Hos kiropraktoren

Jeg visste ikke mye om ryggsmerte, langt mindre om kiropraktorer.. Det eneste jeg visste var at de var glad i skjelettet, og i å knekke, gnikke og gnue på det..

20052890_s

Og i følge bildebanken hvor jeg kjøper bildene.. så liker noen kiropraktorer også å late som de spiser det!

Så i går lå jeg der igjen.. Gnikking. Gnuing. (Kiropraktoren er altfor nyutdannet og seriøs til å bruke humor som et virkemiddel under seansen, så det ble ikke noe «spising». Ei heller konversering.) Riving. Sliting. Og skjelettet bare.. KNEKK!!!!

«AUUUUUUUUUU!!!!!!»

«Var det vondt?»

«Øhhh.. ja!..» Nei jeg skriker som en kvinne med veer når jeg har det behagelig!!? Duh!

«Gjør det vondt når jeg trykker her da?»

«Mhm» (Så inni hampen)

Og han bare.. «Da tror jeg vi må sette noen nåler!»

Og jeg bare.. «NÅLER? Eh, må vi det altså!?»

Og han bare.. «Ja, det er nok best!»

Og jeg bare.. «Din onde, onde mann!» (Neida, det tenkte jeg bare..)

Ingen har fortalt meg at kiropraktoren driver med nåler på si!! Hallo kjekke venner med kiropraktor erfaring!!

1347377524_6381_needle copper

Er dette noe dere vil beskrive som irrelevant informasjon kjekke venner?

Med nålene godt inni skinkene, kunne jeg puste ut igjen.. Og det var da jeg bestemte meg for å prøve meg på litt konversering med den lite snakkesalige unge herremannen (da jeg føler det er det beste å gjøre i en situasjon hvor man blotter skalkene for en vilt fremmed?!) «Er det dette som er akupunktur??»

Kremting. «Nei vi driver ikke med denslags, dette er nålebehandling av triggerpunkter!» (Årh så blondt sagt.. note to self, stillhet er en dyd!)

layout_NAKED

Nå er det jo selvfølgelig moteuke, og da er det jo et «must» at modellene kan «gå» på catwalken. Enda viktigere.. at de faktisk KAN gå!!

Så jeg fortalte ham at han MÅTTE gjøre meg frisk, sånn at jeg kan jobbe!

DA glimtet den ellers så morske kiropraktoren litt til vettu!! «Du får bare ha på deg pingvindrakt da, høhø!»

67239

Tja.. kunne faktisk funket hos Fam Irvoll!

I dag våknet jeg.. og jeg vagget mindre enn på mange dager! Og når jeg først har brukt 3 minutt på å lirke meg opp fra liggende posisjon, så klarer jeg faktisk å rydde litt her. Det trengs.. Stakkars Jack, han har nok prøvd å gjøre sitt beste.. Det ser allikevel litt ut som et sted hvor mydighetene er ute av drift, med påfølgende anarkistiske tilstander. Så da var det bare en ting å gjøre, finne frem våpenet og kjempe tilbake!

IMG_0227

En vond rygg stopper ikke meg, gi meg bare en slåbrok og en gripetang!

Så takk kiropraktoren! For at du puttet de forferdelig lange nålene i meg! Og takk kjekke venner, for at dere aldri ha fortalt meg om de nålene.. for da hade jeg aldri dradd til kiropraktoren!

Er du glad i nåler?

Det kunne vært verre..

I går var det den dagen!

Når to og et halvt åringen ikke fikk ha på seg Petronellas støvler hjem fra barnehagen.. DA brøt det ut! Hun hev seg ned på gulvet, tårene spruta, sparka, slo og hyyylte. Alle mine forsøk, og bestikkelsestilbud ble avslått med et rungende «NEEEEEEEEEEEI vil IKKEEEEE!» Heller ikke de andre barnehageansattes heroiske forsøk fungerte. Jeg ble svett, måtte kaste lua..  og ungen som satt i selen. Og så startet slossinga.

Mot dette.

