#mortyfyingmonday

Usponset

Denne uken er det faktisk hashtag-uke på bloggen! Deling av små og mer eller mindre betydelige ting! Kort og godt.

I dag handler det om når man sender meldinger feil, og den umiddelbare panikken man får i det man skjønner hva man har gjort i det øyeblikket man trykker «send».. og rødmen.. når man får svar.

På grov dialekt skrev jeg en sms til min søster og sendte den -til Adams matkasse!

IMG_3226

Litt flaut..

Men heldigvis..

IMG_3227

 

Jeg hadde lyst å spørre han om hva det flaueste han hadde sett var.. men tenkte det sikkert var best å gi seg mens leken var god.

(Om du kjenner Paal kan du jo si at jeg syns at han fortjener både pokal, fanfare og konfetti for kundeservicen sin! Og at jeg gjerne hører mer om ferdig utformede meldinger som er sendt i full hast!!)

Jeg hører gjerne om dine også altså!?

Gullruten var fantastisk -tross alt

Det hele fant sted fredag den 13. mai 2016:

«Kjære mamma» gjengen ankommer Bergen. Vi blir plassert foran hver vår hårstylist, ikke et eneste hårstrå skal ligge tilfeldig på noen (hverken A eller Å kjendiser) i Grieghallen i kveld. Spanske Antonio får ansvaret for manken min, vi finner tonen. Han mener at jeg må sette opp håret mitt, jeg får et par diva-nykker og er helt klar på at det kommer ikke på tale! Skravler i vei, og så lurer jeg på.. «So.. how long have you been working for Morrocan oil?» Det tar et par sekunder før han svarer på spangelsk: «I startett itt!» Rødmende stotrer jeg.. «Oh man I´m so sorry..»

Jada oppdatert i moteverdenen.. er jeg hvertfall.. IKKE. Men så viser det seg at han også har jobbet som modell, og var engang en helt random dude. Vi fant ut at vi hadde felles kjente, og vi var skjønt enige om hvor bitteliten verden var. Fornærmelsen var helt glemt. Tror jeg.

Tv2 spør om de kan filme meg som bakgrunnsstøy i en reportasje sammen med Antonio, jeg har ikke fått sminke så jeg er skeptisk. Jeg overtales. Etter å ha sett resultatet i ettertid, så burde jeg nok ha takket pent nei. Hvordan kunne jeg tro at jeg fremdeles er 20 uten behov for sparkel? Stønn. Du ser jeg tenker.. get me outta here..

Skjermbilde 2016-05-16 kl. 23.15.36

Jeg får endelig sminke, og løper til hotellet. Jeg må sheive leggene, som skal være bare. Fant ut at jeg ikke hadde høvel på kvisten før jeg reiste, kjøpte noen engangs på flyplassen. Jeg satte i gang. Plutselig skjønner jeg at jeg er ille ute, jeg skjærer meg. Prøver å være mer forsiktig på andre leggen, men nei.. Jeg har dårlig tid, så jeg skjønner at jeg må velge mellom to onder. Hår eller sår? Det blir sår. Når jeg er ferdig skjønner jeg jo raskt at jeg enten.. må jeg ut å få meg en lang kjole, eller så må jeg få tredd på meg en strømpebukse. Løper til nærmeste Lindex for å få de derre ultratynne. Løper tilbake igjen. Tar på strømpebuksa. Den.. revner. Flott!

IMG_3085

I mange dager hadde jeg planlagt den store dagen, kjøpt kjoler, levert tilbake kjoler, kjøpt noen nye kjoler, prøvd de med ulikt tilbehør.. (Hvor jeg forøvrig endte opp med en kjole jeg hadde i skapet) Jeg trodde ALT var på stell.. men det jeg ikke hadde tatt høyde for.. var en skikkelig barberhøvel -eller strømpebukse.. Heldigvis hadde mine medsammensvorne det..

Sminker beina før jeg tar de fatt, og løper dit.

Endelig på plass i Grieghallen! De andre må mase på meg igjen, har nemlig fått en vippe-extension inn på øyet. Og for de som ikke har hatt det.. det er egentlig ikke en -men fem (i en)! Jeg får den ikke ut -vi må på den røde løperen. NÅ!!

