Har du «kvelder»*?

«Vi legger ungene sånn ved syv-tiden. De sovner ikke akkurat umiddelbart da, ahahaha. Nei vi sliter litt du, men ved halv åtte-åtte.. da sover de begge søtt.» «Å jasså!» sier jeg passe entusiastisk og løfter øyenbrynene. Men blikket er tomt og smilet er falskt. Et patetisk, og mislykket forsøk på å skjule misunnelsen. Egentlig har jeg lyst til å holde meg for ørene og stakato fremføre en «la-la-la-la».. eller aller helst be dama klappe igjen!! «Og deres da, når legger de seg??» «Ehm, men du? Hva ser dere på Netflix for tiden egentlig?» svarer jeg. Og tror du ikke de følger to serier parallellt?!! «Det er altså såååå deilig å ha kvelder igjen!» Sikkert tenker jeg, og skifter galant til et mindre sårbart tema.

Jeg vil ikke

Men oss i mellom.. Vi innlemmer ordet «leggetid» ganske kjapt etter middagen. «Ja for når dere har sett barne-tv, ja da er det leggetid dere!» Jeg har lest at man skal snakke om det som en positiv affære, og med overdrevet lystigheten i stemmen prøver jeg å overbevise dem om at det er ingenting i hele verden som er så artig som akkurat det! Og hver kveld er det like mislykket. Å ta på seg pysj, ta tran, pusse tenner, vaske hender.. Alle de forberedelsene gjennomføres ganske ufrivillig etter utallige  «Jeg vil ikke!» «Etterpå!» «Om fem minutt!» «Jeg vil ikke legge meg!» og «JEG VIL IKKEEEEE!!!!»

Mye godsnakking, en del «bestikkelser» og ofte litt strenghet senere, befinner vi oss endelig (om ikke i, i hvert fall..) i nærheten av sengen. Det er da vi kommer til det stadiet jeg liker å kalle..

Jeg skal bare

Albert Åberg kan bare gå å legge seg for å si det sånn artig billedlig. Plutselige behov inntreffer på mystisk vis. Tørsthet, sult og full blære er en gjenganger. Så må vi ha en teddy, Frøken kanin, og en dukke (og det er aldri den dukken jeg finner) Sengen skal stå sånn, eller litt mere sånn. Lyset skal være på, og vi må være tilstede. Og det har vi jo skjønt er det mest hensiktsmessige også, for går vi ut, risikerer vi at det blir arrangert diskotek der inne innen få minutter..

La meg gi deg et eksempel.. Her har faktisk den ene gitt etter for søvnen, den andre kjemper i mot. Med nebb og klør .

Image and video hosting by TinyPic

Og selv om jeg er blant venner her, så er jeg redd for at noen med lange pekefingre skulle snuble over bloggen min, derfor meddeler jeg ikke tidspunktet for den ovenstående seansen. Men la meg si det sånn, paret jeg snakka om i ingressen, er allerede langt ut i den andre episoden av The Blacklist. De har sikkert rukket å tenne et par lys, oppsummert dagen for hverandre og laget litt sunt snack også.

Nå skal det være sagt at vi er i begynner-fasen, av en ny.. fase. Å-sovne-på-samme-rom-fasen. Og det går jo som du ser.. alt annet enn strålende. Vel, ikke det at vi har hatt så mye «kvelder» de siste, snart 5 årene, men jeg hadde jo håpet at det skulle gå seg til litt fortere enn det har gjort da. Hjelpes.

Og jo det har vel hendt at jeg.. kremt, har sovnet før de to b-menneskene vi har avlet Det er faktisk bare flaks at jeg fikk skrevet dette innlegget ferdig, før… now if you´ll excuse me… ZZZzzzzzZzzZzz

QOTD: Har du «kvelder?» Hvordan får du ungene til sengs uten for mye «vil ikke»? Hvordan får du ungene til å sovne uten for mye «skal bare»? Og sist men ikke minst.. hvordan får du dem til å sovne -på samme rom? 

*Barna sovner tidlig/fort, og du kan bruke kveldene på AKKURAT DET DU HAR LYST TIL!

A don´t DIY!

Forrige uke feiret vi 3 års dag! Juhu og hurra for det, og selvfølgelig sukk og stønn -hvor har åra flydd liksom?? Men det er ikke noe mimrende innlegg med nostalgi og svulstige ord jeg har tenkt å slenge rundt meg her denne sene nattestimen.

Noen husker kanskje at jeg for en tid tilbake skrev noen sinnsykt glupe tips om hvordan man kan ha en stressfri og billig barnebursdag? Av de tipsene, fulgte jeg.. skal vi se.. INGEN. For når dagen før kom, så innså jeg at jeg burde ha gjort det jeg pleide å gjøre i gamledager. Planlegge.