Det gikk jo ikke bra. Og i følge pedagogene så var hun bare sånn mot meg, aldri mot dem, eller pappaen! «Hon ar aldri sånn mot oss, hon er alltid glad. Jai tror bare hon vil otfordre mammaen sin litt!» Okei..? Jippi, jeg har allerede en tenåring i en to og et halvt årings kropp, som haaaater mammaen sin!

Og jeg bare..

Gi meg styrke!

Og det fikk jeg ved å tenke at, det kunne vært verre!

Jeg kunne hatt åtte trassige 2åringer som vil ha på seg Petronella sine sko!!!

Og for å gi psyken min en ekstra påkjenning denne dagen, skulle Jack legge lillesøster (for første gang..)

Ikke innafor!

Og jeg bare..

Gi meg styrke!

Og det fikk jeg ved å tenke at, det kunne vært verre!

Jeg kunne vært alenemamma til åtte som skrek seg i søvn. (I dette tilfellet.. ikke FIKK sove, for mor har et helt abnormalt oppmerksomhetsbehov.)

Da begge sovna i går kveld, hev jeg med ned på sofaen sånn ved halv ni tida, og kunne endelig sjekke dagens mail! Og der viste det seg at.. jeg hadde VUNNET! En konkurranse hos Superpapsen! Plutselig var hele dagens strabasiøse tak glemt, og jeg bare..

Gikk ut, fant en blomstereng og hoppet så høyt jeg kunne av glede!

Nei, det gjorde jeg selvfølgelig ikke, da jeg knapt nok hadde energi til å holde øynene åpne lenge nok til å se at jeg hadde vunnet noe som helst.

Og om du lurer på hva det er jeg har vunnet.. Billett til Det Norske Teaters barnevognteater «Stort og stygt«, som handler akkurat om dagens tematikk..  nemlig gleder og sorger ved småbarnstilveret.

Trenger nye sko den kidden her!

Stykket var utsolgt, og billettene revet bort for lenge siden. Men tror du ikke jeg klarte, på uant vis, å karre til meg en allikevel! Hurra! Det virket som om Superpapsen hadde sett meg i går, og tenkt at jeg virkelig trengte å se dette stykket. Takk Superpapsen, en blogger i nøden!

Og dere.. husk alltid, uansett.. Det kunne vært verre!

Har du prøvd noe så kulturelt innafor som barnevognteater? Har din baby grått for noe i dag? Har du måtte tenke tanken at det kunne ha vært verre i dag?

(Foto: Det norske teater og Google)

Har pappa kjøpt kake?!

Det følgende skjer engang mellom 1400 og 1430 søndag ettermiddag (etter sovetid):

Nå må du stå opp, så skal du få kake! Vil du ha kake?

Kake?!! Jaaa..!

Har Pappa kjøpt kake?!

Øh.. Nei! Mamma har BAKT!

In my face!

Den som ler sist ler best!

Nå skal det sies at jeg «bakte», ikke bakte. (Eplepai på pose) But still.. Har du opplevd at barna dine undervurderer dine kjøkkenskills?

EN FREDELIG JUL..

Var det ikke!

Storesnupp snublet i vedkurven. Og plantet begge håndflatene pent på vedovnen.

Tips til mine foreldre!

Dagen etter lurte hun svært på hvordan lysene på lysestaken smakte.

Jack Bauer sørget dessuten, som vanlig, for uutholdelig dramatikk. Vi hadde glemt neglesaksen, så Jack fant frem negleklipperen i stedet, selv om jeg protesterte heftig. “Det går bra!” sa han og satte i gang..

Det neste jeg hører: “Jeg klippte av a fingern!”

“Hææææææææææææ uuuuuææææææææææææ???!!!!!!!” Etterfulgt av total utfriking og hysterisk anfall fra meg. Mens lillesnupp skrek som om noen hadde klippet av henne fingeren!

Når ting roet seg litt.. så viste det seg at han ikke ´klippte av a fingern´, men ´klippte a i fingern´..

Det er denne boka Jack burde ha fått til jul!

