Årets (nest beste) Mammablogger

Nå står ikke verden til påske! Jeg er himmelfallen. Jeg må rett og slett bare ta av meg hatten!

hatten

På en høyst uvanlig måte.

Hva nå da? Hvorfor så mye oppstyr? (Nå igjen…?)

Jo NÅ skal du høre!

Jeg… eller rettere sagt.. mitt lille fristed for kreative ablegøyer, anekoter, mer eller mindre alvorlige bekjennelser, skråblikk, fjas, og av og til totalt unødvendig mas.. Diaperdivadiary dott com..

HAR TATT SØØØØØØLV!! SØLV! NESTEN GULL!  I.. MAMMABLOGGING!

pallen

(Jeg ser at jeg kunne vært heldigere med det pall-bildet.. det var jo ikke sånn at jeg var forberedt for å motta noe edelt metall i dag akkurat. Men gleden skal det i hvertfall ikke stå på!!)

Kun slått av.. den aller beste! Hun som fortjener det mest, the one and only.. Marte!!!! Å stå ved siden av henne, er en ære av historiske dimensjoner! Ja for i dag er det nemlig lov, å bruke slike store ord! Og det er på sin plass med en liten takketale!

Men first things first. Nevnte jeg at Diaperdivadiary slo millionbedriftene Komikerfrue, og mora til hu Michelle -ned i sokkene! Moahahaha, lo hun triumferende. Så fniste hun ydmykt, og så ble hun stum -av faktumet. ANDREPLASS!!!!!! Nummer 2 (av hele fantastiske 66 mammabloggerskere) Dette er større enn noen misse- eller modellkonkurranse jeg har vunnet, eller fått plassering i! (Ja selv bibelkonkurransen vi naila i sjette klasse!!!) Det er min hjerne, og mine ferdigheter som premieres… ikke hvordan jeg ser ut, catwalker, eller det jeg leser meg opp på! Sukk og dån og stønn! Jeg har noe å fare med, tydligvis.. («Tydligvis» legger jeg til, sånn at jeg ikke virker heeelt anti-jantelovisk) Men hallo, hvem hadde trodd..?? (Den komplette listen over vinnerne, finner du her!)

Så til takketalen, jeg skribla ned i hurten og sturten her:

Tale

Debutert som debattant

I går..

Telefonen ringte. Ikke bare ble dagens planer drastisk forandret, men pulsen min stakkars.. skulle ligge på et uansvarlig, og farlig høyt nivå de neste timene. Jeg var bekymret, ikke bare for helsetilstanden, men for hvordan dette skulle gå??

Og hva skulle jeg ha på meg??? Jeg rotet febrilsk rundt i skapet. Den blusen jeg konkluderte med at var et passende plagg, manglet selvsagt en knapp! Hvor hadde jeg en nål og litt tråd? Hadde jeg nål og tråd? Jeg fant omsider det nødvendige utstyret. I mellomtiden, holdt tiden på å løpe fra meg. Det skulle vise seg å være en umulig oppgave å få den uregjerlige tråden inn i det knøttlille hullet. Prøv å tre en nål med skjelvende hender selv, så kan vi snakkes!

Etter å ha løpt helt til Karl Johan (fordi jeg klarte å glemme lommeboka mi oppi alt dramaet jeg befant meg i) kom jeg endelig frem.. til de riksdekkende. Debutere som debattant, direkte inn i de tusen hjem, var det jeg skulle.

Supernervøs ble jeg ført inn i løvens hule. Fant ut at de skulle filme meg.. fra den dårlige siden min!! Og siden jeg hverken het Erna eller Siv.. så var det nok best å forsone seg med tanken, uten å gjøre et større opptrinn av akkurat det.

Tankene fløy gjennom hodet på meg, hjertet var i ferd med å hoppe ut av brystet, jeg gjorde alt for å se helt uanfektet ut.

Hvor skal jeg ha hendene? Pust med magen! Pust! Puuuust!! Argh.. den kameravinkelen. Tenk om jeg roter meg inn i en setning jeg aldri kommer meg ut av? Hva hvis…

Okei, vi var offisielt online på nasjonal televisjon! Ingen vei tilbake. Og plutselig, glemte jeg både min mindre heldige side, kamera og alle andre tanker om hva som muligens kunne gå galt, og ble forferdelig engasjert.

«Det skjer jo ikkje.. meg!!»

Bakgrunn for debatten: I går sto det en kronikk i VG om barseltid. Liggetiden på barsel er på et par generasjoner redusert fra to uker til to-tre dager, og den synker stadig. Dette har skjedd uten at barselomsorgen utenfor sykehus er blitt styrket tilsvarende.

Jeg fortalte om mine erfaringer, hvor jeg uttrykte et behov for en bedre oppfølging i barseltiden. Sammen med disse flotte damene:

IMG_8170

Trude Hartmann Bjørndalen og Tone Trøen!

Selve debatten fortsetter i et annet innlegg! Nå er det turn, gotta run!

Mamma-samvittigheten..

Som lyn fra klar himmel kommer den. Etter at man tror at alt skal bare bli fryd og gammen! Man har født verdens mest fantastiske skapning! MEN (newsflash for noen kanskje) de kommer med.. bivirkninger!! Det å ha ansvaret for disse små skapningene, gir nemlig.. en turbulent samvittighet!

IMG_3051

Dette blir bare fryd og gammen!!

Mamma-samvittigheten min svinger seg rundt hele dagen (døgnet) fra dårlig til god, så tilbake til dårlig, opp til middels, og så dårlig.. før den stabiliseres et sted på midten igjen.

Jeg illustrerer med siste døgnet friskt i minne..

1. Vi sto opp, skiftet bleie, kledde, mekka müsli med melk og knekkebrød med ost. (God samvittighet)

2. Satte på barne-tv, klarte ikke motstå en fristelse jeg til stadighet får, lørdagsmorgener.. (da jeg vet at det neste kvarteret var ensbetydende med.. stillhet) Jeg gav avkall på å nyte en stille morgenstund sammen med dem, og flyktet hurtig tilbake til.. puta!! (Dårlig samvittighet)

3. Gav dem en is da krangelen eskalerte som verst her på formiddagen. Men hallo, det er jo lørdag!! (Middels samvittighet)

4. De lekte med plastelina og malte, messet rundtom var ikke til å holde ut, jeg rydda unna det verste før jeg visste at jeg måtte begynne på vaske og rydde-prosjekt «plastelina-maling-OVERALT» Jeg skulle jo ha joina, ikke rydda.. (Dårlig samvittighet)

5. Storesøster skulle i bursdagsselskap, hun insisterte på å ha på seg den Elsa-kjolen.. som var gørr-skitten. Jeg sa (til tross for motstridende følelser) «Okeida!». Og tenkte.. jeg må jammen meg slutte å bry meg om hva andre tenker!!! (God samvittighet)

6. Jack kom fra jobb, og tok igjen all lek og moro jeg måtte ha forsømt i dag (God samvittighet)

7. Taco til middag (Middels samvittighet)

8. Tranen gikk ned i ganen, på begge to. (God samvittighet)

9. Lillesøster sovna til anstendig tid. (God samvittighet)

10. I-paden var altfor mye involvert ved storesøsters turbulente legging (Svart samvittighet)

11. Begge sover. Mette, varme, og vel vitende om at de har to foreldre som elsker dem overalt. (Selv om jeg glemte fluortabelettene) (God samvittighet)

12. Lillesøster våknet (rett etter jeg hadde skrevet punkt 11) Hvorfor klarer vi ikke å få henne til å sovne.. og sove HELE natten!? (Dårlig samvittighet)

13. Skjer etter jeg har posta dette.. (Dårlig/Middels/God samvittighet)

Hvordan står det til med din mamma-samvittighet? Ble du overraska over at samvittighet spilte så stor rolle, etter at man satte disse små til verden? Svinger den, eller er den ganske så stabil?

Ja vi elsker.. eller ikke..

Northug junior nærmer seg oppløpssiden. Det er armtak som blir tatt med de Swix-stavene.. man sjelden har sett maken til. Jeg spretter opp fra sofaen. Jubelbruset fra publikumet i Falun, velter gjennom tv-skjermen. Han derre, altfor veltrente, canadieren viser store bicepser og faretruende fart, ved siden av Northug. Og det hele er i ferd med å gi hjertet mitt.. infarkt!

Så.. med verre timing enn noensinne, dukker de kranglevorne opp.

«Jeg vil ha hesten, den er MIIIN!»

«UUUT!»

«Jamen.. den er MIIIIN sa jeg!!»

«NÅ!!!! Gå og tøm ut all duploen eller no!»

Ingenting skal ødelegge oppløpet i denne sprint-finalen for meg. I alle fall ikke en hest! De forlater åstedet, glade for å kunne utføre litt mamma-godkjent «hærverk».

Petter setter inn hestekreftene vi kjenner fra gamledager.. (Ups, hestekrefter+Petter gav visst den verste assosiasjonen,. men alt dette tror jeg muligens er i ferd med å bli tilgitt nå!) Jeg hopper opp, og ned. Legger meg på gulvet. Hyler. Skriker litt. Okei, mye. «Kom igjeeeen!!!» Adrenalinet pumper. Legger meg ned på gulvet. Spenningen tar knekkken på meg. «Ja, jaaaa, JAAAAAAAAAAA!!!!!»

Jeg blir så glad at jeg..

IMG_7574

Flasher amalgamet!!? (Og jeg som, inntil nå, trodde at tannlegen hadde fjerna all den styggedommen!!!)

Så får jeg gåsehud.

Woooow, VI VANT! Vi? sier du kanskje.. Ja det er det jeg føler. En nordmann vant, Norge vant, JEG vant. Amalgam glemt.

Jeg har snakket med flere i det siste som sier at de ikke kunne brydd seg mindre om at Norge vant. Om Northug eller Bjørgen tar gull, er dem knekkende likegyldig. Selv om de ser på, så føler de hverken entusiasme, eller et liiiite snev av nasjonalfølelse! Selv ikke når det er blomstersermoni, «Ja vi elsker!», eller Petter Northug jr. GRÅTER!!

DET fatter ikke jeg, med min villeste fantasi. Og jeg lurer på hvorfor det er slik?

Jeg er slettes ikke den største sportsentusiasten sjøl, men når det er EM, VM eller OL, da sitter jeg pal. Og om Norge vinner, da sitter jeg enda palere..

Jeg tviler på at noen av dere har en master i nasjonalfølelser.. Men HVORDAN kan man IKKE få hjertebank når Northug kommer i battle på oppløpssiden, og hvordan kan man la være å ikke få frysninger når han slår andreplassen med noen millimeter av et sekund på målstreken? Hvordan kan man la være å juble når.. NORGE vinner!? Sitter du pal under VM? Er du en nasjonalfølelse-føler, eller ser du ikke poenget i det hele tatt?

PS. Noen som har lagt merke til de nye draktene til ski-landslaget? Er det muligens for å favne alle disse som ikke bryr seg, at de har gått for.. gjennomsiktig ?!

PPS. Alt er tilgitt Petter Northug!

Tusen takk!!

Jeg trodde ikke mine egne øyne! Da jeg fikk en mail fra Mammanett, «Gratulerer, du er finalist i årets mammablogg!»

Jeg dånte. Ja besvimte litt. Så stjerner. Og så fikk jeg stjerner i øynene! Men hæ?!

Tok en telefon til svigermor. Er det du som står ansvarlig for dette??! Hun kunne meddele at det.. DESVERRE ikke var hennes skyld.. Og det beklaget hun hehe. Det var da det gikk opp for meg. At det virkelig var DU!!!! Da ble jeg bare helt sykt varm i hjertet.

Jeg er målløs….. hvordan skal jeg kunne takke deg?? Her er et hederlig forsøk på å vise deg litt takknemlighet i hvertfall..

Og så må jeg si en ting til i denne anledning! Janteloven i Norge er søren meg oppskrytt. Da jeg skrev innlegget om at jeg var nominert, så fikk jeg så utrolig mye oppbacking og oppmuntrede ord. Nordmenn er jo faktisk helt fenomenale til å spre om seg med gratulasjoner og lykkeønskninger når andre får til noe!! Dere er! Du er!! Og ikke bare ord, men her var det snakk om handling også! Bryet med å ta opp telefonen, taste mitt nummer, vel vitende om at det kostet noen kronasjer!! Sukk! Ja det er da man blir stum, og ydmyk, og rørt, og uuuutrolig takknemlig!

(Her kan du lese om hvilke andre bloggere som gikk til finalen, og om du var en av dem som vant )

Livet uten Kaluza

Etter det grusomme skjedde.. at Susanne Kaluza la ned fredagsspalten «Ukas helgetips», har den stakkars lille fantasien min måttet bryne seg. Litt småbitter på at Kaluza lot meg sitte igjen alene med hennes tidligere ansvarsområde (unødvendig mye surfing på nettet etter hva som skjer til enhver tid.. forøvrig et stort ansvar som jeg ikke har klart å ta på meg), så har jeg typ klandra henne for alt vi har gått glipp av. Vi snakker nok ørtenvis av teaterstykker, markadager og matfestivaler. Major happenings som ville ha stimulert barnas intellektuelle, emosjonelle, språklige, musikalske og/eller motoriske utvikling!! DET har vi gått glipp av!

Og jo da, Leos lekeland er jo en strålende nok idé det. Hvertfall hvis man er ute etter unger som er så slitne, at de faktisk legger seg til anstendig tid. Og voksne, som sovner PÅ sofaen I ren utmattelse AV det uanstendig høye lydnivået TIL småttisene PÅ lekelandet -lenge FØR barna! (Kanskje ikke så flink med helgeplaner, men å putte mange preposisjoner i EN setning derimot..!!)

Men i går, da var det på tide å tenke i andre baner. Dagens planer ble overlatt til mer kreativt hold. Jack. Lite ante jeg, om at man kan finne.. både lek OG læring (her snakker vi intellektuell, emosjonell og motorisk utvikling altså!) PÅ ET OG SAMME STED!! (Ikke spør hvorfor vi aldri har dradd dit før.. tror jeg legger skylden på en viss manglende fredagsspalte) Vi snakker om

IMG_7475

Det var faktisk ikke måte på hvordan vi utviklet oss, og hva vi lærte i går.. Se bare her:

Motorisk utvikling Checkmark3 75 dark

IMG_7542

Ja, Checkmark3 75 darkCheckmark3 75 darkCheckmark3 75 dark

IMG_7544

Hvordan ringe med en antikk telefon! (Historie-timer.. we´re ready for ya)

IMG_7482

Vi lærte å fly!

IMG_7518

Lappen byr neppe på noe problem!

IMG_7491

Og tyngdekraften, ja den virker fremdeles i 2015!!

IMG_7516

Forhenværende drømmesykkel til Jack.. står på museum!! (Ja det var da vi lærte at.. vi faktisk begynner å bli oldis)

IMG_4675

Er du også litt trist for at Kaluza ikke blogger helgetips lenger? Hva har dere gjort i helga? Noe kjempekulturelt og intellektuelt fremmende? Eller har dere bare hatt god gammeldags gøy sammen? Uten fancye steder og events?

Så hva er dagens moral? Oh well. Det viktigste er jo ikke hva vi gjør sammen. Det er.. Å VÆRE sammen! (Haha den så du ikke komme!!)

IMG_7497

Og bare for å si det, neste helg har jeg planer om.. INGEN planer. Beste planen som fins!

(Innlegget er ikke sponset av Teknisk museum, bare et godt.. helgetips fra meg! )

Valentines vrøvl

Åh herlige kjærlighet! Det regelrett regner hjerter og #verdensbestekjæreste på face og insta. Det er så mye kjærlighet i webosfæren, at det garantert fremkaller sure oppstøt, og ja, jeg ser ikke bort fra.. brekninger, hos de singålle! (For ikke å snakke om de som har hatt hendene fulle med.. for eksempel barn, og andre ymse uromantiske gjøremål, i dag)

Om jeg snakker om meg selv? Misunnelig much?? Ne-hei!

Jeg har hatt en temmelig romantisk dag selv jeg..

Det starta med at Jack sussa meg på vei til jobb i morges «Happy Valentines» sa han. «HVA, er det i dag!!?» svarte jeg. «Nei, jeg vet ikke, ville bare forsikre meg….» sa han veldig ehh.. romantisk. Fra 8-15 hadde jeg hendene fulle med å inngå kompromisser mellom en 2 og en 4åring, som oppførte seg som intet midre enn.. to esler, som ikke kunne dele på hverken samme leke, bok, eller MAMMA!! Samtidig måtte jeg bli ferdig med en katalog jeg har bedrevet den siste tiden med (Tusen takk for hjelpen Gro!) Skikkelig tilstedeværende mamma mao. innimellom feidene.. Og for å ikke snakke om.. hvilken hengiven kjæreste, som egentlig burde ha skrevet både dikt, eller i hvertfall en facebook-status! Jack kom hjem. Vi var ikke enige om hvor vi skulle handle, ja det var rett og slett stor uenighet.. han vant. Jeg kan ikke engang beskrive hvor sur jeg ble, tatt i betraktning.. destiny decided that THIS was the day of the month! Okei, TMI I know.. men da skjønner du.. Valentines day, you and me.. are not ment to be!! Og nå, sitter jeg og BLOGGER!!

Og jeg sier det rett ut! Det er ikke så lenge siden ungene sovnet heller. Oh happy love-day!!

Ohhh, hmmmm.. mmm… Om du sitter her og leser dette, på denne dagen.. Så mistenker jeg sterkt at du heller ikke sitter med en rose i munnen, omringet av levende lys, mens du ser din kjære dypt inn i øynene -og lirer av deg selvskrevne kjærlighetsdikt!!!??

Men for ikke å fremstå som heeelt hater.. (Kliss coming up) Jack, selv om vi ikke har har fått feiret vår kjærlighet med brask og bram denne dagen, eller har hatt flust med tid til hverandre.. Det er en grunn til at jeg svarte ja til deg, som ekte mann og far til mine barn, den dagen i Frankrike. Og vi skal såååå ta det igjen! Someday!

DSC_0182_2

Feirer du Valentinesdagen? Har du hatt tid til å forberede noe som helst, eller har du hatt hendene fulle? Eller føler du dagen er noe oppskrytt vrøvl? Liker du allikevel å sjokkere litt med din romantiske side? (Hey, vi fikk tross alt Dirty Dancing inn med morsmelka… gubbene burde være oss evig takknemlige!!)

Let it go!

Sett i garderoben i barnehagen rundt 15.30 i dag: Ikke bare ETT, men TO barn som nektet å kle på seg!! Begge var mine. «NEEEEEEEEEEEI jeg vil ikke ha på dreeeeeess!!» (Desibel var oppfunnet lenge før mine unger, og jeg lover.. den skalaen er veldig utdatert!)

Det var minusgrader så det ryker etter ute, og mine barn insisterte på å ikke ta på hverken dress eller fleece… Strømpebukse alene, og jakke skulle visst gjøre susen.

Neida jeg føler slettes ikke på at de andre foreldrene ser ut til å ha full kustus!! Et par-tre, som kom etter oss, var ute av porten.. før NOEN av mine overtalelser så ut til å fungere overhodet. Jeg sa det veldig lavt.. men det var karbohydrater involvert i den belønningen som ventet dem når vi kom hjem, om de hørte på meg. Mer skriking.

«Du kan ikke gå i strømpebukse hjem!» sa jeg relativt strengt, og ble overrumplet av selveste bestyrer. (Vel, det er jo kanskje ikke så rart at hun kom ut av kontoret sitt etter den desibelknuuusende skrikingen, når jeg tenker meg om.) «Joda, det går så greit at!» sa hun spøkefullt. Jeg vet ikke om hun bare ville ha oss ut av der, eller om hun prøvde å hjelpe. Anyways, vi gikk hjem, i strømpebukse. Jeg kunne ikke vinne den kampen. Ikke med makt, ikke med bestikkelser, eller trusler om at du blir syk.

Og sånn gikk dagan. Don´t let me get started on this morning……

Nå ligger jeg på sofaen (fremdeles infisert av ulumskheter), og reflekterer litt (skamfullt) over dette.

Er jeg den eneste som har null kustus? Er det bare jeg som må kapitulere, å bringe ungene hjem i minus -I STRØMPEBUKSE!??? (Please say no!)

Men midt i den pityfulle samtalen jeg hadde med meg selv.. I´m the only mom not handeling this, så dukket denne opp:

Så nå skal jeg bare Let it go!! (Som barnehagebestyrer også indikerte) Hvertfall frem til mandag, og til de velkjente scener i garderoben..

