#wrinklewednesday

Et barn var sint på mammaen sin. Under leggetid. Det kom ikke på tale at barnet skulle legge seg. Mora ble frustrert, og amper. Barnet også. Det er da.. moren plutselig hører, fra sitt kjærkomne..

«Du er.. ROTTEN på ansiktet ditt!»

Umiddelbar stillhet. Fylte rommet der det akkurat hadde pågått en het debatt -om hvor viktig det er å få nok søvn. (Nok voksentid ble nok ikke nevnt, men mellom linjene var budskapet ikke til å misforstå)

«Øh.. hva mener du med det?» sa moren, som kjente at hun ble rød i (de rotne) kinnene.. det kunne ikke være at hun mente..

«Du er gammel!!»

Autsh! Midt i mellomgulvet.

«Du har striper…»

Knockout.

Nå skal man jo ikke utlevere barn på blogg, men altså, dette gjelder en.. en.. VELDIG perifer venninne.

Og denne.. perifere venninna mi, hun ble da litt lei seg for at barnet sa at hun ser ut som en burugle.. For det er jo fra barn og fulle man skal ha det, de andre pynter på sannheten. Da dette gikk opp for henne, gikk hun rett til mannen sin, og nevnte diverse mulige rynkefyll for ham. Han bare lo av henne.. «Hun er 3 år, hun ser på seg selv, og sammenligner seg meg deg.. og da ser du jo litt «stripete» ut…» Han trodde nok hun tulla angående mulig rynkefyll, men da han skjønte at hun faktisk mente det.. gav han henne ultimatumet: «Meg, eller rynkefyll!!»

Det var da, hun skjønte hvor dypt hun hadde sunket. Hvor langt fra land hun hadde drevet. Hvor fatalt fokuset hadde sviktet. Fra hva som betyr noe.

Hun har rynker. For hun har levd. Hun har født to barn. Hun har grått kilovis av tårer, ledd i mange år tilsammen, vært bekymret, skuffet, lei seg, glad, og lykkelig.. Og det skulle bare mangle.. at hun hadde striper, og.. var rotten -på ansiktet..

DET er faktisk noe å være stolt over det, i 2016. Å ha et ansikt som ikke lar botox og restylane.. utslette sporene av at man har levd. Livet

#wrinklesFTW

(Og ja, hun lille der er passe utspekulert.. )

Legen og frøet

«Åhh mamma kan ikke du få en baby i magen?» «Jeg har så lyst til at vi skal få en lillesøster!» «Mamma.. når skal vi egentlig få en baby til?» «Mammaaaa??»

Babymaset er voldsomt. Men jeg kjenner absolutt ingen rasling i stokkene når dette temaet til stadighet blir brakt på banen for tiden. De skjelver mer enn de rasler for å si det sånn.

Her en dag kom jeg i et svakt og fortvilet øyeblikk i skade for å (mis)bruke ønsket -som et forhandlingskort.. «Vel, det kommer hvert fall IKKE til å bli snakk om noe baby.. før ALLE i dette huset begynner å legge seg til anstendig tid!!!» Ja jeg føyde visst til et par andre punkter som skulle imøtekommes også.. det gjaldt sutring og diverse annet som gjør at tanken på enda en til -er fjernere enn Østen! Visste vel jeg, at disse kravene ikke kom til å bli innfridd anytime soon- så ikke noe dårlig samvittighet her i gården for at det ikke blir noen fortgang i saken.

Storesøster ville derimot ha litt fortgang i fanesaken sin, og kunne ikke helt se det store problemet mitt med dette -løsningen var jo såre enkel! Hun hevet øyenbrynene og forklarte meg hva jeg måtte gjøre: «Men det er jo bare å gå til legen det mamma, så setter han et frø inn i magen din!» Mente det ikke ville ta lange tiden før legen hadde sådd frøet til det grodde seg til en liten lillesøster hun kunne leke med! Null stress.

Mulig vi må ta den blomsten og bien praten…

«Jaaaack!!!»

Her ser dere dette løsningsorienterte frøet mitt, 39 uker og 5 dager gammelt. På den tiden så jeg for meg at jeg ville ta sånn cirka 4-5 unger -på strak arm.. Hahaha. (Jeg var visst også ufattelig kreativ, og tenkte at en sko på magen.. DET er en god idé!!)

