Hvilken verden skal jentene mine vokse opp i?

Jeg har ikke ord. Jeg har bare tusenvis av tanker og følelser. Flust av dem. De er voldsomme, vonde, oppbrakte, rasende, redde og triste… 

Vi hadde en avtale på Aker Brygge i går morges, jeg vurderte å droppe den siden jeg ikke hadde klart å sove natta før, og verden kjentes liksom ut som den hadde stoppet opp. Men til tross for det som hadde skjedd, så gikk jo morgenstellet som det pleide det. Tankene mine var det eneste som vitnet om at noe var annerledes.. og at jeg koste litt ekstra med jentene, og var mer tålmodig enn vanlig når de sutret. Vi gikk ut, og jentene kranglet som vanlig i tvillingvogna -jeg hysjet, og jeg tenkte bare at.. rart det der at livet bare går sin vante gang. Det eneste jeg registrerte som litt uvanlig, var menneskene vi møtte på vår vei.. alle smilte til oss, de flyttet seg høflig når vi kom med doningen av en tvillingvogn på fortauet, og de snakket vennlig til de høylytte jentene, eller sendte meg medfølende blikk når ting åpenbart ikke var preget av søskenkjærlighet og harmoni der foran meg. Unormalt mye vennlighet opplevdes på vår vei fra Frogner til Aker brygge..

Paris.. 13. november.. Ja og alle de andre stedene hvor uskyldige mennesker angripes.. Tanken på at jeg har født to vakre barn inn i en verden hvor mennesker som er gjennomsyret av ondskap tar seg til rette, er nesten ikke til å holde ut. En pur ondskap angriper menneskerettigheter, rettsfrihet, ytringsfrihet, demokrati.. Jeg er trist, og jeg føler avsky.. Jeg er redd for tingenes tilstand, men jeg er også redd for den avskyen jeg kjenner på. Den må jeg prøve å ta med rota før den vokser. Hat er roten til alt ondt. Jeg vil ikke, og kan ikke miste troa på at kjærligheten kan overvinne alt!

mlk-quote-darkness-cannot-drive-out-darkness

De aner fred og ingen fare disse to, vi ser ikke nyheter, vi abonnerer ikke på aviser, vi snakker ikke om det som har skjedd. Jeg vil at de skal få leve bekymringsfritt, til de ikke kan unngå å få med seg det som skjer! Og det er det som gjør en slik tid litt lettere også, to smårollinger som tror det verste som skje.. er at det ikke blir lasagne til middag..

Jeg skjønner jo at jeg bare kan beskytte dem mot ting jeg ikke har kontroll over, til et visst punkt. Men de har det så fint inni den bobla, så jeg kommer til å prøve å la dem være fullstendig uvitende.. så lenge det er mulighet for det.

I perioder har jeg selv unngått å lese aviser, fordi det går så innmari innpå meg. Så feigt at det er flaut, men nødvendig -jeg har nemlig utviklet evnen til å bekymre meg i hjel. Men så skjer «Paris» x2 og jeg kan ikke stenge det som skjer ute, det er i vår egen bakgård.

Dette er ikke verdenen jeg vil at døtrene mine skal vokse opp i. At de skal føle frykt, og føle at verden er et utrygt sted.. er mitt største mareritt. Måtte bønner og tanker fra en hel menneskehet nå bli hørt, så jentene kan danse og le like ubekymret i denne verdenen i fremtiden, sånn som de gjør nå!

IMG_9718

De prøver å spre frykt og sorg, men jeg skal leve livet, jeg! Sammen med de to fryktløse og intetanede. Og bruke ytringsfriheten min til å skrive i vei, og flagge verdier som kan knuse dette hatet vi ser brer om seg.. kjærlighet, respekt og medmenneskelighet!! Og mens jeg gjør det.. går mine tanker og bønner til de som er rammet av ondskapen…..

Hvilken verden barna våre skal vokse opp i, er opptil oss.. vi har det sterkeste våpenet: Kjærlighet! Aldri mist troa på det!

«You expected to be sad in the fall. Part of you died each year when the leaves fell from the trees and their branches were bare against the wind and the cold, wintery light. But you knew there would always be the spring, as you knew the river would flow again after it was frozen. When the cold rains kept on and killed the spring, it was as though a young person died for no reason.» –Ernest Hemingway

<3

Det vakreste språket

Da vi kom til porten -på vei til barnehagen i går- var det et sjeldent syn som møtte oss.

Storesøster la merke til det først. «Se mamma!! Se der da! Seee!!»

Så begeistret som bare en fireåring kan være, tok hun tak i lillesøster og pekte: «Se der! Sol!! Det er sol!!»

Selve sola så vi ikke, men en opplyst himmel over hustakene var allikevel nok til å sette endorfinene i sving.

I sidesynet så jeg en litt eldre asiatisk dame. Hun så smilende på fireåringen, og applauderte mens hun spurte: «Is she excited because of the sun?»

«Yes she is, it´s been a while since we saw her» svarte jeg og lo. Hun la hendene sammen mens hun nikket hodet på en sånn takknemlig asiatisk måte.. «Fantastic! Absolutely fantastic!»

«Mamma, hun snakket engelsk!»

«Ja det er helt riktig det!»

Og du snakket glede og begeistring til henne, tenkte jeg med meg selv da vi vandret videre.

Det vakreste språket man kan snakke!

IMG_7474

Her er hun på vei ned igjen.. for å gjøre et barn et annet sted begeistret, og en annen dame glad..

