Jeg skal heller føde enn å…

Hun er nede for telling, gråter, har vondt, og ynker seg

Jeg stryker henne over kinnet, og sier «Men nå er du snart er på bedringens vei!!»

Gjør og sier det en mor skal

Til tross for maktesløshet og bekymringer i hopetall

Kan ikke se et øyeblikk bort, jeg må jo passe på knøtten

Og på at viruset treffer.. bøtten

(Så var jeg ikke observant et lite øyeblikk.. )

linje

Jeg har kloret her og der

Vasket alle klær

Prøver å hindre Noro i å innvadere oss andre

For jeg kommer til å klandre

Om jeg i morgen ikke får dra på musikal

Og i stedet må ligge pal

(Å gjennomgå det som er.. verre enn å føde)

linje

Og jeg meeeener det

Noroviruset

Jeg skulle heller født igjen

Kjent smerte i bunn, og bekken..ehh.. en?

Enn å se deg røske i min eller mitt barns kropp

Sykt kvalmende hissigpropp

(Trodde aldri jeg skulle skrive et dikt om omgangssyke…)

linje

Kommer ikke omgangssyken alltid helt sykt ubeleilig?? Har dere hatt det sleske viruset på besøk? Noro, eller fødsel.. hva velger du??

Mamma-samvittigheten..

Som lyn fra klar himmel kommer den. Etter at man tror at alt skal bare bli fryd og gammen! Man har født verdens mest fantastiske skapning! MEN (newsflash for noen kanskje) de kommer med.. bivirkninger!! Det å ha ansvaret for disse små skapningene, gir nemlig.. en turbulent samvittighet!

IMG_3051

Dette blir bare fryd og gammen!!

Mamma-samvittigheten min svinger seg rundt hele dagen (døgnet) fra dårlig til god, så tilbake til dårlig, opp til middels, og så dårlig.. før den stabiliseres et sted på midten igjen.

Jeg illustrerer med siste døgnet friskt i minne..

1. Vi sto opp, skiftet bleie, kledde, mekka müsli med melk og knekkebrød med ost. (God samvittighet)

2. Satte på barne-tv, klarte ikke motstå en fristelse jeg til stadighet får, lørdagsmorgener.. (da jeg vet at det neste kvarteret var ensbetydende med.. stillhet) Jeg gav avkall på å nyte en stille morgenstund sammen med dem, og flyktet hurtig tilbake til.. puta!! (Dårlig samvittighet)

3. Gav dem en is da krangelen eskalerte som verst her på formiddagen. Men hallo, det er jo lørdag!! (Middels samvittighet)

4. De lekte med plastelina og malte, messet rundtom var ikke til å holde ut, jeg rydda unna det verste før jeg visste at jeg måtte begynne på vaske og rydde-prosjekt «plastelina-maling-OVERALT» Jeg skulle jo ha joina, ikke rydda.. (Dårlig samvittighet)

5. Storesøster skulle i bursdagsselskap, hun insisterte på å ha på seg den Elsa-kjolen.. som var gørr-skitten. Jeg sa (til tross for motstridende følelser) «Okeida!». Og tenkte.. jeg må jammen meg slutte å bry meg om hva andre tenker!!! (God samvittighet)

6. Jack kom fra jobb, og tok igjen all lek og moro jeg måtte ha forsømt i dag (God samvittighet)

7. Taco til middag (Middels samvittighet)

8. Tranen gikk ned i ganen, på begge to. (God samvittighet)

9. Lillesøster sovna til anstendig tid. (God samvittighet)

10. I-paden var altfor mye involvert ved storesøsters turbulente legging (Svart samvittighet)

11. Begge sover. Mette, varme, og vel vitende om at de har to foreldre som elsker dem overalt. (Selv om jeg glemte fluortabelettene) (God samvittighet)

12. Lillesøster våknet (rett etter jeg hadde skrevet punkt 11) Hvorfor klarer vi ikke å få henne til å sovne.. og sove HELE natten!? (Dårlig samvittighet)

13. Skjer etter jeg har posta dette.. (Dårlig/Middels/God samvittighet)

Hvordan står det til med din mamma-samvittighet? Ble du overraska over at samvittighet spilte så stor rolle, etter at man satte disse små til verden? Svinger den, eller er den ganske så stabil?

