Confessions of a sick woman

Det er rart det der. Hvordan øyenlokkene overveldes av tyngdekraften. Man må åpne munnen for å tilføre seg selv oksygen, for å forhindre at bihulene eksploderer. Kroppen vil ikke samarbeide, annet enn i stabilt sideleie og helst med rullegardinen nede. My eyees!!

Hva kan jeg si.. bad timing barnehagebasselusker som har funnet veien inn i kroppen til noen barnehagebarns mamma, på uant vis. Jeg trodde jeg var beredt, med hyppig håndvask og antibac? For i dag er dagen jeg har gledet meg til i mange måneder! Er det typisk eller!??? (Ehm jo, husker du da jeg mistet stemmen? Det var vel cirka sist jeg var sjuk!!) Så disse virusene vet å finne deg! Når du trenger dem som mest å holde seg unna!

Men jeg gir meg ikke uten kamp. Jeg stapper i meg ammunisjon som burde være mer enn nok til å gjøre ende på dem innen et par timer! Hvis ikke, skjønner jeg ingenting. Og da finnes det ikke noe rettferdighet heller! En tanke bitter.

Nå lurer du sikkert på hva det er som er så viktig, det kan vi ta en annen gang. XOXO Cliffhangerqueen (Ja, det har blitt litt GG i dag.. confession-time wasn´t it??)

For en lang og sytende innledning på et innlegg som egentlig skulle handle om.. ikke bli skuffet nå (men så kom du sikkert ikke hit for å lese om utenrikspolitikken i Tjetjenia heller?) ..meg selv.

Når man er lenket fast til senga, har man jo ikke så mye valg, da begynner man å tenke. Og det er sikkert feberen sin skyld, men jeg begynte å tenke underlige tanker. Tanker jeg hadde fortrengt. Det er jo bare sånn at man gjennom livet gjør og sier masse greier som man angrer på, man dummer seg ut, og ja av og til så tråkker man i salaten og går rett på trynet! Forhåpentligvis skjønner du hva jeg snakker om nå. Noen ting man gjør eller sier, er så pinlige og heavy at man tror at man aldri vil komme over det. Men så glemmer man jo. Eller fortrenger. Hahaha, nei, jeg byr ikke på det aller mest juicy (Jeg har et rykte å ta vare på) Men jeg kom på et par episoder, som jeg nok skulle hatt meg frabedt!

Jeg var vel rundt 10-11, jeg så en vakker dame, hun hadde overbitt. Og jeg syns det var så utrolig vakkert. Jeg ville være like pen, så jeg satte ut tenna. Og gikk sånn hele dagen,

IMG_8187

og følte meg brennheit.

Min mor lurte på hva jeg drev med, jeg himlet med øynene og lurte på hvorfor hun ikke så meg slik jeg følte meg. Så kom vi hjem, jeg så meg i speilet….

Så da krysset jeg overbitt lett av ønskelisten, og briller og regulering sto igjen som de eneste (Mulig det var for å kamuflere skammen jeg umiddelbart følte)

Jeg har en annen helt sinnsykt flau episode jeg hadde tenkt å dele nå, men den må jeg ha til gode. Jeg må stable knoklene på bena og gjøre meg klar til kveldens event. Paracet og concealer er gode venner i disse nødens stunder <3 (Og om jeg møter noen av dere i kveld, jeg er hun her.. 8-) og du er herved advart)

Ha en fortsatt fin dag!

Kommer ikke influensa alltid når det passer minst? Ønsket du deg regulering og briller? Fortrenger du superflaue eller teite ting du har sagt eller gjort? Føl deg gjerne fri til å dele hehe ;-)