17.mai er ikke for amatører

«Det er veldig enkelt! Du sprayer den våt, og legger den i fryseboksen over natten! Så blir den myyye enklere å stryke!»

Dette var mamma, da hun prøvde å få meg til å se litt lysere på den rukkete bunadskjorte situasjonen.. Haha hvem trodde hun at hun snakket til? En datter med evner? Veldig enkelt?? Alt jeg hørte var.. arbeid! MYE arbeid. Og høyst sannsynlig.. umulig arbeid.

17.mai generelt er arbeid, og for meg som ikke er en rutinert person/mamma på området, innebærer forberedelsene av dagen en haug med stressfaktorer.

1. Skjorten, strykejernet og sølvet

Nå har det seg sånn at jeg ikke har brukt bunaden min.. tja, siden jeg kunne reise hjem til Karmøy å feire. Der var 17.mai helt ukomplisert nemlig. Farmor strøk skjorten. Pappa satte på meg sølvet! Noen må ha pusset det også, for det gjorde hvertfall ikke jeg.

Hvordan har jeg nå havnet i denne uheldige situasjonen (17.mai amatør) i en alder av.. 30ish? (De fleste blir jo 17.mai proffer i 20 åra eller no, kanskje før?) Fordi. Jeg har enten vært gravid eller ammet, siden jeg giftet meg. Eller så har jeg hatt en annen god unnskyldning for å unngå å vise hvor inkompetent jeg er når det kommer til 17. mai og nasjonaldrakten.

preggis

Men nå har jeg ingen unnskyldning! Og jeg er redd jeg kommer til å bli totalt latterliggjort av alle mammaer som har gnikket og gnuet på sølvet sitt hver kveld de siste ukene. Lagt skjorta i frysen et par dager bare for å være sikker, og viet rukkene på skjorten en oppmerksomhet som far i hus bare kan drømme om!

17 mai

2. Barnas bunader

Lillesøster har fått strikket bunad i gave (ja, det er ikke den på bildet altså),  og da jeg i går innså at det hastet med å skaffe bunad til 3 åringen… så satte jeg nesen mot butikken! De hadde ikke noe bunad mellom 92 og 110?! 98 og 104 kunne vi nok levd godt med.. men jeg hadde jo ikke noe alternativ, 110 it was! 92 hadde nok vært et bedre valg…

IMG_4902 - versjon 2

Her var det bare en ting å gjøre.. Sende SMS til svigermor: «S.O.S!»

«Kan man ha rød strømpebukse til» spurte jeg ekspedisjonsdama. Vet ikke om hun svarte ja for å selge eller ikke, men det var jo ikke noe «3-4 år» igjen i hvitt. Hallo! Har alle 3-4 åringer i Oslo for tiden??! «Og denne lua, øhm.. går den til bunaden syns du?…» «Og en ting til du..» sa ekspedisjonsdama til sin håpløse kunde.. «Skjorta skal være litt sånn puffy, så ikke tro at den er for stor om den er litt.. stor» Jamen seriøst ekspidisjonsdama.. det skal vel ikke se ut som om at datteren min på TRE.. har MIN bunadskjorte på, skal det!!??»

3. Annet

Et tredje stressmoment, er alt det andre som følger med. Barnas lugg skal klippes, og de skal skrubbes til små skinnende diamanter. Selv burde jeg, om ikke mindre, fjerne gammel neglelakk og børste ut flokene. Helst skulle jeg vel bakt en kake og to til den O´store 17.mai lunsjen i morgen også. Og så var det dressen til Jack.. må vel strykes den også.. (håper bare den er ren..) Mest av alt går jeg og tenker på sydenturen neste uke, og alt jeg må ha i boks til den. Ja, og så er ikke lillesøster helt frisk enda heller.. Hvorfor skal 17.mai komme så sinnsykt ubeleilig da? Og så overraskende på? (for oss som liker å gjøre ting i siste liten)

Men helt alvorlig talt dere, man kan jo få magesår av mindre enn 17.mai forberedelser!! Og hvorfor i alle dager sitter jeg her og blogger?? (Trolig fordi mamma og pappa sitter på flyet nå, for å forhindre et magesår! )

Anser du deg selv som 17.mai proff? Ser du ned på oss amatører (og vårt bronse-fargede sølv) når du passerer oss i morgen? Er det bare jeg som er stressa?

Men altså, dagen kommer jo uansett. Og den kommer til å bli fin, selv om vi ikke har alt på 100 % stell! Ha en superduperhappychappy 17.mai alle sammen! Proffer som amatører! Hipp hurra for Norge! Og peace!

