Barnehagestart med høyt kortisolnivå

Jeg er bare to, men jeg mener veldig masse om mange ting for det! Forrige uke da du dro meg med til barnehagen igjen, syns jeg det var skikkelig dårlig gjort! Og jeg synes fremdeles at det er skikkelig dårlig gjort at du tar meg til det stedet hver morgen. Hvorfor hører du ikke på meg når jeg ikke vil kle på meg når vi skal dra, eller når jeg sier at jeg heller vil «dra leke-tikken!» Når vi kommer til barnehagen setter jeg inn siste stikket, og hyler og klamrer meg til deg. «VIIIIL IKKE!!» Får du ikke litt dårlig samvittighet da, når jeg sitter på fanget til en annen og stigråter mine bitre tårer, og stotrer «Mamma, mamma..»  Jeg vil være sammen med deg jeg, og dra til leke-tikken.. Hvilken del av «VIIIIL IKKE!!» er det du ikke skjønner mamma?

IMG_6609

Hvorfor blir jeg tvunget til å gå et sted jeg ikke vil være? Og logikken er??

Forrige uke startet hun i barnehagen igjen. Kjære folk og fedreland.. så lite bra det gikk. Ny avdeling og nye voksne er ikke bare bare for en to-åring! Så nå er vi der vi var i fjor på samme tid (og i forfjor med storesøster).. ved en smertefull og gråtkvalt barnehageinnkjøring. Skal den bli like lang også?? Vil stresshormonene som raser rundt i den lille kroppen hennes stabilisere seg snart? Vil mine??! Tror du jeg tuller.. jeg har har fått kronisk leamus i øyelokket!! Mhm. Jeg bekymrer meg jo regelrett i hjel her.. burde hun kanskje ikke gå i barnehage når hun reagerer på dette viset? Er jeg en monstermamma som drar henne motvillig med dit? Kommer hun til å få varige men? Men barnehage er jo bra for alle barn, er det ikke det da! Det er hverfall det jeg har hørt..

At jeg må tvinge på deg klærne og dra deg motvillig med meg hver morgenkvist, gjør vondt i sjelen. Og den hjerteskjærende gråtingen din når du klamrer deg fast med hud og hår til meg, den hører jeg på repeat til jeg kommer og henter deg igjen! Det er fælt å måtte ignorere dine følelser.. Jeg hører hva du sier til meg, at du ikke vil.. men jeg har hørt vet at dette er det beste for deg. Dette kommer nok til å gå bra! 

IMG_6140

Det må det, du kan ikke sitte sånn for resten av livet jenta mi..

Noen andre som sliter med barnehageinnkjøring og høyt kortisolnivå (enten hos deg, barnet, eller begge?) Tror du at man ved å «ignorere» barnas motvilje mot å være i barnehagen, egentlig gjør det beste for dem, eller er det for oss det er det beste…? Hører gjerne fra andre som måtte føle seg som en monstermamma i disse dager.. og tanker rundt det!

Og.. barnehage-motstandere: Be gentle on me..

Den lange veien hjem

Fra barnehagen.

I utgangspunktet tar den ett minutt. Når jeg går alene. Med ungene tar den på en god dag 5, på en dårlig.. 30. Av og til kommer vi oss ikke hjem. For eksempel hvis vi, halveis hjemme, kommer på at vi har glemt en pinne eller noe annet viktig! Da kan et trassutbrudd komme som lyn fra klar himmel, og forbipasserende har faktisk sett anklagende på meg og ristet på hue!!

Fordi hvis kidden går fra konseptet, skriker og legger seg ned på grunn av en PINNE.. Og jeg ikke klarer å roe gemyttene umiddelbart, så gjør visst det meg til en dårlig mor.. eller hva Fru Syvertesen!? Pass nå på at øynene dine ikke setter seg fast i bakhodet ditt når du ruller dem rundt da! Hmpfr.

Så hva gjør jeg? For å forkorte/dempe et slikt utbrudd av svært utagerende karakter?

A) Jeg drar tilbake tilbake for å lete etter pinnen?

FEIL.

Vi hadde trolig ikke funnet den, og om vi hadde, kunne jeg risikert et nytt utbrudd på vei hjem igjen. For da hadde vi glemt stenen.

Jeg løfter den skrikende ungen og bærer den hjem?

FEIL.

Det kan jeg ikke, for i hendene har jeg en vogn med en annen unge. (Som sannsynligvis ved dette tidspunktet også skriker av sine lungers fulle kraft)

C) Jeg lokker med noe?

RETT.

Jeg begynner med plastelina-leking, maling eller noe annet kreativt. Så fortsetter jeg med mandariner, druer eller noe annet sunt. Jeg ender opp med kinderegg!