Etterpå fikk hun plaster på. Litt senere utpå morgenkvisten.. «Oi hun gulper!» «Nei vent, hun har det lille plasteret.. I MUNNEN!!!!»

Om jeg følte meg som en dårlig forelder denne jula??

Men altså, trøsten er at det kunne vært verre..

Parent FAIL!!

Nei, det var ikke en fredelig jul.. Men veldig gledelig!

 

(Foto: Parentfail.com og Google)

NÅR SKAL JEG LÆRE MEG Å HOLDE KJEFT?

Jeg skrev jo om hvordan det gikk med den traumatiske reisen hjem til jul. Og du lurer nok helt sikkert på hvordan det gikk på veien tilbake.

Det startet med en båttur der beskjeden over høytaleranlegget lød: “Hold fast kaffikoppar og ungar, for det blir litt humpete øve Boknafjorden”.. Byfolka mine ble dårlige, “må rape”, stotret Storesnupp. Jeg ble ikke kvalm, for jeg var pisseredd. LITT humpete, hvordan er det når det er humpete!??

Dette er ifølge kapteinen «litt» humpete!?..

Vi kom til Stavanger og måtte feire at vi levde. Med Peppes pizza! Og hvem tror du ikke setter seg ned ved siden av oss? Den eminente journalisten, mammabloggeren, og mammaen som ofte er i media pga. kontroversielle uttalelser og bra skriverier!! (Casakaos.no) For de som har lest litt på bloggen min, vet at jeg skrev et innlegg om en uenighet mellom henne og et lammelår, om problematikken som ryster mammabloggverdenen. Hun anbefalte forøvrig innlegget mitt til sine lesere..

Og her satt jeg da, med hele familien som jeg leser om til stadighet, og føler jeg kjenner ganske så godt. Starstruck.

Der. Til høyre.

Storesnupp ville leke med minstejenta deres, dvs. drasse på,  danse med, og.. skubbe… mens hun ropte til henne´Kitty ditt, og Kitty datt´.  Å nei, vi kommer til å ende opp som et blogginnlegg med denne bråkebøtta vår, var det eneste jeg klarte å tenke på.

Jack sa at jeg burde gå og snakke med henne, men jeg følte meg som en dass. Jeg hadde jo ikke regnet med å treffe bekjente, noe som jeg aldri gjør når jeg skal på togtur (her kan du lese mer om det!) Langt mindre, kjendiser. Da hadde jeg hvertfall stilt med nyvaska hår!!

Mannen hennes kommer for å sjekke ståa blant de små.. og jeg tilnærmer meg med følgende kommentar: ”Jenta deres ligner visst på en eller annen Kitty.. hehe” Men så.. finner jeg ut at jeg skal prøve meg på det jeg tror kommer til å høres ut som et smigrende kommentar: ”Eller.. kanskje hun syns hun ligner på.. Hello Kitty!? Hihi” Jeg ser Jack dø langsomt i sidesynet.

Hva hadde jeg insinuert, at minstejenta i kongefamilien lignet på.. en animert, japansk bobtail KATT!! ??

Datteren vår syns visst datteren deres ligner på en hvit pusekatt!

Ganske sikkert dødelig fornærmet på meg, hører jeg Casakaos mannen skjule det bak en historie om en Hello Kitty lue med ører som hun har hjemme..

Kunne jeg bare holdt kjeft!!? Som en modell bør gjøre!

Resten av turen gikk fint. Jeg holdt kjeft.

Dvs. utenom at jeg konstanterte for Jack at han mannen som opptok toalettet på toget i en halvtime, måtte ha en voldsom magesjau.. Mens kona hans satt med store ører ved siden av oss. Og øyne.

 

(Foto: Google)

 

GOING HOME FOR CHRISTMAS.. MED BEKJENTE

Etter at jeg fikk barn har flyskrekken min eskalert til nye høyder. Derfor sitter vi nå på toget! Fra Oslo til Stavanger. I motsetning til flyturen som er over på halvtimen, bruker vi nå åtte og noe timer med tog, og en time med båt. Tiden er det minste problemet her.