17mai

Så mye elsker jeg 17.mai! (Når jeg slipper å gjøre noe!)

25 thoughts on “17.mai er ikke for amatører

  1. Eg kjenne meg sååå igjen! Sjøl om skjortene kjeme vaska og strøkne levert på døre av mammen. Et år va d nemlikt så at den ellers så hjelpsomme mammen hadde fått ein ide. Hu meinte at eg i ein alder av øve 30 år sko ta ansvar sjøl. Å d innebar alle 17.maiforberedelser. For tenk den dagen hu ikkje va meir. Ka ville eg gjera då?????
    Så sto eg der då. Fodle i angst og svimmelhet for kos dette sko gå. Å om mammen snart ikkje va meir?! Mens snått og tårer rant hadde eg ein fortvila kamp med strykejernet og skjortene. D blei 17.mai. Sjøl om skjortene va ganske så uflidde. U mamma forsto at d ikkje va heilt tie for at eg sko ta ansvar sjøl. Jaffal ikkje når d gjelde 17.mai. Så nå tar mammen det som ein selvfølge at hu fiksa den beten av livet mitt. Å når hu ikkje e meir, ja, så e d ikkje henas problem lengre.
    Sende deg ein medfølende knip, Stine! Å for ei lokka at d e to på vei i fly!!

    • Hahaha Gunhild, dette va den besta, sanna historie eg har hørt på lenge!! Men eg blei faktisk ganske sjokkert eg va heilt sikker på at du va ein proff!? Men så feil kan man altså ta? Hehe godt u innsåg at det va håplaust! Det har nok mamma gjort o.. For gjitt kim så kom som ein reddande engel inndørene her i dag mens eg satt å reiv meg i håret, og gjekk laus på skjortene!! PUUUH!
      Men du.. du skrive jo så knakande bra.. sikkert på at du ikkje e klar for å erobra mammabloggverdenen!?
      Diaperdiva would like you to read.. 17.mai er ikke for amatørerMy Profile

  2. For ein fantastiske beretning her av na Gunnhild! Eg e lika heldige så na, foressen, det kjeme ferigt stråke på dørå.. så kjære du Stine, me blir ekstreme amatørar når mødrene våre ikkje e meir me. Om rundt regna tretti-førti år. Med uflidde bunadskjorta, upussa sølv og grått hår?! Då kan du le av ås, då.. Imens; takk og lov for at det fins fly og supre mødre og fedre så tar ansvar Og; gratulera med dajen! Hipp hurra!

    • Der sitte me vettu.. eg, du og Gunhild.. med uflidde bunadskjorta, upussa sølv og grått hår! Takk og lov for at eg ikkje komme te å sitta der aleina i elendet, seie eg barre!!
      Vestlandet kom å redda 17.maien detta året!!! Magasåret e dermed på bedringens vei!!
      Ha ein flotte søttende mai
      Diaperdiva would like you to read.. 17.mai er ikke for amatørerMy Profile

    • Nå blei eg gla. For at du trudde at eg e ein proff!! Å blogg, d trenge eg ikkje. Du tar jo opp så monje bra tema, så slenge eg meg på her då vett du

  3. Ok. her er hva jeg gjør. Jeg stryker ikke den skjorta og driter i hva folk synes om det. Lukker øynene for alle instagrambilder som har florert de siste dager med strøkne skjorter som henger fint på hengere. Jeg forstår jo hvorfor de tar bilde av den på henger. For når man har fått den på seg, fått på stakken og vesten eller hva det nå heter og strammet og kneppet så er den skjorta… suprise…skrukkete igjen og ingen ser at den har vært strøket. Så med mindre man har egen påkleder så er det ikke noe vits i stryke. Og kjører samme taktikk på ungene. Når det gjelder farge på strømpebukse har jeg hatt røde strømpebukser på dem et par år og hvite noen år, begge deler helt ok. Og størrelse. Her er de vokst inn i de som nå har vært for store et par år, men nå var jeg så lei av de gamle at jeg har kjøpt nye, for store… Og skoene skal stappes med bomull… masse bomull. Satser på at de eter så mye is og kake at de ikke har lyst å løpe alikevel..
    ha en fortreffelig 17.mai!
    Livet i Casa Didriksen would like you to read.. Kongen av stuegulvet.My Profile

    • Hahaha that´s exactly why I dig u!! ;P Men kan det være en nord-norsk ting.. å bry seg mindre om hva folk synes tro?? Eller bare en Lailask ting? Kanskje vi skal feire up north neste år.. så kan strykejernet bare ha det så godt!!
      Ahh jeg funderte på det.. «skrukkete» var det det het.. på nasjonalt språk!! Godt du kan karmøysk!! ;P
      Ha en veldig fin 17ende!!!
      Diaperdiva would like you to read.. 17.mai er ikke for amatørerMy Profile

