#slagforlikestillingssøndag

Siste dag i #-uken.. og «s..sunday» var snekret allerede på mandag.. #sommerkollsunday. Så ble det regn.. Med fare for torden. Ingen var spesielt fysne på å lete frem ull og fleece igjen, og å oppsøke høyeste punktet i Oslo-by ville rett og slett vært hodeløst. Det som var kjipt, var jo at jeg plutselig slet med dagens innlegg, så jeg måtte virkelig legge hodet i bløt. For på Leos lekeland finner man liksom ikke den rette vinkelen, samme hvordan man snur og vender på det.

Men så kom det til meg, at jeg hadde jo materiale som kunne duge -fra i går! For å gjøre en lang historie kort -vi var på Ikea for å kjøpe en kommode, og jeg kom i skade for å være litt breial i noen uttalelser vedrørende mine (enorme) bygningstekninske egenskaper. Og vanligvis så ville jeg lett gitt bort en Ikea-montering til Jack, ikke fordi jeg ikke kan.. duh! Bare fordi jeg alltid har en million bedre ting å ta meg til!! Jeg fikk en fornemmelse av at han trodde at det var mer en unnskyldning enn et faktum. Da, buste feministen i meg ut. Hadde jeg hatt en barrikade -så hadde jeg brent en BH og to -lett- der og da. Så vi ble enige om at han skulle stå for husarbeidet den kvelden, mens jeg.. bygde! OG, jeg skulle ha den klar før vi la oss «Eeeasy. Baby!»

Nå skal jeg ikke si at prosjektet ikke gjorde meg lettere frustrert (og irritert) ila kvelden/natten..

«Hvordan går det med kommoden, er du ikke ferdig ENDA?»

IMG_3570

Det var skikkelig koselig stemning. Nesten koseligere enn det blir når man faktisk ER på Ikea!

Men hva gjør vel det, når man slår et slag (eller tredve) for likestillingen!!

IMG_3334

Så det, brukte jeg min verdifulle lørdagskveld på. Lovely. Men sånn er det, når man er nødt til å bevise at man har skjulte egenskaper -som handywoman.

Endelig mer oppbevaringsplass! Made by.. me! FØR leggetid!

IMG_3357

Så på denne søndagen, slår jeg et slag for likestillingen! Håpløst at jeg må bevise at jeg er like flink som han på Ikea-møbel-bygging.. og at håndtering av hammer, skrujern, umbraco og Ikea-bruksanvisninger som er lengre enn et vondt år.. foregår uten problem.

a3952facc7af4d6dfc319c22a78258c2

Og hadde jeg bare ikke syns det var så dørgende kjedelig -så hadde jeg sikkert gjort det igjen

Hvem skrur opp Ikea-møblene hos dere? Om det ikke er deg, er det ikke bare fordi du syns det er å kaste bort verdifull tid å holde på med noe så kjedelig som å skru og skru, banke, skru, skru og skru litt mer?  

(Puh, rakk akkurat å skrive hashtag-ukens siste.. før det ble mandag. Takk for at du fulgte med denne #uka, og ha en fin uke! Vi snakkes -før du aner!)

Jeg falt for Frognerfiffen

//Skrevet i samarbeid med Livet

Jeg tryna så vederstyggelig på sykkelen i dag morges. En såpeglatten sving. Armer og ben og sykkel i et eneste virrvarr. Frognerfiffen hadde rullet foran meg. En etter en, rundet de den svingen som om de ikke hadde gjort annet enn å sykle galant gjennom glatte svinger før.

IMG_0311

Som du ser, så pleier jeg ikke å ha noe problem med å ligge rett bak dem. (Når de stopper i lyskryss)

Jeg ligger under sykkelen min og kaver, og min tredje tanke (etter AU og FLAUT) er å komme seg opp -i en feiende fart før noen rekker å komme meg til unnsetning!!

For sent!