Let it go!

Sett i garderoben i barnehagen rundt 15.30 i dag: Ikke bare ETT, men TO barn som nektet å kle på seg!! Begge var mine. «NEEEEEEEEEEEI jeg vil ikke ha på dreeeeeess!!» (Desibel var oppfunnet lenge før mine unger, og jeg lover.. den skalaen er veldig utdatert!)

Det var minusgrader så det ryker etter ute, og mine barn insisterte på å ikke ta på hverken dress eller fleece… Strømpebukse alene, og jakke skulle visst gjøre susen.

Neida jeg føler slettes ikke på at de andre foreldrene ser ut til å ha full kustus!! Et par-tre, som kom etter oss, var ute av porten.. før NOEN av mine overtalelser så ut til å fungere overhodet. Jeg sa det veldig lavt.. men det var karbohydrater involvert i den belønningen som ventet dem når vi kom hjem, om de hørte på meg. Mer skriking.

«Du kan ikke gå i strømpebukse hjem!» sa jeg relativt strengt, og ble overrumplet av selveste bestyrer. (Vel, det er jo kanskje ikke så rart at hun kom ut av kontoret sitt etter den desibelknuuusende skrikingen, når jeg tenker meg om.) «Joda, det går så greit at!» sa hun spøkefullt. Jeg vet ikke om hun bare ville ha oss ut av der, eller om hun prøvde å hjelpe. Anyways, vi gikk hjem, i strømpebukse. Jeg kunne ikke vinne den kampen. Ikke med makt, ikke med bestikkelser, eller trusler om at du blir syk.

Og sånn gikk dagan. Don´t let me get started on this morning……

Nå ligger jeg på sofaen (fremdeles infisert av ulumskheter), og reflekterer litt (skamfullt) over dette.

Er jeg den eneste som har null kustus? Er det bare jeg som må kapitulere, å bringe ungene hjem i minus -I STRØMPEBUKSE!??? (Please say no!)

Men midt i den pityfulle samtalen jeg hadde med meg selv.. I´m the only mom not handeling this, så dukket denne opp:

Så nå skal jeg bare Let it go!! (Som barnehagebestyrer også indikerte) Hvertfall frem til mandag, og til de velkjente scener i garderoben..

Endelig fulltidsmamma igjen!

Det er helg! Igjen! Klager ikke altså, men det betyr også at det er 63 timer før barnehagen åpner igjen.. 3780 minutter med skikkelig kvalitetstid.. og 226800 sekunder hvor jeg må underholde, megle, og passe på… at det ikke skjer ting bak lukkede dører som de små utforskende hendene angrer bittert og tårevått på i ettertid..

IMG_7372

God helg fra meg, og en skamklipt Barbie!

IMG_7384

God helg alle fulltidsmammaer! (And remember to keep the scissors away from your children!!)

Hvordan skal dere disponere de 226800 sekundene før barnehagen åpner igjen?

Don´t go there!!

Hvor?? Jo det skal jeg fortelle deg! Men først, en liten stemningsrapport.. Jeg sitter her, med et forholdsvis jevnt blodtrykk og ser på «Hver gang vi møtes». Koser meg faktisk med Inge Lise Rypdals versjon av DDEs «Det umulige e mulig!» Det er nå. For et par timer siden….

Jack lager middag. Lillesøster får en avocado. Hun spiser i vei. Jeg og Storesøster aner fred og ingen fare mens vi leker inne i stua. Plutselig sier Lillesøster: «Den smaker vondt! Pappa den smaker vondt!!»

Avocadoen var rotten, og full av mugg!!!!!!

Jeg får med meg scenarioet som utspiller seg på kjøkkenet, løper selvfølgelig til dr. Google.. og finner.. skumle ting. Så skumle at jeg kjenner at hjerteinfarktet ikke er langt unna.

