Sorg i heimen..

Den møre pepperbiffen klarte såvidt å passere klumpen i halsen. Til tross for at den var tilberedt sammen med en deilig bakt potet med alt mulig av tilbehør, klarte jeg ikke å nyte den.

Det er det tyngste dagen jeg har hatt på lenge. Tåka har vært tung over Oslo, og ikke uten grunn.. De siste ukene har det vært litt små symptomer, med litt hosting og harking.. Men i går var det over. En venn i nøden har hun virkelig vært, hjulpet oss når det har vært nødvendig. Og det har det vært ganske ofte. Hun var ikke gammel engang.. At det er over, er ubegripelig. Hun var, snufs, helt livløs etter at hjertet stoppet opp i går formiddag. Den røde skjønnheten.. Hun hadde tatt sitt siste sug, vår kjære Miele.. av støv.. <3

Det er ikke rart, hun har fungert som søvndysser 24/7 i 6 måneder. Trofast, og hjulpet oss i desperate stunder. Dag og natt. Og i går brente motoren seg.

Hun fikk ikke en verdig begravelse engang.. Vi kjørte henne til Elkjøps gravplass på Skøyen, hvor jeg så for meg å ha en liten avskjedsstund. Ta noen bilder og forevige den siste stunden. Men når vi kommer fram, kryr det av gribber på gravstedet. Jeg ble faktisk litt redd, for i det Jack åpner bagasjerommet, kommer tre av mennene opp bak han. De strekker hals, for å se hvem den nyeste ankomne er. De ante tydligvis lite om at det var selveste Jack Bauer de yppet med. Null respekt, og makan til frekkhet. Og det er nesten det verste, at nå er nok til og med den stakkars støvsugerens støvpose (og min skit) saumfart. Så, det ble ingen begravelse. Det bar rett inn på Elkjøp for å kjøpe ny. Smarte som vi skulle være, kom vi hjem med en liten svart Simens. Plassbesparende- check! Billig- check! Ubrukelig- check! Usammenlignbar med avdøde- check!

Nå var det veldig befriende å bearbeide sorgen her i kveld kjente jeg. Takk for at du lyttet! ;-) Så håper jeg at det føles enda bedre i morgen!

Jeg er en potensiell «samler», det skjønner jeg jo, når jeg blir trist av at støvsugeren er ødelagt. Hvor mye enklere hadde det ikke vært, og satt den i kjelleren, sammen med alt det andre jeg ikke har klart å kaste!!? Har du opplevd å bli glad i «ting», og tatt det tungt når de måtte kastes? Har du et tips til hvordan man med lettere hjerte kan kvitte seg med ting? Jeg har et par boder jeg burde ta en «opprydning» i ser du..

..at snuppa må lære seg å sove på annen måte, det er en annen historie!

Farvel vakre Miele <3