«Går det bra?» SELVFØLGELIG GÅR DET IKKE BRA!! Det går aldri bra når man har falt på glatta, hverken fysisk, eller psykisk. «Det går bra! Heldigvis!» Jeg lo litt mens jeg sa det, for å understreke at jeg mente det! Jeg titter opp på Mr. Fancysmancy -administrerende direktør i et eller annet konsern. Hjelmen henger på halv tolv, og jeg bare håper at jeg ikke blør åpenlyst fra noe sted, sånn at han gjennomskuer bløffen min. Må han se så granskende på meg da? Jeg ser han vurderer en «Sikker??» Årh dra nå bare videre og glem nå dette fortere enn du kommer til å ta beslutninger om å forflytte dine millioner som investor om en halvtimes tid! Husj!! Han drar. Jeg kommer meg på bena, retter på hjelmen, sykkelen har fått noen skavanker, jeg anstrenger meg for å ikke halte. Får setet på plass, og ruller i sneglefart ned til jobben. Med vondter her og der, er jeg glad det flaue øyeblikket er over. Og det går opp for meg at.. så flaks det gikk bra!! Jeg er fremdeles i live, med alle lemmer (relativt) intakte!

IMG_9942

Så mennesker: Moralen er.. sykle forsiktig nå dere! Du vet aldri hva som kommer rundt neste sving, eller om den svingen er glatt eller ei!

Og bruk hjelm! Og refleks! Evt. la sykkelen stå! Det var dagens gode råd!

Hilsen meg, og Livet

Note to self: Si nei til intervjuer!

Åhhh! Det er så artig å lese intervjuer med seg selv!! SPESIELT når det man har sagt får en til å fremstå som en komplett idiot  

press

Stine fra bloggen Diaper Diva Diary.. sier at hun ikke opplever noe press, men hun.. innrømmer at hun opplever et slags press! Hurra!! Jeg snakker tross alt om noe så avansert som MATPAKKER her, ikke rart jeg ikke klarer å holde tunga rett i munnen! Trøste og bære de hjernecellene bare svinner hen.. Gleder meg til å se meg på TV merker jeg..

gi meg styrke

(Undertegnedes selvmotsigende matpakkepress-meninger, finner du blant andre glupe hoders.. i artikkelen: «Trenger virkelig barn matpakker utformet som kunstverk?»)

Føler du at du opplever et matpakkepress? Ikke i det hele tatt? Eller skifter du mening om det titt og ofte? 

All by myself!

Noe merkelig skjedde meg i dag. Fikk en oppringning.. «Kan vi ta med ungene?» Jeg bare.. «Øhh.. ja!!» Alle løse søndagsplaner ble spolert med øyeblikkelig virkning! Lett! Mannen ble sendt avgårde til golfbanen, og jeg var… mutters ALENE.. på en søndag! Kan du forestille deg?

Vanligvis når vi har barnevakt, så er det fordi vi skal noe.. I dag hadde jeg barnevakt -uten å skulle noe! Shit! Jeg fikk umiddelbart storslåtte planer. Om å ringe venninner jeg ikke har sett på lenge! Rydde I skuffer og skap, organisere rotet PÅ og UNDER skapene og sengene, og sortere UT sommertøy. Kaste gamle leker, ta en titt igjen på fotokurset jeg meldte meg opp til sist høst, skrive i ungenes «når jeg var liten», begynne på de derre albumene..

Jeg begynte så vidt med litt rydding, før fornuften overrumplet meg. Hvor lenge siden var det jeg hadde brukt tiden på helt ufornuftige ting, og bare være meg! Slappe av og kose meg? Ikke være mamma, kjæreste, organisator.. Ikke fikse, styre, stelle, og ordne..  LEEEEENGE siden.. men hvem har vel tid til det etter barn, hallo!? INGEN, let´s face the grusome facts people!

Men her var jeg.. (og den introen ble da veldig lang, men i dag er jeg sånn.. whatever, jeg gjør som jeg vil- hah!!) Jeg sitter her (ligger strekk ut i sofaen er vel det riktige å si), etter å ha tatt en laaang dusj. Ja, BEGGE leggene har fått høvelen sveipet over seg (vanligvis må jeg avbryte etter max en legg), neglene har fått et fresht strøk med lakk.. Bodylotion.. det fant jeg lengst bak i skapet- med litt støv på. Fønte håret.. uten at noen klagde på bråket..

Ja hva skal jeg finne på etter litt egenpleie.. Eureka! Jeg tar med meg kamera, og så kjøper jeg med meg en latte på veien.. og foreviger denne spesielle dagen

Nå er jeg tilbake! Latten var upåklagelig, Frognerparken himmelsk..

Jeg og objektivet koste oss med nesten-oppspiste høstblader..

blader

Jeg skålet med to måker og en due (som for øvrig fikk resten av rekesmørbrødet jeg unnet meg selv i dag -sånn er det å være fugl på Frogner..)

skål da dere

Cheers birdies!

For en deilig dag det var.. Meg selv, en latte, og et par fugler..

Helt til.. jeg oppdaget at noen fløy EN DRONE over monolitten. Politiet var nowhere to be found.. Hadde jeg hatt ungene med, hadde jeg selvfølgelig flyktet derifra.. Men nå var jeg alene, og muligheten til å ivareta rikets sikkerhet -tok jeg på alvor! Pulsen økte.. jeg brettet opp kragen (som Nancy ville gjort det), og var på saken! Han her skulle jeg ta! Det som skulle bli en stille og rolig søndagstur.. ble en klappjakt etter en duste-drone-wannebe-operatør..

drone

Noen har filmet en illsint Diaperdiva med denne dronen idag. Håper jeg ødela hele filmen!

Overalt leita jeg..

Nancy Drew

Mens ingen rundt meg syntes å være plaget med at en livsfare nettopp hadde hengt over hue på dem.. De var opptatt med helt andre ting..

Overalt!!

overalt

Don´t you feel safe.. you uncertified drone-operator!!

Men ingenting mistenkelig å skue.. Drone-dusten var forsvunnet som dugg for solen.. Jeg håper han stakk av med både skrekken og halen mellom beina, da han så meg løpe rundt med skuuulende blikk! Og måtte han ALDRI flyr den drona over folk -ever again!

Det var ikke bare jeg som lekte med med løv og kamera i dag.. Asiaterne gikk meg faktisk en høy gang!

ikkebarejeg

Åh herlighet!! Får man det egentlig mer gøy enn man gjør det til sjøl? Nei!

tommel opp

Denne skyggen har en tommel opp, om du ikke ser det..

Etter en deilig og right-up-my-alley-relativt-actionfylt dag, gjensto det bare en ting.. å kjøpe et halvt dusin velfortjente «miljøvennlige tulipaner»! Til meg selv.

¨tulipaner

Bare-meg-dager.. Tenk at små gleder, har blitt så store! Før tok jeg dem for gitt..

Er du ofte «all by yourself»? Hvordan velger du å bruke de dagene evt, på organisering av hjemmet, eller.. skikkelig egoistisk, med.. hva enn du måtte ha lyst til?!

Gjett hva jeg har på hjertet!

Jeg er sånn.. at når jeg skal fortelle en historie, eller bare fortelle noen ting som helst.. så kan jeg ikke gå rett på sak. Spenning må bygges opp, forventninger må skapes, poenget kommer ikke -før personen (som sitter overfor meg, chatter med meg på SoMe, eller som jeg snakker med på telefonen) sitrer! Av spenning! Mulig de sitrer av kjedsomhet altså.. men sitre.. det SKAL de! Og så elsker jeg også å slippe ut litt agn, si A og ikke B, og la personen gjette.. hva det er som skjer! Åh, det er virkelig en av livets gleder

Du lider jo samme skjebne, desverre, når du leser bloggen.. sorry..

Så da kaster jeg ut en A, et agn, ja en god gammeldags «klippe-henger»:

_60A7264-M

Hvorfor har jeg latt meg avbilde på dette viset? Svaret får du (selvfølgelig) ikke i dag.. men du kan jo gjette da!

1. Jeg har begynt på skolen igjen, og her er skolebildet! (På tide å ta en master i statsvitenskap!)

2. Jeg har en nyoperert skulder, og nå er den endelig i orden igjen! Se på den da, frisk som en fisk!

3. Jeg har malt soverommet grått med Béton Ciré, og dette er instagram-bildet jeg la ut for å vise det! (Får aldri nok self-promotion!)

4. Jeg har gjort en kampanje for selveste HM! Og det som er så bra, er at de denne gang.. IKKE retusjerer bildene. Hurra for HM altså!

