Når frontlyktene slokkes

Jeg er så lei meg. Hva er det nå da tenker du.. Er det den rustne stemmen nå igjen, har hun brukket en negl? Nei stemmen er tilbake, og neglene er intakte.

Jeg har betennelse. Hvor er det betent nå da tenker du.. Fremdeles bihulene, eller er det melkeprodusentene?

Nei, det er nettopp det det IKKE er! Jeg er lei meg fordi jeg har sluttet å amme, og jeg har betennelse i sjela!!

Amming er jo ofte et betemt tema, og jeg har overlatt diskursen til bloggere som liker litt storm i kommentarfeltet sitt! Men nå har jeg tenkt å dele min ammehistorie for de som måtte ville lytte. Dere menn som leser bloggen min.. kan se på dette så lenge:

LaFerrari_F150

Og for de mannfolka som, mot formodning, nå fortsatte å lese.. så skal jeg prøve å gjøre historien litt mer mannevennlig. Jeg kjører på i den gata.. Vroooom og hei hvor det går!

Da Storesnuppa ble født for litt over tre år siden.. så må jeg, irriterende ærlig, innrømme at jeg ikke hadde startproblemer. Jeg var veldig heldig! Tanken var full, jeg råkjørte, og bremset ikke ned før hun passerte 6 måneder. (Det var jo det helsestasjonen anbefalte, og jeg fulgte deres kjøreplan på alle områder.. førstegangsfødende..) Kun en gang opplevde jeg at rørene ble tette, og måtte repareres. (Hvis tennluggene dine aktiviseres av at jeg har hatt en enkel amming, så må du gjerne bruke kommentarfeltet til en utblåsning altså!)

Hun var blitt 19 måneder, og det var bare to måneder til termin med Lillesnuppa. Da så jeg meg nødt til å stoppe opp. Fordi jeg ville jo ikke at hun skulle bli sjalu når jeg ammet nr.2. Og tanken på tandem-amming, var ikke noe som slo meg som spesielt lettvint.

Etter to måneder med pause (med et par svake tilbakefall), startet produksjonen opp igjen for fullt. Denne gang gikk det.. (æsj jeg skulle ønske jeg hadde en mer spennende historie å fortelle..) også veldig greit.

Nå er minstejenta nesten 16 måneder. Hun gleder seg sånn til melkefyllingen på morgenkvisten, at hun våkner både før konditoren, hanen og.. avisbudet. Hun står i senga.. og i babycallen lyder det: «Tine» (Alle andre kaller meg for Stine, hvorfor skal hun kalle meg for mamma da?)

IMG_2761

Med et påfølgende: «Buppa!!» Så må jeg ta henne oppi sengen 4ish, og der skal hun ligge, PÅKOBLET, til vi står opp 6ish. Får ikke ladet batteriene mine noe særlig da. For ikke å snakke om de stakkars frontlyktene.. Hele karosseriet bærer preg av at trafikkreglene ikke blir fulgt.

Så da var det bare å bestemme seg for å skru av hele greia, parkere.

Men det er ikke bare bare skal jeg si deg. Tre år, med mer eller mindre sammenhengende amming, og nå er det over.

Tenk deg mann, at du har kjørt din kjære Volvo hver dag hele tiden i tre år, og så må du av en eller annen grunn kvitte deg med den.. For eksempel at du ikke har overskuddet som trengs, til å vedlikeholde den!? Hadde du ikke følt en sorg i hjertet da? En helt adekvat sammenligning

Når slo du av frontlyktene? Trist/lettet/et annet adjektiv?

(Her er sist gang jeg kjørte på med full pupp)

Mangt om melkeprodusentene, me-time og #denmeldingen

Nå har jeg jo gnidd inn at jeg var hos frisøren, men jeg ville bare fortelle dere om hvordan det gikk når jeg skulle rulle inn melkeprodusentene et par timer, og ha litt alenetid..

Om du lurer på hvorfor jeg snakker så diffust om de kroppsdelene som gir barna melk.. så er det en enkel forklaring på det. Etter at jeg skrev innlegget om amming og me-time, og smartassen kalte det.. «Jeg kjører på med full pupp«.. Så hadde (har) jeg en hærskare av mennesker som googler, noe så usofistikert, som pupp, inne på bloggen. De fant vel ikke akkurat det de lette etter..hø hø! Jeg tenkte jo på at en slik overskrift vil få meg høyt opp i søkemotorene, strategien fungerte den, og jeg hadde (nesten) besøksrekord den dagen! Men jeg tenker nok mer og mer som Pia i Pias verden, når hun skriver sitt innlegg om talletførsjuskrevetmedx. Man eksponeres for mye når man er på interwebben, og det er jo ikke vits i å legge ut åte for allskens krims og krams (To google translate users: If you translate this into english or another language, you won´t understand anything. But I basicly said that I will be more careful to write about «the number before seven written with an X», and talking more discrete about the area were the milk is produced!)

