! Ta wrappen litt mot meg så jeg ser hva som er oppi..» Det var da.. ALT innholdet i wrappen, falt UT av wrappen. På bordet. Måtte tørke opp..

Fikk heldigvis tatt et av minstemann (som egentlig syns det var best med et kanelknekkebrød hun var blitt bestukket med i kampens hete, dynket i rømmekolle..) Og tenkte at DET fikk holde. Jeg var fullstendig utslitt. Og sulten..

Så matbloggere, slapp av, jeg har ikke tenkt å gå dere i næringa! Og en ting til.. Respekt!

#mortyfyingmonday

Usponset

Denne uken er det faktisk hashtag-uke på bloggen! Deling av små og mer eller mindre betydelige ting! Kort og godt.

I dag handler det om når man sender meldinger feil, og den umiddelbare panikken man får i det man skjønner hva man har gjort i det øyeblikket man trykker «send».. og rødmen.. når man får svar.

På grov dialekt skrev jeg en sms til min søster og sendte den -til Adams matkasse!

IMG_3226

Litt flaut..

Men heldigvis..

IMG_3227

 

Jeg hadde lyst å spørre han om hva det flaueste han hadde sett var.. men tenkte det sikkert var best å gi seg mens leken var god.

(Om du kjenner Paal kan du jo si at jeg syns at han fortjener både pokal, fanfare og konfetti for kundeservicen sin! Og at jeg gjerne hører mer om ferdig utformede meldinger som er sendt i full hast!!)

Jeg hører gjerne om dine også altså!?

Gullruten var fantastisk -tross alt

Det hele fant sted fredag den 13. mai 2016:

«Kjære mamma» gjengen ankommer Bergen. Vi blir plassert foran hver vår hårstylist, ikke et eneste hårstrå skal ligge tilfeldig på noen (hverken A eller Å kjendiser) i Grieghallen i kveld. Spanske Antonio får ansvaret for manken min, vi finner tonen. Han mener at jeg må sette opp håret mitt, jeg får et par diva-nykker og er helt klar på at det kommer ikke på tale! Skravler i vei, og så lurer jeg på.. «So.. how long have you been working for Morrocan oil?» Det tar et par sekunder før han svarer på spangelsk: «I startett itt!» Rødmende stotrer jeg.. «Oh man I´m so sorry..»

Jada oppdatert i moteverdenen.. er jeg hvertfall.. IKKE. Men så viser det seg at han også har jobbet som modell, og var engang en helt random dude. Vi fant ut at vi hadde felles kjente, og vi var skjønt enige om hvor bitteliten verden var. Fornærmelsen var helt glemt. Tror jeg.

Tv2 spør om de kan filme meg som bakgrunnsstøy i en reportasje sammen med Antonio, jeg har ikke fått sminke så jeg er skeptisk. Jeg overtales. Etter å ha sett resultatet i ettertid, så burde jeg nok ha takket pent nei. Hvordan kunne jeg tro at jeg fremdeles er 20 uten behov for sparkel? Stønn. Du ser jeg tenker.. get me outta here..

Skjermbilde 2016-05-16 kl. 23.15.36

Jeg får endelig sminke, og løper til hotellet. Jeg må sheive leggene, som skal være bare. Fant ut at jeg ikke hadde høvel på kvisten før jeg reiste, kjøpte noen engangs på flyplassen. Jeg satte i gang. Plutselig skjønner jeg at jeg er ille ute, jeg skjærer meg. Prøver å være mer forsiktig på andre leggen, men nei.. Jeg har dårlig tid, så jeg skjønner at jeg må velge mellom to onder. Hår eller sår? Det blir sår. Når jeg er ferdig skjønner jeg jo raskt at jeg enten.. må jeg ut å få meg en lang kjole, eller så må jeg få tredd på meg en strømpebukse. Løper til nærmeste Lindex for å få de derre ultratynne. Løper tilbake igjen. Tar på strømpebuksa. Den.. revner. Flott!

IMG_3085

I mange dager hadde jeg planlagt den store dagen, kjøpt kjoler, levert tilbake kjoler, kjøpt noen nye kjoler, prøvd de med ulikt tilbehør.. (Hvor jeg forøvrig endte opp med en kjole jeg hadde i skapet) Jeg trodde ALT var på stell.. men det jeg ikke hadde tatt høyde for.. var en skikkelig barberhøvel -eller strømpebukse.. Heldigvis hadde mine medsammensvorne det..

Sminker beina før jeg tar de fatt, og løper dit.

Endelig på plass i Grieghallen! De andre må mase på meg igjen, har nemlig fått en vippe-extension inn på øyet. Og for de som ikke har hatt det.. det er egentlig ikke en -men fem (i en)! Jeg får den ikke ut -vi må på den røde løperen. NÅ!!

Her står jeg og gliser -med såre legger og 5 øyenvipper inne på øyet. Det begynner å gå opp for meg hva det vil si.. å lide for skjønnheten..

IMG_3042

På plass i salen. Alle rundt glitrer som juletrær, boblene spretter, latteren jomer, spenningen stiger -og jeg sender et lykkelig øyeblikk til mine venner på snap.

IMG_3012

Dette.. etter at jeg hadde hatt en litt uheldig konversasjon med noen som satt på plassene våre da vi kom.. «Unnskyld men det er våre plasser..» Om vi ikke kunne sitte et annet sted? Da klarer jeg å lire av meg: «Er dere nominert?» Det var de ikke.. vi fikk plassene våre. Reisefølget mitt lo så tårene sprutet av den breiale kommentaren. (Til mitt forsvar, så hadde jeg bare hørt Rubi bak meg si noe om at vi måtte sitte på plassene våre siden vi var nominert og om kamera og noe sånt..)

IMG_3013

Men ingenting av dagens stress, flauser, eller sår betydde noen ting nå. Jeg var der, i Grieghallen, sammen med de beste damene -nominert til Årets beste livsstilsprogram!!

Vi vant ikke, men det betydde heller ingenting. For..

For en dag, for en gjeng, for en uforglemmelig opplevelse!

Jeg våknet med et stort smil, som varte hele dagen. (Det forsvant kun et lite øyeblikk.. da jeg sjekket ut av hotellet og det viste seg at jeg hadde klart å dobbeltbooke -og hvor jeg motvillig endte opp med å måtte betale for begge rommene)

Neste gang jeg skal på Gullruten.. skal jeg planlegge litt bedre, og snakke litt mindre.

(Foto: Screenshots Tv2, Rubi og random people)