Hva fjellufta gjør med meg..

Vi befinner oss i den norske fjellheimen, jeg har funnet frem speilrefleksen, og så plutselig begynner jeg.. å tenkja på eit litt djupare nivå enn vanleg.. hjelpemeg, men det er vel det den fjellufta gjer med deg?!

IMG_5497

IMG_5495

IMG_6082

IMG_6103

IMG_6047

Blir du inspirert til å gjøre ting du vanligvis ikke pleier når du får litt fjelluft i deg, som å skrive dikt eller å hoppe rundt omkring i tova tøfler?

Walk with me

Happy father´s day Diaperdiva Daddy!

IMG_1505

tumblr_msiufuGbWJ1rngcuco1_1280

And to the original Diaperdiva Daddy.. I have chosen the best dad your granddaughters could ever walk alongside with! Because I know how important that is. You taught me that, what´s important in life!

And of all the walks we have taken together dad.. this one is my favorite:

IMG_0464

..but we still have a long way to go! Gratulerer med farsdagen pappa!

You bring sunshine to my heart..

For en dritt dag! Jeg skal ikke gå i detaljer, for jeg vil jo ikke at noen av mine lesere skal miste motet helt av å komme inn her å besøke meg! For ikke å snakke om alskens presse som kommer til å ringe meg ned.

Jeg skal bare si EN ting om den saken..

IMG_1094

Kjære Navla system.. I ain´t a quitter!!

Men så.. mens jeg leter i skuffer og skap etter alt det Navla skal ha, så kommer jeg over et brev mellom alle andre papirer. Et brev Jack gav til meg, som jeg helt hadde glemt bort. Jeg er litt rar av meg, jeg liker å glede meg til ting, så jeg liker feks. å vente med å åpne gaver.. og brev. (Er du fjortiss, så betyr brev en slags korrespondanse mellom mennesker fra det forrige århundre) Men så hadde jeg glemt ut hele brevet. Og det var ikke et hvilket som helst brev.. Det var et kjærlighetsbrev.. Oooooo!

IMG_1299AKKURAT hva jeg trengte denne trøblete høstdagen. Disse ordene…

IMG_1297

DSC026604-1024x768

Blir du lett emosjonell på dårlige dager?

Det besteste på jord

Sånn ser det ut her as we speak..

Å nei nei nei, miiinus magen!! Ja og et par barn, og hunden!

Du aner kanskje ikke noen positivitet eller gnist i denne kvinnens øyne, men det var før du leste dette:

Takk kjære barn, for dere holder meg våken

For ei skal man sove bort livet, i Bauers kåken!

 

Dere roter og styrer, og jeg holder meg fit

For jeg rydder og bærer, og tørker opp skitt!

 

Trasser i vei, hører ikke på hu mor

Godt er det å se, at selvstendigheten gror!

 

Det finnes ikke tid, til å lakkere negler på badet

Egoet er borte, og selvopptatthet.. hadet!

 

Så er det litt tøft, det å være en mor

Men så er det jo også, det besteste på jord!

 

Ha en fortsatt nydelig helg alle sammen! Og gjør som meg her i dag.. Tenk positivt oppi et eventuelt kaos! (Se! B-vitaminene har begynt å funke!!)

Morsdag og forventninger..

Gratulerer med overstått alle mødre der ute!

Min morsdag kort oppsummert:

Jeg fikk sove lenge (10 minutt etter Jack, for da måtte jeg amme sulten baby)

Etter det hadde han gjort badet klart, med rykende varm koffein! (tok med med lillesnupp i vippestolen, men hun ble fort lei av å se på meg)

..men jeg rakk å ta bilde, og å poste det på instagram! phew!

Jack og storsnupp ryddet og vertet meg opp som om de var med i en ´beste far og datter´ konkurranse!

