Happy friday.. I assume!

Jeg vet at noen bloggere og lesere syns jeg bør roe cella littegranne. Når det kommer til, en av de siste tiders debatter, «Hvor tidlig er det greit å reise fra barna?» Så er jo min variant av debatten ikke ukjent for mange av dere.. «Hvor sent er det greit å reise fra barna?» Ja for jeg skjønner jo at det sikkert ikke er så pedagogisk riktig å ikke overlate barna til andre en gang i blant, for løsriving, nye impulser og andre essensielle elementer i barns utviklingsprosess! (Nå drar Doc seg i håret, og tenker på om hun kanskje skal skrive ut noen medisiner mot denne hysteriskheten, som jeg driver å plager meg selv og leserne med til stadighet!)

Ja, så hva er det som skjer? Skal vi endelig ta oss en romantisk ferie sammen nå da, etter 3,5 år!?? Eh.. nei ikke akkurat, vi skal.. på date. Selv om det bare er nesten ETT ÅR siden sist! (Ja jeg vet, vi slår oss skikkelig løs!!) Og ungene skal ikke sove hjemme! Som i borte! Skummelt ord i grunn.

Nå skal det sies at jeg og Jack tenker helt likt om dette.. Og jeg vet at mange synes det er rart at vi ikke har tatt en helg på høyfjellshotell alene enda, eller drukket cafe au lait på en gatekafe i Paris. Men han skjønner ikke hvorfor vi skal reise fra dem, de må jo være med!! Og jeg er jo enig, så da er ikke det noe problem! Reise får vi gjøre.. en annen dag! Når de blir store større!

Jeg har jo håpet på en litt utvidet sykdomsperiode jeg da, men nei. Ingen tenner, ingen feber, ikke noe utslett engang. NOFFING! Så nå ser det altså ut som det blir.. hold deg fast.. Ylvis i kveld! (Jack er vel nødvendigvis ikke like thrilled, men hva gjør man ikke for sin kjære på datenighten en gang i året?)

Litt ambivalent her nå,

men jeg er ganske sikker på at når vi først kommer oss ut, så blir det en svært..

IMG_4272 - versjon 2

Som vi kan leve på.. ett år til!

Det må du også ha! Om du skal på date, betrakte Eiffeltårnet med din kjære i skumringen, eller om du skal spise taco og se Skavlan.. mens ungene sover søtt!?

Hysterisk jeg?

«Hun kan ikke gå altså, hun må passes på! Hun klatrer overalt, og faller! Hun stapper alt hun finner inn i munnen. Spesielt små farlige ting. Nei, hun sover ikke på madrass.. hun må sove i vogna. UTE!»

«Ja, og så spiser hun ikke noe hardt som ikke er moset, eksempelvis eple eller gulrot! (gestikulerer med pekefinger fra side til side) DA setter hun i halsen! Og ALT annet må være i bittesmå biter! Blåbær? Jo men del det gjerne i to altså!» (Slenger på et ha ha for skams skyld)

Spisetid.. Hun settes ved bordet. Jeg har nøysommelig skjært opp en skive (selvfølgelig uten skorper) og et egg. Ikke i så små biter som jeg pleier, men så små som det går an.. UTEN å virke helt hysterisk..

Jeg bruker også å gi henne en og en bit, sånn at det ikke er noen sjanse for at det kan samle seg opp i munnen, og bli til en liten farlig ball. Men det kunne jeg jo ikke nå!! Så da satt hun der da, med matboksen. Alene med matboksen. Jeg var nervøs, og mens jeg kommuniserte med pedagosisk leder uten innlevelse, satt jeg med katastrofetanker og haukeblikk på snuppa. Jeg blunket ikke.

Hun spiste opp alt, pent og pyntelig.

Jeg pustet lettet ut. At det går an å være så hysterisk, og bekymre seg helt uten grunn.

Jeg måtte rett og slett le litt av meg selv da altså.. Ahahaha!

bhgen

Så skjer det utenkelige.. hun får en gigantisk eplebit fra sideungen. Jeg kaster meg over den RETT FØR den når brødhullet.. Puh, tenk hvis..

Er du en hysterisk mamma? Eller pappa?