Trassalder og treatments

Nå har jeg skrevet en del om trassalder (les selvstendighetsalder om du er nøye på det!) og dens utfordringer i det siste (her og her). Og den alderen har faktisk samtlige i denne familien kommet i.. samtidig! Det er sant, det er så mye trass her til tider at jeg av og til..

PicMonkey Collage

«Glem 3 års trass/tenåringstrass. Trass kan forekomme i alle aldersgrupper.»

-Dr. Diaperdiva

Uenig? Møt familien Trass!

IMG_3137

Typiske trassanfall og behandling vil være:

Case 1: Far 35 år: «Jeg VIL IKKE se Gullrekka, jeg SKAL se Topgear! Nuffsaid. »

Treatment: Yndlingshjørnet i sofaen, ostesmørbrød og fjernkontrollen resten av kvelden (etter Gullrekka)!

Case 2: Lillesøster 19 mnd: «Neeei, IKKE ha på!» (klær)  Vrææææl!

Treatment: Tvang.

Case 3: Storesøster 3,5 år: Prinsesse «Vil ikke» VIL IKKE noen ting som jeg vil at hun skal (det være kle på seg, pusse tennene, spise, legge seg, slutte å plage lillesøster eller annet fanteri)

Treatment: I noen tilfeller.. blåbær/et eple. I fortvilte tilfeller.. is. I alvorlige tilfeller.. INN PÅ ROMMET!!

Case 4: Mor 30ish: «Nei jeg VIL IKKE se på deg nå, jeg er pottesur og det kommer jeg til å være til for evig tid! Hvordan kunne du la være å kjøpe det snopet jeg liker best!»

Treatment: Sing me a love song, framfør et selvskrevet dikt med innlevelse! Eller bare masser føttene mine hele kvelden, uten pause. (Ingen kan kalle meg kravstor! Konferer Case 1)

«30 års trassen (også kalt stahet/esel-oppførsel/umodenhet/egoisme) er ofte den mest krevende typen å behandle.»

-Dr. Diaperdiva

Mener du trass er forbeholdt 3 åringer og tenåringer, eller føler du det er et fenomen uavhengig av alder? Har du gått på veggen, eller lurt på om du har møtt den av og til? Hvilke treatments fungerer for å få dagen til å gå smud?

En ikke så god mor dag..

Jeg skulle få sove frempå, siden det var morsdag.. Haha, in my dreams! Vi bor ikke i en stor villa, dørene er som papir å regne, og ungene har slettes ingen «mute» knapp! Så jeg sov ikke akkurat frempå, men jeg lå nå der da, og hørte på romesteringen. De lagde deilig frokost, tegnet fine tegninger, ryddet, tente lys og gjorde seg flid for at jeg skulle stå opp å føle meg som en skikkelig verdsatt mor!

Familieidyllen brast derimot da vi var på vei ut dørene i morges, som den i og for seg gjør hver morgen når vi er på vei ut døren. For, den kjolen.. den som vi har hatt i barnehagen og sovet i, hele uka.. den skulle også på i dag. Jeg snakker om den hullete og møkkete kjolen! «Neeeeei, vil ha på den rosa sjolen! Neeeeeei, ikke den lyserosa, jeg liker ikke lyserosa. Bare, bare mørkrosa!!!» Jeg begynner veldig pedagogisk,, «Jeg vil at du skal ha på deg dette!» «Neeeeei!!!!!!!» Jeg forsetter litt mindre pedagogisk: «TA PÅ DEG DETTE!» Fremdeles ikke noe samtykke å få.. Jeg skjønner, at siden vi er sent ute, så må jeg forsøke en annen taktikk.. Og avslutter det hele veldig upedagogisk: «Hvis du tar på deg dette, så skal du få en sjokolade!!» Hun gikk ut i den rosa kjolen..