Jeg har lært meg, ser du, at jeg ikke skal ha så veldig høye forventninger til sånne dager. Spesielt kan man bli skuffet, når man blar seg nedover på face eller insta, og ser alle blomstene og diamantringene som blir postet helt hensynsløst på sånne merkedager. Og det kan føre til megastor skuffelse og dårlig steming nemlig, om alle andre har fått diamantring, og ikke en selv.. Trust me, I´ve been there..

(Nå skal det være sagt, at jeg vet at Jack hadde villet kjøpe en diamantring til meg han også.. men han har jo aldri tid til å dra i butikken! Han som er så opptatt med å redde verden hele tiden! I know-I know!)

Men det jeg skulle si da.. at med lave forventninger i sinne.. ble gleden ekstatisk når de kom med denne kaloribomba av en overdådig lekkerhet til hu mor:

Hvordan var din morsdag? Har du høye/lave/nøytrale forventninger til slike dager? Hvis høye, og det er fare for at de ikke blir innfridd.. lar du da være å sjekke insta og face? Eller liker du å plage deg selv?

Er det slik at du ikke fikk diamantring, roser, frokost på senga, kake, ikke et «gratulerer mor» engang.. Så kan jeg ikke si annet enn at.. vi må senke forventningene til disse stakkars mannfolka! (Og gjør det NÅ, Valentine´s coming up torsdag. Just sayin´!) Men er du skuffa, så kan muligens hjelpe med litt kake. Og jeg har fremdeles litt igjen, så kom gjerne bortom en tur! Så setter jeg på kaffen!

Fra trivielle løsninger på trivielle problemstillinger.. til det som virkelig betydde noe denne dagen:

A baby asked God, «They tell me you are sending me to earth tomorrow, but how am I going to live there being so small and helpless?»
«Your angel will be waiting for you and will take care of you.»
The child further inquired, «But tell me, here in heaven I don’t have to do anything but sing and smile to be happy.»
God said, «Your angel will sing for you and will also smile for you. And you will feel your angel’s love and be very happy.»
Again the child asked, «And how am I going to be able to understand when people talk to me if I don’t know the language?»
God said, «Your angel will tell you the most beautiful and sweet words you will ever hear, and with much patience and care, your angel will teach you how to speak.»
«And what am I going to do when I want to talk to you?»
God said, «Your angel will place your hands together and will teach you how to pray.»
«Who will protect me?»
God said, «Your angel will defend you even if it means risking it’s life.»
«But I will always be sad because I will not see you anymore.»
God said, «Your angel will always talk to you about Me and will teach you the way to come back to Me, even though I will always be next to you.»
At that moment there was much peace in Heaven, but voices from Earth could be heard and the child hurriedly asked, «God, if I am to leave now, please tell me my angel’s name.»
«You will simply call her, ‘Mom.'»
– Unknown

GRATULERER MED DAGEN MANNEN!

I dag fyller min kjære Jack 34 år! Og i den anledning tenkte jeg å vie litt spalteplass til mannen min! Og skeie ut med god gammeldags kjærlighetspoesi! Som dere har skjønt, foretrekker Mr. Bauer anonymitet og minst mulig oppmerksomhet.. Men man har bare bursdag en gang i året, så jeg kjører på med full pakke! Det spares ikke på kruttet her på bloggen i dag, så gratuler ham gjerne!

Hipp, hipp hurra for Jack Bauer, my man!

 Jeg digger deg så, am your biggest fan!

 Du redder jo verden, og fikser alt mulig,

 bli ikke stressa, nei, tar alt helt kuli.

 For ikke å snakke om alle greier, alle sakene du kan,

 jeg begynner nå å lure, er du virkelig helt sann?

 Du er morsom, kjempehandy, du kan danse, lage brød,

 du er snill, god, du vet alt, redder alle som er i nød.

 Er den kjekkeste mann i verden, McDreamy kan legge seg,

 er så stolt, glad og lykkelig, for at du valgte meg.

 Gratulerer kjære Bauer´n, min elskede du er,

 du får mitt hjerte til å smelte, blir rent mo i lår og knær!

 

Happy birthday!!

 

Og husk nå for all del å stemme på meg HER!