  4. Jeg måtte ta en dag fri fra jobb jeg i år. Og et uten at jeg kommer til å bruke bunaden (preggis unnskyldningen her heldigvis). Mannen får ta seg av sin egen bunad og Max får matrosjakke. Det får holde. Så blir det «alle har med litt hver»-frokost i morgen og forhåpentligvis ligger jeg ikke i fosterstilling når dagen er omme. Mao, ingen 17.mai proff her i gården.

    Forresten, har du dialekt? Karmøy? Jeg som leser alle blogger med Oslo-dialekt (stort sett litt brei variant) blir like overraska hver gang ikke alle bloggere er fra Oslo…
    Kirsti would like you to read.. Klar for feiringMy Profile

    • Åhh du har preggis-kortet!! Bruk det for det det er verdt!!! Nydelig antrekk til Max btw Det var absolutt ikke hva jeg forbinder med en 17. mai amatør! *hjerteriøynene*
      Haha, ja jeg har dialekt.. og du er ikke den eneste i bloggverdenen som har blitt sjokkert av det!!? «Du snakker jo helt feil joooo!!!» ;P
      Ha en strålende 17.mai!!
      Diaperdiva would like you to read.. 17.mai er ikke for amatørerMy Profile

  5. .. nja, jeg liker å tro at jeg er ekspert på å ta det med ro.

    Inviterer ingen, altså kan støv og rot flyte som før.

    Forbereder ingen mat, pølser og lompe får holde.

    Finner noen klær i skapet.

    Pes å tenke på å skulle se pen ut, ha nyvasket hår og sånt..

    ja, i det hele tatt, tar det temmelig med ro.

    Blir alltid imponert over småbarnsforeldre som har fått penklær på alle ungene, inkludert seg selv.
    Lammelåret would like you to read.. 17.mai-MÅ og tradisjonerMy Profile

    • Jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at jeg var ekspert på å ta det med ro… Jeg har litt å lære av deg ser jeg!! For det ER jo faltisk ikke verdens undergang om skjorta ikke er skrukke-fri!!! Og jeg liker å høre at ikke alle vil skule på meg neste år (da foreldrene mine ikke er her for stryking, pussing og assistanse generelt!)
      Diaperdiva would like you to read.. 17.mai er ikke for amatørerMy Profile

  6. Jeg har vært hos Bestemor og henta det He skal ha på seg i morgen, fått lunsj OG fått strøket våre skjorter også! Lucky oss!
    Og på bloggen min har jeg skrevet om den beste oppfinnelsen siden hjulet!! Sånn apropos sølv, liksom:)

    Ha en kjempefin 17. mai alle sammen! Smask!
    Sovebebibloggen would like you to read.. Puss, puss…My Profile

  7. Jeg har strøket bunadskjorter to ganger i år siden vi var i konfirmasjon forrige helg. Gruer meg alltid og venter til siste liten, men det er egentlig helt unødvendig for gruingen er egentlig mer tidkrevende enn selve utførelsen Ellers så pleier jeg ikke rydde, plante, pynte eller bake med mindre jeg har tid. I år har jeg faktisk bakt bløtkake fordi mannen ville ha det! Riktig god søttende mai min venn! ;-*

      • Er heldigvis to år til vi har konfirmasjon, i år var det eldste nevø som stod konfirmant. Tro du meg.. etter Bonusens konfirmasjon kommer jeg ikke til å stryke eller bake til 17. mai. Mest sannsynlig er jeg innlagt på en eller annen institusjon pga nerver, hjertet eller i worst case- glattcelle for vold (i minste worst case…).. Eventuelt er jeg så letta over at det gikk bra at jeg bare svever på den lykkefølelsen! Samarbeid med den andre part er ikke alltid like bra som du kanskje forstår, men jeg har bestemt meg for å ikke legge meg borti noe som helst

  8. hihi uff, nå er jeg glad for at jeg ikke har bunad! men det finnes ingen amatører,alle gjør så godt de klarer og bedre kan man ikke forvente av folk å barna trenger jo ikke bunad

    men ja etter i går og i dag anser jeg meg som en 17.mai proff! :-p jeg har dekket på bordet og pyntet med flagg i går,skrellet gulerot og potet til soddsuppe,strykt skjorte og forkle på bunaden til snuppa, og bakt kake (som ikke hevet med natron…snuppeline har eggallergi). Så i dag har jeg bakt en ny tynn kakebunn, 1+1=en fin gulerotkake med krem i midten :-p pusset sølvbestillet og hengt opp 3 flagg. hipp hipp hurra :)))
    inger would like you to read.. DIY granola og mandelsmørMy Profile

  9. 17.Mai kommer alltid som julekvelden på kjærringa. Men håper dere hadde ei flott feiring.