Giftsentralen kan formidle at de ikke har peiling på mat, og ber oss kontakte mattilsynet. De åpner ikke før mandag morgen, så vi hadde ingen tid å miste!!!

Volvat setter oss over til Helsetelefonen. De hadde aldri vært borti rotten avokado!!!? Hun googlet i vei hun også.. lurte på hvilken side jeg hadde funnet det jeg fant? Med mitt begynnende sviktende hjerte og skakkskjørte nerver.. klarte jeg ikke å huske. Jeg kunne bare fortelle henne at det var snakk om pumping innen to timer før magen fotærte!!!!!!…… Alt hun fant var at barnet kunne få nedsatt immunforsvar pga. inntak av mengder av mugg.. Det hjalp ikke på mitt illebefinnende akkurat. Jeg visste ikke hvor mye hun hadde fått i seg.. før hun skjønte det smakte vondt!!

Neste ut var legevakten. Med skjelvende stemme kunne jeg meddele at toåringen hadde fått i seg livsfarlig mugg fra the O´so scary and rotten Avocado!!! «Er hun i fin form!!» «Ja, men jeg leste på nettet at det er livsfarlig» «Jeg syns du skal ha litt is i magen, og se om hun får noe diaré eller kaster opp, da må du komme ned!»

Okei.. ingenting av dette gav meg ro i sjela!!

Jack roper til meg, han sitter med Google.. og har funnet denne «legen» som har uttalt seg på det forumet jeg har satt himmel og jord i bevegelse for….. han heter «My wife is hot!»

Tror du jeg var glad for at jeg, i ørska, ikke klarte å formidle denne nettsida videre til den behjelpelige dama på Helsetelefonen??!! Det hadde vært rimelig.. flaut.

Moralen… ja, den fatta du helt sikkert før jeg kom helt hit!! Ikke gå til Google før du har snakka med legen(e)! Don´t go there.. «My wife is hot» er bare ute etter å gi deg nervøst sammenbrudd og flaue øyeblikk med giftsentralen, helsetelefonen OG legevakten!

Google!!!! I´m finished with you! Avokado!!! Deg og!

Har du freaka helt ut av vissvås på Google???

Juletrepynting

Et av årets høydepunkt gikk av stabelen her i kveldinga. To kasser julepynt sto foran oss, og vi var klare til dyst.

«Vel, vel, vel.. hva med å droppe flaggene da dere?»

«Nei, ungene og jeg vil ha flagg. Så det er 3-0!»

Jeg trekker meg tilbake, skjønner at det treet jeg har sett for meg.. det skjer ikke.

Julekuler i alle farger, fasonger og varianter, blir hengt på uten noe som helst mål og mening. Jeg har bestemt meg for å ikke si noe, ikke foreslå noe som helst. I år. Det føles riktig, på en måte.

Storesøster fyller en plastikkpose med avispapir, hun ber meg om å feste en tau rundt. Jeg gjør som hun sier. Hun er så stolt av sitt lille «kunstverk», at hun nesten tar pikehopp bort til treet. Ja, for posen.. den var ment å være en litt alternativ julekule!

Det minimalistiske, tofargede treet i mine drømmer, var nå en saga blott..

IMG_6892

Og som om dette ikke var nok.. Jack mente vi måtte ha glitter! «Hvor er glitteret?!!» Han løper til og med ned i boden igjen for å finne glitter. Ja for treet manglet jo noe..

IMG_6910 - versjon 2

Noen sier at det er så sjarmerende med et tre pyntet av barna, andre mener at det er disse juletreene som har sjel!

Men hva når alt henger på halv-åtte? Det må vel være lov å gjøre et par små finjusteringer, uten at man fremstår som en perfeksjonist av en mor som ikke gir barna muligheten til å utfolde seg kreativt eller?

Jeg er ikke utelukkende negativ til det nye opplegget vårt altså.. treet ser jo ganske fint ut det, i mørket!

IMG_6915 - versjon 2

Hvordan foregår julepyntingen hjemme hos dere? Legger du føringen, bare foreslår litt.. eller lar du barna og mannen ta seg av det? Ved alternativ tre.. er det lov å gjøre finjusteringer?

