Jeg falt for Frognerfiffen

//Skrevet i samarbeid med Livet

Jeg tryna så vederstyggelig på sykkelen i dag morges. En såpeglatten sving. Armer og ben og sykkel i et eneste virrvarr. Frognerfiffen hadde rullet foran meg. En etter en, rundet de den svingen som om de ikke hadde gjort annet enn å sykle galant gjennom glatte svinger før.

IMG_0311

Som du ser, så pleier jeg ikke å ha noe problem med å ligge rett bak dem. (Når de stopper i lyskryss)

Jeg ligger under sykkelen min og kaver, og min tredje tanke (etter AU og FLAUT) er å komme seg opp -i en feiende fart før noen rekker å komme meg til unnsetning!!

For sent!

«Går det bra?» SELVFØLGELIG GÅR DET IKKE BRA!! Det går aldri bra når man har falt på glatta, hverken fysisk, eller psykisk. «Det går bra! Heldigvis!» Jeg lo litt mens jeg sa det, for å understreke at jeg mente det! Jeg titter opp på Mr. Fancysmancy -administrerende direktør i et eller annet konsern. Hjelmen henger på halv tolv, og jeg bare håper at jeg ikke blør åpenlyst fra noe sted, sånn at han gjennomskuer bløffen min. Må han se så granskende på meg da? Jeg ser han vurderer en «Sikker??» Årh dra nå bare videre og glem nå dette fortere enn du kommer til å ta beslutninger om å forflytte dine millioner som investor om en halvtimes tid! Husj!! Han drar. Jeg kommer meg på bena, retter på hjelmen, sykkelen har fått noen skavanker, jeg anstrenger meg for å ikke halte. Får setet på plass, og ruller i sneglefart ned til jobben. Med vondter her og der, er jeg glad det flaue øyeblikket er over. Og det går opp for meg at.. så flaks det gikk bra!! Jeg er fremdeles i live, med alle lemmer (relativt) intakte!

IMG_9942

Så mennesker: Moralen er.. sykle forsiktig nå dere! Du vet aldri hva som kommer rundt neste sving, eller om den svingen er glatt eller ei!

Og bruk hjelm! Og refleks! Evt. la sykkelen stå! Det var dagens gode råd! :thumbs:

Hilsen meg, og Livet <3

En dag med Casa Didriksen

I forrige innlegg gikk jeg jo innpå.. hvorfor jeg driver på med «den derre blogginga» (som mange ville formulert det for å vise sin skepsis mot denne trenden som alle liksom skal kaste seg på nå) Nok om dem, mer om oss!

Jeg tenkte å gå inn på et spesifikt tilfelle.. nevne en av disse av dere, som jeg snakket om at jeg er så utrolig takknemlig for å ha møtt her og som gjør at jeg er still going strong! På søndag hang vi nemlig sammen. Det er trolig ingen overraskelse hvem det er, iom. at hun nevnte at hun tilbrakte søndagen sammen med oss -på hennes blogg. Og den leser jo hele Norge for tiden, der hun rager blant komiker og fotballfruer på blogglister. Jada og selvfølgelig: Doc Didriksen!! En fantastisk dame, med en herlig familie. For nye lesere.. (som jeg nå har fått en del av etter at hun namedroppa Diaperdiva oppi all «Jo, ungen din er faktisk overvektig» -ståa) så skal jeg fortelle om første gang vi møttes. Ja, det første hun gjorde da.. var å få meg til å risikere livet mitt. Jepp. Det var i den tida, da alle hoppa til havs i fjor. Hun utfordra meg, og jeg hadde jo selvfølgelig aldri gjort det om jeg faktisk ikke hadde hatt en lege tilstede! Men jeg lover, mitt vann.. var kaldere enn ALLE andres!! Se bare her:

Vel, hun skal ha for at hun faktisk ba meg «snu!!!» og for å gi meg en reddende hånd -før det var for sent! ;-) Og alt ble tilgitt umiddelbart, for.. asså.. jeg følte meg jo ganske tøff da, som.. hadde badet i Norges kaldeste vann. (Drikke..vann.. Uhm, sorry bout the flavour guys in Moss og omegn)

Nok om da, mer om nå. Ja, så da skulle vi få besøk av Didriksens i 11-12 tiden! Med fire unger og alt som skal prepareres, så tenkte jeg: Ja, men da er de her hvertfall ikke FØR 12!