Jeg vil bare være meg!

I disse «Bli-ny med SFO» tider..

Jeg sto foran speilet på badet i det Storesøster kommer inn.

«Hva er det du gjør?» spurte hun.

«Tar på meg mascara..»

«Jeg vil også ha mascara!!!»

«Nei det…»

«Jo jeg vil!!»

Jeg skjønner at jeg ikke kommer noen vei, og samtykker.

«Sånn, nå kan du se!»

Med et stort smil klatrer hun opp på toalettet for å ta en titt i speilet.

Hun betrakter de svarte øyenvippene sine. Først med litt entusiasme, så med skepsis.. så kommer tårene.

«Jeg ser ut som en… voksen!!»

Mascaraen renner i striper nedover ansiktet hennes.

«Skal jeg ta det av??» spør jeg.

«Ja..» sier hun med gråt i halsen.

Kjenner jeg har dårlig samvittighet for å ha fått henne til å føle seg som en.. voksen. Så fjerner jeg den sorte malingen fra mitt barns rødsprengte øyne.

Hun løper ut fra badet, samtidig som hun gjør en ting veldig klart:

«Jeg vil bare være meg jeg!!»

IMG_6725

Så til de som måtte ha vært bekymret for hvordan det skulle gå med verdiene til datteren hvis mor representerer den overfladiske motebransjen.. she´s doing just fine! ;-)

Da kan det jo være slik, at det faktisk ikke er alle barn heller, som ville vært med på en «Bli ny» -dag (Hvis den dagen virkelig representerer det terminologien indikerer) Hvis de selv fikk bestemme…

Har du fått med deg debatten, hva tycks?

Du må ha en veldig god helg!

Den lille store jenta

Den lille store jenta kommer løpende inn i stua.. «Kom å se mamma, kom å se!! Jeg har vokst, jeg når opp til lyset!!» Jeg løper ut for å se! «Ja se der ja, nå når du.. nesten opp til lysbryteren!! Fantastisk som du har vokst!!» «Ja, jeg er en stor jente» «Mhm, det er du!»

Den lille store jenta sitter på fanget til pappa.. «Lille jenta mi!» «Nei, jeg er ikke lille!! Jeg er stor!!» «Joda, men nå får du ikke lov til å vokse mere!» «Jo jeg skal bli stor!» «Nei!» «Jo!»

Den lille store jenta har et mål.. å bli større, og stor. Stor nok til å nå opp til lysbryteren.. Like stor som fetteren!

Den lille store jenta sitter ved middagsbordet. «Nå må du spise opp maten din, sånn at du blir like stor og sterk som Pippi!!» sier vi.. men vi mener det ikke.

Den lille store jenta ligger nå og sover søtt ved siden av meg. Jeg tenker.. tid, stå stille!

Og samme hvor stor hun ønsker å være nå, så skal jeg la henne være nettopp det hun er.. min lille..

IMG_3722

Den nye meg

Jeg var slettes ikke sikker på om jeg ville ha barn jeg ser du.. (og i hvertfall ikke FØDE dem). Jeg var fornøyd med det barnløse livet jeg hadde. Mange av mine venner snakket i tenårene om ønsket etter å få barn, jeg snakket om andre ting. Noen av dem hadde et mål for øye, mann og barn. Jeg hadde helt andre mål.

Dessuten var alle rundt meg så veldig barnevennlige.. det følte jeg ikke at jeg var. Var utplassert i barnehage på ungdomsskolen, det var en laaang uke kan jeg huske. Og da konkluderte jeg vel egentlig med at.. barn ikke var min greie.

Men så møtte jeg Jack… Han begynte å snakke om barn ganske kjapt.. Men jeg ble ikke skremt. Hallo, jeg var jo trollbundet av denne mannen som ønsket seg barn så høyt, aller helst i går. Alt jeg tenkte var..

DSC_0048-1

Plutselig var det ingenting annet jeg kunne tenke meg.. enn å få barn!! Jeg hadde funnet faren til mine barn, og med det kom lengselen og ønsket! Det som fysisk skjedde, var vel at han begynte å ringe i den derre klokka.. Og plutselig.. Moddis went preggis!

DSC04388-1

Storesnupp gjorde entréen til verden med stil, som en hvilken som helst primadonna ville gjort. Med stompen først! I det øyeblikket ble alt forandret. Jeg trodde ingenting skulle bli forandret jeg, man fikk en ekstra accesscorie, og den måtte man vel kunne ta med seg overalt hele tiden. Ahahahahahaha! Skjønte jo fort at deeeet var uaktuelt/utenkelig/umulig.

Mannen som fikk meg til å skifte mening, og mini-Diva den første.

Mannen som fikk meg til å skifte mening, og mini-Diva den første.

Jepp, jeg måtte jo si ciao til mye og mange. Men vet du hva? Det gjør ingenting! Det er ikke noe eller noen i hele verden jeg ville byttet med! Jeg er supervelsignet! Jeg er så heldig at jeg har fått oppleve den største kjærligheten. Den kjærligheten som er så stor.. at den er både god og vond på samme tid..

IMG_0531

Det hele førte til mersmak..

IMG_2190

Og jeg har jo ingen planer om å legge familieforøkelses-prosjektet på is enda!

Så ingen skal komme her å fortelle meg at mennesker ikke kan forandre seg altså!

Når begynte du å tenke på at du ville ha barn? Har du alltid ønsket deg barn?

Ha en riktig så god helg!