NÅ skal jeg ikke holde deg på pinebenken lenger her! Random. org har talt. De som var sååå nære.. og den som stikker av med et par supervarme og digge hansker fra Carhartt er….

Skjermbilde 2014-12-16 kl. 23.38.22

Grattis! Jeg sender deg en mail i morgen, så får du sove på hvem av gutta du vil gi de til!

5 tips for å bli en fullstendig utslitt mamma

Om du tror det er vanskelig å bli en fullstendig utslitt mamma, tar du feil. Disse enkle tipsene hjelper deg på vei:

1. Forvent MYE av deg selv! Hva slags mamma er du om du ikke lager maten fra bunn av, fisker frem mobilen for å sjekke instagram mens ungene er tilstede, eller ikke klarer å beholde fatningen når barna slenger middagen på gulvet.. med vilje!? Vær supermom, tjuefire sju!

2. Bekymre deg! For alt. For eksempel: Plag deg selv med tanker om et forhøyet kortisol-nivå når du forlater to-åringen i barnehagen. Og tvihold på den tanken til du henter barnet igjen!

3. Lytt til eksperter som har fasiten på hvordan mammarollen skal utføres! Selvutnevnte som utnevnte. Ikke tro at du kjenner ditt eget barn best, andre gjør det! La dem bombardere deg med sprikende og bedrevitende uttalelser, og ikke stol på ditt eget instinkt!

4. Lid av søvnmangel! Ikke prioriter å legge deg ned når du har mulighet.. Det er alltid et rom å rydde. Alltid en vask å brette. Alltid en album å lage! Det er alltid nye oppdateringer på facebook!

5. Ikke velg dine kamper, bare stå på dine krav og meninger hele tiden! Koste hva det koste vil! «Du må bare skrike så mye du vil, jeg kommer IKKE til å la deg gå med Crocs nå når vi skal ut å leke!»

Disse enkle tipsene, skulle være overkommelige for de fleste! For hvem vil vel ikke være denne mora her??

image6

Med den mannen der!?

Om det, mot formodning, ikke skulle se særlig fristende ut.. Det å være så fullstendig utslitt, at man sovner stående?! Ja da kan du jo teste ut disse 5 tipsene i stedet:

1. Senk kravene til deg selv! Du er en god mor, selv om du ikke er perfekt hele tiden!

2. Drukn bekymringene, ikke gi dem svømmeundervisning! De er ikke reelle!

3. Slutt med slitsomme forståsegpåere, gjør det du mener er best!

4. Sov, når du har sjansen! Rotet, klesvasken, albumet og facebook kan vente!

5. Og velg dine kamper! Barnet ditt blir ikke bortskjemt av den grunn!

IMG_7065

«Crocs nå når vi skal ut å leke?? Ne.. okeida! Bare ikke gråt så veldig!»

Og vips, du blir en mamma med masse overskudd og energi! Se så opplagt og glad jeg blir, når jeg følger de siste fem tipsene!

IMG_7154

«Ahahahaha!!»

Hmm.. jeg tror jeg er ferdig med å følge de første fem slavisk jeg nå egentlig! For hvorfor gjøre det komplisert, når det kan gjøres enkelt!? Ja kanskje til og med, enklere sagt enn gjort!

Hvilke tips følger/fulgte DU for å bli en fullstendig utslitt mamma? Eller blir du aldri sliten du? Hva er hemmeligheten din i tilfellet? Del gjerne DINE verdifulle tips!

Nysgjerrighet til glede, og besvær

Den er prisløs, den gleden hun har når hun oppdager, ser og smaker noe nytt! Ingenting bergtar meg mer enn Lillesøsters nysgjerrighet og utforskningstrang…

IMG_5986

«Mamma!!» Se!!»

IMG_5994

«Ja se! Tyttebær!!»

IMG_5987

Mmm.. lukter godt også!

IMG_5988

Må smake på!