Jada, så den som ikke hadde fått bestilt noen kake, til «marihøne»-bursdagen, og måtte kaste seg rundt, kjøpe form og fondant, det var meg. Med skrekkblanda fryd gikk jeg løs på oppgaven, jeg er jo ikke kjent for å få så himla vellykkede bakeverk (langt mindre estetisk vellykkede bakeverk..) Men tror du ikke den ble bra da:

marihøne

No vart du imponert ja!!

Om jeg bare kunne ha servert gjestene den fotoshoppa versjonen…..

IMG_9897

Hadde jeg ikke vært en slik irriterende ærlig sjel, så kunne jeg jo sagt at jeg hadde hatt god hjelp av barna! Da hadde du jo ikke rynket et øynbryn. Kanskje til og med hevet det litt. Men desverre..

Ærlig talt, jeg hadde jo kasta den etter vedkommende, om noen hadde laga denne på bestilling til meg. Men HVOR mange ganger må vi snakke om det? At det er det indre og tanken som teller?!! Isn´t it? Sukk.

Heldigvis reddet den i familien som har fått litt mer konditoriske evner av oss.. Jack, dagen! Ja en søtere smørkrem skal du lete lenge etter!

IMG_9870

Og så skal det være sagt, at gjestene spiste med tilsynelatende stor iver av den makabre marihøna. Stakkars.

Seriøst, hvor mange kaker må jeg bake og dekorere, før øvelse gjør mester da? (Ja, jeg syns det er SKIKKELIG urettferdig at alle er så flinke til å bake)

Sorry guys, hadde sett for meg at dette skulle bli en fin DIY (som jeg ville brukt som en god unnskyldning for å skryte) Men så ble det heller en «Don´t try this at home».. For fine DIY´s, må du nesten gå til Tonerose!

Har dine kaker wow-faktor, selv uten fotoshop?

Det enkle er ofte det beste II

I disse nymotens tider skal man helst avkoble med mindfulness, eller oppmerksomt nærvær som det heter så flott på norsk. Vi kan ja.. feks. fargelegge krusseduller og mikroskopiske blomster, tvinge kroppen til å stå/ligge/sveve i unaturlige posisjoner, eller rett og slett betale masse penger og kurse oss i hvordan man skal «være tilstede i øyeblikket» for å roe ned kroppens reaksjon på tidsklemmer og det den måtte stå ovenfor av livets strabaser. Flott deet, men hva med å bare ta det back to basics? Gå en tur i forfriskende luft? Løpe i skog og mark? Eller som jeg gjorde her.. dro frem fiskestanga!

IMG_2598

Større sjelefred skal man lete lenge etter!

IMG_2570

Bare sørg for å ikke få fotografen på kroken, da kan det lett ha motsatt effekt.

IMG_2599

FLYTT DEG!!!

IMG_9809

Og selv om man bare får tare på kroken..

IMG_2594

kan man ikke være mer tilstede i øyeblikket enn akkurat det man er når man står ovenfor dette:

IMG_9812

(puttet på filter bare for å få understreket poenget litt bedre)

Mitt motto for tiden (tydligvis): Bring it back to basics! (eller bring it back to «billig» basics om du vil)

(Foto: Helene Pedersen)

Det enkle er ofte det beste

Sa jeg at det er ferietid eller!? Vi koser oss veldig på hytta! Tempoet er saaakte, og livet nytes med fulle magadrag. Ikke mye spennende å skrive hjem om skal jeg si deg. Det nærmeste jeg kommer.. er at jeg tok (nok) en telefon til giftsentralen i formiddag. Alltid hyggelig å ringe inn og hilse på damene der borte! I dag gjaldt det en hundekjeks som ble for fristende. Nå pusles det, mens svigerfar preparerer et herremåltid på kjøkkenet. Jeg ligger i bingen med beina høyt og gjør absolutt ingenting, og syns egentlig det er fullt fortjent etter den overreaksjonen jeg hadde etter at jeg ferska lillesøster med den farlige hundekjeksen!!

Ellers.. så har vi det veldig fint! Og Jack.. han er av den oppfatning av at når man er på hytta, så skal det være uten Tv-titting og fancye leker. Her er det en slags old school primitivitet og back to basic som gjelder! Så han frigjør seg fra Youtube, og flagger fanesaken sin høyt! Men litt dobbeltmoral tåler man, så lenge resultatet blir seende ut som følger:

Indianertelt-bygging/innredning/boing. Alt som trengs.. er trær, pressenning og saueskinn!

