The show must go on!

«So girls, can you please stand in a line!  Mer kommanderte, enn spurte, det franske «panelet» foran oss på fem. De hadde nettopp vurdert oss jentene opp og ned og i mente. Var catwalken god nok? Var catwalken god nok i en kjole som var så stram, og med et så langt slep, at den i prinsippet var klin umulig å bevege seg noe som helst sted i!? Var den god nok med 20 cm med hæler på i tillegg? Var vi lange nok? Pene nok? Tynne nok?

«Sara, you can go home! Thank you for coming! Elisabeth.. thank you for coming! Hanne.. bye-bye! The rest of you are booked for the show!» applauderte franskmennene foran oss.

«Har du vært på mange sånne du?» spurte hun meg litt nervøst.

«Hva da?»

«Sånne.. castings!?»

«Eh.. jo, ja.. jeg har vært på et par ja» sa jeg, smilte, og prøvde å lette litt på jentas nerver som lå klistret utenpå kroppen.

«Åh! Dette er min første skjønner du.. Jeg er 15!»

15? FEMTEN!??? Jeg begynte dette sirkuset FØR hun var født!! Jeg kunne vært moren hennes!! Hva gjorde dette barnet her??!

Hun så hvordan jentene ble sendt hjem en etter en fordi de ikke var «gode nok». De ble veid, og funnet for lette (tunge) Ikke rart hun var nervøs.. Jeg har tusenvis av «jobbsøknader» bak meg som ble stemplet med.. For store hofter, for små pupper, for blondt hår, for mørkt hår, for lang, for lav, for klassisk, for edgy, for ditt og for datt. Men jeg er ikke 15 lenger, så det preller av. Eller man lærer seg hvertfall (etterhvert) å ikke ta det personlig. Hvis ikke kunne man jo aldri gjort denne jobben. Jeg har med egne øyne sett Armani sende jenter på dør, mens han har kalt dem «cow» og det ene med det andre. Det svir litt, men så bøster man det av og går videre.. til neste casting. Til neste potensielle drømmejobb. Håpet er der alltid, som en slags evigvarende frisk gulerot. Man sitter og venter på casting med 100 andre håpefulle. Kanskje jeg er akkurat den de ser etter her.. Kanskje denne jobben er billetten min til Vogue, og Chanel-kampanjen!!

Heldigvis ble ikke «søknaden» til denne 15 år gamle jenta stemplet med «cow» eller «too big hips». Hennes første møte med den internasjonale motebransjen gav henne smaken på mer..

Etter castingen var det tre dager med forarbeide, koregrafi, generalprøver, fittinger, make-up og hår forberedelser..

«Stin! Dø shoes are too big ju say? No problem!» Gaffa, superlim og puter skulle sørge for at jeg ikke tryna i kjolen som hadde en prislapp på.. 400.000!!!

IMG_5606

Her limes skoa fast til føttene mine. Farvel hud på hælene!

Koste hva det koste vil.. the show must go on!

Jeg har jobbet for Jean Luc før (Jean Luc Minetti er direktør av Alexandre de Paris. Og for spesielt interesserte.. hans team fra Alexandre de Paris er historien bak Haute Couture hår.. helt tilbake fra 50-tallet da de startet med Christian Dior) Den første gangen var her i Norge for ti år siden, og i Paris etter det! Jean Luc en magiker med hår, og en legende i bransjen. Han er verdenskjent for sine underverker. Men da det gikk opp for meg hvem han var, og at jeg hadde jobbet med ham før.. husket jeg også hvilken effekt disse hårkreasjonene kunne ha på modellene. Eller hodene til modellene. I Paris slukte jeg Paracet som drops. Hår-oppsetningene blir jo gjort i forkant (ofte tidlig om morgenen selv om showet er på kvelden), og det er gjerne stramt, tungt og med hårnåler som trykker irriterende inni hjernebarken. Det samme når han var i Norge, jentene måtte få retouch på makeup konstant, fordi tårer av smerte rant ustoppelig. Men the show must go on!

Når jeg fortalte Jean Luc at jeg hadde jobbet med han før, hevdet han at han hadde vært sikker på at han hadde kjent ansiktet mitt igjen. Han trykket hånden min galant og lenge, og det var «sooo good to see you again». Og så ble vi bestisser. Kind of. Og heldigvis for det! Jeg ble nemlig tildelt en slags hovedrolle i showet. Jeg skulle være intet mindre enn..  «The white swan!!»

IMG_5643

The white, and the black swan.. nydelige ballettdanser Mirjam Dorthea!

Dette var jo selvfølgelig så stas for gamlemor, at hun besvimte nesten. Den andre fordelen med dette, var at han skulle gjøre håret mitt på scenen! Så da slapp jeg å gå rundt hele dagen med en syk hodepine. Paraceten i veska fikk ligge urørt!!

jeanluc

Og så til poenget! Til tross for at man hele tiden får høre at man ikke er god nok, har såre føtter og får intens hodeverk.. At man ofte blir behandlet mer som en ting enn et menneske.. At motebransjen kan være så brutal og alt annet enn glamorøs. Når man kommer ut på scenen der.. kommer kicket. Musikken hjelper hoftene i gang, lyset skinner på resultatet av en tre dager lang forberedelse. Kjolen verdt en bil, svaier. Adrenalinet pumper rundt i årene. Applausen er stående. Da! Da, er ALT glemt!

aleksandre

Og det beste av alt med jobben, er at man møter så mange fantastiske mennesker, bekjentskaper og venner langs veien!! Og nettopp derfor klarer jeg ikke å pensjonere meg.. Derfor tenker jeg at..