Så kommer vi hjem, og jeg er så utslitt at jeg etter kinderegg-seansen, setter på litt Barnas supershow, med litt blåbær attåt. Hvertfall IKKE noe mer usunt om de skulle grine mer!! Kremt. Finner frem duploen også, sånn at jeg ikke skal ha så forferdelig dårlig samvittighet for at jeg tar the easy way out. Igjen. Men med to trøtte i trass så sier jeg til meg selv, at det er heeelt innafor. I følge den svenske psykiateren David Eberhards, som Casa Kaos har skrevet en del om i det siste, så begår jeg en stor synd. For ETTERGIVELSE er i følge ham, en av de store syndene jeg som mamma kan begå. Men hey Mr. Besserwisser, middagen lager ikke seg selv liksom!!

PicMonkey Collage

Tv-titting kamuflert med duplo!

Går veien deres hjem fra barnehagen upåaktet hen? Og om du skulle oppleve trass på hjemveien, hvordan håndterer du den?

Forunderlig om det fornødne

Jeg tror jeg starter.. ehm.. mykt denne mandagen.. For det er et dyptliggende tema, som jeg nesten må ta opp i plenum her på bloggen.. Da jeg ser for meg at det ikke blir like populært om jeg gjør det blant alle fashionistane jeg har interaksjon med på Facebook..

Jeg skal hente minstejenta i barnehagen. (Og for nye lesere.. hun begynte i begynnelsen av august.)

Før jeg har kommet meg inn døra, kommer en av de barnehageansatte løpende mot meg..

21545804_s

«Hva?» sier jeg spørrende. Hun er jo så glad i mat den ungen, at jeg er sikker på at jeg står for størstedelen av Libero salget på Meny.. Så hva snakker så damen om?

«Ja det ar heelt fantastisk!! Hon har basja!!» gjentar den barnehageansatte like euforisk.

«Og??» For med tre bleier FØR levering i barnehagen, og tre etterpå.. så har jeg egentlig bare syns synd på de stakkars jentene på avdelingen. Sett for meg at de står ved stellebordet med bare min unge hele dagen lang.

Men så, viser det seg, at jeg har gått glipp av en essensiell lærdom…

«Ja hon er endelig trygg!!» Og gir meg et lite foredrag om at barn ikke gjør deres fornødne i barnehagen, FØR de føler seg trygge og har det bra i barnehagen!!

Kjære folk, hadde jeg visst at det var en greie.. OG at det skulle ta nesten TO MÅNEDER før hun var trygg i barnehagen, så hadde jeg jo bekymret meg mer om det, enn at noen skulle komme i skade for å gi min lille øyensten en hard og skummel eplebit!!! Dette var jo helt forferdelig, men samtidig helt fantastisk.

Men nå bæsjer hun altså, og nå syns jeg ikke synd på dem i det hele tatt! Nå syns jeg mest synd på meg selv, som har måttet skiftet alle de bleiene hun har spart seg opp til i løpet av dagen!!

IMG_1521 - versjon 2

Men som dette bildet viser.. så er det ikke sikkert at Libero vil håve inn noe mer på min 14 måneder gamle pottetrener så mye lenger!

Jeg følte meg egentlig litt som en dårlig mor etter denne, for meg, helt nye lærdommen. Jeg burde jo ha lest boken om barns avføringsmønster!!

the-diaper-diaries

Kremt kremt. Mistenker at Copeland leser Diaper Diva Diary..

Og jeg som alltid hadde følt meg som en selvutnevnt ekspert på området også da, haha. Litt sånn.. Fortell meg konsistens, farge og lukt (skrev jeg virkelig det siste der??) så skal jeg fortelle deg hvordan ståa er!

For de som måtte finne dagens confession forunderlig.. Så stopper det ikke der.. 3 åringen er inne i en periode, der hver setning har ordet bæsj i seg. Og Norges andre nasjonalsang «Bæ bæ lille lam» er omgjort til «Bæsj, bæsj, bæsj, bæsj, bæsj». Hva gjør jeg feil?? Skal hun virkelig arve ALT etter faren?! Ikke nok med det, men hun er jo stolt av det hun får til og vettu. Da må hele familien komme å se. «Oi, så flott..» og sånn da. Det står sikkert noe om det i den derre copycat boken..

Om det går bra ellers? Jada! Et par plagsomme tenner på vei, men utenom det.. så er høsten fremdeles vakker..

IMG_1546Og her beundrer det trygge barnet søsterens ukulelespill i en barnebursdag i helga.. Mens hun bæsjer. Haha, neida.. joda.. neida. Jeg holder meg for god for bæsjehumor må vite!