IMG_9444

IMG_9446

IMG_9454

Drage-laging. Bambus, gaffa, plastikk, tau.. og.. en fiskestang!

IMG_9521

IMG_9551IMG_9570

Bambus og gaffa kan brukes til ALT! Tom. til å lage romskip! Tilføy et laken og ungenes kreativitet, og vips!

IMG_9600IMG_9610 - versjon 2

IMG_9628

Og det beste av alt, ungene elsker dette enkle! Så jeg konkluderer som Rema ville gjort.. det enkle er ofte det beste!

En dag med Casa Didriksen

I forrige innlegg gikk jeg jo innpå.. hvorfor jeg driver på med «den derre blogginga» (som mange ville formulert det for å vise sin skepsis mot denne trenden som alle liksom skal kaste seg på nå) Nok om dem, mer om oss!

Jeg tenkte å gå inn på et spesifikt tilfelle.. nevne en av disse av dere, som jeg snakket om at jeg er så utrolig takknemlig for å ha møtt her og som gjør at jeg er still going strong! På søndag hang vi nemlig sammen. Det er trolig ingen overraskelse hvem det er, iom. at hun nevnte at hun tilbrakte søndagen sammen med oss -på hennes blogg. Og den leser jo hele Norge for tiden, der hun rager blant komiker og fotballfruer på blogglister. Jada og selvfølgelig: Doc Didriksen!! En fantastisk dame, med en herlig familie. For nye lesere.. (som jeg nå har fått en del av etter at hun namedroppa Diaperdiva oppi all «Jo, ungen din er faktisk overvektig» -ståa) så skal jeg fortelle om første gang vi møttes. Ja, det første hun gjorde da.. var å få meg til å risikere livet mitt. Jepp. Det var i den tida, da alle hoppa til havs i fjor. Hun utfordra meg, og jeg hadde jo selvfølgelig aldri gjort det om jeg faktisk ikke hadde hatt en lege tilstede! Men jeg lover, mitt vann.. var kaldere enn ALLE andres!! Se bare her:

Vel, hun skal ha for at hun faktisk ba meg «snu!!!» og for å gi meg en reddende hånd -før det var for sent! Og alt ble tilgitt umiddelbart, for.. asså.. jeg følte meg jo ganske tøff da, som.. hadde badet i Norges kaldeste vann. (Drikke..vann.. Uhm, sorry bout the flavour guys in Moss og omegn)

Nok om da, mer om nå. Ja, så da skulle vi få besøk av Didriksens i 11-12 tiden! Med fire unger og alt som skal prepareres, så tenkte jeg: Ja, men da er de her hvertfall ikke FØR 12!

Vi snakker ti over elleve, sharp! Da er hele Casa Didriksen er på plass! Jeg hadde ikke fått tatt på mascara engang Ei heller ryddet omhyggelig. Så mye kan man faktisk undervurdere andre mødre, når man baserer vurderingen på egen evne til å få ungene ut en søndagsmorgen..

Været var upåklagelig, så vi peilet oss inn på Frognerparken. Og der tilbrakte vi resten av dagen. Utforsket Frognerparkens fauna.

IMG_9443

Matet den.

IMG_9411

Og så løp vi da.. Om kapp,

IMG_7160

og mellom japanske turister.

IMG_7134

Jack konkurrerte med Didriksens eldste, på stylter. Ikke fortell ham at jeg sa det da.. at hun vant Men han highfiva hvertfall galant

IMG_9419

Om du mot formodning skulle være en av dem i det langstrakte som IKKE har lest Docs blogg de siste døgnene… så kan du lese et mer inngående referat av møtet der!

Å møte slike fantastiske folk.. ville jeg aldri ha gjort om jeg ikke hadde besluttet å tre inn i bloggosfæren.. Om jeg er glad jeg gjorde det?? Sjeleglad!

(Foto: meg og Livet i Casa Didriksen)

Because of you!

Nå har det vært så mye spekulasjoner på mitt plutselige fravær, at jeg ser meg tvunget til å forholde meg til ryktene som florerer. De avkreftes herved..

Er hun fortsatt i blant oss? Jada, i høyeste grad!

Har hun falt på den nye sykkelen og mistet evnen til å formidle elleeer!? Men please.. nei! (Og selv om jeg skulle falt, så hadde formidlingen kommet helskinnet fra det.. svigermor gav meg sykkelhjelm i bursdagsgave!)

Hun sliter nok med identiteten sin.. Diva-stempelet ble for mye å håndtere for en rusten småbarnsmamma. Eller den andre varianten: Diaper-perioden er jo strax over, hva skal hun skrive om nååå liksom? Nja.. men nei, ikke derfor heller.