Med snøkledde daler og fjell, santa og reinsdyr i horisonten, fristet NSB meg. Dette var hva jeg så for meg, mens alle sang lystig med til Chris Reas ´Going home for christmas´:

Det er mulig at det er tilfellet, jeg har ikke hatt tid til å se ut. Det er forferdelig mye bråk og ting å holde styr på her i familievognen. Utagerende adferd , skrik og skrål. Og man skulle jo tro at det er de andre sine unger som er mest irriterende her, neida, det er mine!! De er det som skriker og skråler høyest. Når alle de andre barna prøver å sove. Typisk. Det er ingen steder å gå fra alle de anklagende blikkene, kremtingen og sukkingen. Svett i trøya blir jeg. Svett overalt. Jeg hadde til og med tatt med assistanse.. Men de har viktigere ting å ta seg til.

Endelig stille!

Nei vent litt..

Og som om ikke dette er stressmoment nok. Så er det bekjente her i vogn 4..

Bekjent

Vi har misset og modellert sammen. Men det betyr ikke at man er veldig klar for å møte bekjente 0700 om morgenen. Ingen av oss var det. Vi var begge opptatt med andre ting, når anledningen bød seg. Ikke kom å si at jeg er den eneste som gjør sånt før hanen galer om morgenen, eller øvrige tidspunkter forsåvidt? Begge tenkte sikkert at vi fikk nok av anledninger til å prate. Men nå er vi altså på MOI (mellom Kristiansand og Stavanger)!! Vi har vært på toget i 7 timer, og jeg må altså klare å være unnvikende en time til.. For det er blitt SKIKKELIG kleint, og vi kan ikke hilse nå.. ”Nemmen hei, er du og her!?” øh.. ”Ser du skal hjem du også..” Nei, ingenting kommer til å funke. Hurra for meg, som er så idiotisk å gjøre noe sånt på et sted, der man ikke har mulighet til å stikke, eller gå en annen vei!

Her jeg står med vognbagen i en hånd og humper opp og ned, mens jeg veiver ”Legg deg ned!!!” med den andre.. Hun må jo tenke at.. stakkar Stine, at det skulle gå sånn med henne. Jeg er også smertelig klar over at jeg i det minste kunne skjult posene under øynene med litt Touch Eclat, hadde jeg bare VISST at det skulle være bekjente på toget!!

Man tror jo at alle andre tar flyet hjem, og blir dermed totalt tatt på senga der man står med den usminkede sanninga.. og skjønner at det absolutt ikke er tilfellet.

Kan du kjenne deg igjen i dette dilemmaet? Har du noensinne gått/sett en annen vei, når du har møtt noen du ikke føler for å snakke med akkurat der og da?! Hehe.. ganske rart at vi er reagerer sånn i visse situasjoner, i stedet for å konfrontere..

Nei neste gang tar vi bilen hjem!

 

(Foto: Nsb, Best company)

 

 

Do it like they do it on the discovery channel

Jeg har sagt at jeg skal skrive mer om fæshiån, og det er jo i aller høyeste grad IN.. å spille på sax! Og overskriften tilsier at det er akkurat det jeg gjør nå. Men jeg beklager og måtte skuffe.. for dette innlegget dreier seg i aller minste grad om Jack Bauer, og spilling på saxofon.. Eller om´hvordan ende opp med altfor mange unger, på kortest mulig tid!´ Hallo, mamma leser bloggen min liksom!!

Hva dette innlegget IKKE handler om.

Mens jeg sitter her og inntar lunsjen,

tenker jeg på at bloggen min har hatt en tendens til å være litt negativ i det siste! Og siden uka ser sånn ut:

Og det blir nok en inneværende uke.. er det fare for at jeg blir litt emo og smågal, og garantert kommer til å skrive om det..

Så her er,  et totalt BANALT innlegg. (Og litt lærerikt!)