IMG_4006

Vi møtte naboen i gangen da vi kom hjem.. hun henvendte seg til den lille stae.. «Åhhh.. du er alltid så nydelig i rosa tyllkjole du!!» Da gikk et opp for meg hva naboene, OG barnehagen, må tenke om meg! Fantastisk kustus på hu mora! Stakkars unge… må vi ringe noen for ettersyn… Dette begynner å bli flaut dere.

Så fortsatte dagen, med to unger underernært på søvn, pluss to voksne underernært på det samme.. Og det har gått i: «Jeg vil at du skal..» «SLUUUUUTT OG PLAG SØSTERA DI! NÅÅÅ!» Og døve ører som tilhørere! Just lovely!

I kveld har vi bestilt en ny.. rosa kjole på Ebay! Da har hun i hvertfall skift!

Jeg håper du har hatt en god morsdag! Her skal jeg ikke akkurat skryte på meg en så veldig god mor dag.. på morsdagen.

Nå sover hun endelig søtt.. Og ja.. i mørkrosa kjole..

IMG_4015

Men nå skal jeg utnytte resten av morsdagen for det den er verdt! Fotmassasje og full pakke takk! Fordi jeg fortjener det! Etter en sånn dag! Eller..? ;)

Får du dine unger i klærne du ønsker? Eller ut av dem de ønsker? Hvis ja.. hjelp!?

Den lange veien hjem

Fra barnehagen.

I utgangspunktet tar den ett minutt. Når jeg går alene. Med ungene tar den på en god dag 5, på en dårlig.. 30. Av og til kommer vi oss ikke hjem. For eksempel hvis vi, halveis hjemme, kommer på at vi har glemt en pinne eller noe annet viktig! Da kan et trassutbrudd komme som lyn fra klar himmel, og forbipasserende har faktisk sett anklagende på meg og ristet på hue!!

Fordi hvis kidden går fra konseptet, skriker og legger seg ned på grunn av en PINNE.. Og jeg ikke klarer å roe gemyttene umiddelbart, så gjør visst det meg til en dårlig mor.. eller hva Fru Syvertesen!? Pass nå på at øynene dine ikke setter seg fast i bakhodet ditt når du ruller dem rundt da! Hmpfr.

Så hva gjør jeg? For å forkorte/dempe et slikt utbrudd av svært utagerende karakter?

A) Jeg drar tilbake tilbake for å lete etter pinnen?

FEIL.

Vi hadde trolig ikke funnet den, og om vi hadde, kunne jeg risikert et nytt utbrudd på vei hjem igjen. For da hadde vi glemt stenen.

B) Jeg løfter den skrikende ungen og bærer den hjem?

FEIL.

Det kan jeg ikke, for i hendene har jeg en vogn med en annen unge. (Som sannsynligvis ved dette tidspunktet også skriker av sine lungers fulle kraft)

C) Jeg lokker med noe?

RETT.

Jeg begynner med plastelina-leking, maling eller noe annet kreativt. Så fortsetter jeg med mandariner, druer eller noe annet sunt. Jeg ender opp med kinderegg!

Så kommer vi hjem, og jeg er så utslitt at jeg etter kinderegg-seansen, setter på litt Barnas supershow, med litt blåbær attåt. Hvertfall IKKE noe mer usunt om de skulle grine mer!! Kremt. Finner frem duploen også, sånn at jeg ikke skal ha så forferdelig dårlig samvittighet for at jeg tar the easy way out. Igjen. Men med to trøtte i trass så sier jeg til meg selv, at det er heeelt innafor. I følge den svenske psykiateren David Eberhards, som Casa Kaos har skrevet en del om i det siste, så begår jeg en stor synd. For ETTERGIVELSE er i følge ham, en av de store syndene jeg som mamma kan begå. Men hey Mr. Besserwisser, middagen lager ikke seg selv liksom!!

PicMonkey Collage

Tv-titting kamuflert med duplo!

Går veien deres hjem fra barnehagen upåaktet hen? Og om du skulle oppleve trass på hjemveien, hvordan håndterer du den?