Vi snakker ti over elleve, sharp! Da er hele Casa Didriksen er på plass! Jeg hadde ikke fått tatt på mascara engang :-O Ei heller ryddet omhyggelig. Så mye kan man faktisk undervurdere andre mødre, når man baserer vurderingen på egen evne til å få ungene ut en søndagsmorgen..

Været var upåklagelig, så vi peilet oss inn på Frognerparken. Og der tilbrakte vi resten av dagen. Utforsket Frognerparkens fauna.

IMG_9443

Matet den.

IMG_9411

Og så løp vi da.. Om kapp,

IMG_7160

og mellom japanske turister.

IMG_7134

Jack konkurrerte med Didriksens eldste, på stylter. Ikke fortell ham at jeg sa det da.. at hun vant :lol: Men han highfiva hvertfall galant ;-)

IMG_9419

Om du mot formodning skulle være en av dem i det langstrakte som IKKE har lest Docs blogg de siste døgnene… så kan du lese et mer inngående referat av møtet der! :-)

Å møte slike fantastiske folk.. ville jeg aldri ha gjort om jeg ikke hadde besluttet å tre inn i bloggosfæren.. Om jeg er glad jeg gjorde det?? Sjeleglad! :-D

(Foto: meg og Livet i Casa Didriksen)

Back to the 80´s..

Jeg ville gjerne formidlet dette tidligere, for å hamstre inn litt sympati fra dere. Men jeg var ikke i stand til annet enn å.. prøve å overleve. Klamre meg fast til livet, der jeg lå i senga med rullegardinene nede. Tror sola skinte rimelig bra der ute også, folk hørtes så (irriterende) glade ut. Det som var mest irriterende, var jo at Jack ble infisert samtidig. De sier at å dra på ferie, er den ultimate styrke-prøven for forholdet? Prøv halvannet døgn med en mann som syns usannsynlig synd på seg selv ved siden av deg i senga! MENS du ligger og prøver å tviholde på det lille av cola du har fått i deg, uten at kvalmen eskalerer, og det uungåelige skjer..

Jack prøvde å holde spiriten oppe da jeg sa at han burde klabbe igjen med den sytinga.. «Ja men jeg har det sånn og sånn, myyye verre enn deg!! Spør nå leserne på bloggen, hvem de syns mest synd på?!» Og jeg syns forsåvidt det var en litt artig idé å lage en meningsmåling (selv om jeg skjønte jeg kom til å tape om jeg tilføyde at han hadde han slitt seg gjennom usle 4 timer med viruset innabors på jobb, OG fått litt podagra i tåa i tillegg..) Jeg tok frem mobilen, og så for meg innlegget. Klarte å løfte den opp, klarte såvidt å åpne kikkehullene, og skimte det opphovna fjeset på skjermen, klarte å.. knipse

IMG_8331

Knips.

Men så var det den colaen igjen da…. Jeg fortalte Jack kort og konsist hvor dårlig gjort det var å få meg til å utføre fysiske anstrengelser i min tilstand (D*st!!) Snudde meg surt rundt og håpet at jeg snart skulle få livet tilbake. Og tenkte typ: Noro er sååå 1985!

(Og DET later jeg IKKE som jeg tenkte, BARE for å gjøre et forsøk på å ha en rød tråd i dette innlegget altså. For jeg kunne jo ha tenkt det.. Nå når vi i 2015, har vaksiner mot det og alt! Da er det jo avleggs på en måte da!!?)