Her står jeg og gliser -med såre legger og 5 øyenvipper inne på øyet. Det begynner å gå opp for meg hva det vil si.. å lide for skjønnheten..

IMG_3042

På plass i salen. Alle rundt glitrer som juletrær, boblene spretter, latteren jomer, spenningen stiger -og jeg sender et lykkelig øyeblikk til mine venner på snap.

IMG_3012

Dette.. etter at jeg hadde hatt en litt uheldig konversasjon med noen som satt på plassene våre da vi kom.. «Unnskyld men det er våre plasser..» Om vi ikke kunne sitte et annet sted? Da klarer jeg å lire av meg: «Er dere nominert?» Det var de ikke.. vi fikk plassene våre. Reisefølget mitt lo så tårene sprutet av den breiale kommentaren. (Til mitt forsvar, så hadde jeg bare hørt Rubi bak meg si noe om at vi måtte sitte på plassene våre siden vi var nominert og om kamera og noe sånt..)

IMG_3013

Men ingenting av dagens stress, flauser, eller sår betydde noen ting nå. Jeg var der, i Grieghallen, sammen med de beste damene -nominert til Årets beste livsstilsprogram!!

Vi vant ikke, men det betydde heller ingenting. For..

For en dag, for en gjeng, for en uforglemmelig opplevelse!

Jeg våknet med et stort smil, som varte hele dagen. (Det forsvant kun et lite øyeblikk.. da jeg sjekket ut av hotellet og det viste seg at jeg hadde klart å dobbeltbooke -og hvor jeg motvillig endte opp med å måtte betale for begge rommene)

Neste gang jeg skal på Gullruten.. skal jeg planlegge litt bedre, og snakke litt mindre.

(Foto: Screenshots Tv2, Rubi og random people)

Legen og frøet

«Åhh mamma kan ikke du få en baby i magen?» «Jeg har så lyst til at vi skal få en lillesøster!» «Mamma.. når skal vi egentlig få en baby til?» «Mammaaaa??»

Babymaset er voldsomt. Men jeg kjenner absolutt ingen rasling i stokkene når dette temaet til stadighet blir brakt på banen for tiden. De skjelver mer enn de rasler for å si det sånn.

Her en dag kom jeg i et svakt og fortvilet øyeblikk i skade for å (mis)bruke ønsket -som et forhandlingskort.. «Vel, det kommer hvert fall IKKE til å bli snakk om noe baby.. før ALLE i dette huset begynner å legge seg til anstendig tid!!!» Ja jeg føyde visst til et par andre punkter som skulle imøtekommes også.. det gjaldt sutring og diverse annet som gjør at tanken på enda en til -er fjernere enn Østen! Visste vel jeg, at disse kravene ikke kom til å bli innfridd anytime soon- så ikke noe dårlig samvittighet her i gården for at det ikke blir noen fortgang i saken.

Storesøster ville derimot ha litt fortgang i fanesaken sin, og kunne ikke helt se det store problemet mitt med dette -løsningen var jo såre enkel! Hun hevet øyenbrynene og forklarte meg hva jeg måtte gjøre: «Men det er jo bare å gå til legen det mamma, så setter han et frø inn i magen din!» Mente det ikke ville ta lange tiden før legen hadde sådd frøet til det grodde seg til en liten lillesøster hun kunne leke med! Null stress.

Mulig vi må ta den blomsten og bien praten…

«Jaaaack!!!»

Her ser dere dette løsningsorienterte frøet mitt, 39 uker og 5 dager gammelt. På den tiden så jeg for meg at jeg ville ta sånn cirka 4-5 unger -på strak arm.. Hahaha. (Jeg var visst også ufattelig kreativ, og tenkte at en sko på magen.. DET er en god idé!!)

Her ser dere dette løsningsorienterte frøet mitt, 39 uker og 5 dager gammelt. På den tiden så jeg for meg at jeg ville ta sånn cirka 4-5 unger -på strak arm.. Hahaha. (Jeg var visst også ufattelig kreativ, og tenkte at en sko på magen.. DET vil være en god idé!)

Livstegn, vårtegn, formen og piffen

Hei! Kremt. Ehm.. Jada så.. joda.. det er nemlig sånn at formen ikke har vært helt i hundre den siste tiden -med alt det fører med seg. Jeg har ikke engang orket å lete etter piffen, ikke bare fordi det ville vært fysisk anstrengende -men fordi jeg trodde jeg hadde mistet den helt.

Men så skjer sånne her øyeblikk! «Mamma! Se hva jeg fant!!» utbrøt hun stolt og entusiastisk, og la til: «Den er.. vakker!» Tydelig fornøyd med ordvalget sitt, så hun opp på meg for å få bekreftelse på at valgte adjektiv er det man faktisk beskriver nyplukkede blomster med. «Oi oi oi, ja det er den virkelig, vakker!»

Og plutselig.. dukket piffen opp!! Jeg fisket til og med ivrig frem mobilen og ba henne vise meg blomsten en gang til, sånn at jeg kunne forevige (og ikke minst dele!)

Så piffen er kommet tilbake, og det tyder vel på at formen også er det!.. For hva er det ikke litt vårtegn kan gjøre med en som ikke har vist livstegn fordi hun trodde hun hadde mistet piffen på grunn av formen? Underverker!

Underverker gjør underverker

IMG_1973

Ha en vidunderlig dag!

Meg -gjennom mine barns øyne!

I anledning morsdagen tenkte jeg å ha en liten selvsentrert spørsmålsrunde (siden det tross alt er oss mammaer det dreier som om i dag). Men så falt det meg inn at om jeg skulle svare på spørsmål om meg selv.. så ville jeg sikkert ha blitt litt fristet til å pynte bittelittegranne på sannheten, og gjort meg hakket mer interesann, artig og prektig.. enn jeg egentlig er.

Og siden det er fra fulle og barn man skal høre sannheten, og det ikke var så mange av førstnevnte i nærheten.. så ba jeg mine barn svare dønn ærlig på hvordan jeg egentlig er, og hvordan jeg er som mor… Fasten your seatbelts!

(For ordens skyld: Begge var alene da de ble intervjuet)

Hvor gammel er jeg?

Storesøster: 30!

Lillesøster: 3? 4? 6?

(Det begynner bra dette her!!)

Hva jobber jeg med?

jobb

For så vidt sant begge deler..

Hvorfor tror du jeg valgte å bli kjæreste med pappaen din?

pappa

(Vel.. jeg syntes jo han er grei enda da -heldigvis Happy valentines dear! )

Er jeg morgengretten?

Storesøster: Nei!

Lillesøster: Ja!

(La oss si det sånn.. Jeg er stort sett ute av døra før de står opp, men en av dem gjettet helt riktig!)

Er jeg ofte sint?

Storesøster: Mmm.. nei.

Lillesøster: (Rister på hodet)

(Pjuh!)

Men.. hva gjør meg sint?

Storesøster: At ikke vi legger oss.

Lillesøster: Ingen vil legge seg.

(Kan ikke nekte på at lunta mi blir kortere på kveldstid… dessverre)

Hva er min dårligste egenskap?

Storesøster: At du er streng. Ikke noe mer.

Lillesøster: Når jeg legger meg ikke.

(Streng? Kunne hun ikke bare svart at jeg er skikkelig dårlig til å bake, eller noe i den dur?!!)

Hæ? Er jeg sååå streng? 

Storesøster: Ikke så veldig, veldig, veldig, veldig, veldig streng. 

(Drar et lettelsens sukk)

Hva er min beste egenskap?

Storesøster: Du er kjempebra!

Lillesøster: Tørkeskap!

(Jaha)

Hva gjør meg glad?

Storesøster: At vi legger oss!

Lillesøster: Glad når du har godteri.

(Tja.. begge er vel inne på noe her)

Er jeg redd for noe?

De skulle bare visst... Da de svarte på dette spørsmålet, kjente jeg at.. måtte de ALLTID leve i den troa...

De skulle bare visst… Da de svarte på dette spørsmålet, kjente jeg at.. måtte de ALLTID leve i den troa…

Hvilken type mamma er jeg?

Storesøster: Spesiell!

LillesøsterGlad når du har godteri.

(Ehm.. spesiell!? Well.. guess that can be a good thing?!)

Hva mener du med.. SPESIELL!!!??

Storesøster: Eh.. fordi.. at du lager god mat.. og så er du veldig flink å snakke med pappa!

(Ah! Da så!)

Hva vil det si å være mamma?

åværemamma

(Ikke alltid like enkelt å få et konstruktivt svar på fra en 3-åring…)

Hvordan ser huset vårt som oftest ut? Ryddig, rotete, midt i mellom?

Storesøster: Rotete, alltid. Spesielt soverommet vårt.

LillesøsterRyddet!

IMG_1570

En av dem var vel strengt tatt ikke helt ærlig her…

Hvor glad er du i mammaen din? Hvor mange prosent? 

Storesøster: 100, kanskje?

Lillesøster: Ti..

(Tnåå! Og.. ehm…)

Er det noe mer du har lyst å tilføye?

Storesøster: Ja, at jeg elsker mamma!

Lillesøster: Nei.

( )

Ta en runde med dine kjære små du også, jeg lover deg en herlig, oppfriskende og muligens.. slightly.. oppsiktsvekkende opplevelse!

Gratulerer med morsdagen!! Og enten du er sånn eller sånn.. så.. gjør du en kjempejobb!! (som jeg liker å si det på TV også!)

Navlestreng-kutting accomplished!

For en stund siden skrev jeg om separasjonsangsten jeg lider av. Noen av tilbakemeldingene var litt sånn «velmenende» kritiske.. Pekefingre ble plassert foran nesetippen på meg, og jeg fikk høre at det der.. DET DER!! ..ikke bra. Uff, og huff!! Ikke at det sto skrevet på noens linjer, eller sagt i selve setninger, men mellom dem.. Mhm -ja der sto det at dette jeg drev med, tenderte til.. barnemishandling. Ja, slik jeg tolket det.

At det å være hønemor var sååå skadelig hadde faktisk vært fullstendig ukjent for meg frem til det stadiet..

DET skulle jeg ikke ha på meg! Så jeg hev meg rundt og avtalte med familie at, om noen uker, skulle Storesøster settes på et fly straka vegen til Vestlandet! Nå skulle navlestrengen offesielt kuttes! (Ja, hun skulle ikke reise alene da.. om noen kjente det krible i pekefingeren nå)

Jeg skulle vise dem. Hah!

IMG_1434

Det hele skulle gjennomføres.. i går.

Den dagen jeg hadde bestemt at navlestreng-kuttinga skulle skje, av ALLE dager jeg kunne velge mellom, var den dagen.. Tor (!!) også fikk plutselige planer om å ta turen til Vestlandet!? MED ORKANS STYRKE skulle han komme! Og MITT barn skulle fly han i møte!! Hvilken mor var jeg om jeg lot det skje da? Så lenge flyene går.. prøvde de rundt meg å oppmuntre meg så godt de klarte. Jeg ville gjerne vise hele verden at dette skulle jeg klare, men jeg følte at Tor kanskje kunne komme til å sette en stopper for det. Jeg var dømt til å leve som en mor som ikke klarer å gi slipp på ungene. Jeg følte Tor gav meg i klartekst.. Hønemor.. moahahaha.. det er din livslange skjebne.. nå kommer alle til å le av deg, og pekefingrene kommer til å henge både løst og bestemt -under nesetippen din -FOR ALL TID. Så humret han i barten.

IMG_1426

Jeg sov lite i går natt, men da jeg sov, drømte jeg bare om Tor..

Jeg holdt meg til planen.

I de 45 minuttene de var oppe i lufta satt jeg og holdt pusten. Jeg er sikker på at den turbulensen følelsene mine gjennomgikk, var verre enn den oppe i flyet.

Så landet de. Og det gjorde jeg også.

I kveld har vi faktisk HELT barnefri!! Planen er at jeg og Jack skal ut og spise.. men du og du, så god denne sofakroken føles når man vet at man ikke skal gjøre et tappert forsøk på å få unger til å sove de neste tre timene.. jeg har til og med fått tid til å gjøre det jeg liker best: Å skrive! Noen ord til deg!

Og så godt det føles… at jeg klarte det! Yey!

IMG_1427

Navlestreng-kutting accomplished! Og takk til Tor for å ha startet hele prosessen på verst tenkelige vis, for nå føles alt annet som en lek!

Ha en fortsatt fin helg alle sammen -med eller uten barn!

(Skjermdumper: «Kjære Mamma»- Tv2 Livsstil… som forøvrig går inn i sin siste uke nå på mandag. 21.30!)

Historien om da jeg prøvde å kutte navlestrengen

To be alone, would be fun they said. Without the kids they said, would be good they said. It is about time they said.. to cut the umbilical cord. 

THEY KNOW NOTHING! I SAY.

Vi var oppe på fjellet i julehelgen, det var skikkelige O´helga netter der oppe -nøt hvert bidige sekund. Spesielt fordi.. jeg og Jack skulle dra inn til byen å jobbe.. og etterlate våre små engler oppe på fjellet – I TRE DAGER OG TRE NETTER.

IMG_0700

En av de to englene.

Noe reiv i sjelen min i flere timer før vi skulle si hadet. Og når vi skulle dra.. mamma mia.. da dro Noe ut hjertet mitt og spilte ping-pong med det, før det falt i gulvet med et brak, og så tråkka Noe på det. Skikkelig hardt. Det hjalp jo ikke når Storesøster klamra seg til meg, og krokodilletårene spratt som hagl rundforbi.

Vi kjørte avgårde, og jeg satt og venta på den deilige frihetsfølelsen alle snakker så varmt om… eh.. nei, ingenting. Jaja, vi fikk se på det på den lyse siden, tenkte jeg. Bra for kidsa, bra for besteforeldre, og bra for oss!! Juhu liksom, endelig litt kvalitetstid -bare oss to. Tjue-fjorten ass.. året jeg kuttet navlestrengen!

I det minuttet vi parkerte bilen hjemme.. kom.. man-fluen. Den var hard og brutal, skapte kvalme. og la Jack ned i foster-stilling. Yey tekte jeg. Det var den kvalitetstiden.

Det hjalp lite på kjipheten jeg følte, da Lillesøster.. ble syk…… Au! Hjertet mitt. Milevis fra mitt syke barn, kjente jeg at navlestreng-kutting på valgte tiidspunkt var cirka den dårligste ideen ever. Hjemme hadde Jack sin man-flu bare blitt verre.

Okei, jeg måtte ta noen grep. Det hjalp jo ingenting å sitte hjemme å slikke de dype sårene, og la tiden gå saktere enn nødvendig. Så jeg tenkte at det mest fornuftige jeg kunne gjøre var.. som vi hadde planlagt -å gjøre ting jeg aldri pleier å gjøre. Jeg lot Jack ligge i fred, og dro på kino med min søster.

Kino.. jeg kan ikke huske sist!!! Jeg kom dit, og fikk plutselig en fornemmelse av å være en.. neandertaler. Ehh.. hvor henter vi billettene? Hvor er automatene deres? Hæ? Digitalt sier du?? Jeg kunne IKKE skjønne hvorfor godteposene var formet som hansker…

Hahaha, lo min søter og fortalte at hansker er 2015´s «godteri-skje»!??

IMG_0737

Jeg ringte 2010 og sa at.. «De siste 5 åra har vært hyggelige! Men takk for meg, 2015 har digitale kinobilletter, godteri-hansker, Fanta med kiwi-smak , OG en eller annen kino-klubb man får store goder av å være medlem i. Ha det bra!»

I går dro vi opp til fjellet igjen, de tre verste dagene mine de siste fem årene mine -var overstått! Gjensynsgleden.. ja du kan jo bare forestille deg..

Så nei, en vellykket navlestreng-kutting.. not accomplished. Vi får prøve igjen i 2016! Kanskje. Eventuelt når de nærmer seg konfirmasjonsalder.

MEN, jeg fikk smaken på livet igjen. Så noe godt, kom jo tross alt ut av det

Til alle dere som kuttet strengen relativt tidlig.. hvordan klarte dere det?

Dette var årets siste confession. Ha en forrykende nyttårsfeiring! GODT NYTT ÅR! Liker tanken på.. blanke ark og nye fargestifter.. mange kinoturer, og forhåpentligvis kvitting av seperasjonsangst…

Ta jula ut av stria

Åh som jeg har hatt så lyst til å skrive et innlegg med tittelen: «Ta stria ut av jula!» Har sett dette artige slagordet rundt omkring, og sett for meg alskens vinklinger på saken. Julestressmestring skulle være min julegave til folket!

I år stresser jeg ikke, tar ting skikkelig eeeasy, har begynt forberedelsene tidlig, julegavene har nesten rukket å få støv på seg (hehe).. Jeg bare koooser meg med latten min, mens jeg med hvilepuls betrakter disse skuldrene oppunder øra som flyr nedlasset med poser, med olmhet i blikket om du somler litt foran dem, når de prøver å bane seg vei fra Nordli til Clas.. 2 dager før jul. Jul blir det jo uansett, hva er vitsen med å stresse? Hvordan jeg har tatt stria ut av jula? Les Diaperdivas 10 tips!

Det ble aldri noe av. Jeg skjønner det ikke. SAMME hvor forberedt jeg tror jeg er.. så er jeg den som.. flyr nedlasset med poser, med olmhet i blikket om noen somler litt foran meg, når jeg prøver å bane meg vei fra Nordli til Clas.. 2 dager før jul!!?

Men jeg ser jo at jeg ikke er den eneste.. folk gråter for å komme seg frem i køer. Jeg gjorde det samme i stad jeg. På Japan photo.. køen var så sykt endeløs.. og jeg så ikke mine arme råd.. Henvendte meg til en ekspeditør, og han bare: «Er det skikkelig krise?» Jeg tenkte raskt og la på litt dramatikk på slutten av setningen: «Eh ja, jeg må hente ungene i barnehagen før fem.. ellers får jeg bot!!» Blafret litt ekstra med de falske vippene. «Okei, kom her da!» (Må jo få avkastning på disse dyre vippene) Olme blikk gikk fra olme til olmestestest. Men det som er så fint med nordmenn.. det er ikke så mange som sier no, de lar det bli med olme blikk. Og DET kan jeg deale med når det er krise, og det var det jo! Stakkars unger som blir nedprioritert foran julegaver liksom.. Ja, så som du skjønner, så er ikke jeg rette person til å belære noen som helst om hvordan man tar stria ut av jula!

Men så har jeg bare innfunnet meg med at jeg er en person som venter med ting til det MÅ gjøres. Har akseptert denne negative siden ved meg selv rett og slett. Og som du ser, så har jeg endret litt på den snedige overskriften. FOR, det er greit å glede seg til jul, høre på julemusikk, nyte julestemningen når den kommer over meg (de ti sekundene jeg stopper opp og kobler hjernen ut) og ikke stresser fra A til B. I tjue nye sekund, legge fra meg den lange to-do lista og nyte de små sin forventning over det forestående.. lytte oppmerksomt når de ivrig forklarer meg hvorfor vi feirer jul! Kjenne gleden deres varme juleånden i hjertet. Bli sentimental. Innimellom. Øktene. Det er lov, og så totalt innafor. For oss som ikke EVNER å ta stria ut av jula! Men.. VI SOM TAR JULA UT AV STRIA! (Hadde vi vært i 2007 nå, så hadde jeg startet en facebook-gruppe!)

Her følger noen øyeblikk hvor jula er tatt ut av stria:

Fra kontorvinduet ser jeg han her droppe sekken sin

Å se hun her danse glad rundt når vi tar bilder til de obligatoriske julekortene <3

Hun her danser glad rundt da vi tar bilder til julekortene

StineKahlbom (44 of 60)

For ikke snakke om hun her

IMG_1500

Små hender som lager pepperkaker

Julegrøt_KG11_2015 (7 of 56) (2)

Denne joviale julenissen syns alle skal nyte de SMÅ øyeblikkene! Et smil roer deg ned i julestria, og er bra for et julestresset

Klarer du å ta stria ut av jula, eller nøyer du deg med å ta jula ut av stria?

(Foto: Einar Eliassen)

Nå er det NOK!

Rykende gløgg, pepperkakebaking og koselige bilder av blinkende led-lys i vinduskarmen -for å gjøre julekosemosen fullkommen.. Det må du dra til en annen blogg for å få! 

Ikke lenge siden jeg skrev et innlegg om at vi ikke har hatt «kvelder» på ca. 5 år. Jeg skrev det fordi a) Utblåsning b) Håp om at noen kunne komme med en trylleformel. Men nei, ingenting er forandret. Vel, ikke annet enn at ungene har flere unnskyldninger ved leggetid/motsetter seg bare i større grad hele seansen -og at jeg er mer sliten enn på lenge. Når man har slitt med legging i årevis, ja du husker kanskje da jeg skrev om støvsugeren som ofret seg i det henseende -søvndyssing. Den dagen jeg øynet håp da jeg trodde begge hadde sovnet før tjue null-null -hahaha as if!! Så pådro jeg meg skranglete bekken -som viste seg å være prolaps etter overbelastning/unger som måtte knebøyes i søvn. Eller listingen jeg har bedrevet, og viet en hel sang til.

Jeg lurer bare på.. hva er det dere gjør/har gjort.. som gjør at ungene sovner som engler 7-7? Jeg har prøvd alt! Forskjellige soverom, samme soverom, 1 bok, 10 bøker, synging, nynning, ikke soving i barnehagen, soving i barnehagen, forståelsesfullhet, bestemthet, hissighet, bestikkelser, trusler.. «jeg teller til 1, 2, 2 en halv, 3!»,  Sove-Karins hysj-hysj-metode, gå inn og gå ut, legge ned og ned og ned igjen, tillate skriking, ikke-tillate, gi etter for «jeg vil ha vann/mat/den bamsen» Ikke gjøre det.. Er det for jeg ikke har klart å gjennomføre Ferbers tro? Er det fordi jeg ikke er streng nok, FOR streng? Burde jeg lagt dem 18? 17? Beholdt sprinkelsengen de ikke kom seg ut av lengre?  Spørsmålene er mange. «JEG ER IKKE TRØTT!!» Ehh. jo.. i følge den skrikingen.. så er du drit-trøtt!!! «Mammaaaa!!! Jeg VIL IKKE LEGGE MEEEEEEEG!!!!»

AHHHHHHHHHHHHHH! ÅHHHHHHH!

Bilde tatt 07.06.15 kl. 18.19 #4

Nå er det NOK!

Jeg snakket med noen foreldre i barnehagen i går.. de bare..

«Det ER så viktig med egentid altså, men mine sovner IKKE før ÅTTE.!!» Hun sukket og trodde vi skulle syns synd på henne.

«Vår han sovner ikke før litt etter åtte han heller..» meddelte en annen pappa.

Jeg bare.. «ÅTTE? Har vi ro før ni.. er det mirakel!»

Pappaen.. hadde tydeligvis trukket litt av på deres sønns reelle innsovnings-tid.. og fikk dårlig samvittighet.. Så da jeg hadde han på tomannshånd etterpå..

«Du.. for å være ærlig.. I går sovna ikke lillegutt før halv ti altså.. jeg turde bare ikke si det!»

«Hahaha» lo jeg hjertelig, «Ja det er kjempeflaut, jeg sier det som regel aldri høyt jeg heller!» (jeg gjør jo det.. men jeg ville jo ikke at han skulle føle seg ubekvem når han først hadde kommet med en sånn dønn ærlig, og litt flau bekjennelse for at jeg ikke skulle føle meg som den eneste elendige forelderen på kloden! Takk kjære medsammensvorne!)

Jeg er nå desperat/tror jeg blir blir koko og ikke klarer å komme fra det med vettet i behold!

Dere som har barn som sover 7-7, og har egentid, hva er det dere gjør???? Vær så snill og si det!

For.. produsentene av det riksdekkende viste nemlig at de hadde fanget meg på tape sånn her..

IMG_20151030_173141 (1)

The truth, and nothing but the truth.

og det lover ikke bra….. #Gaustadnext #koko #desperatsmåbarnsmamma

Og til dere som ler av SV´s forslag om «Husmorvikar/Familievikar»… Shhhhhhhh!!! (Ja for så du bildet eller? Ja da tenker jeg pipa fikk en annen lyd!)

Tatt av politiet

Smeller igjen døra bak meg, titter ned på klokka, ti på åtte!! Titter opp, snø. Dammit! ! Jeg roter febrilsk i veska etter hansker, og lys til sykkelen mens jeg med andre hånda manøvrerer både hjelm-lås og sykkel-lås. Fillern, finner ikke begge sykkel-lysene, jaja får holde meg mest mulig på fortauet.. og kalkulerer at oddsen for at politiet skal se meg er minimal! Hiver meg på sykkelen (som heldigvis har fått seg piggdekk) og farer av gårde.

Mens de falske vippene (jeg har anskaffet meg i anledning siste episoder av tv-innspilling etter at jeg har sett ut som en zoombie i noen av dem) fanger opp snøen som de var greiner på et tre.. sliter jeg med sikten. Men jeg hører. Og alt jeg hører..

Er en motorsykkel komme opp bak meg, jeg reagerte jo ikke videre på det jeg.. før jeg hører at den SAKKER ned farten oppi rompa på meg. Jeg skjønner jo fort at det kan bare bety en ting! POLITIET!! Jeg er blitt ferska. Under de snøtunge vippene ser jeg ser jeg en doning av en politimann i sidesynet, han stirrer morskt på meg, og med en hodebevegelse ber han meg svinge inn til siden.

Med hjertebank går jeg av sykkelen. Mens frognerfiffen fyker forbi meg -igjen! Den offentlige ydmykelsen er et faktum. Selv om jeg er 180 cm, krymper jeg nå til ca. ja.. 10ish.. Jeg er fullstendig klar over hva det gjelder.

«Du har ikke noe lys bak!?» sier han strengt  som bare en politi kan. Livredd og ydmyket gjør jeg jo som folk flest i en liknende situasjon.. Finner på den første og beste unnskyldningen jeg har, med skjelvende stemme: «Jamen jeg har det i veska.. jeg hadde bare ikke tid…» Stønn, ikke tid.. sa jeg det? Ikke tid til å overleve liksom? «Jeg så deg ikke, da jeg kom bak deg? Det er PÅBUDT med lys foran og bak!» «Jamen jeg har altså!!» Jeg begynner å lete demonstrativt febrilsk oppi veska. Finner ikke lyset, prøver en annen taktikk -blafrer litt med vippene, mens jeg sier.. «Det skal virkelig ikke gjenta seg!» Og tenker at.. Bare ikke gi meg bot også nå, i tillegg til denne ydmykelsen -i beste sendetid!! De skjelvende hendene finner ikke det lyset.. «Ja da får du ta det du har rundt armen bak da, og så lar du ikke dette skje igjen!» Jeg gir umiddelbart opp den letinga/demonstrasjonen (og blafringa) og drar lovlydig av det blinkende reflekset rundt armen og fester det bak på sykkelen! «Nei jeg lover at det ikke skal gjenta seg!» «Fint!» Han starter opp motorsykkelen igjen, og jeg står skjelvende igjen -med skjegget i postkassa. MEN, jeg ble ikke 800 kroner fattigere! OG, jeg fikk en lærepenge. For å se det positive i det!

Og jeg kan bekrefte: Ja det er mer politi i gatene! Takk og lov for at noen sørger for sikkerheten vår -når vi har dårlig tid, og ikke vet våres eget beste….. Skal aldri ikke ha tid til å feste på lys igjen!

Offentlig ydmykelse ass.. siste stort. Opplevd det?

IMG_8523