Her ser dere dette løsningsorienterte frøet mitt, 39 uker og 5 dager gammelt. På den tiden så jeg for meg at jeg ville ta sånn cirka 4-5 unger -på strak arm.. Hahaha. (Jeg var visst også ufattelig kreativ, og tenkte at en sko på magen.. DET vil være en god idé!)

Jeg vil bare være meg!

I disse «Bli-ny med SFO» tider..

Jeg sto foran speilet på badet i det Storesøster kommer inn.

«Hva er det du gjør?» spurte hun.

«Tar på meg mascara..»

«Jeg vil også ha mascara!!!»

«Nei det…»

«Jo jeg vil!!»

Jeg skjønner at jeg ikke kommer noen vei, og samtykker.

«Sånn, nå kan du se!»

Med et stort smil klatrer hun opp på toalettet for å ta en titt i speilet.

Hun betrakter de svarte øyenvippene sine. Først med litt entusiasme, så med skepsis.. så kommer tårene.

«Jeg ser ut som en… voksen!!»

Mascaraen renner i striper nedover ansiktet hennes.

«Skal jeg ta det av??» spør jeg.

«Ja..» sier hun med gråt i halsen.

Kjenner jeg har dårlig samvittighet for å ha fått henne til å føle seg som en.. voksen. Så fjerner jeg den sorte malingen fra mitt barns rødsprengte øyne.

Hun løper ut fra badet, samtidig som hun gjør en ting veldig klart:

«Jeg vil bare være meg jeg!!»

IMG_6725

Så til de som måtte ha vært bekymret for hvordan det skulle gå med verdiene til datteren hvis mor representerer den overfladiske motebransjen.. she´s doing just fine!

Da kan det jo være slik, at det faktisk ikke er alle barn heller, som ville vært med på en «Bli ny» -dag (Hvis den dagen virkelig representerer det terminologien indikerer) Hvis de selv fikk bestemme…

Har du fått med deg debatten, hva tycks?

Du må ha en veldig god helg!

A daughter´s love

Bestemor hentet og fulgte jentene til barnehagen. Jeg hang ut vinduet, sterkt preget av en ambivalens til lillesnupps barnehagestart som ikke vil slippe taket.

Vi vinker, jeg prøver å smile, vi sier «hadet» og «snakkes».

Så snur storesnupp seg, hun er allerede langt oppe i bakken (en som var råklar for barnehagen hvertfall!) Hun titter opp på meg med store øyne.. «Mamma

«AI!» sier hun og peker på seg selv..

Så prøver hun å forme et hjerte, pekerfingrene bøyer hun ikke, så det blir et ganske så pæreformet hjerte.. «LAV

Med et strålende smil, peker hun på meg som nesten faller ut av vinduet, og avslutter .. «LU!!»

Da dånte jeg.

Det er dattera si det, som vet å gi mamma hjertemedisin når det trengs som mest!

Ai lav lu tu, du som holder hjertet mitt

110505.KAMILLE6(Foto: Baard Lunde, Kamille Mor & Barn)

Har pappa kjøpt kake?!

Det følgende skjer engang mellom 1400 og 1430 søndag ettermiddag (etter sovetid):

Nå må du stå opp, så skal du få kake! Vil du ha kake?

Kake?!! Jaaa..!

Har Pappa kjøpt kake?!

Øh.. Nei! Mamma har BAKT!

In my face!

Den som ler sist ler best!

Nå skal det sies at jeg «bakte», ikke bakte. (Eplepai på pose) But still.. Har du opplevd at barna dine undervurderer dine kjøkkenskills?

DU MÅ BRUKE HODET!

Det følgende skjer engang mellom 1700 og 1800 lørdag ettermiddag:

Storesnupp bader. Hun prøver å åpne en såpe.

«Pappa, jeg klare ikke åpne.. Hjelpe meg!»

Du må bruke hodet jenta mi!

Å ja selvfølgelig!! Dunk-dunk!

He he.. pappa måtte hjelpe til denne gangen

Ja, hun er selvfølgelig ganske løsningsorientert denne lille genistreken av et potensielt Mensa-medlem som vi har lagd.. (Her var det faktisk litt deilig å se at hun har fått litt av mine gener også, at hun er menneskelig liksom!) Har du en god historie der barna har tatt dine instruksjoner bokstavelig?