Og ja, apropos 80-tallet da.. hehe..

Vi kom oss på musikalen før det hele intraff, og yey for det. «De tre musketerer»! Anbefales på det varmeste, om du liker 80-talls musikk og forfriskende humor. Jeg smilte og lo meg gjennom 3 hele timer (hadde ikke vært no for de livredde rynkene til Kim Kardashian det der skal jeg fortelle deg) Se her da! Whats´s not to like!? Jeg legger til litt bonus-materiale i filmen også!! Den ellers så blogg-skye.. Jack -wohoo! (Og ja jeg vet jeg må fikse linsa på telefonen, samt jobbe litt med filme-ferdighetene… ;-) :thumbs: )

Sånn, da har jeg gitt deg den syke og nakne sannhetens ansikt. Og litt 80-talls flashback! Nå kan du fortsette med å banke hardt i bordet, og håpe på at du aldri blir så syk at du kommer til å ta en opphovnet selfie sammen med noroviruset!! Men gjem deg godt- han derre Noro.. dukker opp når du minst venter det. Moahaha! Neida, jeg håper virkelig du klarer å gjemme deg fra styggedommen. Du er min venn, og dette unner jeg virkelig kun.. NOENS verste fiender (for jeg har jo ingen!? hehe) Husk nå for all del å ha med deg antibac der du ferdes! Men skulle du, mot formodning, ikke unnslippe.. Bestill billetter til musketerene, så har du hvertfall noe å se frem til!! ;-)

Liker du 80-talls musikk? HVOR mange ganger har du sett Dirty Dancing?

Note to self: ALDRI skrive et jinxe-innlegg ever again!!!!!!

Det vakreste språket

Da vi kom til porten -på vei til barnehagen i går- var det et sjeldent syn som møtte oss.

Storesøster la merke til det først. «Se mamma!! Se der da! Seee!!»

Så begeistret som bare en fireåring kan være, tok hun tak i lillesøster og pekte: «Se der! Sol!! Det er sol!!»

Selve sola så vi ikke, men en opplyst himmel over hustakene var allikevel nok til å sette endorfinene i sving.

I sidesynet så jeg en litt eldre asiatisk dame. Hun så smilende på fireåringen, og applauderte mens hun spurte: «Is she excited because of the sun?»

«Yes she is, it´s been a while since we saw her» svarte jeg og lo. Hun la hendene sammen mens hun nikket hodet på en sånn takknemlig asiatisk måte.. «Fantastic! Absolutely fantastic!»

«Mamma, hun snakket engelsk!»

«Ja det er helt riktig det!»

Og du snakket glede og begeistring til henne, tenkte jeg med meg selv da vi vandret videre.

Det vakreste språket man kan snakke!

IMG_7474

Her er hun på vei ned igjen.. for å gjøre et barn et annet sted begeistret, og en annen dame glad..

Barnehagefri er ikke feri

Er det mulig? At dagene skal bare fly så fort av sted.. at jeg ikke får gjort noe som helst fornuftig!? Blogge og sånt tenker jeg da først og fremst på.. ;-)

Jeg tenkte å gi «en siden sist» rapport, sånn at dere skjønner at jeg faktisk lever (om ikke akkurat i beste velgående.. så eksisterer jeg hvertfall #barnehagefri #Jackworking #pustogpes #somjegtrengerenferiiiiii)

Først og fremst vil jeg bare si, at minstejenta også… klatrer som en jente!!

IMG_5902

Skulle vel innerst inne ønske at de jentene kunne være litt mer skeptiske…. Hvor ble mine gener av?

Og som jenter også gjør.. har vi lakket neglene, og tatt tå-selfies.

IMG_5915

Jeg har trasket rundt med tvillingvogna på jakt etter skygger (ja jeg vet det ikke er love å klage.. men når du skal kjøre rundt på en TFK tvillingvogn hvis uant vekt + 12,4 + 14, 2 i.. TRETTI GRADEEEER!!!! Da ER det faktisk lov å klage!)

Så har vi piknikker…

IMG_5973

De varer i 5 minutt, for da prøver den ene å stikke av. Og siden vi har litt dårlig erfaring med det å stikke av… så er.. opp i vogna og trille videre (i TRETTI GRADER!!!!) det eneste alternativet.

Men på lørdag, da hadde vi en skikkelig hyggelig familie-dag.. vi sto på Vestkanttorget og solgte klær! Jack hadde solgt veskene mine som jeg kjøpte for over tusingen i Marokko.. til 50 kroner stykk….. Dette mens jeg fikk ungene til å sove, sånn at vi kunne ha en hyggelig stund sammen bare jeg og han..

-FEMTI KRONEEEER!??? VET DU HVA JEG BETALTE FOR DEM?!

-Over tusen kroner? Du ble lurt…

-Hei, jeg pruta dem ned fra 5000!!!

-Du ble lurt!

(Ja for han har aldri blitt lurt hehe.. Har du ikke lest om da Jack kjøpte sykkel til meg.. kan du ta en titt her.)

IMG_5860

Hos Bauers blir du hvertfall ikke lurt!

Og så har vi grillet!

IMG_5885

Og spist masse bær!

IMG_5925

Hva har du gjort siden sist? Er det barnehagefri? Har du reist på feri? Syns du (selv om det ikke er lov å klage på været) at det kan bli litt altfor varmt…? Hvertfall om du drasser alene på en tvillingvogn i en hel uke.. alene.. nei?! Ikke?

Siden sist..

Siden jeg var litt krevende, og ba dere klø dere litt i hodet i forrige innlegg.. skal jeg i dag ikke kreve noen ting som helst! Jeg vet at man ikke skal undervurdere sine lesere, og det har ingenting med det å gjøre! Det er bare det at, av og til må dere også få litt fred! Så her kommer bare noe så enkelt som en liten bilde-oppdatering på hva som har skjedd siden sist. Og for å gjøre det enklest mulig, så har jeg bare valgt ut det som har skjedd, som begynner på K!! (Årh, av og til er jeg så utrolig lame at jeg blir matt av meg selv.. oh well, det er jo noe jeg faktisk bare må leve med!)

Å komme hjem til

IMG_4611

innebærer denne obligatoriske (og omdiskuterte) middagen, som for øvrig er noe av det beste jeg vet:

IMG_4662

Det har vært en påske med mye hygge og familie..

IMG_4655

Har til og med fått litt sol på..

IMG_4615

Så reiste vi med vemod hjem etter en deilig ferie. Og jeg har etter det.. vært hjemme med en stakkars syk liten

IMG_4698

Sånn, det var «siden sist» kort fortalt.

Legg merke til at jeg faktisk ikke spør noen intrikate spørsmål i dag, heller!! Jeg bare håper du har det bra, og ønsker deg en riktig god kveld!! Nå skal jeg faktisk en liten tur ut!! So long! :D

Helgens hendelser og diverse discoveries

Flytur og forferdelig vær

Jeg vet at mange nå sitter og lurer på om jeg overlevde flyturene i helgen.. og jeg kan si såpass at det er jeg selv som nå sitter og skriver dette! Så da kan du jo dra konklusjonen selv!

Når vi kom til Gardemoen, så var det ikke akkurat betryggende at alle disse snømåkerne tilsynelatende hadde bedre ting å ta seg til enn å måke på rullebanen! Jeg oppdaget at.. de kjørte rundt på måfå!!

IMG_3477

«Kom an gutter, vi kjører rundt og rundt i ring da, alle andre veier enn på rullebanen- da skremmer vi alle med flyskrekk, DET er moro det!»

Til tross for umåkt rullebane i snøstormen, klarte vi å lette. Jeg prøvde på en så diskré måte som mulig, å skvise hånda til Jack, sånn at barna ikke skulle oppdage at jeg holdt den kritthvite hånda hans ut av noe annet enn pur forelskelse!

Takk til alle mine fantastisk gode blogge- og instagramvenner, som gav meg guts til å gjennomføre det hele på et lite (mindre) hysterisk vis! At det faktisk er mer sjanse for å dø av en kokosnøtt i hodet.. var faktisk en betryggende tanke der og da!

Bursdag og biceps

Vi feiret pappa med brask og bram!

IMG_3726

Og med bedårende barnebarn!

I sangen jeg skrev til ham.. hadde jeg skrevet inn et vers fra de 4 flotte svigersønnene hans.. den begynte sånn:

«De bicepsene som du har
er slettes ikke sanne
vi kom inn døra, ville snu
ja, skulle valgt hu Janne!»

Hvem er Janne? Janne hvem?? Svigersønnene ble forvirret av dette. Jeg nevnte videre i verset, noe om svigerfaren som knuser dem i håndbak.. Ikke så smart. Så på tampen av 60 års dagen, måtte vi arrangere håndbak-konkurranse for de fornærmende. Ikke lett å være verdens sterkeste pappa, og måtte bevise det hele tiden!! Med friskt mot gikk de inn for å faktisk prøve å slå ham.. Moahaha! No offence Jack & co.. som oppdaget at..

Knus, knus, og knus! Min pappa er sterkere enn din!

Din pappa, på 60.. ER sterkere enn meg!

Duckface og diverse

Hjemme er det obligatorisk å dra frem fotoalbumet! Og se hva jeg oppdaget.. at jeg allerede som 11 åring drev med «duckface». (Og at jeg heller ikke da, hadde store sansen for interiør..)

IMG_3576

Før: 11 åring.. som vil bli modell. Nå: 30ishing.. som nekter å pensjonere seg! (det var ikke før Storesnupp så dette bildet, at hun skjønte det var meg i albumet. Andefjes.. det er på tide å si farvel..)

Ellers så koste vi oss masse, både store.. (Tro om jeg klarer å presse inn et bilde til av meg selv her.. uten å virke helt rosablogger?)

IMG_3652

Jeg oppdaget nemlig at jeg kunne se ganske ung ut på et bilde – uten å være fotoshoppet!

Og små!

IMG_3591

Her oppdaget med et pølsebrød under bordet.

Har du gjort oppdagelser av noe slag denne helgen du da?

Post-barna-lidelse

«Nei, vi tar toget til Karmøy Jack! Det tar jo bare knappe 8 timer, og det blir en hyggelig familietur.»

Lei av hyggelige familieturer på lange togreiser sier han: «Nei, vi flyr! Ferdig snakka!»

«Din din din…» med smale øyne, snurpet munn og et lite imøtekommende kroppsspråk.. forteller jeg ham hva jeg synes om hans medlidenhet til min flyangst!

Han vant, i morgen flyr vi til pappas runde bursdag!

Etter at jeg fikk barna, har jeg påført meg diverse unødvendige ulumskheter. Blant annet flyskrekk. Jeg, som fløy land og strand som kleshenger i mine yngre dager.. Og ja, jeg har lest flyskrekk-boka flere ganger, den er ikke til særlig hjelp når turbulensen dukker opp kan jeg meddele. «Jack, slå meg! Hardt! Nååå!!»

Så i kveld hopper jeg ikke akkurat rundt i leiligheten som en eneste feststemt Mia Gundersen. (Det sparer jeg til onsdag!) Det går mer i selvterapi!

note

Og note to everyone rundt meg som liker å trøste meg: «Det går NOK/SIKKERT bra!» faller ikke under kategorien trøsting! Realitet er en uting i trøsting, utelukkende positivitet er tingen!

Siden jeg er så godt i gang med dårlige nyheter..

Jeg har faktisk sluttet med nyheter, det være Vg, Dagbladet eller sladrekjerringa på Facebook! Kommer jeg over nyheter med barn involvert, så begynner jeg å tute og går rundt med klump i magen i dagesvis.

IMG_3540

Nå skal jeg ikke si at jeg manglet empati før, men nå har jeg fått et helt nytt menneskelig trekk ved meg. Jeg har utviklet noe som jeg liker å kalle en «post-barna-lidelse». Overempati er en del av den. Skikkelig sjarmerende!! «Skru nå AV nyhetene, jeg orker ikke se på!!!» Sa statsviteren! (Jeg skal slette dette innlegget når jeg får jobb hos Erna i regjeringen!)

De relevante nyhetene som ikke gjør så vondt i sjela, som at stakkars Bieber må feire valentines i retten.. får jeg jo med meg på Facebook allikevel! (Så Erna.. hvis det allikevel skulle vise seg at du smugleser Diaperdiva .. No worries, sosiale medier holder meg oppdatert! Les: meget nytenkende!)

Jeg skal ikke engang nevne katastrofe-tenkningen som fulgte med fødselen.. Hva hvis.. tenk om.. alle mulige scenarioer! Og hjertet i halsen!! Nei takke meg til at de begge ligger og sover trygt i hver sin seng nå (snart)! Og jeg er godt plantet på jorda, i sofaen, foreløpig..

Men jeg skal ærlig innrømme at jeg syns at denne bivirkningen ved å få barn, er det verste ved å ha barn! Alle disse bekymringene.. katastrofetankene.. overempatien.. flyskrekken.. Det må det vel være lov å si!?

IMG_4866 - versjon 2

Lider du av denne post-barna-lidelsen? Hvordan håndterer du den? (Si at du kjenner deg litt igjen da.. ellers går jo hele den uskyldige lidelses-teorien min i vasken! Og jeg risikerer å få klinikker med verre diagnoser på tråden..)

Ellers så blir et par frynsete nerver veldig glad for et par trøstens ord fra deg! Og jeg blir ikke sur om du inkluderer ordene «nok» eller «sikkert» altså!! Det gjør jeg nok ikke! Ganske sikkert ikke! ;)

Når ikke alt går etter planen

I dag har vi som de fleste andre i Oslo de siste dagene, vært på «Disney on ice»!

Planen var.. at vi skulle kose oss så inni hampen, 3-åringen skulle sitte med store begeistrede øyne og være fra seg av glede!

IMG_3449

De som holdt seg våkne derimot.. koste seg med sykt overprisa sukkerspinn! Vi var jo i Disneyland, så mulig det var laget av gull!

IMG_3049

Sååå verdt hver eneste seddel!

Ellers så har vi kosa oss veldig i helga assa, i går ble det arrangert nok et bursdagskalas for Jack!

IMG_3403

Planen var.. at jeg skulle briefe med bakekunstene mine! Har nemlig en liten mistanke om at noen har tenkt på dem som ikke-eksisterende, eller i beste fall betvilt dem!?

Her må jeg bare komme med en irritert utblåsning!! 1-2-3 boller kaller de seg, for at det liksom skal høres så lettvint ut. Men ikke ville de hverken heve eller bli stekt, så den tittelen føler jeg de smykker seg veldig ufortjent med! Jeg måtte kaste samtlige. Kunne ikke servere svigermor brune deigklumper.. meningen var at hun skulle bli megaimponert! Heldigvis hadde jeg bakt en 1-2-3 sjokoladekake også som ikke ble altfor tørr! Flaks! For ryktet jeg prøver å få på meg!

Jeg har også hatt et anfall av baby-syke..

«Hva sier du frøken, vil du ha en lillesøster eller en lillebror til?»

Jeg gledet meg veldig til å høre det entusiastiske jaaa´et!! «Nei takk! Jeg vil ha en kanin jeg!»

Planen var.. at vi skulle sette i gang så snart vi fikk klarsignal fra treåringen! NEIDA!!! Ikke hør på meg, nå skulle jeg bare være veldig artig!! (Og i tillegg prøve å få den lille digresjonen til å passe inn i «planen var» vinklingen!)

IMG_3168

Det holder visst med denne ene lillesøsteren..

Har helgen din gått etter planen? Syns du at det liksom er så himla enkelt å lage 1-2-3 boller?

Når frontlyktene slokkes

Jeg er så lei meg. Hva er det nå da tenker du.. Er det den rustne stemmen nå igjen, har hun brukket en negl? Nei stemmen er tilbake, og neglene er intakte.

Jeg har betennelse. Hvor er det betent nå da tenker du.. Fremdeles bihulene, eller er det melkeprodusentene?

Nei, det er nettopp det det IKKE er! Jeg er lei meg fordi jeg har sluttet å amme, og jeg har betennelse i sjela!!

Amming er jo ofte et betemt tema, og jeg har overlatt diskursen til bloggere som liker litt storm i kommentarfeltet sitt! Men nå har jeg tenkt å dele min ammehistorie for de som måtte ville lytte. Dere menn som leser bloggen min.. kan se på dette så lenge:

LaFerrari_F150

Og for de mannfolka som, mot formodning, nå fortsatte å lese.. så skal jeg prøve å gjøre historien litt mer mannevennlig. Jeg kjører på i den gata.. Vroooom og hei hvor det går!

Da Storesnuppa ble født for litt over tre år siden.. så må jeg, irriterende ærlig, innrømme at jeg ikke hadde startproblemer. Jeg var veldig heldig! Tanken var full, jeg råkjørte, og bremset ikke ned før hun passerte 6 måneder. (Det var jo det helsestasjonen anbefalte, og jeg fulgte deres kjøreplan på alle områder.. førstegangsfødende..) Kun en gang opplevde jeg at rørene ble tette, og måtte repareres. (Hvis tennluggene dine aktiviseres av at jeg har hatt en enkel amming, så må du gjerne bruke kommentarfeltet til en utblåsning altså!)

Hun var blitt 19 måneder, og det var bare to måneder til termin med Lillesnuppa. Da så jeg meg nødt til å stoppe opp. Fordi jeg ville jo ikke at hun skulle bli sjalu når jeg ammet nr.2. Og tanken på tandem-amming, var ikke noe som slo meg som spesielt lettvint.

Etter to måneder med pause (med et par svake tilbakefall), startet produksjonen opp igjen for fullt. Denne gang gikk det.. (æsj jeg skulle ønske jeg hadde en mer spennende historie å fortelle..) også veldig greit.

Nå er minstejenta nesten 16 måneder. Hun gleder seg sånn til melkefyllingen på morgenkvisten, at hun våkner både før konditoren, hanen og.. avisbudet. Hun står i senga.. og i babycallen lyder det: «Tine» (Alle andre kaller meg for Stine, hvorfor skal hun kalle meg for mamma da?)

IMG_2761

Med et påfølgende: «Buppa!!» Så må jeg ta henne oppi sengen 4ish, og der skal hun ligge, PÅKOBLET, til vi står opp 6ish. Får ikke ladet batteriene mine noe særlig da. For ikke å snakke om de stakkars frontlyktene.. Hele karosseriet bærer preg av at trafikkreglene ikke blir fulgt.

Så da var det bare å bestemme seg for å skru av hele greia, parkere.

Men det er ikke bare bare skal jeg si deg. Tre år, med mer eller mindre sammenhengende amming, og nå er det over.

Tenk deg mann, at du har kjørt din kjære Volvo hver dag hele tiden i tre år, og så må du av en eller annen grunn kvitte deg med den.. For eksempel at du ikke har overskuddet som trengs, til å vedlikeholde den!? Hadde du ikke følt en sorg i hjertet da? En helt adekvat sammenligning ;-)

Når slo du av frontlyktene? Trist/lettet/et annet adjektiv?

(Her er sist gang jeg kjørte på med full pupp)