Nå skal det sies at jeg har vært borte fra snuppa et par ganger før, med ulikt hell.. De som har fulgt meg en stund vet at det var fullstendig kaos i kulissene når en av søstrene mine passet lillesnupp aka miss diva for noen måneder siden, når jeg jobbet litt. Her er forøvrig resultatet av reklamen jeg gjorde den dagen, jeg lovet jo å vise dere det. Kan nok anes at jeg holder på å få et aldri så lite nervøst sammenbrudd på innsiden..!?

Hvis du syns skriften er utydelig, trenger du ikke briller! Det er jeg som trenger et Canon EOS 600D!

Tvillingene (begge søstrene mine) var barnevakt når jeg skulle farge håret, det er jo ingen overraskelse at det trengs to for å passe lille miss diva. Nå skal jeg ikke overdrive her, men det gikk ikke over all forventning denne gang heller. Hun satte på sirenene, og det kan få hvem som helst til å panikkere. Så de stakkars barnevaktene kom løpende med lillesnupp, akkurat da mammaen satt med halve håret i farge, og kunne ikke ta pause for å amme. Det kunne fått fatale følger.. «Nei dere blir fint nødt til å få i henne noe annen mat og trille henne i søvn, og klare dette uten melkeprodusentene!» Litt høye skuldre på mammaen en stund der, men så kom meldingen.. (beware of dialect)

#denmeldingen

Det er ingenting som er bedre enn en sånn melding når man har litt me-time!

Kjenner du igjen #denfølelsen når du får #denmeldingen? Tenker du over hva du mater søkemotorene med? Tips til en vellykket me-time?

(Innlegget er skrevet med godkjenning av barnevaktene.. Jeg risikerer jo ikke at de sier opp!?)

 

Jeg kjører på med full pupp!

Dagens confession bunner i et tema som er omdiskutert, og alle har en mening om det.. Sensitivt for noen, tabu for andre, og.. svært upopulært blant mange!

A true story!

Jeg føler meg, utelukkende, som en melkeku.

Hei jeg heter Stine, og jeg er en melkeku.

Jeg ammer, og jeg ammer, og jeg ammer! De siste, snart 2,5 årene, har jeg ikke gjort noe annet. Bare med et avbrekk fra mai til juli i fjor. Gro Nylander (mor-pupp) ringer nok snart for å skrive bok om meg, som et ´interessant´ tilfelle.

Jeg var faktisk inne på tanken med tandem-amming en stund..

For WHO anbefaler jo, at om man kan, så er det bra å amme til barnet er 2 år.. Og når jeg fikk førstemann, gjorde jeg alt etter boka. Nå derimot.. Når kan jeg slutte? Neeeidaaa, joda, neida.

Og ja, det er vel og bra og alt det der, og jeg er ekstremt heldig som både har fått det til, og har nok melk.. Det er jeg fullt klar over, for det er ikke alle forunt desverre.

Men siden ingen av snuppene vil/ville ha smokk eller flaske, har jeg basicly ikke hatt «me-time» på 2,5 år.. Og tror du ikke Jack har begynt å mase på nr. 3 ALLEREDE! Den mannen er ikke helt sann! (..det visste jeg jo.. hjerte hjerte)

Jack, er du blitt riv ruskende gal?

Byrået ringte i dag, og spurte om jeg kunne gjøre en moteserie, hel dag, uten barn.. Skrekk og gru tenkte jeg bare, så jeg måtte si nei.. «Jamen hun er jo snart 6 mnd..» Ja.. kremt.. det er vel på tide.. Men jeg orker ikke påkjenningen det er å gå fra henne når hun er så avhengig. Da vet jeg at det blir gråt og fortvilelse.

DET er tøft for mammanervene det. Nei, da ofrer jeg glatt «me-time», og hva det måtte være!

Og det er jo viden kjent, at hun heller ikke er så enkel å ha med å gjøre når hun blir trøtt.. Og hvem orker å sitte barnevakt, når knebøy inngår i jobben?!

Hvor lenge skal denne avhengigheten av mammaen/puppen vare? Jeg trenger å være meg litt, ikke bare et matfat og en melkeku.. Ikke nødvendigvis «me-time» som i sosialisering, eller en spa-treatment..  å gå på butikken en tur alene, hadde vært vidunderlig! Før tredjemann kommer!

Slagordet i vår familie..

Hvordan klarte du å løsrive deg fra babyen(e)? Hvordan klarte du å løsrive babyen(e) fra deg? Hvor lenge ammet du? Tips til  hvordan jeg skal få lurt henne til å ta flaske? Alle tips og råd mottas med stor takk!

Ps. FYI! Språklige virkemidler som overdrivelse, ironi og sarkasme, er flittig brukt for å fremme poenger i Diaperdivas confessions, så det er ingen grunn til å bekymre seg for at alt er skrevet bokstavelig! Alt står bra til med mor og barn!

(Foto: Google)