Mamma-samvittigheten..

Som lyn fra klar himmel kommer den. Etter at man tror at alt skal bare bli fryd og gammen! Man har født verdens mest fantastiske skapning! MEN (newsflash for noen kanskje) de kommer med.. bivirkninger!! Det å ha ansvaret for disse små skapningene, gir nemlig.. en turbulent samvittighet!

IMG_3051

Dette blir bare fryd og gammen!!

Mamma-samvittigheten min svinger seg rundt hele dagen (døgnet) fra dårlig til god, så tilbake til dårlig, opp til middels, og så dårlig.. før den stabiliseres et sted på midten igjen.

Jeg illustrerer med siste døgnet friskt i minne..

1. Vi sto opp, skiftet bleie, kledde, mekka müsli med melk og knekkebrød med ost. (God samvittighet)

2. Satte på barne-tv, klarte ikke motstå en fristelse jeg til stadighet får, lørdagsmorgener.. (da jeg vet at det neste kvarteret var ensbetydende med.. stillhet) Jeg gav avkall på å nyte en stille morgenstund sammen med dem, og flyktet hurtig tilbake til.. puta!! (Dårlig samvittighet)

3. Gav dem en is da krangelen eskalerte som verst her på formiddagen. Men hallo, det er jo lørdag!! (Middels samvittighet)

4. De lekte med plastelina og malte, messet rundtom var ikke til å holde ut, jeg rydda unna det verste før jeg visste at jeg måtte begynne på vaske og rydde-prosjekt «plastelina-maling-OVERALT» Jeg skulle jo ha joina, ikke rydda.. (Dårlig samvittighet)

5. Storesøster skulle i bursdagsselskap, hun insisterte på å ha på seg den Elsa-kjolen.. som var gørr-skitten. Jeg sa (til tross for motstridende følelser) «Okeida!». Og tenkte.. jeg må jammen meg slutte å bry meg om hva andre tenker!!! (God samvittighet)

6. Jack kom fra jobb, og tok igjen all lek og moro jeg måtte ha forsømt i dag (God samvittighet)

7. Taco til middag (Middels samvittighet)

8. Tranen gikk ned i ganen, på begge to. (God samvittighet)

9. Lillesøster sovna til anstendig tid. (God samvittighet)

10. I-paden var altfor mye involvert ved storesøsters turbulente legging (Svart samvittighet)

11. Begge sover. Mette, varme, og vel vitende om at de har to foreldre som elsker dem overalt. (Selv om jeg glemte fluortabelettene) (God samvittighet)

12. Lillesøster våknet (rett etter jeg hadde skrevet punkt 11) Hvorfor klarer vi ikke å få henne til å sovne.. og sove HELE natten!? (Dårlig samvittighet)

13. Skjer etter jeg har posta dette.. (Dårlig/Middels/God samvittighet)

Hvordan står det til med din mamma-samvittighet? Ble du overraska over at samvittighet spilte så stor rolle, etter at man satte disse små til verden? Svinger den, eller er den ganske så stabil?

16 thoughts on “Mamma-samvittigheten..

  1. Huff… Den samvittigheten… Selvsagt er det best at vi i det hele tatt har den, men noen ganger hadde det vært greit å ha litt fri fra den ;-) Ønskesituasjonen måtte selvsagt være at man alltid gikk rundt med god samvittighet! Om jeg får summere så bestod i alle fall den beskrevne dagen her på det jevne av samvittighet på plussiden.. hos meg føler jeg den svarte titter litt for ofte innom *sukk* Fortsatt god helg til dere!

    • Den beskrevne dagen var ingenting i mot dagen etter, jeg tror ikke jeg hadde turt å skrive da engang…. Jeg kan si såpass at det var en mor som så på VM involvert, ja og så et barn da.. (og en rød neglelakk) Huff. Da var den ganske beksvart..
      Ha en deilig dag :-)

  2. Har nettopp fått dårlig samvittighet fordi jeg ikke er like flink som Casa Didriksen til å lese for barna mine. Jeg hadde en lang prat med 11-åringen før sengetid, sånn skikkelig hjerteprat, den førte til god samvittighet. Ja, jeg kan relatere til denne karusellen…. :)

  3. Jeg er egentlig ganske fornøyd med meg selv som mamma så lenge jeg ikke beveger meg utenfor husets fire vegger eller inn på sosiale medier. Der finner jeg så mange andre som gjør at jeg stiller meg selv spørsmålet: «Burde jeg vært flinkere med barna?». Burde vi ta de med til byen oftere for å gå på teater? Og hva med pølser til middag? Er det greit? Jeg synes det er viktigere at vi spiser sammen enn hva vi faktisk spiser, men allikevel. Og burde lillemor begynne i barnehage allerede denne våren? Hun er jo så liten. «Alle andre» går jo hjemme med barna til de kan kjøre bil til skolen selv. Nei denne samvittigheten kjenner jeg mye på gitt. Bra skrevet!!!

    • Hehe ja det man ikke vet (leser på sosiale medier) det har man ikke vondt av ;-) Ja det er noe med å stenge av, og bare være fornøyd med tilværelsen.. for vi er jo selvfølgelig mer enn bra nok! Uansett hva den samvittigheten måtte fortelle oss! :-) High5 kjære navnesøster ;-)

    • Villa vidunderlig!! Alltid godt å vite at man ikke er alene med en yoyo-samvittighet ;-)
      Ha en fin dag, og måtte den være full av god mammasamvittighet :-)

  4. Jeg vet ikke helt jeg. Jeg tror jeg mangler en del av genene som mange andre har. man gjør så godt man kan og det er bra nok. Når jeg leser om dagen din så tenker jeg at det skulle stått god samvittighet nedover hele regla her. Du har unger som legger seg mette og i visshet om at mamma elsker dem. Det er mer enn godt nok det! Er nok samme gen som styrer «bekymre seg for alt mulig som kanskje en gang i historien kommer til å skje» jeg har ikke det heller. Men vist, av og til har jeg dårlige samvittighet. Som oftest dreier det seg da om noe som ungene går glipp av fordi jeg er på jobb…

    • Jeg skulle gitt mye for din evne til å ta litt lettere på ting, og spesielt det bekymre-seg-for-alt-genet.. det er ikke en egenskap jeg er så himla glad for å besitte! Kan du ikke skrive et sånt selvhjelps-innlegg i «lege-serien» din, og dine hemmeligheter til hvordan bli mer bekymringsløs!!? ;-)

  5. Hei, Stine
    Jeg tror at den beste måten å «overleve» som mor på er å bestemme seg for at dårlig samvittighet skal en ikke ha. Ha som mål å gjøre ditt beste, alltid. Holder det ikke «til gull» i dag, så vet du at du i dag også gjorde det beste du kunne. Litt kort lunte, ja, jeg hadde det i dag og det er greit. Skitten genser på barnet, greit, hun er varm. Bare pasta til middag, hun er mett. Ingen får mangelsykdommer av noen ensformige måltid, litt frukt og grønt veier opp. Vi må lære barna våre at det er faktisk helt greit å ikke være perfekte. Uten dårlig samvittighet. Mine tenåringer er ålreite barn og de liker å henge med mora si. Så jeg tenker at det viser meg at å gjøre sitt beste, er godt nok selv om det er langt fra perfekt. Og hvem definerer perfekt????? Årlig samvittighet kan gi overkompensasjon på måter som gjør barnet usikker. «Åh, var det greit å klippe i gardinene lell, mamma ble sint, men så fikk jeg is. » mange tanker, dårlig formulering.

Legg igjen en kommentar til Livet i Casa Didriksen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *