Navlestreng-kutting accomplished!

For en stund siden skrev jeg om separasjonsangsten jeg lider av. Noen av tilbakemeldingene var litt sånn «velmenende» kritiske.. Pekefingre ble plassert foran nesetippen på meg, og jeg fikk høre at det der.. DET DER!! ..ikke bra. Uff, og huff!! Ikke at det sto skrevet på noens linjer, eller sagt i selve setninger, men mellom dem.. Mhm -ja der sto det at dette jeg drev med, tenderte til.. barnemishandling. Ja, slik jeg tolket det.

At det å være hønemor var sååå skadelig hadde faktisk vært fullstendig ukjent for meg frem til det stadiet..

DET skulle jeg ikke ha på meg! Så jeg hev meg rundt og avtalte med familie at, om noen uker, skulle Storesøster settes på et fly straka vegen til Vestlandet! Nå skulle navlestrengen offesielt kuttes! (Ja, hun skulle ikke reise alene da.. om noen kjente det krible i pekefingeren nå)

Jeg skulle vise dem. Hah!

IMG_1434

Det hele skulle gjennomføres.. i går.

Den dagen jeg hadde bestemt at navlestreng-kuttinga skulle skje, av ALLE dager jeg kunne velge mellom, var den dagen.. Tor (!!) også fikk plutselige planer om å ta turen til Vestlandet!? MED ORKANS STYRKE skulle han komme! Og MITT barn skulle fly han i møte!! Hvilken mor var jeg om jeg lot det skje da? Så lenge flyene går.. prøvde de rundt meg å oppmuntre meg så godt de klarte. Jeg ville gjerne vise hele verden at dette skulle jeg klare, men jeg følte at Tor kanskje kunne komme til å sette en stopper for det. Jeg var dømt til å leve som en mor som ikke klarer å gi slipp på ungene. Jeg følte Tor gav meg i klartekst.. Hønemor.. moahahaha.. det er din livslange skjebne.. nå kommer alle til å le av deg, og pekefingrene kommer til å henge både løst og bestemt -under nesetippen din -FOR ALL TID. Så humret han i barten.

IMG_1426

Jeg sov lite i går natt, men da jeg sov, drømte jeg bare om Tor..

Jeg holdt meg til planen.

I de 45 minuttene de var oppe i lufta satt jeg og holdt pusten. Jeg er sikker på at den turbulensen følelsene mine gjennomgikk, var verre enn den oppe i flyet.

Så landet de. Og det gjorde jeg også.

I kveld har vi faktisk HELT barnefri!! Planen er at jeg og Jack skal ut og spise.. men du og du, så god denne sofakroken føles når man vet at man ikke skal gjøre et tappert forsøk på å få unger til å sove de neste tre timene.. jeg har til og med fått tid til å gjøre det jeg liker best: Å skrive! Noen ord til deg!

Og så godt det føles… at jeg klarte det! Yey!

IMG_1427

Navlestreng-kutting accomplished! Og takk til Tor for å ha startet hele prosessen på verst tenkelige vis, for nå føles alt annet som en lek!

Ha en fortsatt fin helg alle sammen -med eller uten barn!

(Skjermdumper: «Kjære Mamma»- Tv2 Livsstil… som forøvrig går inn i sin siste uke nå på mandag. 21.30!)

Historien om da jeg prøvde å kutte navlestrengen

To be alone, would be fun they said. Without the kids they said, would be good they said. It is about time they said.. to cut the umbilical cord. 

THEY KNOW NOTHING! I SAY.

Vi var oppe på fjellet i julehelgen, det var skikkelige O´helga netter der oppe -nøt hvert bidige sekund. Spesielt fordi.. jeg og Jack skulle dra inn til byen å jobbe.. og etterlate våre små engler oppe på fjellet – I TRE DAGER OG TRE NETTER.

IMG_0700

En av de to englene.

Noe reiv i sjelen min i flere timer før vi skulle si hadet. Og når vi skulle dra.. mamma mia.. da dro Noe ut hjertet mitt og spilte ping-pong med det, før det falt i gulvet med et brak, og så tråkka Noe på det. Skikkelig hardt. Det hjalp jo ikke når Storesøster klamra seg til meg, og krokodilletårene spratt som hagl rundforbi.

Vi kjørte avgårde, og jeg satt og venta på den deilige frihetsfølelsen alle snakker så varmt om… eh.. nei, ingenting. Jaja, vi fikk se på det på den lyse siden, tenkte jeg. Bra for kidsa, bra for besteforeldre, og bra for oss!! Juhu liksom, endelig litt kvalitetstid -bare oss to. Tjue-fjorten ass.. året jeg kuttet navlestrengen!

I det minuttet vi parkerte bilen hjemme.. kom.. man-fluen. Den var hard og brutal, skapte kvalme. og la Jack ned i foster-stilling. Yey tekte jeg. Det var den kvalitetstiden.

Det hjalp lite på kjipheten jeg følte, da Lillesøster.. ble syk…… Au! Hjertet mitt. Milevis fra mitt syke barn, kjente jeg at navlestreng-kutting på valgte tiidspunkt var cirka den dårligste ideen ever. Hjemme hadde Jack sin man-flu bare blitt verre.

Okei, jeg måtte ta noen grep. Det hjalp jo ingenting å sitte hjemme å slikke de dype sårene, og la tiden gå saktere enn nødvendig. Så jeg tenkte at det mest fornuftige jeg kunne gjøre var.. som vi hadde planlagt -å gjøre ting jeg aldri pleier å gjøre. Jeg lot Jack ligge i fred, og dro på kino med min søster.

Kino.. jeg kan ikke huske sist!!! Jeg kom dit, og fikk plutselig en fornemmelse av å være en.. neandertaler. Ehh.. hvor henter vi billettene? Hvor er automatene deres? Hæ? Digitalt sier du?? Jeg kunne IKKE skjønne hvorfor godteposene var formet som hansker…

Hahaha, lo min søter og fortalte at hansker er 2015´s «godteri-skje»!??

IMG_0737

Jeg ringte 2010 og sa at.. «De siste 5 åra har vært hyggelige! Men takk for meg, 2015 har digitale kinobilletter, godteri-hansker, Fanta med kiwi-smak , OG en eller annen kino-klubb man får store goder av å være medlem i. Ha det bra!»

I går dro vi opp til fjellet igjen, de tre verste dagene mine de siste fem årene mine -var overstått! Gjensynsgleden.. ja du kan jo bare forestille deg..

Så nei, en vellykket navlestreng-kutting.. not accomplished. Vi får prøve igjen i 2016! Kanskje. Eventuelt når de nærmer seg konfirmasjonsalder.

MEN, jeg fikk smaken på livet igjen. Så noe godt, kom jo tross alt ut av det

Til alle dere som kuttet strengen relativt tidlig.. hvordan klarte dere det?

Dette var årets siste confession. Ha en forrykende nyttårsfeiring! GODT NYTT ÅR! Liker tanken på.. blanke ark og nye fargestifter.. mange kinoturer, og forhåpentligvis kvitting av seperasjonsangst…

Seperasjonsangst

Jeg skulle ønske dette var min beskjed til dere nå:

I stedet sitter jeg her med tynnslitte, og slurper i meg kakao som angstdempende middel.

For det er jo slik at mitt babyforhold er litt annerledes enn vanlige forhold. Det er nemlig ikke babyen som lider av seperasjonsangst, det er mammaen!!!!

For de som følger med på Diaperdivas confessions.. vet at lillesnupp hverken har tatt smokk eller flaske.. Og at de gangene jeg har vært borte noen timer, har hatt heller ymse resultater (her og her).

Og i dag skal jeg altså jobbe igjen. Ja ja ja, jeg vet hun er 8 måneder, og at jeg muligens er litt smågal, men have mercy.. og kom gjerne med et smertestillende råd!?

Ellers kjære peeps.. det er fredag!! Ta en Friday Happy Dance! Med eller uten seperasjonsangst!