På tide å logge av?

En ny trend brer seg over det ganske land og proklameres høyt overalt i sosiale medier. De fleste trender er lette å hoppe på, sånn som «planking» og «hoppe i havet». Den nye er litt verre, for den dreier seg om.. å hoppe av sosiale medier. Legge fra seg mobilen!

Trenden hylles på sosiale medier, endelig noen som bruker litt sunn fornuft der inne. Og mange tenker å kaste seg på, og så blir det med den flotte tanken.. avgjørelsen rettferdiggjøres med tanken om at det er tanken som teller. Fordi, for det første er man blitt total-avhengig, og rehab-prosessen med dens fryktelige abstinenser, frister lite. For det andre.. vi må jo holde oss oppdatert! Tenk om en diffus bekjent fra barneskolen gifter seg/skiller seg/har spist sushi til middag/viser frem sin Omaggio vase eller Kähler lysestake for n´te gang- og vi går glipp av det!!! Vi sjekker insta, snap og face maaange ganger til dagen, helst alle på en gang! TENK OM VI GÅR GLIPP AV NOE! For det tredje.. endelig får vi anerkjennelse og bekreftelse på hva vi har oppnådd, gjør, og hvem vi er! Hva er livet uten likes?

Men det jeg tenker.. man trenger ikke kutte ut helt, hva med å bare roe ned forbruket litt? (Jeg snakker like mye til meg selv nå altså, hallo jeg blogger!!) Rett og slett kvitte seg med et par apps.. roe ned, senke farten, og leve livet slik det er ment. Nemlig.. i den virkelige verden!

Og dere, jeg har funnet frem et par undersøkelser som vil hjelpe til med å pushe oss i riktig retning!

Men først, la oss være ærlige.. Det har jo gått over stokk og stein. Og det går utover..

opptatt

Venner.

kjæresten

Kjæresten.

Og det som vi nekter å vedkjenne oss…

barna

Barna….

I dag skriver VG at instituttet «Happiness Research Institute» i København. har gjennomført en.. lykkeundersøkelse. Der det slås fast at det å sammenligne seg selv med andre hele tiden (som vi bevisst eller ubevisst gjør) ofte leder til misnøye!!

Over 1000 Facebookere i alderen 16–76 år ble delt i to grupper. Den ene gruppen fortsatte å bruke Facebook som de pleide, de andre brukte den ikke i det hele tatt -i en hel uke!!

Ikke bare oppplevde de som avsto, at de ble 39 prosent lykkeligere enn de som var på Facebook, men de ble 55 prosent mindre stresset! Evnen til å konsentrere seg økte, og de bekymret seg mindre og følte seg mindre ensomme!!

Og hvis ikke dette var nok til å legge fra deg mobilen..

  • 65% av foreldre, mellom 25-34, mener de sjekker telefonen for ofte. (56% av barna er enige.)
  • 31% av foreldre sier de ikke er et godt eksempel for hvordan man bruker teleefonen. (22% av barna er enige.)
  • 45% av foreldre blir distrahert mens de snakker med barna. (39% av barna er enige.)
  • 47% av barna sier de ville konfiskere foreldrenes mobiltelefon om de kunne.
  • 47% av foreldrene mener barna brukte mer tid på mobilen enn med dem.

(Kilde: AVG Technologies Digital Diaries Research, Juni 2015)

Konklusjonen er klar: Skal vi bli lykkeligere, mindre stresset, mer konsentrert, mindre bekymret, mindre ensomme -legg bort mobilen! Og til de grunnene som ikke går på din egen psyke: VENNER, KJÆRESTE, og.. BARNA!! De vil alle sette pris på at vi legger bort mobilen! Om ikke helt, i hvertfall litt oftere!

Og som Rachel Macy Stafford sier (blant annet mye klokt) i denne artikkelen:

Det er nærmest umulig å leve som forelder, der distraksjoner ikke forekommer, når verden konstant krever at meldinger skal svares på, og en eller annen oppgave skal gjøres ferdig.. Men hvor mye jeg har oppnådd, og hvor fort jeg svarer, er ikke hva jeg vil at familien min skal huske meg for.. når jeg er borte.. Jeg håper mine barn vil huske måten vi fikk øyekontakt på, at jeg nikket, og gav omtenksom respons!! Amen to that!

Hvis du ikke la fra deg mobilen allerede lenge før jeg kom hit.. så er det kanskje på tide å logge av nå, eller snart. Eller i hvertfall oftere!?

Er du bevisst på å logge av? Har du planer om å logge helt av, litt av, eller ser du overhodet ikke problemet?

Er #Assholeparent humor?

Et nytt fenomen trender på instagram. Mamma legger ut et bilde av lille illsinte Kåre, han er krakilsk fordi han ikke får spise plastelina. Vi ser lysluggede Beate med svære krokodilletårer.. hun har nemlig ikke blå sko som matcher Elsa-kjolen! Mamma får skylda, noe som gjør henne til #Assholeparent! Hun knipser «blinkskuddet», og publiserer. Er dette innafor, eller er det humor.. gone wrong?

Å legge ut bilder av barna sine på sosiale medier, er hele tiden et hett tema. Alle har satt sine grenser. Jeg på min side, føler at det er riktig for meg, å ikke vise for mye av barna. En profil her, en hårmanke der, bildet gjøres litt blurry.. klær MÅ være på, og det må for all del «vannmerket» også! Min litt skjøre samvittighet gir beskjed når jeg har tråkka over streken min. Ja som regel da.. for noen ganger har jeg måttet gå tilbake og slettet bilder.. da den gnagende samvittigheten har valgt å komme snikende istedenfor umiddelbart. Det er ingen enkel sak dette, og grensa blir lett blir tøyd i dette gamet. Noen er enda striktere enn meg, mens andre skjønner overhodet ikke problemet!?

Reality-check

Jeg er en såkalt «ærlig» mammablogger, legger ikke to i mellom, og skriver om gode -og vonde dager. Sånn har vi det jo alle, så hvorfor ikke bare si det som det er!? Da jeg så disse bildene på instagram, så kjente jeg at jeg måtte ta en liten virkelighets-sjekk. Bildene forstyrret meg såpass, og jeg tenkte at det var noe veldig ugreit med det. Var det like upassende å skrive at ungene slår seg helt i vranglås, som å legge ut et bilde på instagram? Jeg gikk dypt inni meg selv, og konkluderte tilslutt med at det var.. innafor. (Pjuuh for det, ellers så måtte jeg jo bare lagt opp..) Jeg fant et par grunner. Når disse situasjonene utspinner seg, setter jeg meg jo ikke ned og ignorerer ungene og begynner å skrive et blogginnlegg? Jeg er tilstede, og skriver evt. om det i etterkant. Å vise frem bilder av barna mens de er på sitt mest sårbare, er ikke noe jeg illustrerer «ærlige» innlegg med. Da finnes det både en haug av bakhoder (tatt for nettopp det formålet) i Iphoto, i tillegg til photoshop og bildebanker! Jeg vet jeg kan fjolle mye, men jeg ville jeg jo ikke ha valgt en sånn vinkling på innlegget heller.. se på DETTE trassanfallet da -og le deg i hjel!! Nei skrivinga om livets realiteter.. fortsetter! Med skråblikk og humor, men UTEN altfor utbroderende bilder.

I perspektiv

Det går jo an å skjønne hvorfor noen velger å legge ut sånne bilder. Å vise situasjoner som alle kjenner seg igjen i, med en artig kommentar etterfulgt av en trendy hashtag, burde jo ikke være annet enn uskyldig moro det? Og hvor deilig er det ikke å få tilbakemelding på at (noe av det mest utfordrende med å være mamma) er heeelt normalt, vi har det alle sånn og det skjer den beste (forelder). Og (i skrivende stund) følger over 42.300 mennesker @Assholeparents… det i seg selv kan jo skyve vekk hver minste lille tanke, på at å legge ut dette bildet er somehow uetisk -ganske kjapt.

assholeparent

Etisk? Greit? Passende? Humoristisk? Innafor? Tja…

Anette Snarby har skrevet en artikkel om trenden på Mammanett, hvor noen mammabloggere mener mangt om saken. En av de som er intervjuet sier så utrolig treffende:

Jeg hadde jo ikke likt om barna mine hadde delt bilder av meg når jeg gråt eller var sint – mens alle vennene deres lo høyt i kommentarfeltet. «Hahahaha! Sånn er min mor også! Lættis!». Nei det er ugreit og upassende, sier hun.

(Det er perspektivet sitt det. Les forøvrig hva annet denne rimelig slue dama har på hjertet om saken her )

Og dessuten så tror jeg kanskje ikke lille Kåre synes det er så himla kult når han som fjortiss kommer over mammas gamle instagram konto, med bilde av en rødsprengt og snørrete seg selv. 50 likes og 20 «LOLs». Sårt og flaut. Eller hur? Hva tenker du?

Er det innafor og humoristisk å legge ut sånne bilder på instagram, eller er det humor som går for langt? Og dere andre som ikke blogger rosa eller rosenrødt, hvilke grenser setter du opp mht. bildebruk og hva du skriver om barna?

(Illustrasjon: / 123RF Stock Photo)

Jeg skal heller føde enn å…

Hun er nede for telling, gråter, har vondt, og ynker seg

Jeg stryker henne over kinnet, og sier «Men nå er du snart er på bedringens vei!!»