..helt til hun oppdager en.. sigarettsneip! En ekkel, nikotin-innholdende, sikkel-belagt stump fra en eller annen type som hverken bryr seg om miljøet, eller nysgjerrige barn! Vi er på vei hjem fra barnehagen, og hun tenker tydligvis i de samme baner!? Mmm.. lukter godt! Må smake på!!

«SPYTT UT!!! Det der er.. FARLIG!!!»

Alt skal betraktes, luktes på, og smakes på!

Og jeg må passe på HELE tiden… Er det bare jeg som har en toåring som ikke er kommet over «putte-absolutt-alt i munnen-stadiet»??

I helga da vi tente opp bål ved Sognsvann igjen (du trodde jeg tulla med det nye villmarkslivet vårt?? ), så var det en svær fluesopp der. Jeg måtte fotfølge henne.

Nå har begge mine unger vært slik, men Storesøster holdt da ikke på lenger enn baby-stadiet.. (Ikke det at hun ikke utforsket andre muligheter..) Noen har til og med fortalt meg at deres unger ikke putter noen ting som helst i munnen!!!? Er deeet mulig?

Hilsen en mor, som ALLTID må være på vakt! (Og må bruke muntlig Caps lock daglig..)

Barnehagestart med høyt kortisolnivå

Jeg er bare to, men jeg mener veldig masse om mange ting for det! Forrige uke da du dro meg med til barnehagen igjen, syns jeg det var skikkelig dårlig gjort! Og jeg synes fremdeles at det er skikkelig dårlig gjort at du tar meg til det stedet hver morgen. Hvorfor hører du ikke på meg når jeg ikke vil kle på meg når vi skal dra, eller når jeg sier at jeg heller vil «dra leke-tikken!» Når vi kommer til barnehagen setter jeg inn siste stikket, og hyler og klamrer meg til deg. «VIIIIL IKKE!!» Får du ikke litt dårlig samvittighet da, når jeg sitter på fanget til en annen og stigråter mine bitre tårer, og stotrer «Mamma, mamma..»  Jeg vil være sammen med deg jeg, og dra til leke-tikken.. Hvilken del av «VIIIIL IKKE!!» er det du ikke skjønner mamma?

IMG_6609

Hvorfor blir jeg tvunget til å gå et sted jeg ikke vil være? Og logikken er??

Forrige uke startet hun i barnehagen igjen. Kjære folk og fedreland.. så lite bra det gikk. Ny avdeling og nye voksne er ikke bare bare for en to-åring! Så nå er vi der vi var i fjor på samme tid (og i forfjor med storesøster).. ved en smertefull og gråtkvalt barnehageinnkjøring. Skal den bli like lang også?? Vil stresshormonene som raser rundt i den lille kroppen hennes stabilisere seg snart? Vil mine??! Tror du jeg tuller.. jeg har har fått kronisk leamus i øyelokket!! Mhm. Jeg bekymrer meg jo regelrett i hjel her.. burde hun kanskje ikke gå i barnehage når hun reagerer på dette viset? Er jeg en monstermamma som drar henne motvillig med dit? Kommer hun til å få varige men? Men barnehage er jo bra for alle barn, er det ikke det da! Det er hverfall det jeg har hørt..

At jeg må tvinge på deg klærne og dra deg motvillig med meg hver morgenkvist, gjør vondt i sjelen. Og den hjerteskjærende gråtingen din når du klamrer deg fast med hud og hår til meg, den hører jeg på repeat til jeg kommer og henter deg igjen! Det er fælt å måtte ignorere dine følelser.. Jeg hører hva du sier til meg, at du ikke vil.. men jeg har hørt vet at dette er det beste for deg. Dette kommer nok til å gå bra! 

IMG_6140

Det må det, du kan ikke sitte sånn for resten av livet jenta mi..

Noen andre som sliter med barnehageinnkjøring og høyt kortisolnivå (enten hos deg, barnet, eller begge?) Tror du at man ved å «ignorere» barnas motvilje mot å være i barnehagen, egentlig gjør det beste for dem, eller er det for oss det er det beste…? Hører gjerne fra andre som måtte føle seg som en monstermamma i disse dager.. og tanker rundt det!

Og.. barnehage-motstandere: Be gentle on me..