    Her var alt timet og tilrettelagt.
    Det eneste jeg hadde glemt var at det ikke finnes noe som heter timing og tilrettelegging, når man har to små.
    Til og med frokostbordet ble dekket kvelden før… dette skulle gå smooth.
    Der var vel rundt kl 13 det skar seg. 2åringen sprang rundt i bleie og bunadsstrømper og ropte «vil ikke…» Til slutt fikk vi lokket han inn i skjorta, men da ga han klar beskjed om at det fikk være grenser for hvor mye man måtte kle på seg.
    2,5 timer, litt tegning på reclineren og en rekke uforutsette hendelser senere….
    Jeg hadde endelig fått rumpa ned oå restaurantstolen, og skal til å ta første skje av den deilige løksuppen. 2åringen leker med pepperbøssen. Mammaen tar kontroll over pepperbøssen. Pepperbøssen havner i mammas suppe. Hotellsjefen (som jeg forøvrig kjenner) kommer med glass til barna. To stykker. «Så bra»,ler jeg mebs jeg febrilsk roter rundt i suppen etter pepperbøssa. «Son du ser er det jeg som hadde trengt barneglass»,ler jeg og klistrer på meg mitt mest bedårende smil. «Det var derfor du fikk to»,smiler han tilbake. Og så babler han noe mens han går. Flashbacket bringer meg tilbake, akkurat ett år. Samme tid, ett bord lengre bort, samme mann, en flaske solo og ett veltet stettglass (som min mann veltet, over min plass.) Sikkert derfor det kun var vann å drikke i år. Neste år blir det nok ikke papper på bordene!
    Neste år tror jeg jeg slumrer hjemme med en brødskive, så slipper jeg oppstyr..
    Det var min dag, kort (?)og godt!

    Men når jeg ser på bildene av de to små søte oppdressede ungene, så tenker jeg at dagen nok var helt perfekt og passe kaotisk.

    • Hahaha ;D Hjelper ikke vettu, samme hvor mye tilrettelegging man prøver seg på. Med to små. Hehe, jaja Ann.. det er hvertfall en (til) 17.mai dere kommer til å huske! ;P
      Jeg skal ikke skryte på meg en heeelt plettfri dag selv… Til tross for at skjortene og sølvet ble tatt hånd om av mamma og pappa, var det lite de kunne gjøre med den illskrikende overtrøtte lillesøsteren som måtte (men ikke ville) sove. Med bunad, sol og fryktelig mye folk overalt.. skal det sies at jeg så ganske lite lyst på livet der en times tid.. Så ja, passe kaotisk.
      Da du snakker om denne pepperbøssa, fikk jeg også flashback.. til bursdagen min for to år siden. Vi var ute å spiste, storesøster ser saltbøssa på bordet og bestemmer seg for å hive innpå. Og så ble egentlig resten av bursdagen tilbrakt på do med en unge over doskåla. Så at store (og små) dager ble uforutsigbare etter de små.. det er helt sikkert!
      Hjemme med en brødskive er definitivt tryggest!
      Diaperdiva would like you to read.. Tidenes blondeste øyeblikkMy Profile

  10. Jeg hadde faktisk strøket min skrukkete skjorte i år. Trikset er å få en gammel skjorte, typ førti år, for de er enkle å stryke. Og så jukser jeg med sånn spray på armene. Med sånne lykkelige strykedamer på flasken. Den lukter «flink pike» og mormors stivelse. Er så innafor at det er helt kvalmt.

    Ungene kler på seg selv, mannen har kjøpt inn det de trengte (jeg skriver lister). God deal, delegering er flott.

    Og bronsefarget sølv….. jeg bruker si at mitt sølv er oksidert, har kommet unna med det i mange år, har aldri pusset sølvet på min bunad…… upps?

    Smil så bredt at ingen ser skrukker og sølv, rop hurra høyt om noen kommenterer upussa sko (det gjorde jeg). Null problem!

    Og maten? Vi kjøpte grillmat, andre kom med sjømat og kake. Nok en gang, delegering, er så flott ass. Jeg kan skrive lister.

    KNIS!
    Anja Holt would like you to read.. Tivoli er helt innaforMy Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge