The show must go on!

«So girls, can you please stand in a line!  Mer kommanderte, enn spurte, det franske «panelet» foran oss på fem. De hadde nettopp vurdert oss jentene opp og ned og i mente. Var catwalken god nok? Var catwalken god nok i en kjole som var så stram, og med et så langt slep, at den i prinsippet var klin umulig å bevege seg noe som helst sted i!? Var den god nok med 20 cm med hæler på i tillegg? Var vi lange nok? Pene nok? Tynne nok?

«Sara, you can go home! Thank you for coming! Elisabeth.. thank you for coming! Hanne.. bye-bye! The rest of you are booked for the show!» applauderte franskmennene foran oss.

«Har du vært på mange sånne du?» spurte hun meg litt nervøst.

«Hva da?»

«Sånne.. castings!?»

«Eh.. jo, ja.. jeg har vært på et par ja» sa jeg, smilte, og prøvde å lette litt på jentas nerver som lå klistret utenpå kroppen.

«Åh! Dette er min første skjønner du.. Jeg er 15!»

15? FEMTEN!??? Jeg begynte dette sirkuset FØR hun var født!! Jeg kunne vært moren hennes!! Hva gjorde dette barnet her??!

Hun så hvordan jentene ble sendt hjem en etter en fordi de ikke var «gode nok». De ble veid, og funnet for lette (tunge) Ikke rart hun var nervøs.. Jeg har tusenvis av «jobbsøknader» bak meg som ble stemplet med.. For store hofter, for små pupper, for blondt hår, for mørkt hår, for lang, for lav, for klassisk, for edgy, for ditt og for datt. Men jeg er ikke 15 lenger, så det preller av. Eller man lærer seg hvertfall (etterhvert) å ikke ta det personlig. Hvis ikke kunne man jo aldri gjort denne jobben. Jeg har med egne øyne sett Armani sende jenter på dør, mens han har kalt dem «cow» og det ene med det andre. Det svir litt, men så bøster man det av og går videre.. til neste casting. Til neste potensielle drømmejobb. Håpet er der alltid, som en slags evigvarende frisk gulerot. Man sitter og venter på casting med 100 andre håpefulle. Kanskje jeg er akkurat den de ser etter her.. Kanskje denne jobben er billetten min til Vogue, og Chanel-kampanjen!!

Heldigvis ble ikke «søknaden» til denne 15 år gamle jenta stemplet med «cow» eller «too big hips». Hennes første møte med den internasjonale motebransjen gav henne smaken på mer..

Etter castingen var det tre dager med forarbeide, koregrafi, generalprøver, fittinger, make-up og hår forberedelser..

«Stin! Dø shoes are too big ju say? No problem!» Gaffa, superlim og puter skulle sørge for at jeg ikke tryna i kjolen som hadde en prislapp på.. 400.000!!!

IMG_5606

Her limes skoa fast til føttene mine. Farvel hud på hælene!

Koste hva det koste vil.. the show must go on!

Jeg har jobbet for Jean Luc før (Jean Luc Minetti er direktør av Alexandre de Paris. Og for spesielt interesserte.. hans team fra Alexandre de Paris er historien bak Haute Couture hår.. helt tilbake fra 50-tallet da de startet med Christian Dior) Den første gangen var her i Norge for ti år siden, og i Paris etter det! Jean Luc en magiker med hår, og en legende i bransjen. Han er verdenskjent for sine underverker. Men da det gikk opp for meg hvem han var, og at jeg hadde jobbet med ham før.. husket jeg også hvilken effekt disse hårkreasjonene kunne ha på modellene. Eller hodene til modellene. I Paris slukte jeg Paracet som drops. Hår-oppsetningene blir jo gjort i forkant (ofte tidlig om morgenen selv om showet er på kvelden), og det er gjerne stramt, tungt og med hårnåler som trykker irriterende inni hjernebarken. Det samme når han var i Norge, jentene måtte få retouch på makeup konstant, fordi tårer av smerte rant ustoppelig. Men the show must go on!

Når jeg fortalte Jean Luc at jeg hadde jobbet med han før, hevdet han at han hadde vært sikker på at han hadde kjent ansiktet mitt igjen. Han trykket hånden min galant og lenge, og det var «sooo good to see you again». Og så ble vi bestisser. Kind of. Og heldigvis for det! Jeg ble nemlig tildelt en slags hovedrolle i showet. Jeg skulle være intet mindre enn..  «The white swan!!»

IMG_5643

The white, and the black swan.. nydelige ballettdanser Mirjam Dorthea!

Dette var jo selvfølgelig så stas for gamlemor, at hun besvimte nesten. Den andre fordelen med dette, var at han skulle gjøre håret mitt på scenen! Så da slapp jeg å gå rundt hele dagen med en syk hodepine. Paraceten i veska fikk ligge urørt!!

jeanluc

Og så til poenget! Til tross for at man hele tiden får høre at man ikke er god nok, har såre føtter og får intens hodeverk.. At man ofte blir behandlet mer som en ting enn et menneske.. At motebransjen kan være så brutal og alt annet enn glamorøs. Når man kommer ut på scenen der.. kommer kicket. Musikken hjelper hoftene i gang, lyset skinner på resultatet av en tre dager lang forberedelse. Kjolen verdt en bil, svaier. Adrenalinet pumper rundt i årene. Applausen er stående. Da! Da, er ALT glemt!

aleksandre

Og det beste av alt med jobben, er at man møter så mange fantastiske mennesker, bekjentskaper og venner langs veien!! Og nettopp derfor klarer jeg ikke å pensjonere meg.. Derfor tenker jeg at..

PicMonkey Collage

The show must go on!!

Hvordan det gikk å gå..

7000 var invitert til Spektrum på fredag for å se på meg! Og det som alle var spent på, var om jeg kom til å klare å trosse ryggen og holde meg på bena…

Men first things first! Når Moods fyller 10 år, er det på sin plass med en liten kavalkade fra noen av kolleksjonene!!

Moods 20062008

2009(Fra catwalken for spesielt interesserte)

2010

Gratulerer med 10 års dagen

Moods of Norway!

2013På bildet ovenfor ser det jo ut som om alt er bare fryd, gammen, bursdag, og hipp hipp hurra! Men selv om jeg klarte å holde meg på beina, gikk det ikke helt smertefritt.

Det viktigste for en catwalkmodell, er (untatt ryggen) skoa. Er ikke de 100 %, er det ofte som å grave sin egen grav. Jeg har 40 i sko. Men klarte å grine meg til et par i 38, det har jeg aldri hatt på meg før.. (frivillig) De var hjumånguss i størrelsen.

Jeg var så sinnsykt nervøs. Livredd for at jeg skulle stå på scenen og få hekseskudd, og at de andre modellene måtte bære meg med ut igjen.. Når jeg går ut på scenen, merker jeg at schwungen på hoftene ikke er helt optimal, men det er ikke det verste!.. Skoa i 38, er altfor store!!!! KRISE! Jeg spenner forfoten alt jeg kan, for at de skal sitte, men jeg går oppå kanten bak. Jeg ser publikum med stjerner og beundring i øynene. Skulle det blikket bli fylt med medlidenhet og skadefryd i stedet liksom?? No way. Jeg kommer meg av scenen. «SKOA ER AAAALTFOR STORE, jeg MÅ ha mindre! NÅÅÅ!!!!» Stylisten løper av sted.

Skjermbilde 2013-08-18 kl. 19.52.10

Ikke gå ut av skoa, ikke gå ut av skoa, ikke gå ut av skoa..

Og akkurat i tide.. spankulerer jeg på nytt ut på den megastore scenen, nå med rosa pumps. I størrelse 37!!! Ryggen kjentes ikke, for all smerte var kanalisert ned i skoa, bak det rosa skinnet føttene mine var stappet ned i. Krampe! Ikke rart, alle tærne lå malplassert OPPÅ hverandre.

Skjermbilde 2013-08-17 kl. 11.06.40

Bite tennene sammen, ikke vise smerte. Bite tennene sammen, ikke vise smerte..

Men så endte det bra tilslutt!! I COULD DO IT!! Takk for all støtte og fine ord i forkant alle sammen!! Det er på grunn av dere.. at jeg nå ligger her, strekk ut med en forverret rygg! (Neida, det er min egen feil, og tror heller det skyldes en litt lite gjennomtenkt/idiotisk bæring av lillesnupp!) Så om ikke hun lærer seg å gå snart, ser jeg ikke noen grunn til at jeg skal bli bedre i nærmeste fremtid. Og da blir jo selvfølgelig dagens spørsmål i den (gå)gata..

Klarer du gå i sko som ikke er akkurat passe? Når lærte deres barn å gå?

Ps. Saken oppdateres med bilder behind scenes og backstage! Og har du 1,5 time til overs, er showet i sin helhet her!

(Foto: Side.no, Vg.no, Db.no, Oslonights.no, Moodsofnorway.com)

Can she do it?

Jeg tok på meg hælene og svingte det slitne bekkenet mitt rundt her på morgenkvisten. Tja, not bad. Tror det skal gå greit å jobbe i kveld!! Jeg har jo, som mange vet, hatt ryggvondt fra en annen verden.

Men jeg krysser fingrene for at jeg klarer å holde meg på beina..

EArmani

Som her hos Mr. Armani

Og ikke sånn som her..

models-catwalk-fall-6Et annet eksempel på hvor det nesten gikk galt.. Det var åpningen av Oslo fashion week i Operaen noen år tilbake. Vi hadde ikke fått mat!!! (Noen tror visst seriøst at modeller ikke spiser?) Og blodsukkeret mitt var ikke bare lavt, det var ikke-eksisterende. Jeg kom meg over catwalken, på uant vis. Husker jeg svimla og skalv. Kjente beina svikta under meg. Se på meg da!

redken090209

Overfokusert og bekymret.

 Jeg har veldig mange gode jobbhistorier, både fra inn og utland, men de får vi ta en annen gang. Nå må jeg løpe! (Haha, I wish) Gå!

 Fullt referat og catwalkbilder kommer i løpet av helgen! ..om jeg ikke allerede er overskrift hos VG i morgen da..

komik-podyum-kazalari-5

(Foto: Style.com, kk.no, Google.com)

Catwalk (coaching)

Til tross for gårsdagens nyheter, så fortsetter moteuka som planlagt. Den enorme responsen og tilbakemeldinger fra dere, går absolutt ikke upåaktet hen! Det diskuteres fortløpende om resten av arrangementet skal avlyses, til fordel for den oppsiktsvekkende nyhetssaken Karmøynytt kunne avsløre i går!

Men nå.. kjære cutie pies and cupcakes, er det oss! (And something slightly less brainy..) Det er jo ingen moteuke, uten catwalk! Og i dag var det catwalk coaching på programmet! Det var en aldeles helt nydelig vakker indisk jente fra Stavanger som skulle finpusse gangen sin. For når man skal representere Norge i Miss India Worldwide, må nemlig alt være absolutely flawless!

Si hei til min favoritt i Miss India Worldwide, Nisha Haroon!

Det tok nøyaktig ti minutter så hadde miss India en schwung på hoftene som Naomi Campbell hadde kastet en telefon etter!

Lille linselus synes at små mikroskopiske ting hun kan sette i halsen, er MYE mer interessant!

Trenger DU finpussing av catwalkinga di, ta mer enn gjerne kontakt! Sånn, da fikk jeg sagt det på en fin måte! Blunkeutmedtungasmilefjes!