Forklaringen er mye enklere enn som så: Jeg har fått meg ny jobb! Juhu for det altså, men alle som har fått seg en ny jobb, vet hva en ny jobb innebærer..

For det første er man gjennom en intens jobbsøkerprosess, og så når man endelig får the telefonsamtale fra the drømmejobb, så skal man levere 120% på både ett og to intervjuer.. Er man en klaff, så er jo det en grunn til å feire som ingen annen!! Men, det innebærer også en intens periode hvor man skal møte og bli kjent med sine nye kolleger, pluss å sette seg inn i alt fra typ A til Å, og alt innimellom der! Ikke akkurat en periode man vandrer rundt med hvilepuls og lave skuldre. Jeg er fortsatt nyforelsket i jobben, og tror ikke det vil avta med det første. Når det er sagt, så kommer jeg ikke til å forlate min store kjærlighet av den grunn (skrivinga om du lurte) Ja for jeg er jo tross alt av den trofaste typen! Men ikke bare for at jeg er trofast, eller for at jeg liker å (som det heter på klisjé) utfolde min kreativitet, MEN fordi.. DU! Jeg kan bare aldri forlate blogglandia, på grunn av deg.. Å bli kjent med folk fra overalt, som jeg kan le sammen med når det tråkkes i saltater, som jeg kan bli overmåte frustrert sammen med, som kommer med andre sider av saken, veileder, gir gode råd og vink, som har vasset sammen med meg gjennom grumsete salater, som skaper diskusjon, og ikke minst.. oppmuntrer, og som bare vil høre hva jeg har på hjertet av læime confessions eller håpløs poesi! Prisløst! Ja feks sånn som når jeg bare..

confessions

Det forholdet, og ikke minst vennskapet jeg har fått med andre mammabloggere gjennom årene, og med lesere som ikke blogger… det er en relasjon som de som ikke befinner seg i dette blogglandet ikke har evnen til å forståsegpå!!

Ja så jeg er her, har ikke mistet formuleringevnen, og sliter ikke med store identitetsproblemer… Jeg har bare fått meg ny jobb. Og jeg gir meg ikke.. because of you

bacause of you

Et helt uplanlagt krabbefiske i Drøbak

Vi sto opp tidlig (helt unødvendig å føye til «tidlig» her.. som om det ikke har vært normalt de siste 4 årene, 8 månedene og 11 dagene -stønn.) Prøvde å finne ut hva som skjer i Oslo, burde ha gjort grundigere research tidligere om jeg skal kunne skryte på meg å være Kaluzas arvtager. Klimpre-klimpre på tastaturet: «Hva skjer i Oslo med barn..» Ingenting fristende kom opp, frykten for at vi kom til å ende opp i et eller annet badeland eller svømmehall krøp oppover ryggraden min. Jeg MÅTTE finne noe spennende, før det var for sent og fotsoppmekka var et faktum.

Plutselig fikk Jack en usannsynlig god idé! Et av hans kjære barndoms minner slo plutselig ned som lyn fra klar himmel, og idéen klang svært godt i mine ører. Vi hev oss rundt, jeg mer klar enn noen, happy som jeg var for å slippe unna badeland -på en søndag, hvor desibelen ligger på nivå med fredagens One Direction konsert på Ullevål. Ja 103.. og er mer enn hva som anbefales (om du skulle være en av dem som ikke klikker deg inn på nyheter om One Direction på Vg.no?) Vi var klar for krabbefiske i Drøbak!

Krabbefiske viste seg å være meget utbredt i Drøbak, det krydde av barnefamilier som prøvde lykken. Vi skjønte dessuten fort at jeg ikke burde spist opp hele reke-baguetten i bilen… Heldigvis var ikke dyrevernet på befaring i området. For vi fisket nemlig med.. pølser

krabbefiskeiDrøbak

I tillegg til fiske, fikk vi full innføring i krabbens anatomi!

krabbeanatomi

«Se her mine jenter…. nå skal dere høre hvordan den fungerer..»

Mens vi satt der og fisket opp disse stakkars små, så oppdaget vi Drøbak akvarium like ved. Vi lot ikke sjansen dra fra oss. Familien Spontaneous som vi også kan kalles nå, siden vi har sluttet å planlegge ting!

wow

flyndre

manet

Noen syns det var litt skummelt

akvarium1

(Her hadde vel muligens også dyrevernet grepet inn med noen alvorsord..)

