#throwbackthursday: DU er en fantastisk mamma!

(Innlegget er tidligere publisert her)

Rådene for  hvordan man skal utføre mammarollen på en tilfredstillende og utmerket måte, er mange. De er av og til så himla kravstore at de overvelder meg, og alt jeg sitter igjen med er dårlig samvittighet. Fordi jeg ikke strekker til. Det er hvertfall det jeg føler… og jeg tipper at du også kjenner på det samme? (Sånn oss i mellom)

Media, sosiale medier, forskere, bedrevitere, mammapoliti, og samvittigheten.. kan få hvem som helst av oss, til å føle at vi er milevis i fra å være en god nok mamma? Vi burde jobbet mindre, ammet mer, samsovet mindre, aktivisert mer, og kjeftet mindre. Vi burde observere leken mer, i stedet for å delta, eller var det omvendt? Ha meldt dem på svømmekurs -for lenge siden!! Ikke si ja til den illsinte kidden som vil ha sjokolade -på en tirsdag (da spesielt hvis man har sagt nei først). Om fireåringen skifter klær 10 ganger på morgenkvisten og fremdeles har INGENTING å ha på seg, finn bare frem klær kvelden før, for da slipper alles tålmodighet og testes!! Lett som en plett sier de! Grenser, grenser, GRENSER! Det er viktig! Og for all del, ikke server noe annet enn kortreist, økologisk, og hjemmelaget mat!! Matpakken skal være variert, sunn og ikke minst kreativ. Tranen må huskes hver dag, og tannpussen skal foregå i nøyaktig 60 sekund. Og tanntråd på de bakerste jekslene selvfølgelig. HUSK TUNGA! Les for dem på senga, minst en bok. En pedagogisk en. Vil de ikke sove, bruk hysj-hysj metoden, eller Ferber, nei for all del ikke Ferber. Om du ikke vil ha passet påskrevet da. «Velmenende» råd hagler.

Etter at jeg fikk andreplass i Årets mammablogg, nådde bloggen min ut til et større publikum. Og jeg fikk besøk av disse såkalte «nett-trollene». Jeg så kommentarer av typen.. «Du er en dårlig mamma!» (og også tyn for hvordan jeg ser ut, at jeg er ALTFOR tynn etc.) Kommentarer som jeg gjenkjente fra Fotballfrues kommentarfelt. Nå hadde de funnet veien til meg, og det var veldig skummelt. Det verste var at mammarollen min skulle under en slags sensur, og gis karakter.. Helst stryk. Det synes jeg var svært ubehagelig.

For selv om jeg ofte føler at jeg ikke strekker til som mamma, og deler det med dere på bloggen (dog litt humoristisk for å ta litt brodden av alvoret) så vet jeg at ingen er perfekte. Og ingen har rett til å sitte på sin høye hest å dømme! (De som gjør det, kan jo ikke ha unger.. kan de det?)

Det ER vanskelig å oppdra barn! Forfatter, og blogger Lisa-Jo Baker, mener:

«Parenting isn’t hard because you’re bad at it. Parenting is hard because it’s designed that way.»

Selv om man gjerne vil gjøre alt riktig, så er man et menneske, og vi har hverken kapasitet eller evne til å overkomme alle de (ofte motstridende) krav som er stilt til oss! Vi har forskjellige forutsetninger, bakgrunn og personlighet. Barna er også forskjellige. Noen vil simpelthen ikke ta pupp, eller ha mer etter 6 måneder, mens andre må vi avvenne ved toårs alderen. Noen har lakenskrekk -andre sover sju til sju. Noen har spesielle behov -andre ikke. Noen VIIIIL IKKE HA PÅ SEG ULL ELLER FLEECE!! -andre kunne ikke brydd seg mindre.

Vi må slutte å dømme hverandre, vite bedre og best. Fordi alle mammaer kjenner seg selv, og barnet sitt best! Og vi vil ALLE det beste for barna våre, sånn er vi skapt!

mamma

Så ikke bry deg om media, sosiale medier, forskere, bedrevitere, mammapoliti, ELLER samvittigheten.. fordi, det du gjør er mer enn bra nok! Ikke la NOEN fortelle deg noe annet!

Annet enn at..

DU er en fantastisk mamma!!

(og jeg også! )

Hvem er sjefen?

Jeg velger mine kamper med omhu, setter klare grenser, viser hvem som er sjefen. Jeg har fulgt med i timen jeg ser du! Og i praksis, funker det som følgende:

«Nei nå har vi vært i bursdag i dag, og dere har spist nok søtt! Alt dere får nå er.. øhm.. et knekkebrød! Ikke SNAKK (!!) om noe kinderegg engang!!» Jeg møter stor motstand, i form av skriking -og gråt (med en ALTFOR høy pitch, etter en lang dag…) «Okei, dere kan få en smoothie da!! Men da er jeg SNILL altså!!»

IMG_7938

Den høye pitchen gav seg ikke…

«Nå MÅ du høre på meg!! Nå er det nok tullball! Det er faktisk leggetid…» (Ingen reaksjon) «Hører du hva jeg sier?? Legg fra deg iPaden! NÅ!!!!» (nothing.. skifter taktikk): «Jeg vil.. at du legger fra deg den iPaden, vennen..» (Fremdeles snakker jeg til døve ører..) «Okei, fem minutt til da, men da.. da er det senga altså!»

IMG_8530

Cirka 20 minutt senere..

Vi prøvde om bunaden fra i fjor, passet. «Du kan IKKE legge deg i bunaden! På med pysjen!!» «NEEEEEI, vil ha på den sjolen!!!!!» «Det er uaktuelt! Det er en BUNAD!!»

IMG_8523

Nattkjolen!

«Hva? Ligger du her enda? Nå har du sett MYE mer enn du skulle! Nå MÅ du legge deg!» (To trøtte øyne titter endelig opp) «Ja, jeg MENER det! Nå!!!»

IMG_8530

Jeg fikk endelig gehør for sjefinga mi! (Ja, det er i alle fall det jeg lurer med selv til å tro)

Men i følge de ovenstående hendelser, så har  jeg jo skjønt hvem som er den egentlige sjefen..

Og det er i hvert fall ikke meg!

Jeg tør ikke spør om noe i dag en gang.. bare påpeker at det hender -rett som det er.. at de vinner de kampene jeg velger (INGEN kinderegg, BARE 5 minutt til med iPaden, bunaden er IKKE pyjamas!)

Fillern, jeg spør allikevel.. Hvordan skal man få dem til.. å høre? Hvordan vinner DU kampene mot døve ører, og en ALTFOR høy pitch??!!! Er det bare jeg som svikter som sjef da…?

DU er en fantastisk mamma!

Rådene for  hvordan man skal utføre mammarollen på en tilfredstillende og utmerket måte, er mange. De er av og til så himla kravstore at de overvelder meg, og alt jeg sitter igjen med er dårlig samvittighet. Fordi jeg ikke strekker til. Det er hvertfall det jeg føler… og jeg tipper at du også kjenner på det samme? (Sånn oss i mellom)

Media, sosiale medier, forskere, bedrevitere, mammapoliti, og samvittigheten.. kan få hvem som helst av oss, til å føle at vi er milevis i fra å være en god nok mamma? Vi burde jobbet mindre, ammet mer, samsovet mindre, aktivisert mer, og kjeftet mindre. Vi burde observere leken mer, i stedet for å delta, eller var det omvendt? Ha meldt dem på svømmekurs -for lenge siden!! Ikke si ja til den illsinte kidden som vil ha sjokolade -på en tirsdag (da spesielt hvis man har sagt nei først). Om fireåringen skifter klær 10 ganger på morgenkvisten og fremdeles har INGENTING å ha på seg, finn bare frem klær kvelden før, for da slipper alles tålmodighet og testes!! Lett som en plett sier de! Grenser, grenser, GRENSER! Det er viktig! Og for all del, ikke server noe annet enn kortreist, økologisk, og hjemmelaget mat!! Matpakken skal være variert, sunn og ikke minst kreativ. Tranen må huskes hver dag, og tannpussen skal foregå i nøyaktig 60 sekund. Og tanntråd på de bakerste jekslene selvfølgelig. HUSK TUNGA! Les for dem på senga, minst en bok. En pedagogisk en. Vil de ikke sove, bruk hysj-hysj metoden, eller Ferber, nei for all del ikke Ferber. Om du ikke vil ha passet påskrevet da. «Velmenende» råd hagler.

Etter at jeg fikk andreplass i Årets mammablogg, nådde bloggen min ut til et større publikum. Og jeg fikk besøk av disse såkalte «nett-trollene». Jeg så kommentarer av typen.. «Du er en dårlig mamma!» (og også tyn for hvordan jeg ser ut, at jeg er ALTFOR tynn etc.) Kommentarer som jeg gjenkjente fra Fotballfrues kommentarfelt. Nå hadde de funnet veien til meg, og det var veldig skummelt. Det verste var at mammarollen min skulle under en slags sensur, og gis karakter.. Helst stryk. Det synes jeg var svært ubehagelig.

For selv om jeg ofte føler at jeg ikke strekker til som mamma, og deler det med dere på bloggen (dog litt humoristisk for å ta litt brodden av alvoret) så vet jeg at ingen er perfekte. Og ingen har rett til å sitte på sin høye hest å dømme! (De som gjør det, kan jo ikke ha unger.. kan de det?)

Det ER vanskelig å oppdra barn! Forfatter, og blogger Lisa-Jo Baker, mener:

«Parenting isn’t hard because you’re bad at it. Parenting is hard because it’s designed that way.»

Selv om man gjerne vil gjøre alt riktig, så er man et menneske, og vi har hverken kapasitet eller evne til å overkomme alle de (ofte motstridende) krav som er stilt til oss! Vi har forskjellige forutsetninger, bakgrunn og personlighet. Barna er også forskjellige. Noen vil simpelthen ikke ta pupp, eller ha mer etter 6 måneder, mens andre må vi avvenne ved toårs alderen. Noen har lakenskrekk -andre sover sju til sju. Noen har spesielle behov -andre ikke. Noen VIIIIL IKKE HA PÅ SEG ULL ELLER FLEECE!! for det er ikke «pene» klær -andre kunne ikke brydd seg mindre!

Vi må slutte å dømme hverandre, vite bedre og best. Fordi alle mammaer kjenner seg selv, og barnet sitt best! Og vi vil ALLE det beste for barna våre, sånn er vi skapt!

mamma

Så ikke bry deg om media, sosiale medier, forskere, bedrevitere, mammapoliti, ELLER samvittigheten.. fordi, det du gjør er mer enn bra nok! Ikke la NOEN fortelle deg noe annet!

Annet enn at..

DU er en fantastisk mamma!!

(og jeg også! )

DIY Svart samvittighet

Om du ikke har peiling på hvordan du kan få til en svart samvittighet på null komma niks, skal jeg være såpass raus (ærlig) her, at jeg skal gi deg hele fremgangsmåten!

1. Ta en stykk mamma

IMG_3812

Fortrinnsvis en som ikke har sovet så mye i det siste, og bærer preg av det. Gjerne en som bare er en skygge av seg selv.

2. Ta deretter en stykk halvannetåring, og gjør henne kjempesint fordi hun ikke får godteriet hun fant på kjøkkenbenken (som den ansvarlige mammaen ikke hadde gjemt godt nok i går kveld)

20413519_m

La henne deretter slenge frokosten du finner til henne veggimellom!

3. Midt i skrikingen, start en heftig diskusjonsrunde med treåringen! Den må gjerne gå ut på at hun ikke får ha på seg prinsesskjolen i barnehagen, den som hun sølte melk på i går! Gjør henne enda mer opprørt ved å gi gode argumenter som at den er til vask, og at hun ikke kan gå som prinsesse HVER dag i barnehagen.. Vips, to skrikende unger!

bilde-3

(Som du ser så er det aldri noen av mine argumenter som holder stand? Dette er ikke i dag, i dag ble det den gamle hullete rosa prinsessekjolen.. den luktet hvertfall ikke sur melk!!)

Så nå har du to skrikende unger (en som sultestreiker, og en som SKAL ha på deeeen SJOOOOLEEEEN!!!!) og en særdeles frynsete mamma. Hva gjør man så?

4. Mist fatningen! «Nå er det nok!!!» (Det hadde vært nærmere sannheten om jeg hadde skrevet de fire ordene med cap lock.. men jeg er litt redd for barneoppdragelses-mafiaen for å være helt ærlig. Kunne nok ha fortsatt med cap lock også…) «Nå tar du på deg dette!!» «Og du spiser maten som jeg har funnet til deg!»

21685271_m(1)

5. Ikke klar å hold tårene tilbake! De som presser på av fortvilelsen, for at du mistet fatningen, og for at du føler deg som den verste moren i hele galaksen!!

21685279_m(1)

Enklere enn dette kan det ikke gjøres. Ravnsvart samvittighet på kun få minutter!

I etterkant ble det ikke spart på hverken «unnskyld» eller klemmer.. Men denne DIY´en er ikke en slik man lager, og bare glemmer..

Kan jeg skylde på eggløsning.. eller den nært forestående uka tro? Ikke?! Da prøver jeg en annen form for terapi!

bilde(2)

Sånn, nå føler jeg meg mye bedre!!

Svart samvittighet.. sier du.. aaaldri hørt om!! Jeg skal fortelle deg det jeg.. at det faktisk ikke er noe å trakte etter heller. I. Det. Hele. Tatt! Så egentlig er dette en «DDIY»! Don´t do it yourself! Og for å unngå en svart-samvittighets-situasjon.. bare sørg for å få nok søvn, og ha medgjørlige unger til enhver tid! Og skulle det, mot formodning, slå litt sprekker i familie-idyllen, behold fatningen! Da slipper du unna med.. GOD samvittighet! Sjempe-enkelt!

Har du noensinne laget deg en svart samvittighet? Hvilken fremgangsmåte benyttet DU? Og hvordan får du samvittigheten back on track?