5. Jeg har fått en ny header til bloggen! På tide, spør du meg!

6. Jeg har vurdert moteblogging, og her er en teaser på det første innlegget, har ikke bestemt den mest klikkbare headlineren enda, men noe alá: «How to pose like a supah stah y´all», «Burgundy fall», «Work that shoulder» eller bare.. «Livet er ikke det samme uten denne lipglossen..»

7. Jeg skal være med i en serie på TV2 Livsstil, «Kjære Mamma» heter den, og den gir et ærlig innblikk i hvordan det er å være mamma anno 2015!!

8. Jeg har fått meg ny jobb! Eiendomsmegler! Si fra om du vil jeg skal selge huset/leiligheten ditt. Jeg garanterer 1 mill over takst! Lett!

9. Dette er et av «Etter»-bildene på en makeover Jan Thomas gjorde på meg nylig! «Før»-bildet kan se i Se & hør, uke 49!

10. Jeg har en stor hemmelighet som jeg gjerne vil meddele dere kjære lesere.. JEG ER GRAVID!!! (Øyeblikket må selvsagt dokumenteres hos fotograf, for dette blir siste gang!!)

Liker du å bygge opp storyene dine, eller går du rett på sak? Liker du det, tipper jeg du liker å gjette også.. så hva tror du årsaken til denne bilde-takningen er!?

(Riktig svar kommer i et innlegg asap! Stay tuned!)

(Foto: TV 2)

Barnebursdager.. bare glede eller bittelitt besvær?

Tenk at det er 5 år siden jeg dro til Bærum sykehus, vel vitende om at jeg skulle føde en unge i sete. Allikevel svært uvitende om hva det egentlig innebar.. Men ut kom hun, som en reke som aldri hadde gjort noe annet enn å åle seg ut trange livmorhalser før! Og her er hun altså, 5 år gammel blitt. Blir så nostalgisk vettu, at det er til å bli litt småkvalm av.

ballons

I gamledager måtte jeg ta valg av typ.. keisersnitt eller setefødsel??! I dag er det mer.. HVILKET BURSDAGSTEMA SKAL VI HA I ÅR??! Hello Kitty, Minnie, Prinsesse, Pippi, Jungel, Frozen, marihøne.. alt var liksom oppbrukt her i huset.. og interessene er ikke så snevret heller for tiden, så det var litt krise. «Ja så hvilket tema skal vi velge i år da Storesøster?» Hun var veldig klar.. «Grønn dyrebursdag!!» Panikkangsten roet seg da tema endelig ble bestemt. Grønne dyr it was!

Det var en storslagen bursdag, med en 5åring som hverken får nok oppmerksomhet, eller gaver!

PicMonkey Collage

Når en 5-åring skal feires, så skal det gjøres omhyggelig! Og det spartes ikke på helium-gassen for å si det sånn. Så vi sendte henne like så greit en liten tur til himmels!

flying5yearold

Litt skeptisk i begynnelsen der ..men skal det feires så skal det feires! «Kom igjen, dette blir gøy!!»

Men du.. med en 2-dagers barnebursdag og dens forberedelser.. Hadde jeg ikke vært så sykt pliktoppfyllende og dedikert til familie og jobb, så burde jeg egentlig tenkt på helsa og tatt en fjortendagers!

Er det bare jeg som syns det er kjempeslitsomt utfordrende med barnebursdager? Bare glede, eller bittelitt besvær (kom igjen, innrøm det da!) Har du problemer med tema-valg, eller syns du egentlig det er idiotisk å legge så mye i det? 

Som du ser, så har jeg faktisk snudd en to-liters is og hellt non-stop på den.. så jeg har prøvd.. Hurra! Det er bare det at det har en tendens til å balle på seg. Grønn kake, grønne dyr, grønne servietter, grønne invitasjoner.. grønn kjole!! Grønne dyregodteposer- med grønt godteri. Dyr. Grønne dyr!! Leker skal forberedes, hybelkaninene skal vekk, så var det menyen da.. Fillern, neste år blir det uten tema ass! Snakk om å gjøre det vanskelig for seg sjøl!! Glemte jeg å nevne, høyt under taket, roe gemytter, passe på at ingen setter pølse i halsen mens Pølsemannen (ala Jack) bestemmer seg for å få hele gjengen til å le seg i hjel MENS de har hele munnen full av pølse! Få alle med på leken -INGEN må føle seg ekskludert! Styre, stell, fikse ordne.. praktisk og sosialt..

PS. Takk til alle som bidro i anledning 5-års dagen (som gjør at jeg denne gang også -unngår rehab) Mormor, Bestemor, Jack og Tante Helene

PPS. Til de som ikke er kjent med mine helt insane photoshop-skills (eller heliumets begrensninger), og allerede har tastet barnevernets nummer.. Nå vet du om dem, så legg ned det røret!)

PPPS. Men så syns jeg det er litt gøy og… shhhh..

Because of you!

Nå har det vært så mye spekulasjoner på mitt plutselige fravær, at jeg ser meg tvunget til å forholde meg til ryktene som florerer. De avkreftes herved..

Er hun fortsatt i blant oss? Jada, i høyeste grad!

Har hun falt på den nye sykkelen og mistet evnen til å formidle elleeer!? Men please.. nei! (Og selv om jeg skulle falt, så hadde formidlingen kommet helskinnet fra det.. svigermor gav meg sykkelhjelm i bursdagsgave!)

Hun sliter nok med identiteten sin.. Diva-stempelet ble for mye å håndtere for en rusten småbarnsmamma. Eller den andre varianten: Diaper-perioden er jo strax over, hva skal hun skrive om nååå liksom? Nja.. men nei, ikke derfor heller.

Forklaringen er mye enklere enn som så: Jeg har fått meg ny jobb! Juhu for det altså, men alle som har fått seg en ny jobb, vet hva en ny jobb innebærer..

For det første er man gjennom en intens jobbsøkerprosess, og så når man endelig får the telefonsamtale fra the drømmejobb, så skal man levere 120% på både ett og to intervjuer.. Er man en klaff, så er jo det en grunn til å feire som ingen annen!! Men, det innebærer også en intens periode hvor man skal møte og bli kjent med sine nye kolleger, pluss å sette seg inn i alt fra typ A til Å, og alt innimellom der! Ikke akkurat en periode man vandrer rundt med hvilepuls og lave skuldre. Jeg er fortsatt nyforelsket i jobben, og tror ikke det vil avta med det første. Når det er sagt, så kommer jeg ikke til å forlate min store kjærlighet av den grunn (skrivinga om du lurte) Ja for jeg er jo tross alt av den trofaste typen! Men ikke bare for at jeg er trofast, eller for at jeg liker å (som det heter på klisjé) utfolde min kreativitet, MEN fordi.. DU! Jeg kan bare aldri forlate blogglandia, på grunn av deg.. Å bli kjent med folk fra overalt, som jeg kan le sammen med når det tråkkes i saltater, som jeg kan bli overmåte frustrert sammen med, som kommer med andre sider av saken, veileder, gir gode råd og vink, som har vasset sammen med meg gjennom grumsete salater, som skaper diskusjon, og ikke minst.. oppmuntrer, og som bare vil høre hva jeg har på hjertet av læime confessions eller håpløs poesi! Prisløst! Ja feks sånn som når jeg bare..

confessions

Det forholdet, og ikke minst vennskapet jeg har fått med andre mammabloggere gjennom årene, og med lesere som ikke blogger… det er en relasjon som de som ikke befinner seg i dette blogglandet ikke har evnen til å forståsegpå!!

Ja så jeg er her, har ikke mistet formuleringevnen, og sliter ikke med store identitetsproblemer… Jeg har bare fått meg ny jobb. Og jeg gir meg ikke.. because of you

bacause of you

Hva sutrrring gjør med meg..

(Utenom at jeg går redigerings-bananas)

Jeg har toleranse for en mengde sinnstilstander. Sutring er ikke en av dem. Sutrestemmer trigger nemlig en av mine uheldige sider. Jeg blir tilbøyelig til å si eller gjøre helt uortodokse ting. Og funker ikke det, så ender det ofte med at jeg gir etter for alle slags uortodokse avtaler.. Alt for at sutringen skal opphøre.

Det starter sympatisk og umåtelig forståelsesfullt..

takeone

Om sutringen ikke opphører umiddelbart (noe den sjelden gjør), begynner det fysisk å svi i ørekanalene og jeg kan kjenne at jeg styrer med lysets hastighet mot bristepunktet mitt. Jeg putter hendene på hoftene (for å vise at nå tuller jeg ikke), tenderer mot svært hissig, blir mørk i øynene,  og får ofte.. eh.. pannelugg?!

take 2

Standhaftig står jeg der, og bare..

take3

Okei.. vi må ta «take tre» om igjen.. Diva eller ei.. alle som kjenner meg vet jo at jeg ser mer diaper enn diva ut til vanlig! Så det er ingen vits i å late som jeg ser ut som en.. slags haute couture av meg selv når jeg er eitrandes. Dessuten må den sutringen stoppes før det bikker over for meg. Så ja, let´s face the facts.. jeg gir etter.

TAKEthree

Hvor motstandsdyktig er du ovenfor sutring? Finnes det en verre tilnærming til en mamma en dag man er sliten egentlig, enn sutrrrrrr!?? Er du standhaftig selv om The Sutring ikke opphører, eller gir du etter..?

#ÅhLivet

Jeg var på vei til et møte.. et viktig et. Det regnet kattunger. En bil bestemte seg for å i hvert fall IKKE styre unna sølepytten foran seg – den som jeg tilfeldigvis slentret på fortauet ved siden av.. Neida, styrte målrettet mot den, og å slakke LITT ned på farten var visst heller ikke aktuelt.

Jeg ihjelstirret bilen bakfra, mens jeg demonstrativt slo ut med armene. Vekslet et særdeles irritert blikk -fra ned på den nystrøkne outfiten min som nå var søkkvåt, og tilbake til bilens… eh.. baklykter, som forsvant bak et hjørne. Som om hu.. grr.. ja jeg må jo si det jeg tenkte.. KJERRINGA!! OVERHODET brydde seg om min nystrøkne outfit!! Hun ofret sikkert ikke bakspeilet annet enn et lite selvtilfreds blikk! Så hvorfor jeg i det hele tatt GADD å demonstrere med et overdrevent kroppsspråk?? #ÅhLivet

Kattevåt entret jeg møtet med Mr. X. «Ja Stine, sånn og sånn og sånn..» «Ja det og det og det, er jeg helt enig i!» responderte jeg ivrig, råklar for å legge nye slagplaner. Vi satt i et lite lydisolert rom. Møtet kom til å ta litt tid. Jeg hadde satt meg godt til rette med kaffen min, som jeg nippet til -når det passet seg sånn.

23845902_m

Det var i det lydisolerte rommet, i løpet av de første fem minuttene.. at tarmen min skulle begynne.. å krangle. Buldre-buldre. «Men skulle vi kanskje gjøre sånn og sånn!» sa Mr X. «Buldreeee!!!» «DET DER er ABSOLUTT en god idé!!!!!» sa jeg SUPERengasjert og med en overdrevet høy desibel, for å prøve å overdøve de usjarmerende tarm-lydene. Som den våte katten jeg var, satt jeg nå der -også- som en ubekvem fisk ut av vannet! Fikk ikke med meg et ord han sa, alt jeg klarte å tenke..

Skal jeg sitte her EN time å gi fra meg disse uheldige tarm-lydene? Skal jeg unnskylde dem? Hvilken unnskyldning skal jeg nå finne på? «Vel ehm.. du skjønner.. jeg har ikke spist så mye i dag?» Arh, døllt. «Sorry ass, luft i magen, hehehe!!» Skal jeg la være å si noe? Late som ingenting? Får håpe det er min tur til å snakke når det skjer neste gang!! Please la det vær min tur!  Og jeg må snakke HØYT, ja, for da merker han det sikkert ikke!! Selvfølgelig hører han det! Åh nå har det gått for lang tid, nå blir det for dumt å si noe. Åhh, dette er så flaut!! Hull i gulvet, hvor er du??

Style: "Neutral"

#ÅhLivet

Jeg sa.. ingenting, og tarmen roet seg etterhvert. (Heldigvis, for det er jo en kjensgjerning at jeg ikke engang vedkjenner meg å besitte et tarmsystem!!) Men jeg klarte å lire av meg diverse setninger som var svært lite gjennomtenkte.. bare for å si NOE -når det buldret. Jeg var sjeleglad da møtet var over. Så gikk jeg derfra, og skammet meg verre over den oppblåste dama jeg hadde fremstått som, og alt det håpløse jeg sa.. For en uheldig dag det hadde vært. #ÅhLivet

Overdriver du kroppspråk og blikk når noen ikke styrer unna sølepytter ved siden av deg? Har din tarm kranglet i svært upassende og ubekvemme situasjoner? For å lette på stemningen.. sier du noe, eller lar du vær? Sier du noe om andres tarm rumler, eller later du som du har nedsatt hørsel?

(Foto: 123RF stock photo, og Baard Lunde)

Back to the 80´s..

Jeg ville gjerne formidlet dette tidligere, for å hamstre inn litt sympati fra dere. Men jeg var ikke i stand til annet enn å.. prøve å overleve. Klamre meg fast til livet, der jeg lå i senga med rullegardinene nede. Tror sola skinte rimelig bra der ute også, folk hørtes så (irriterende) glade ut. Det som var mest irriterende, var jo at Jack ble infisert samtidig. De sier at å dra på ferie, er den ultimate styrke-prøven for forholdet? Prøv halvannet døgn med en mann som syns usannsynlig synd på seg selv ved siden av deg i senga! MENS du ligger og prøver å tviholde på det lille av cola du har fått i deg, uten at kvalmen eskalerer, og det uungåelige skjer..

Jack prøvde å holde spiriten oppe da jeg sa at han burde klabbe igjen med den sytinga.. «Ja men jeg har det sånn og sånn, myyye verre enn deg!! Spør nå leserne på bloggen, hvem de syns mest synd på?!» Og jeg syns forsåvidt det var en litt artig idé å lage en meningsmåling (selv om jeg skjønte jeg kom til å tape om jeg tilføyde at han hadde han slitt seg gjennom usle 4 timer med viruset innabors på jobb, OG fått litt podagra i tåa i tillegg..) Jeg tok frem mobilen, og så for meg innlegget. Klarte å løfte den opp, klarte såvidt å åpne kikkehullene, og skimte det opphovna fjeset på skjermen, klarte å.. knipse

IMG_8331

Knips.

Men så var det den colaen igjen da…. Jeg fortalte Jack kort og konsist hvor dårlig gjort det var å få meg til å utføre fysiske anstrengelser i min tilstand (D*st!!) Snudde meg surt rundt og håpet at jeg snart skulle få livet tilbake. Og tenkte typ: Noro er sååå 1985!

(Og DET later jeg IKKE som jeg tenkte, BARE for å gjøre et forsøk på å ha en rød tråd i dette innlegget altså. For jeg kunne jo ha tenkt det.. Nå når vi i 2015, har vaksiner mot det og alt! Da er det jo avleggs på en måte da!!?)

Og ja, apropos 80-tallet da.. hehe..

Vi kom oss på musikalen før det hele intraff, og yey for det. «De tre musketerer»! Anbefales på det varmeste, om du liker 80-talls musikk og forfriskende humor. Jeg smilte og lo meg gjennom 3 hele timer (hadde ikke vært no for de livredde rynkene til Kim Kardashian det der skal jeg fortelle deg) Se her da! Whats´s not to like!? Jeg legger til litt bonus-materiale i filmen også!! Den ellers så blogg-skye.. Jack -wohoo! (Og ja jeg vet jeg må fikse linsa på telefonen, samt jobbe litt med filme-ferdighetene… )

Sånn, da har jeg gitt deg den syke og nakne sannhetens ansikt. Og litt 80-talls flashback! Nå kan du fortsette med å banke hardt i bordet, og håpe på at du aldri blir så syk at du kommer til å ta en opphovnet selfie sammen med noroviruset!! Men gjem deg godt- han derre Noro.. dukker opp når du minst venter det. Moahaha! Neida, jeg håper virkelig du klarer å gjemme deg fra styggedommen. Du er min venn, og dette unner jeg virkelig kun.. NOENS verste fiender (for jeg har jo ingen!? hehe) Husk nå for all del å ha med deg antibac der du ferdes! Men skulle du, mot formodning, ikke unnslippe.. Bestill billetter til musketerene, så har du hvertfall noe å se frem til!!

Liker du 80-talls musikk? HVOR mange ganger har du sett Dirty Dancing?

Note to self: ALDRI skrive et jinxe-innlegg ever again!!!!!!