PicMonkey Collage

The show must go on!!

28 thoughts on “The show must go on!

    • Takk snella du :) Ja jeg har fremdeles en drøm om å bli sanger.. og å jobbe med Erna og forandre verden! Hey, det er aldri forsent.. eller!? ;) Hva med å modellere for KK-«bli ny» da!? For du ser jo smashing ut Fru!!

  1. Wow! Så vannvittig kult! Men litt glad for at det ikke er meg (ihvertfall 15 år gamle meg…). Eller en eventuell datter for den saks skyld… Hva tenker du hvis snuppene dine vil gå i dine fotspor, forresten?

    • Jeg er også glad for at det ikke er 15 år gamle meg.. Ja jeg har tenkt mye på det du spør om her.. (og ventet forsåvidt på det spørsmålet.. ;) ) Det er knyttet mange fordommer til bransjen, og det er jo ikke uten grunn! Men jeg har tenkt at man kommer veldig langt med sunt, norsk bondevett. Tror hvertfall det er det som har gjort at jeg har kommet helskinnet fra det hele, og fremdeles elsker det jeg holder på med! Og jeg tenker som så.. jeg kommer til å støtte jentenes valg hva enn det måtte være. Gi råd og veiledning i den grad jeg har kompetanse, men jeg kan ikke slå kjepper i hjulene for drømmene deres. (Det er jeg jo sjeleglad for at mine foreldre ikke gjorde heller!) Jeg har sett halve verden pga. jobben, og hatt opplevelser som ofte har gjort at jeg må klype meg i armen. Ville ikke gjort noe annerledes. Kanskje litt egoistisk av meg å tenke sånn, for jeg vet jo at motebransjen har en shady side.. Både for de som lever i den, og de som står utenfor å betrakter den… Og dette er egentlig en lang historie.. men etter år med mobbing pga kroppen, så var det deilig å bli «akseptert». Ja her kunne jeg forsatt i det uendelige.. Tilbake til spørsmålet ditt.. velger de den veien, kommer vi nok til å sette en aldersgrense. Og det er ikke 15! ;) Og om forholdene ligger til rette for det.. reise sammen med de! Men! Jeg kommer nok til å snakke veldig varmt om sykepleiere, jurister og de butikkansatte på Rema.. ;) Og så får de velge selv!

      (Noen ord om dette her: http://www.diaperdivadiary.com/small-girl-big-dreams)

  2. Wow. WOWOWOWOWOWOWOW!!!! Så stilig! Og gratulerer. Regner med, uten at jeg kjenner bransjen at dette er er litt prestisje i å få være med på? Men at du fikk er jo helt selvfølgelig for du er jo den beste!

    • Ja det var STAS!! Jeg trodde jo ikke byrået var vel bevart når de sendte meg på den castingen! Neste gang må du bli med å se på Doc! :D Og.. tusen takk.. <3

  3. Wow. Så utrolig kult! Jeg drømte også om å bli modell da jeg var tenåring :)
    Tror for øvrig det toget har kjørt nå.
    Men gøy å lese om hva jeg har gått glipp av ;)

    • Hehe ;) Vel, kanskje ikke.. Kanskje vi i høye bloggere klubben kan begynne å ta litt foto/catwalk oppdrag på si -sammen! Er sikker på at vi hadde blitt en hit og en landeplage! Hvem ville ikke ha kjøpt DET bladet, eller sett på DET showet lsm!?? ;P

  4. oj,så fantastisk og morsomt å få lese litt om din diva verden :) spennende ikke minst da! så flotte bilder, heldige du som var den hvite svane da. ønsker dere en flott helg videre :) you look fab!

  5. Jeg som ikke engang er 160 centimeter har vært langt fra alle catwalker. Men jeg har sikkert drømt om det da jeg var liten, ehh… mindre, jeg også. Hvem vil vel ikke være stjerna med spotlight og plettfri hud i kule klær? ;)

    Takk for godt skrevet og tankevekkende innlegg. Jeg synes selvsagt du var den peneste av alle på den scenen. Objektivitet er for pingler og pudderprodusenter.

    • Jeg er enda ikke kommet over at du var lav!? Er du sikker på at du ikke shopper bildene dine.. drar i dem bitte litte granne…?! ;-P Anyways, 150 ettellerannet.. men et fyrverkeri av en annen verden!! Thats fo sho!!!! Hehe, liker objektivitets-ressonementet!! ;P Og tusen takk.. *blush*

  6. Så stilig! Og for første gang i historien; et innlegg om mote jeg har syntes var interessant…… :) Hvem vet, kanskje selveste Divaen omvender meg..? ;)

  7. Dette er jo selvsagt old news by now, men jeg lover at jeg har tenkt å lese det lenge! Veldig gøy å lese om baksiden av modellivet. Jeg har egentlig aldri tenkt at det var et glamourliv og siden jeg selv med skyhøyehæler aldri når modellhøyde så har jeg aldri drømt om det, men å få virkeligheten servert i et innlegg her hos deg fikk meg nesten til å ønske at jeg også kunne ha vært der! Tror du det finnes en ledig stilling som hællimer til meg?? :D

  8. Ja det må ha vært et drømmeoppdrag :-). Jenta her har ikke større drøm enn å reise til Oslo og treffe deg, men så kom det, nei det hadde jo vært flaut det også. Så blir nok ikke noen modell av henne ;-).
    Modeller full av sminke er ikke like flotte alltid, men du er nydelig med og uten du, forstår godt du ble valgt til»the White swan»
    Litt kjekt å lesa litt om koss det er å ver modell og.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *