Nyttårsforsett

Jeg sluttet med nyttårsforsett for en mannsalder siden, for et tull! Selve oppskriften på å bli dypt skuffet over seg selv -etter å ha tatt seg unødvendig hardt i nakken med overambisiøse forventninger til endring/slutting/begynnelse -på NO TIME!! Men. Det har sannelig ikke blitt mye endring/slutting/begynnelse uten forsett, så i år har jeg bestemt meg for å svelge alt jeg har sagt, og listet opp ikke bare et par… men haugevis av forsett.

Nå skal det leses og skrives, trenes og spises sundtes. Stresses mindre. Det skal gjøres og fikses, selges på Finn og det skal.. ryddes! Å ja, gjett om det skal ryddes, og hør da.. kastes! Jeg skal nemlig bli kvitt kastevegringen jeg lider av! Hurra!

For de tre nyeste bøkene mine, som er først ut i bresjen dette året, de lover alle at.. det faktisk ligger.. LYKKE (!!) i det å bli kvitt rot. Det kan jo få hvem som helst til å rynke på nesa og riste oppgitt på hodet. Inkludert meg selv -men på listen over forsett, skal jeg også være mer åpen. Åpen for å finne lykke i rot-fjerning! Jepp.

IMG_1376

En annen ting som står på lista (ikke så langt nede faktisk) er som jeg nevnte -å skrive mer. Til dere også. Og som underpunkt der, står det at jeg ikke må gjøre ting så himla nøye. Skrivefeil for eksempel, trenger man ikke miste nattesøvn av! Et ikke-veloverveid valg av adjektiv i en bisetning, skal ikke kunne ødelegge dagen, eller sjelefreden. Ja, eh, det har jeg tenkt å trene på da, ila 2017. Perfeksjonisme var sååå 2016! Mer av det ekte, og uperfekte!

Og øverst på listen.. der står selvfølgelig disse tre:

IMG_3483

Mer kvalitetstid! Mer tilstede i nuet -for å si det på klisjésk. Når rotet blir borte fra livet mitt vet du.. da skal jeg til fulle, nyte

hver eneste lille varme kakaokopp med de små håpefulle en kald vinterdag (selv om jeg er iiiiskald og egentlig har lyst til å mase om at NÅ MÅ VI DRA HJEM!! Vel.. akkurat DET skjedde i går da, men så er det jo slik at jeg fremdeles ikke har fått ryddet rotet og funnet den indre roen som sannsynligvis kommer til å gi meg massevis av langdryg tålmodighet -til tross for neglbitt)

IMG_3518 kopi

Nevnte jeg at «kreativ utfoldelse» står på lista? Hva skjer om jeg legger meg ned på isen og tar bilde av en termos i solnedgangen? (Ja, utenom at jeg holdt på å fryse meg i hjel) Jo da får man et bilde av en termos i solnedgangen.

IMG_3510 kopi

Og så skal jeg danse mer (ikke så mye på skøyter egentlig.. jeg landa så hardt på rompa da vi sto på skøyter sist, at jeg trodde jeg fikk hjernerystelse!)

IMG_0042

Så sannheten er at dette her ikke var en spenstig piruett akkurat, heller mer.. et ganske redselsfullt forsøk på å få et virr varr av armer og bein til å koordineres i en slags gledesposering. I et lite tiendedel av et sekund. Før jeg gikk tilbake på land.

Det er mye som kunne blitt sagt om den der forsettslista mi, men nå har jeg jo som forsett å ikke bruke så sinnsykt lang tid på innlegg. Det var det der med den perfeksjonismen.. den som jeg la igjen i 2016..

Fornøyd med innleggene, forseggjorte eller ei.. det kommer jeg sikkert til å bli -bare jeg får ryddet!

Har du nyttårsforsett? 

Intensiv avslappet høstferie

Høstferien varte i.. la meg regne.. knappe 89 timer.

Men jeg sløste ikke med tiden, supte inn frisk luft mens jeg hvilte øynene på billedskjønn natur.

img_2920

Senket skuldrene og var i øyeblikket. Her er jeg, i et slikt øyeblikk. Nå kan du kanskje tenke at det ikke ser så voldsomt avslappet ut, med den derre sinnsyke knekken i kneet (som jeg får umiddelbart når noen fisker frem et kamera..) men det er dessverre en yrkesskade jeg har måttet lære meg å leve med.

img_2945

Jeg stresset så til de grader ned, og styrte ikke rundt i det hele tatt.

img_0031

Hva da? Det er sant!

Det var grillings til lyden av fossefall.. jada jeg vet.. ikke småtteri.

img_2991

img_3019

Jeg krabbet rundt i blåbærlyngens skrud og var i ett med naturen.

img_3043

4-åringen fant en sten som hun mente så ut som et hjerte.. «Mamma, kan du ta bilde av den?»  Tnå!

img_2924

img_2918-1-kopi

img_2916

Og så.. før den var begynt, så var de 89 timene over og det bar rett tilbake til tidsklemma. Læreryrket har aldri fristet mer..

Håper du også har/har hatt en fin og avslappet høstferie. Enten den er/var kort og intensiv avslappet, kort og ikke avslappet, kort og god, bare kort -eller lang og (sett inn det adjektivet som passer)!

DIY Olabil

Hvis du lurer på hva du skal finne på med kidsa i helga.. Hva med å bygge en Olabil?

Det du trenger er..

untitled

Og vips..

img_2783

Pur nostalgi!

Det trengs naturligvis materialer, tau og maling!

img_2773

Og om du ikke får Grønmo (gjenbruksstasjon) til å avse et par kastede hjul (som Jack prøvde i første omgang) så la en sykkelvogn ofre hjulene sine -og en gammel barnesykkel ta styringa! Heis deretter flagget, og ta nabolaget med storm!

nostalgi

Olabilen frakter jentene i bursdag, og henter i barnehagen.

IMG_2799

Jeg har aldri sett Ola og Kari smile bredere, eller konversere mere.. Om du trodde hunder gjør nordmenn medgjørlige? Da skal du se hva en Olabil gjør med de!! Det er faktisk helt rørende. For ikke snakke om hva barna syns..

morroforstoreogsma%cc%8a

Så om jeg skal anbefale noe på det absolutt sterkeste, for å glede både barn OG voksne -så er det altså å lage en Olabil!

IMG_2783

To første skoledager..

Det var en gang på 80-tallet at en spent liten jente sto klar med ny ransel (og nyklipt pannelugg..) for å trippe avgårde til den aller første skoledagen. Husker jeg følte meg skikkelig stilig i den hvite jakka!

IMG_5633

Anes det en litt skrekkblandet fryd..?

IMG_5634

Jeg har vel knapt vært så.. spent, og stolt, og vemodig, og kjent på den skrekkblandede fryden -siden den dagen da de bildene du nettopp så -ble tatt.. som jeg gjorde på Storesøsters første skoledag!

1skoledag

(Angående sensuren.. Jack motsetter seg dessverre fremdeles publisering av sitt ansikt på bloggen. Den kry førsteklassingen kan (de spesielt interesserte av) dere se et bedre bilde av på min private instagram-profil)

Altså.. klump i halsen-øyeblikkene sto i kø.

IMG_2718

Så tenkte man på tiden, hvor fort den flyr og sånn. Lille jenta vår som plutselig var blitt stor.. Hun ble jo nettopp født..

IMG_2720 (1)

Og nå står hun her med ny ransel, og føler seg stilig i klærne.. Klar for livet.

IMG_2709

Og rektor ønsker henne velkommen dit..

Versjon 2

Da var det bare å sette på solbrillene.

Og så fløy tankene tilbake til, når en sto der selv.. det var jo ikke så lenge siden det heller… og mormor sang: Da klokken klang, så fort vi sprang, og ingen sto igjen og hang. Men glad og lett og rank og rett, vi var på plass med ett. Ingen kunne synge den muntre Margrethe Munthe sangen mer entusiastisk enn henne. Jeg hadde jo selvfølgelig håpet at vår nye hverdag skulle være preget av den samme tonen, entusiasmen og gode stemningen. At jeg kunne ta med meg noe fra min egen barndom og gi det videre.. Det har jeg gjort, har bare måttet skrive den om bittelitt.. Da klokken klang så fort jeg sprang, men alle sto igjen og hang.. «TA PÅ DEG KLÆR!» «PUSS TENNA PENT!» «NÅ KOMMER VI FOR SENT!!!»

2016 vant definitivt stress-prisen, men vi gjør nå det beste ut av det da. Og til tross for at det er andre tider -høytideligheten og spenningen i en skolestart er den samme! Både som barn, og som forelder til barn..

Lurer på hva hun vil blogge om, om 30 år.. når hun husker tilbake til sin første skoledag? Spenningen, Margrethe Munthe, skrekkblandet fryd, kjolen med blader, brosjen, ranselen, de stressede foreldrene som kom løpende fra jobb, nye venner, læreren, rektoren, den røde løperen, klasserommet, lukten, stemningen..?

Jeg håper bare hun vil huske hvor sprekkferdig stolte vi var av henne. Og om hun ikke husker, så vil hun vite det.. den dagen hun står der med sin førsteklassing selv

IMG_2719

Sommerminner in the making

Det er endelig ferie! Etter et halvt år som har vært litt for uforutsigbart etter min smak, så var det etterlengtet. Jeg har til og med begynt å skrive litt igjen! Men.. det er bare det at.. jeg klarer ikke å publisere noe. Enten så virker det for egosentrisk, for overfladisk, for sytete, eller for fjasete. Bare upassende, akkurat nå.

Så det får bli med dette inntil videre.. En god sommerhilsen til dere alle fra oss! Oss fire som ferierer i Norge -i år også!! (og jeg skal heller ikke gå inn på hva jeg syns om den toskete debatten om hjemmeferie vs. chartersyden!! For dumt!)

For se på dette her.. Opp med hånda de som syns synd på unger som opplever dette vakre landet, og skaper barndomsminner du snart skal få se! Altså, at disse holdningene er ren idioti, må visse voksne snart komme til erkjennelse av  -for hvem er det egentlig mest synd på?

Det er jo stakkars Lollo og Bernie det.. som skal sørge for de gode sommerminnene til barna. De MÅ ha en god dag på jobben, ellers.. (Nå gikk jeg visst inn på det.. klarer det ikke vettu, men nå skal jeg la bildene tale for seg selv!)

IMG_4551

(Ja jeg vet dette synet er sjokkerende -og du kommer til å bli enda mer sjokkert litt lenger ned!)

Når femåringen slengte seg over en elv som hun aldri hadde gjort noe annet, og var

kunne ikke mor være noe verre. Det var.. tja hva skal en si.. befriende. Kunne jo sagt det var kjempegøy, men det ville vært å dra det litt langt. Men, det som er viktigst: I did it!!

Det gikk bra med lille Jane (om noen lurte):

IMG_1075

Vi har vært på fisketur, opptil flere ganger.

IMG_4611

Dette er alt vi har fått..

IMG_4709

Klarting og fisking og andre aktiviteter er helt topp! Men det beste med ferie er å kunne ta det med ro, kjenne alt stress forlate åstedet, og bare nyte. Tiden sammen!

Late morgener. Lese en bok. Høre fuglene synge.

IMG_4814

Ligge i en hengekøye..

IMG_2441

Gå en tur og lage blomsterkrans!

IMG_4750

Eller gå over en snøflekk sammen med en bestefar (for han tillater å smake på den også!)

IMG_4605

Besøke en seter

IMG_2456

IMG_2464

Det er ingenting som er mer spennende enn å dra på eventyr sammen! Ingen vet hva som venter bak åsen…

IMG_2467

IMG_2475

Ha en kjempefin ferie! Om dere er hjemme, i Syden eller et annet sted på kloden! Og btw. jeg elsker Lollo og Bernie jeg altså, sier bare at alternativet er vel så bra! Borte bra, hjemme best osv. La oss endre noen(s) holdninger, før ungene blir smittet av de! Over og ut, vi har noen gode sommerminner vi skal skape her!

#filmfriday

En kino tur koster lett en tusing, hvorfor ikke gjøre det selv -til en hundrings? Det er duket for film-fredag, og en aldri så liten gjør-det-sjøl! Hjemmekino!

Finn frem penn, papp og papir.

Lag en kasse, finn en kassadame!

IMG_1844

Lag billetter og penger..

IMG_1889

og popcorn-begre til nypoppet popcorn!

IMG_1847

Alle kidsa får en oppgave -her er popcorn-ansvarlig:

IMG_1829

Inviter noen naboer..

IMG_1838

Og kjør film!

IMG_1875

Denne kvelden kommer barna til å huske mye bedre enn kino-turen! (Og du har spart 900 kroner!!)

Nyt det påskegule når ikke alt er rosenrødt!

Verdenssituasjonen kan virke beksvart. Ikke sikkert livet er helt rosenrødt det heller. Men, i mellom disse nyansene finnes heldigvis.. påskegult!

De gyldne øyeblikkene som gjør livet vakkert -til tross for kuløren på omstendighetene! (Bam! den satt!)

Så de siste dagene har jeg fokusert litt ekstra på det som setter farge på tilværelsen..

De siste dagene har jeg prøvd å fokusere på det som setter farge på tilværelsen!

Som når jeg våkner av sollys i fjeset, og det første jeg ser er ildtoppen i vinduskarmen som mesker seg i det den også!

IMG_1677

Som når jeg iakttar dennes finurlige sprell..

IMG_1712 (1)

Som når jeg spiller Yatzy med min 95 år gamle bestemor!

Som når komle står på menyen og gjør smaksløkene ville av begeistring!

IMG_1724

Som når jeg putter meg selv oppi et rykende varmt bad -heeeelt alene, og jeg hører lyden av noe så sjelden som.. stillhet! Ahh!

IMG_2273

Selv om det kan føles egoistisk, vanskelig, eller feil, så er det å fokusere på det fine oppi alle verdensproblemene og andre bekymringer, viktig -og nødvendig!

Nyt det påskegule når ikke alt er rosenrødt! Det er mitt tips denne påsken.. da verdensbildet fikk nok et strøk.. med koksgrått.

Livstegn, vårtegn, formen og piffen

Hei! Kremt. Ehm.. Jada så.. joda.. det er nemlig sånn at formen ikke har vært helt i hundre den siste tiden -med alt det fører med seg. Jeg har ikke engang orket å lete etter piffen, ikke bare fordi det ville vært fysisk anstrengende -men fordi jeg trodde jeg hadde mistet den helt.

Men så skjer sånne her øyeblikk! «Mamma! Se hva jeg fant!!» utbrøt hun stolt og entusiastisk, og la til: «Den er.. vakker!» Tydelig fornøyd med ordvalget sitt, så hun opp på meg for å få bekreftelse på at valgte adjektiv er det man faktisk beskriver nyplukkede blomster med. «Oi oi oi, ja det er den virkelig, vakker!»

Og plutselig.. dukket piffen opp!! Jeg fisket til og med ivrig frem mobilen og ba henne vise meg blomsten en gang til, sånn at jeg kunne forevige (og ikke minst dele!)

Så piffen er kommet tilbake, og det tyder vel på at formen også er det!.. For hva er det ikke litt vårtegn kan gjøre med en som ikke har vist livstegn fordi hun trodde hun hadde mistet piffen på grunn av formen? Underverker!

Underverker gjør underverker

IMG_1973

Ha en vidunderlig dag!