Andre var fryktløse

akvarium2

akvarium3

«Se på han mannen da mamma! Han later som!!»

latesom

«Jovisst…»

Årets første bad ble det også (ja ikke på meg da.. nevnte jeg at jeg liker å være tørrskodd om vi ikke snakker middelhavstemperaturer?)

årets1bad

Noen hissige svaner er selvfølgelig alt jeg kan vise frem i den sammenheng.

Ja, og det jeg skulle si da.. anbefaler krabbefiske mm. i Drøbak på det varmeste. Spontant eller planlagt, eller hvordan du foretrekker det!

Hva foretrekker du egentlig?

Hva sutrrring gjør med meg..

(Utenom at jeg går redigerings-bananas)

Jeg har toleranse for en mengde sinnstilstander. Sutring er ikke en av dem. Sutrestemmer trigger nemlig en av mine uheldige sider. Jeg blir tilbøyelig til å si eller gjøre helt uortodokse ting. Og funker ikke det, så ender det ofte med at jeg gir etter for alle slags uortodokse avtaler.. Alt for at sutringen skal opphøre.

Det starter sympatisk og umåtelig forståelsesfullt..

takeone

Om sutringen ikke opphører umiddelbart (noe den sjelden gjør), begynner det fysisk å svi i ørekanalene og jeg kan kjenne at jeg styrer med lysets hastighet mot bristepunktet mitt. Jeg putter hendene på hoftene (for å vise at nå tuller jeg ikke), tenderer mot svært hissig, blir mørk i øynene,  og får ofte.. eh.. pannelugg?!

take 2

Standhaftig står jeg der, og bare..

take3

Okei.. vi må ta «take tre» om igjen.. Diva eller ei.. alle som kjenner meg vet jo at jeg ser mer diaper enn diva ut til vanlig! Så det er ingen vits i å late som jeg ser ut som en.. slags haute couture av meg selv når jeg er eitrandes. Dessuten må den sutringen stoppes før det bikker over for meg. Så ja, let´s face the facts.. jeg gir etter.

TAKEthree

Hvor motstandsdyktig er du ovenfor sutring? Finnes det en verre tilnærming til en mamma en dag man er sliten egentlig, enn sutrrrrrr!?? Er du standhaftig selv om The Sutring ikke opphører, eller gir du etter..?

Barnas Sommerkolldag

Jeg lovet jo å fortsette på referatet av helgas aktivitets-maraton.. og her er det. Kort oppsummert. Disse bildene avslører jo egentlig ganske greit hvor vi tok turen i går.. Vi sto opp til et strålende solskinn (jøss, skulle mai 2015 virkelig overgå seg selv helt på tampen? Da ville i tilfellet alt være tilgitt!) Vi gikk hjem søkk våte, og generelt skuffet over mai. Heldigvis fikk jeg knipset litt ansiktsprofiler og bakhoder i det flatterende sollyset før himmelens sluser dusjet over Barnas Sommerkolldag! Juni.. you know what to to!

IMG_9146

IMG_9132

IMG_9163

Ja jeg vet jeg var litt lat ved å bare gi dere «helga i bilder». Men sånn ble det nå nå med muchos going on.. Jeg kommer sterkere tilbake!

Ha en frydefull juni-uke!

Visiting Sweden på Miniøya

Denne helga har vi tatt familiens aktivitetsnivå (og mammas puls) til nye høyder! Og dette var jo virkelig ikke helgen til å være late og uengasjerte foreldre på, for jeg hadde et inntrykk av at absolutt alle i Oslo og omegn hadde lagt sine arrangementer og eventer til denne helgen. Så da var det bare å velge og vrake da. Valget ble altfor lett da Sverige (VisitSweden) inviterte oss til Miniøya, for en fantastisk treat!!

Louise

Elskverdige Louise tok godt vare på oss

blomsterkrans

Vi fikk vakre blomsterkranser

IMG_9095

Lucky Luke tøffet seg foran kameraet mitt

IMG_9047

Vi malte dalahester, noen fikk mer hjelp enn andre

midtsommer

Vi tjuvstartet feiringen av midtsommer og danset rundt maistangen

albert

Vi tok en pust i bakken med kjempe-Albert

kling og klang

Vi møtte Kling og Klang

IMG_9019

Vi så et fantastisk stupeshow av blant annet disse akrobatiske karene

påminnelse

Og så fikk vi viktige påminnelser

Takk for all hjertevarme Sverige, vi kommer ikke engang til å minnes at det var hverken grått eller småkjølig denne dagen!

Og hva vi valgte å gjøre i dag.. det får du vite i morgen! For nå må jeg sove.. har nemlig en ganske spennende dag foran meg i morgen.. (Åhh som jeg elsker å si A og ikke B.. )

Var du på Miniøya?