Jeg skal heller føde enn å…

Hun er nede for telling, gråter, har vondt, og ynker seg

Jeg stryker henne over kinnet, og sier «Men nå er du snart er på bedringens vei!!»

Gjør og sier det en mor skal

Til tross for maktesløshet og bekymringer i hopetall

Kan ikke se et øyeblikk bort, jeg må jo passe på knøtten

Og på at viruset treffer.. bøtten

(Så var jeg ikke observant et lite øyeblikk.. )

linje

Jeg har kloret her og der

Vasket alle klær

Prøver å hindre Noro i å innvadere oss andre

For jeg kommer til å klandre

Om jeg i morgen ikke får dra på musikal

Og i stedet må ligge pal

(Å gjennomgå det som er.. verre enn å føde)

linje

Og jeg meeeener det

Noroviruset

Jeg skulle heller født igjen

Kjent smerte i bunn, og bekken..ehh.. en?

Enn å se deg røske i min eller mitt barns kropp

Sykt kvalmende hissigpropp

(Trodde aldri jeg skulle skrive et dikt om omgangssyke…)

linje

Kommer ikke omgangssyken alltid helt sykt ubeleilig?? Har dere hatt det sleske viruset på besøk? Noro, eller fødsel.. hva velger du??

Barnehagestart med høyt kortisolnivå

Jeg er bare to, men jeg mener veldig masse om mange ting for det! Forrige uke da du dro meg med til barnehagen igjen, syns jeg det var skikkelig dårlig gjort! Og jeg synes fremdeles at det er skikkelig dårlig gjort at du tar meg til det stedet hver morgen. Hvorfor hører du ikke på meg når jeg ikke vil kle på meg når vi skal dra, eller når jeg sier at jeg heller vil «dra leke-tikken!» Når vi kommer til barnehagen setter jeg inn siste stikket, og hyler og klamrer meg til deg. «VIIIIL IKKE!!» Får du ikke litt dårlig samvittighet da, når jeg sitter på fanget til en annen og stigråter mine bitre tårer, og stotrer «Mamma, mamma..»  Jeg vil være sammen med deg jeg, og dra til leke-tikken.. Hvilken del av «VIIIIL IKKE!!» er det du ikke skjønner mamma?

IMG_6609

Hvorfor blir jeg tvunget til å gå et sted jeg ikke vil være? Og logikken er??

Forrige uke startet hun i barnehagen igjen. Kjære folk og fedreland.. så lite bra det gikk. Ny avdeling og nye voksne er ikke bare bare for en to-åring! Så nå er vi der vi var i fjor på samme tid (og i forfjor med storesøster).. ved en smertefull og gråtkvalt barnehageinnkjøring. Skal den bli like lang også?? Vil stresshormonene som raser rundt i den lille kroppen hennes stabilisere seg snart? Vil mine??! Tror du jeg tuller.. jeg har har fått kronisk leamus i øyelokket!! Mhm. Jeg bekymrer meg jo regelrett i hjel her.. burde hun kanskje ikke gå i barnehage når hun reagerer på dette viset? Er jeg en monstermamma som drar henne motvillig med dit? Kommer hun til å få varige men? Men barnehage er jo bra for alle barn, er det ikke det da! Det er hverfall det jeg har hørt..

At jeg må tvinge på deg klærne og dra deg motvillig med meg hver morgenkvist, gjør vondt i sjelen. Og den hjerteskjærende gråtingen din når du klamrer deg fast med hud og hår til meg, den hører jeg på repeat til jeg kommer og henter deg igjen! Det er fælt å måtte ignorere dine følelser.. Jeg hører hva du sier til meg, at du ikke vil.. men jeg har hørt vet at dette er det beste for deg. Dette kommer nok til å gå bra! 

IMG_6140

Det må det, du kan ikke sitte sånn for resten av livet jenta mi..

Noen andre som sliter med barnehageinnkjøring og høyt kortisolnivå (enten hos deg, barnet, eller begge?) Tror du at man ved å «ignorere» barnas motvilje mot å være i barnehagen, egentlig gjør det beste for dem, eller er det for oss det er det beste…? Hører gjerne fra andre som måtte føle seg som en monstermamma i disse dager.. og tanker rundt det!

Og.. barnehage-motstandere: Be gentle on me..

Brokkoli og bekymring

Brokkoli, wok, eller mais
Til alt du sier «Nice»!
Du liker alt jeg lager
Skulle tro du hadde flere mager?
Jeg bekymrer meg ikke for deg
For du sier aldri.. nei.

IMG_3998

Brokkoli, wok, eller mais
Du syns det smaker bajs!
Du liker ikke no´ jeg lager
Skulle tro du var en gnager?
Jeg bekymrer meg for deg
For du sier alltid.. nei.

IMG_3555 - versjon 2

Fra storesøster var liten, er det lite som har blitt godkjent av smaksløkene. Og om det mot formodning skulle bli det, er det to gafler, og så.. «Jeg er ferdig!» Lillesøster koser seg med alt hun får foran seg, og så.. «Mere!!»

Den smale, småspiste bekymrer meg..

Har du småspiste i hus? Bekymrer du deg?

Post-barna-lidelse

«Nei, vi tar toget til Karmøy Jack! Det tar jo bare knappe 8 timer, og det blir en hyggelig familietur.»

Lei av hyggelige familieturer på lange togreiser sier han: «Nei, vi flyr! Ferdig snakka!»

«Din din din…» med smale øyne, snurpet munn og et lite imøtekommende kroppsspråk.. forteller jeg ham hva jeg synes om hans medlidenhet til min flyangst!

Han vant, i morgen flyr vi til pappas runde bursdag!

Etter at jeg fikk barna, har jeg påført meg diverse unødvendige ulumskheter. Blant annet flyskrekk. Jeg, som fløy land og strand som kleshenger i mine yngre dager.. Og ja, jeg har lest flyskrekk-boka flere ganger, den er ikke til særlig hjelp når turbulensen dukker opp kan jeg meddele. «Jack, slå meg! Hardt! Nååå!!»

Så i kveld hopper jeg ikke akkurat rundt i leiligheten som en eneste feststemt Mia Gundersen. (Det sparer jeg til onsdag!) Det går mer i selvterapi!

note

Og note to everyone rundt meg som liker å trøste meg: «Det går NOK/SIKKERT bra!» faller ikke under kategorien trøsting! Realitet er en uting i trøsting, utelukkende positivitet er tingen!

Siden jeg er så godt i gang med dårlige nyheter..

Jeg har faktisk sluttet med nyheter, det være Vg, Dagbladet eller sladrekjerringa på Facebook! Kommer jeg over nyheter med barn involvert, så begynner jeg å tute og går rundt med klump i magen i dagesvis.

IMG_3540

Nå skal jeg ikke si at jeg manglet empati før, men nå har jeg fått et helt nytt menneskelig trekk ved meg. Jeg har utviklet noe som jeg liker å kalle en «post-barna-lidelse». Overempati er en del av den. Skikkelig sjarmerende!! «Skru nå AV nyhetene, jeg orker ikke se på!!!» Sa statsviteren! (Jeg skal slette dette innlegget når jeg får jobb hos Erna i regjeringen!)

De relevante nyhetene som ikke gjør så vondt i sjela, som at stakkars Bieber må feire valentines i retten.. får jeg jo med meg på Facebook allikevel! (Så Erna.. hvis det allikevel skulle vise seg at du smugleser Diaperdiva .. No worries, sosiale medier holder meg oppdatert! Les: meget nytenkende!)

Jeg skal ikke engang nevne katastrofe-tenkningen som fulgte med fødselen.. Hva hvis.. tenk om.. alle mulige scenarioer! Og hjertet i halsen!! Nei takke meg til at de begge ligger og sover trygt i hver sin seng nå (snart)! Og jeg er godt plantet på jorda, i sofaen, foreløpig..

Men jeg skal ærlig innrømme at jeg syns at denne bivirkningen ved å få barn, er det verste ved å ha barn! Alle disse bekymringene.. katastrofetankene.. overempatien.. flyskrekken.. Det må det vel være lov å si!?

IMG_4866 - versjon 2

Lider du av denne post-barna-lidelsen? Hvordan håndterer du den? (Si at du kjenner deg litt igjen da.. ellers går jo hele den uskyldige lidelses-teorien min i vasken! Og jeg risikerer å få klinikker med verre diagnoser på tråden..)

Ellers så blir et par frynsete nerver veldig glad for et par trøstens ord fra deg! Og jeg blir ikke sur om du inkluderer ordene «nok» eller «sikkert» altså!! Det gjør jeg nok ikke! Ganske sikkert ikke!