Confessions of a sick woman

Det er rart det der. Hvordan øyenlokkene overveldes av tyngdekraften. Man må åpne munnen for å tilføre seg selv oksygen, for å forhindre at bihulene eksploderer. Kroppen vil ikke samarbeide, annet enn i stabilt sideleie og helst med rullegardinen nede. My eyees!!

Hva kan jeg si.. bad timing barnehagebasselusker som har funnet veien inn i kroppen til noen barnehagebarns mamma, på uant vis. Jeg trodde jeg var beredt, med hyppig håndvask og antibac? For i dag er dagen jeg har gledet meg til i mange måneder! Er det typisk eller!??? (Ehm jo, husker du da jeg mistet stemmen? Det var vel cirka sist jeg var sjuk!!) Så disse virusene vet å finne deg! Når du trenger dem som mest å holde seg unna!

Men jeg gir meg ikke uten kamp. Jeg stapper i meg ammunisjon som burde være mer enn nok til å gjøre ende på dem innen et par timer! Hvis ikke, skjønner jeg ingenting. Og da finnes det ikke noe rettferdighet heller! En tanke bitter.

Nå lurer du sikkert på hva det er som er så viktig, det kan vi ta en annen gang. XOXO Cliffhangerqueen (Ja, det har blitt litt GG i dag.. confession-time wasn´t it??)

For en lang og sytende innledning på et innlegg som egentlig skulle handle om.. ikke bli skuffet nå (men så kom du sikkert ikke hit for å lese om utenrikspolitikken i Tjetjenia heller?) ..meg selv.

Når man er lenket fast til senga, har man jo ikke så mye valg, da begynner man å tenke. Og det er sikkert feberen sin skyld, men jeg begynte å tenke underlige tanker. Tanker jeg hadde fortrengt. Det er jo bare sånn at man gjennom livet gjør og sier masse greier som man angrer på, man dummer seg ut, og ja av og til så tråkker man i salaten og går rett på trynet! Forhåpentligvis skjønner du hva jeg snakker om nå. Noen ting man gjør eller sier, er så pinlige og heavy at man tror at man aldri vil komme over det. Men så glemmer man jo. Eller fortrenger. Hahaha, nei, jeg byr ikke på det aller mest juicy (Jeg har et rykte å ta vare på) Men jeg kom på et par episoder, som jeg nok skulle hatt meg frabedt!

Jeg var vel rundt 10-11, jeg så en vakker dame, hun hadde overbitt. Og jeg syns det var så utrolig vakkert. Jeg ville være like pen, så jeg satte ut tenna. Og gikk sånn hele dagen,

IMG_8187

og følte meg brennheit.

Min mor lurte på hva jeg drev med, jeg himlet med øynene og lurte på hvorfor hun ikke så meg slik jeg følte meg. Så kom vi hjem, jeg så meg i speilet….

Så da krysset jeg overbitt lett av ønskelisten, og briller og regulering sto igjen som de eneste (Mulig det var for å kamuflere skammen jeg umiddelbart følte)

Jeg har en annen helt sinnsykt flau episode jeg hadde tenkt å dele nå, men den må jeg ha til gode. Jeg må stable knoklene på bena og gjøre meg klar til kveldens event. Paracet og concealer er gode venner i disse nødens stunder (Og om jeg møter noen av dere i kveld, jeg er hun her.. og du er herved advart)

Ha en fortsatt fin dag!

Kommer ikke influensa alltid når det passer minst? Ønsket du deg regulering og briller? Fortrenger du superflaue eller teite ting du har sagt eller gjort? Føl deg gjerne fri til å dele hehe

Endelig fulltidsmamma igjen!

Det er helg! Igjen! Klager ikke altså, men det betyr også at det er 63 timer før barnehagen åpner igjen.. 3780 minutter med skikkelig kvalitetstid.. og 226800 sekunder hvor jeg må underholde, megle, og passe på… at det ikke skjer ting bak lukkede dører som de små utforskende hendene angrer bittert og tårevått på i ettertid..

IMG_7372

God helg fra meg, og en skamklipt Barbie!

IMG_7384

God helg alle fulltidsmammaer! (And remember to keep the scissors away from your children!!)

Hvordan skal dere disponere de 226800 sekundene før barnehagen åpner igjen?