Haha, tror du du kan lære noe av en modell? Nei, det kan du jo ikke! Men! Du kan lære noe av Jack Bauer! Han er jo, i tillegg til å være den kjekkeste, og alle andre superlativer, den smarteste! Og han slutter aldri å lære meg ting.. ( det er vel ikke det mest sjokkerende du har lest kanskje!)

Men. Hele livet mitt har jeg levd på en menneskapt løgn. Hvorfor jeg ikke har visst dette før, er et mysterium. Og hvorfor han aldri har opplyst meg om dette før, er også helt uforståelig. Livet mitt hadde jo blitt så mye enklere!

Det som skjedde.. jeg slet med å åpne en banan. Lyder kjent? Enten så vil ikke den lange dingsen av, man må bruke neglene.. gris på fingrene.. Går ikke det, bruker man tennene, og får den beske smaken i munnen..

«Du åpner den feil!!» «Hæ?»

«Look at the monkey!»

Look at the monkey? Dette er hva han sa:

Ta bananen

Snu den andre veien

Press sammen med to fingre i «luftrommet» øverst

Dra ned fliken

Gjør som vanlig

Voilà!

Putt det på skiva

Or just do it like they do it on the Discovery channel!

Det var som en åpenbaring. Lifechanging. That man knows EVERYTHING! Og jeg bare.. «Woooooow!!!» Og han bare.. «Don´t you watch Discovery channel or National Geographic!!?» Og jeg bare.. «Honey.. hadde vi nå bare SETT PÅ TV!!!! Så hadde jeg sittet her og blogget om dagens outfit, og ikke bleier og bananer!!»

 

(Foto: Google, Yr.no og 24wikia.com)

 

 

THE IRONY OF IT ALL

Igår, etter at jeg hadde skrevet innlegget «Confessions of a koko mom».. skjer dette..

39,2 i feber etter vaksine.

Lakenskrekk ved midnatt.. Gi meg styrke!

Imens er gubben på julebord.

Sånn ser jeg ut idag. lml.

Jeg har PRØVD ALT for å få de til å sove.. lakenskrekk ved naptime..

Imens er gubben på jobb..

Jeg spør ikke om å få være på julebord. Jeg spør ikke om å få være på jobb. Alt jeg spør om, er som sagt..

ER DET FOR MYE Å SPØR OM!!!!!??????????????

Og ja mamma, det er så ille som det ser ut som.

(Nå håper jeg snart disse to divaene skjønner at det ikke er så kult for meg, at de skal være så demanding hele tiden. Det går jo hardt utover bloggen også. Da skal du få lese om normale bloggting, hyggelige saker, som dagens outfit, boble-eventer og make-up tips! Oh joy!)

 

(Foto: Google)

 

 

 

 

 

 

 

CONFESSIONS OF A KOKO MOM.

Dere kan være sjeleglade for at denne bloggen vanligvis ikke er en dagbok på den måten at jeg skriver hva jeg bedriver dagen med.

For da hadde du sovnet før du kom hit..

Og denne illustrasjonen hadde du aldri sett..

Denne uka har vi vært inne hver dag, og jeg har blitt koko (muligens mere enn før?!)

Og det har slått meg at hver eneste dag har vært tilnærmet lik!!

Jeg ammer, skifter bleie, og prøver å få henne til å sove (les: støvsuger+knebøy i rytmiske bevegelser+pupp=ZZZZzzz)

Deretter lager jeg meg en til kaffe, og nyter stillheten (så stille det kan bli med støvsugeren på) foran macén. Før jeg har store planer om å gjøre noe nyttig. For eksempel å tørke støv, begynne å vaske fjellet med skittentøy, eller gjøre noe med wallstickeren som er blitt klådd på &%§@&#!%@

Håp for´n? Ja, i bosset!

Men før jeg kommer så langt, er lillesøster mest sannsynlig våken igjen. Så den får henge litt til.

THIS IS NOT WHAT I SIGNED UP FOR!!!!!!

”Oh yes baby, it was!” sa Jack Bauer. Han spurte meg, (klokka var 2100, og begge kidsa skrek) om hvor mye jeg hadde gitt for å skru tiden ti år tilbake, for EN kveld?

”En Mulberry veske!!!”

Ja, jeg hadde faktisk ofret en Mulberry veske for EN ENESTE dag, der jeg bare kunne tenkt på meg selv!

Frihet eller en veske?

Bye Alexa!

Og som om ikke dette var nok.. så kom jeg over meg selv i speilet, og fikk et major sjokk. Og det tåler jo slettes ikke dagens lys dette grusomme synet. Men jeg føler ikke dagens sympati sanking blir komplett uten..

Som en italiener ville sagt det: ”Che tristezza!!!!

Jeg må jo legge til at aerobicskoene er der på grunn av at bekkenløsninga ikke har gått over. Ja. Just saying!

Hva skjedde med femstjernes luksus, bobler og freebies spør jeg , mens jeg skifter en bleie med melkespreng.

Om du er våken igjen nå, og har fått lest deg ned til denne setningen… så har du kanskje konkludert med at du ikke har det så aller verst allikevel!?

Her tilslutt skulle jeg også konkludere med det. At til tross for at hverdagen kan være ensformig, kjip og kjedelig, så er det å være mor det mest fantastiske som har skjedd meg. Men det blir litt for cheesy , selvfølgelig og klassisk. Så det dropper jeg. Og avslutter heller med et bilde..

små gleder..

Jetstsettere, hjemmeværende, eller in between, en god helg til dere alle!

Og mamma, nei, det er ikke så ille som det høres ut som.. Men jeg må si jeg gleder meg til å nappe øyenbrynene som har vokst sammen på midten, når du skal passe ungene i jula!

 

 

(Foto: Google, kokomom)

 

Keep calm and don´t check instagram or facebook

I disse førsjulstider, er det veldig populært å ta bilde av sine juleforberedelser, 7 sorter, ofte fler, julepynting m.m. Deretter setter man det gjerne sammen til en fin kollasj, og legger det ut på instagram, facebook, og andre sosiale medier.

DA. Blir sånne som meg, som ikke er en «bake-kaker-i-fleng-uten-oppskrift-tilogmed-og-pynte-til-jul-som-i-en amerikansk-hollywood-film-fotballfrue», litt oppgitt (og forferdelig irritert) over at man ikke er født med slike evner. Skaperen så vel det var håpløst, og bestemte seg for å gå for andre kvaliteter.

Så til alle dere som føler som meg.. motløshet og med mindreverdighetskomplekser. Det kan bli jul hos deg også! Gjør som meg. Se bare her:

Kjøp denne klassikeren. Mye billigere enn hjemmelaga er det også. 14,90 på Meny.

Finn frem de boksene du engang kjøpte, da du enda ikke hadde funnet ut hvilken tragedie du var bak kjevla.

Blir du deppa, «keep calm and light a candle», ta deg en kjeks, og..

lag deg en «hjemmelaget» kakao! Kakao for en diaperdiva.. er som vodka for russeren. Vann for en i ørken. Balsam for sjelen. Gløgg for nissen. You name it!

Kom deg til butikken og kjøp en julestjerne. Den skal bare ha vann en gang i uken!!!!! Lys, men ikke trekk fra vinduet. Altså, perfekt på bordet. Ser sååå profft ut.

Og husk: Ingenting er feil! Rød adventstid.. «Soo fæshiåån!» Lysestaken er fra Nille. Heng på et par tall. Vips, så trenger man ikke forandre fra advent til jul heller. Lilla til rød.. know what I´m saying!

Mitt siste råd er.. Lek det er 1950 (ja, ikke kvinnerollen dens selvfølgelig)! Men..

 

Og dere, la oss ikke kalle denne tilstanden mangel på husmor-genet, men feminisme! Det klinger bedre!

Kom gjerne med andre smarte (enkle) tips til juleforberedelser, som ikke krever noe utover et visst østrogen nivå!

(Og mamma.. ja, det høres verre ut enn hva det er! Jeg har tross alt et rykte å ta vare på!)