 

 

 

 

TANKER OM Å VÆRE MAMMA

Kan du som mamma kategoriseres, settes i bås? Enten er du en sånn mamma, eller en sånn mamma? Og kan man være altfor noe? Altfor snill, for streng, for hysterisk, for ubekymret, for kontrollerende, for ettergivende.. Spør du meg, er det å være mamma, et underfundig og sammensatt fenomen. Jeg kom over en artikkel om nettopp dette, i bladet Mamma. Og sånn kategoriseres de ulike mammatypene:

KONTROLLMAMMA: Hun er sjefen på hjemmebane, og har full kontroll på når neste FAU-møte er..

HAR SVARET PÅ ALT-MAMMA: Dette er den beste mammaen å kjenne. For ikke bare tar hun vare på egne unger på en formidabel måte, men hun er den alle ringer..

LITT SKJØRE NERVER-­MAMMA: Denne mammaen bekymrer seg over det meste. Ikke bare sykdom, men om det er for kaldt til å ha på bare ull (kanskje må hun ta på et lag med fleece også før de forlater hjemmets trygge vegger) og hva de skal ha til middag..

KAOSMAMMA: I dette hjemmet går det over stokk og stein. Her får livlige unger beholde et kaotisk aktivitetsnivå..

AVSLAPPET-MAMMA: Med et avslappet forhold til det meste, være seg rot, sykdom eller morgenrutiner. «Ta de sokkene du vil du, Oscar!»..

POLITISK KORREKT-MAMMA: Allerede før hun ble gravid, visste hun akkurat hvordan hun skulle oppdra sine barn. Hun har klare visjoner om hva som er rett i hvilke situasjoner, og selv om hun ikke prøver å prakke på deg sitt oppdragersyn..

POLITISK KORREKT-MAMMA2: Hun ønsker å være som mammaen over, men er kjent for å stikke til poden en kjeks i butikken under et raserianfall à la treårstrass..

FEMTITALLS­MAMMA: Alt var så mye bedre før. Dette er hovedprinsippet til denne kvinnen. Hun jobber selvfølgelig ikke fulltid, hun har masser av tid til ungene. Og hun baker..

LETTVINT-MAMMA: Går for de enkle løsningene. Selv om det koster. Hun har alt av utstyr som gjør hverdagen lettere, og legger ikke skjul på det. Og hun gir deg gjerne råd om siste nyvinning!..

FÅR TIL ALT-­MAMMA: En du beundrer, men også hater litt. Hun har et plettfritt hjem, veloppdragne unger, gjør det bra på jobb og trener..

STREKKER IKKE TIL-MAMMA: Finnes det mange av. Som har store planer om å sette opp ny lekehylle på veslas rom etter endt jobbdag, men kjenner allerede på toget hjem at Ikea er altfor ambisiøst, og synes at det å lage middag på en dag som denne er en bragd god nok..

Jeg føler at jeg hopper fra rolle til rolle, det kommer helt an på dagen og eventuell situasjon. Jeg liker egentlig ikke å bli satt i bås jeg. Og spesielt ikke når det kommer til mammarollen, meg som mor.

Og det er ikke bare magasiner som har mye meninger, når det gjelder mammarollen. Nei, Hvermannsen har også veldig god greie på hvordan den ideelle mammaen skal være. Før jeg fikk barn selv, mente jeg.. som nevnt i et tidligere innlegg, veldig mye om det meste! Men etter å møtt meg selv i døra for n´te gang (et eksempel her), har jeg blitt mye rundere i kantene. Syns jeg sjøl!

Hva mener du? Hvilken type mamma er du, kan du plasseres i disse båsene?

ELSKER SITT BARN-MAMMA!

Samme hvilken type mamma du er, så er det en fellesnevner for dem alle. En ubeskrivelig kjærlighet til barna sine. Det illustreres i denne vakre fortellingen. Så for de som ikke har lest dette av Zuna før..

Vi sitter og spiser lunsj en dag, da min datter plutselig sier at hun og hennes mann vurderer «å starte en familie». «Vi holder på med en spørreundersøkelse,» sier hun, halvveis spøkefullt. «Synes du vi skulle hatt en baby?»

«Det vil forandre livet deres,» sier jeg forsiktig og med et nøytralt tonefall. «Jeg vet,» sier hun, «slutt på å sove lenge i helgene, slutt på spontane ferieturer?»

Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min datter, prøver å finne ut hva jeg skal si til henne. Jeg vil hun skulle vite noe hun aldri vil lære på noe svangerskapskurs.

Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil gro, men at å bli mor, vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig, at det for alltid vil gjøre henne sårbar.

Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en avis uten å spørre seg selv, «Hva om det hadde vært MITT barn?» At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne. At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om noe kan være mer grusomt enn å se sitt barn dø.

Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige antrekk og tenker at uansett hvor sofistikert hun er, vil det å bli mor redusere henne til det primitive nivået hvor en bjørnemor beskytter sin bjørneunge. At et påtrengede rop ?Mamma!? vil få henne til å slippe en sufflé eller hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling.

Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun har investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til morsrollen. Hun vil kanskje ta i bruk barnehage eller dagmamma, men en dag vil hun gå inn til et viktig møte og ikke kunne slutte å tenke på den søte lukten av barnet sitt. Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for ikke å skynde seg hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok.

Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke lenger vil være rutine. At en fem år gammel gutts ønske om å bruke herretoalettet fremfor dametoalettet hos McDonald’s vil utgjøre et kjempedilemma. At akkurat der, midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som uavhengighet og kjønnsidentitet bli veid mot den muligheten at en barnemishandler kan lure inne på toalettet. Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun konstant sette spørsmål ved sin evne til å være mor.

Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at hun etterhvert vil kunne ta av de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil aldri føle seg som den samme som før. At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for henne med en gang hun får barn. At hun ville ofret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom, men at hun også vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine egne drømmer, men for å kunne se sitt barn oppnå deres.

Jeg vil at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende strekkmerke vil bli et hederstegn. Min datters forhold til hennes mann vil endres, men ikke på den måten hun tror. Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som forsiktig puddrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med sitt barn. Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i ham igjen av årsaker hun nå ville synes er veldig uromantiske.

Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne med kvinner som opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig, fordommer og fyllekjøring. Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se ditt barn lære seg å sykle. Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som rører ved den myke pelsen til en hund eller en katt for første gang. Jeg vil at hun skal kunne kjenne den gleden som er så virkelig at den faktisk gjør vondt.

Min datters spørrende uttrykk får meg til å forstå at øynene mine er fulle av tårer. «Du vil aldri angre på det, » sier jeg til slutt. Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og sier en stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige kvinner som snubler på deres vei inn i dette vakreste av alle kall. Det er fantastisk å være mamma..

 ~ Making the decision to have a child is momentous.

It is to decide forever to have your heart go walking

around outside your body ~

Hjertet mitt

 

 

(Foto: Baard Lunde for Kamille mor & barn, Freedigitalphotos.net)

 

 

 

Mandagsdefinisjon av the big L

Det var en gang..

Jeg kunne stå opp når jeg ville, vekket av fuglesang, ikke et skrålende ´mamma bæsjaaaaa´

Jeg kunne være på badet så lenge jeg ville, ikke ´jeg finner ikke badet i alt skittentøyet´

Jeg hadde problemer som ´jeg har ingenting å ha på meg´, ikke ´úps jeg har visst glemt å ta på meg klær..´

Jeg kunne gå på kafe og kose meg med latte, ikke bruke koffein intravenøst

Jeg trodde jeg hadde det perfekte livet, ikke visste jeg at ´the big L´ lå et helt annet sted! Den lå blant nettopp disse tingene.. søvnløshet, klesløshet og koffeinmisbruk, omgitt av skittentøy!!

Der mine barn var, der var LYKKEN! True story!

Men jeg savner det litt da..

(Foto: Baard Lunde, Kamille Mor & Barn)