Etter måneder med overskyet Vestlandsvær på Østlandet, var det godt å komme seg til fjells og hilse på den store gule igjen! Vi spente på skia, og la ut på langtur. Det var rene påskefjellet som møtte oss når vi langet innover. Ja, utenom at hele Østlandets befolkning befant seg i sporet da! Deilig!!
Mannen med pulk, er et av de beste synene jeg ser *hjerteriøyneneblinkesmilefjes*
Vi koste oss stort, og kjente endorfinene herje rundt i kroppen. Jeg kjente også på litt gryende Bjørgen-bicepser der jeg gikk.. og måtte jo dokumentere det!
(i ettertid så ser jeg at det var vel mer en følelse enn et faktum, og at jeg med fordel kunne ha retusjert bildet litt…)
Jeg hadde jo hele dagen vært på jakt etter noe bloggbart, men det var lite annet å skrive hjem om på denne fjellturen, enn irriterende perfekte forhold, lykkelige famileforhold og strålende værforhold!
Jaja, det var jo det der med hvordan skisporet gjorde noe med benstillingen min da.. (Bilde ovenfor, og nedenfor) Og svigerfar som lo av meg når jeg satte utfor (ploget meg skrikende utfor) de bratteste bakkene.
Hva skjedde med bredbent posing?? Og høyvannsskibukser for den del?
Men så! Dukket dette opp! Som servert på et fat! ET UVÆR!! Og da så jeg mitt snitt til å piffe opp et ganske så rosa blogginnlegg!
Grusomt uvær.
Uværet kom fra ingensteds, vi var ikke forberedt! Det blåste noe vederstyggelig.. og da var det bare en ting å gjøre!
Ha en fin søndagskveld i de norske varme hjem rundtforbi!
Kald klem!
Parantesen måtte jeg tilføye i tilfellet det skulle være noen i Hallingdalsområdet som ikke skjønner min knusktørre humor, og som var på vei ut dørene med både bikkje og lommelykt for å finne en sort vott oppi dalom!