IMG_2775Er du en ekspert på barns fornødne, eller gjør du som meg, lærer noe nytt om dette interessante temaet hele tiden?

Hysterisk jeg?

«Hun kan ikke gå altså, hun må passes på! Hun klatrer overalt, og faller! Hun stapper alt hun finner inn i munnen. Spesielt små farlige ting. Nei, hun sover ikke på madrass.. hun må sove i vogna. UTE!»

«Ja, og så spiser hun ikke noe hardt som ikke er moset, eksempelvis eple eller gulrot! (gestikulerer med pekefinger fra side til side) DA setter hun i halsen! Og ALT annet må være i bittesmå biter! Blåbær? Jo men del det gjerne i to altså!» (Slenger på et ha ha for skams skyld)

Spisetid.. Hun settes ved bordet. Jeg har nøysommelig skjært opp en skive (selvfølgelig uten skorper) og et egg. Ikke i så små biter som jeg pleier, men så små som det går an.. UTEN å virke helt hysterisk..

Jeg bruker også å gi henne en og en bit, sånn at det ikke er noen sjanse for at det kan samle seg opp i munnen, og bli til en liten farlig ball. Men det kunne jeg jo ikke nå!! Så da satt hun der da, med matboksen. Alene med matboksen. Jeg var nervøs, og mens jeg kommuniserte med pedagosisk leder uten innlevelse, satt jeg med katastrofetanker og haukeblikk på snuppa. Jeg blunket ikke.

Hun spiste opp alt, pent og pyntelig.

Jeg pustet lettet ut. At det går an å være så hysterisk, og bekymre seg helt uten grunn.

Jeg måtte rett og slett le litt av meg selv da altså.. Ahahaha!

bhgen

Så skjer det utenkelige.. hun får en gigantisk eplebit fra sideungen. Jeg kaster meg over den RETT FØR den når brødhullet.. Puh, tenk hvis..

Er du en hysterisk mamma? Eller pappa?

Festen er over

Velkommen hverdag. NOT! Mannen var tilbake i jobb i dag. Storesnupp skal tilbake i barnehagen på mandag. Lillesnupp begynner i barnehagen på mandag. Gi meg styrke! Det er

bilde-4

sååå nærme

før jeg tar opp telefonen, ringer barnehagen, for å fortelle at kontantstøtten blir min eneste inntektskilde det neste året, og ha det bra!

Tenk, hun er bare 1 år!! Det ble hun forøvrig i går! Og i helga var det vestlandsk feiring..

IMG_9980

IMG_0852 - versjon 2

IMG_0787 - versjon 2

IMG_0944

IMG_0777

IMG_9976

Men nå er altså festen over.. Og jeg er ikke klar for det forestående. Overhodet! Noen angstdempende tips der ute?

Er du tilbake i hverdagen?

Kay Bojesen apen ut av komfortsonen!

Vanligvis ser du Kaj Bojesen apen i komfortsonen sin, enten

hengende..

 eller

sittende..

Men av og til blir han tvunget til å gjøre ting som han ikke er komfortabel med, som å..

Stå på hodet

Dele rampelyset

Posere klønete med en altfor stor koffert

Ligge på gulvet, tilgjengelig for barna (Han har allerede vært på reparasjon pga. en amputert arm tidligere, så jeg kan jo skjønne ham)

Pynte seg

Lese Se og Hør (National geografic og danske interiør blader er mer hans greie)

Nå skjønte du sikkert at dette artige innlegget har en tvist.. Det var selvfølgelig for å illustrere min egen, litt mindre artige, situasjon! Om knappe to måneder, skal jeg ha skaffet meg en jobb, og snuppa skal få testet kortisolnivået i barnehagen (Hva da? Ser positivt på dette jeg!) Okei, så blir jeg helt i fra meg her vi har det trygt og godt i komfortsonen, hun og jeg og vi to. Skulle ønske vi kunne kost oss slik i mange år til.. Men så er det jo sånn at man av og til blir «tvungen» til å gjøre ting man ikke føler seg komfortabel med.

Men så blir det nok bra da.. tilslutt.

Hilsen meg og apen, hvor vi liker oss best!

Hvordan står det til med komfortsonen din, er du i den? Har du noen tips/ord som kan lette et litt vemodig, jobbsøkende morshjerte? Tvinger du Bojesen apen din ut av komfortsonen for å more deg, eller lar du ham være i fred?

Fra kontollfreak til klovn

Forrige uke i barnehaven..

«Hva!? Sees vi ikke i mårra sier du? Nei? Hehe, NÅ roter vi kanskje litt eller Bjarte..? Ehm.. hvorfor ikke.. Åh det er 1.Mai ja.. akkurat ja!»

Peker på brystet der barnet sitter i selen, og bare.. Du vet.. ammetåka hø hø hø, prøver å spøke det hele bort, før jeg snur meg fort og går!

Årh, følte meg som en bra oppegående mamma da ja!

I går i barnehaven..

«Hva!? Sees vi ikke i mårra sier du? Nei? Hehe, NÅ roter vi kanskje litt eller Bjarte..? Ehm.. hvorfor ikke.. Åh det er Himmelspretten ja.. akkurat ja!» Så bare mumler jeg noe om ammetåka og går!

Gratulerer du har vunnet prisen for Årets mest oppegående mor! Premien er selvfølgelig slik premiene på Frogner er..

En god gammeldags nosejob!

Før hadde jeg alltid kontroll på forestående røde dager, jeg glemte aldri noe, jeg husket alle avtaler, jeg glemte ikke å svare på mails, jeg husket.. å spise!! Jeg var en oppegående kontrollfreak på min hals! Nå.. just a shadow of what I used to be.. Fra å være en respektert frognerfrue, er jeg nå blitt en som alle ler litt av, en klovn. Hva har skjedd? Kan det være ammetåka? Har jeg mistet det etter jeg fikk barn? Vil det komme tilbake? Eller snakker vi faktisk tidlig demens? Dette må jeg til bunns i..

Har du oversikt over forestående røde dager? Er du en kontrollfreak, eller gjør du som meg.. lar tinga flyte litt?  

I en stue, et sted på Oslo øst, i går kveld..

-Du Emma Johanna!

-Ja Bjarte elskede!

-Du vet hun der lange tynne mammaen vi snakka om her forleden.. Hun må nok kanskje revurderes som representant i foreldrerådet! Hun hadde tenkt å sende barnet sitt i barnehagen.. både 1.Mai og Kristi himmelfartsdag!!

-Ahahahaha, frognerfruer!

MINEFELT.. HERE I COOOOME!

Jeg hopper uti det, men er litt redd for å tråkke på noens tær, derfor nevner jeg dette egentlig bare sånn i forbifarten.. Sitter her og drar meg i håret.. Det er barnehagesøking på agendaen, og fristen er i morgen..

Kjenner jeg vil ha store problemer med å sende lillesnupp i banehagen om noen måneder.. Storesnupp var jeg hjemme med, til neste ankom (da var hun 22 mnd.)

Første dag i barnehagen.. (Og ja, det var hun som innførte trenden med neon-luer!)

Innkjøringen var lang og hard. Tårene spruta i ukesvis. Hun var to, men det var tøft nok for mammahjertet det.. Lille på ett.. I can´t really imagine..

Etter at jeg så dokumentaren som gikk på «Mitt lille land» på Tv2 nylig (som omtalte skader hos ettåringer som begynner i barnehage pga. langvarig høyt kortisol nivå), så fikk jeg ikke mere lyst til å sende henne avgårde.

Dessuten så koser jeg meg hjemme, det er ikke sånn at jeg har dette behovet for selvrealisering (Ja jeg sa faktisk det!!!) For nå er det først og fremst mor jeg er! «Men du bør jo komme deg ut i arbeidslivet, tjene samfunnet!» hører jeg samfunnet, og Anniken Huitfeldt rope. Hun sto på barrikaden med røde strømper og viftet med bh´n senest i går, og ropte at det er et tilbakeskritt å bli hjemme med barna mer enn ett år.. et tilbakeskritt for feminismen. Ja ja Anniken, så er jeg et tilbakeskritt for feminismen da..

Og sånn ser et fremskritt for feminismen ut!?

Men barna er bare små en gang, og jeg får tidsnok jobbet. Dessuten tar jeg jo et par jobber innimellom, så det er jo ikke slik at jeg melder meg helt ut!

Ser du, nå kommer jeg med unnskyldninger. Det burde jo være helt unødvendig, men jeg gjorde det med førstemann også.. «Nei, du skjønner.. vi fikk ikke barnehageplass, så jeg er hjemme med henne!» Sannheten er jo at jeg ville være hjemme med henne, det hadde alltid vært en løsning om jeg ville ut i jobb!

Jeg kommer nok til å søke, i tilfellet jeg plutselig kommer til å være kjempeklar på mirakuløst vis allikevel. Hva er dine tanker om å bli hjemme med barna i 2013? Er det et «samfunnssvik» man skal føle på samvittigheten? Hvordan gjør/gjorde dere det?

(Foto: Vossabia.no)