Helgens hendelser og diverse discoveries

Flytur og forferdelig vær

Jeg vet at mange nå sitter og lurer på om jeg overlevde flyturene i helgen.. og jeg kan si såpass at det er jeg selv som nå sitter og skriver dette! Så da kan du jo dra konklusjonen selv!

Når vi kom til Gardemoen, så var det ikke akkurat betryggende at alle disse snømåkerne tilsynelatende hadde bedre ting å ta seg til enn å måke på rullebanen! Jeg oppdaget at.. de kjørte rundt på måfå!!

IMG_3477

«Kom an gutter, vi kjører rundt og rundt i ring da, alle andre veier enn på rullebanen- da skremmer vi alle med flyskrekk, DET er moro det!»

Til tross for umåkt rullebane i snøstormen, klarte vi å lette. Jeg prøvde på en så diskré måte som mulig, å skvise hånda til Jack, sånn at barna ikke skulle oppdage at jeg holdt den kritthvite hånda hans ut av noe annet enn pur forelskelse!

Takk til alle mine fantastisk gode blogge- og instagramvenner, som gav meg guts til å gjennomføre det hele på et lite (mindre) hysterisk vis! At det faktisk er mer sjanse for å dø av en kokosnøtt i hodet.. var faktisk en betryggende tanke der og da!

Bursdag og biceps

Vi feiret pappa med brask og bram!

IMG_3726

Og med bedårende barnebarn!

I sangen jeg skrev til ham.. hadde jeg skrevet inn et vers fra de 4 flotte svigersønnene hans.. den begynte sånn:

«De bicepsene som du har
er slettes ikke sanne
vi kom inn døra, ville snu
ja, skulle valgt hu Janne!»

Hvem er Janne? Janne hvem?? Svigersønnene ble forvirret av dette. Jeg nevnte videre i verset, noe om svigerfaren som knuser dem i håndbak.. Ikke så smart. Så på tampen av 60 års dagen, måtte vi arrangere håndbak-konkurranse for de fornærmende. Ikke lett å være verdens sterkeste pappa, og måtte bevise det hele tiden!! Med friskt mot gikk de inn for å faktisk prøve å slå ham.. Moahaha! No offence Jack & co.. som oppdaget at..

Knus, knus, og knus! Min pappa er sterkere enn din!

Din pappa, på 60.. ER sterkere enn meg!

Duckface og diverse

Hjemme er det obligatorisk å dra frem fotoalbumet! Og se hva jeg oppdaget.. at jeg allerede som 11 åring drev med «duckface». (Og at jeg heller ikke da, hadde store sansen for interiør..)

IMG_3576

Før: 11 åring.. som vil bli modell. Nå: 30ishing.. som nekter å pensjonere seg! (det var ikke før Storesnupp så dette bildet, at hun skjønte det var meg i albumet. Andefjes.. det er på tide å si farvel..)

Ellers så koste vi oss masse, både store.. (Tro om jeg klarer å presse inn et bilde til av meg selv her.. uten å virke helt rosablogger?)

IMG_3652

Jeg oppdaget nemlig at jeg kunne se ganske ung ut på et bilde – uten å være fotoshoppet!

Og små!

IMG_3591

Her oppdaget med et pølsebrød under bordet.

Har du gjort oppdagelser av noe slag denne helgen du da?

Post-barna-lidelse

«Nei, vi tar toget til Karmøy Jack! Det tar jo bare knappe 8 timer, og det blir en hyggelig familietur.»

Lei av hyggelige familieturer på lange togreiser sier han: «Nei, vi flyr! Ferdig snakka!»

«Din din din…» med smale øyne, snurpet munn og et lite imøtekommende kroppsspråk.. forteller jeg ham hva jeg synes om hans medlidenhet til min flyangst!

Han vant, i morgen flyr vi til pappas runde bursdag!

Etter at jeg fikk barna, har jeg påført meg diverse unødvendige ulumskheter. Blant annet flyskrekk. Jeg, som fløy land og strand som kleshenger i mine yngre dager.. Og ja, jeg har lest flyskrekk-boka flere ganger, den er ikke til særlig hjelp når turbulensen dukker opp kan jeg meddele. «Jack, slå meg! Hardt! Nååå!!»

Så i kveld hopper jeg ikke akkurat rundt i leiligheten som en eneste feststemt Mia Gundersen. (Det sparer jeg til onsdag!) Det går mer i selvterapi!

note

Og note to everyone rundt meg som liker å trøste meg: «Det går NOK/SIKKERT bra!» faller ikke under kategorien trøsting! Realitet er en uting i trøsting, utelukkende positivitet er tingen!

Siden jeg er så godt i gang med dårlige nyheter..

Jeg har faktisk sluttet med nyheter, det være Vg, Dagbladet eller sladrekjerringa på Facebook! Kommer jeg over nyheter med barn involvert, så begynner jeg å tute og går rundt med klump i magen i dagesvis.

IMG_3540

Nå skal jeg ikke si at jeg manglet empati før, men nå har jeg fått et helt nytt menneskelig trekk ved meg. Jeg har utviklet noe som jeg liker å kalle en «post-barna-lidelse». Overempati er en del av den. Skikkelig sjarmerende!! «Skru nå AV nyhetene, jeg orker ikke se på!!!» Sa statsviteren! (Jeg skal slette dette innlegget når jeg får jobb hos Erna i regjeringen!)

De relevante nyhetene som ikke gjør så vondt i sjela, som at stakkars Bieber må feire valentines i retten.. får jeg jo med meg på Facebook allikevel! (Så Erna.. hvis det allikevel skulle vise seg at du smugleser Diaperdiva .. No worries, sosiale medier holder meg oppdatert! Les: meget nytenkende!)

Jeg skal ikke engang nevne katastrofe-tenkningen som fulgte med fødselen.. Hva hvis.. tenk om.. alle mulige scenarioer! Og hjertet i halsen!! Nei takke meg til at de begge ligger og sover trygt i hver sin seng nå (snart)! Og jeg er godt plantet på jorda, i sofaen, foreløpig..

Men jeg skal ærlig innrømme at jeg syns at denne bivirkningen ved å få barn, er det verste ved å ha barn! Alle disse bekymringene.. katastrofetankene.. overempatien.. flyskrekken.. Det må det vel være lov å si!?

IMG_4866 - versjon 2

Lider du av denne post-barna-lidelsen? Hvordan håndterer du den? (Si at du kjenner deg litt igjen da.. ellers går jo hele den uskyldige lidelses-teorien min i vasken! Og jeg risikerer å få klinikker med verre diagnoser på tråden..)

Ellers så blir et par frynsete nerver veldig glad for et par trøstens ord fra deg! Og jeg blir ikke sur om du inkluderer ordene «nok» eller «sikkert» altså!! Det gjør jeg nok ikke! Ganske sikkert ikke!