Gjør og sier det en mor skal

Til tross for maktesløshet og bekymringer i hopetall

Kan ikke se et øyeblikk bort, jeg må jo passe på knøtten

Og på at viruset treffer.. bøtten

(Så var jeg ikke observant et lite øyeblikk.. )

linje

Jeg har kloret her og der

Vasket alle klær

Prøver å hindre Noro i å innvadere oss andre

For jeg kommer til å klandre

Om jeg i morgen ikke får dra på musikal

Og i stedet må ligge pal

(Å gjennomgå det som er.. verre enn å føde)

linje

Og jeg meeeener det

Noroviruset

Jeg skulle heller født igjen

Kjent smerte i bunn, og bekken..ehh.. en?

Enn å se deg røske i min eller mitt barns kropp

Sykt kvalmende hissigpropp

(Trodde aldri jeg skulle skrive et dikt om omgangssyke…)

linje

Kommer ikke omgangssyken alltid helt sykt ubeleilig?? Har dere hatt det sleske viruset på besøk? Noro, eller fødsel.. hva velger du??

Debutert som debattant

I går..

Telefonen ringte. Ikke bare ble dagens planer drastisk forandret, men pulsen min stakkars.. skulle ligge på et uansvarlig, og farlig høyt nivå de neste timene. Jeg var bekymret, ikke bare for helsetilstanden, men for hvordan dette skulle gå??

Og hva skulle jeg ha på meg??? Jeg rotet febrilsk rundt i skapet. Den blusen jeg konkluderte med at var et passende plagg, manglet selvsagt en knapp! Hvor hadde jeg en nål og litt tråd? Hadde jeg nål og tråd? Jeg fant omsider det nødvendige utstyret. I mellomtiden, holdt tiden på å løpe fra meg. Det skulle vise seg å være en umulig oppgave å få den uregjerlige tråden inn i det knøttlille hullet. Prøv å tre en nål med skjelvende hender selv, så kan vi snakkes!

Etter å ha løpt helt til Karl Johan (fordi jeg klarte å glemme lommeboka mi oppi alt dramaet jeg befant meg i) kom jeg endelig frem.. til de riksdekkende. Debutere som debattant, direkte inn i de tusen hjem, var det jeg skulle.

Supernervøs ble jeg ført inn i løvens hule. Fant ut at de skulle filme meg.. fra den dårlige siden min!! Og siden jeg hverken het Erna eller Siv.. så var det nok best å forsone seg med tanken, uten å gjøre et større opptrinn av akkurat det.

Tankene fløy gjennom hodet på meg, hjertet var i ferd med å hoppe ut av brystet, jeg gjorde alt for å se helt uanfektet ut.

Hvor skal jeg ha hendene? Pust med magen! Pust! Puuuust!! Argh.. den kameravinkelen. Tenk om jeg roter meg inn i en setning jeg aldri kommer meg ut av? Hva hvis…

Okei, vi var offisielt online på nasjonal televisjon! Ingen vei tilbake. Og plutselig, glemte jeg både min mindre heldige side, kamera og alle andre tanker om hva som muligens kunne gå galt, og ble forferdelig engasjert.

«Det skjer jo ikkje.. meg!!»

Bakgrunn for debatten: I går sto det en kronikk i VG om barseltid. Liggetiden på barsel er på et par generasjoner redusert fra to uker til to-tre dager, og den synker stadig. Dette har skjedd uten at barselomsorgen utenfor sykehus er blitt styrket tilsvarende.

Jeg fortalte om mine erfaringer, hvor jeg uttrykte et behov for en bedre oppfølging i barseltiden. Sammen med disse flotte damene:

IMG_8170

Trude Hartmann Bjørndalen og Tone Trøen!

Selve debatten fortsetter i et annet innlegg! Nå er det turn, gotta run!

Arctic Home

Hva har jeg og Leonardo DiCaprio til felles? Nei det er overhodet ikke skuespillertalent! Det er bekymring for de menneskeskapte klimaendringene! Arktis påvirkes kraftig av klimaendringene, havisen forsvinner, og isbjørnens overlevelse trues.

Under åpningen av FNs klimatoppmøte på mandag, påpekte DiCaprio følgende:

– Vi ser eksempler på ekstremvær og isen i Vest-Antarktis og på Grønland smelter med en enestående hastighet, tiår før vitenskapelige prognoser. Ingenting av dette er retorikk og ingenting er hysteri – det er fakta.

Nina Jensen, generalsekretær i WWF-Norge er også bekymret:

– FNs klimapanel har slått fast at vi er på vei mot en klode som blir mellom 4 og 6 grader varmere. Det betyr katastrofale 8 til 10 graders oppvarming i Arktis. Om vi ikke tar konsekvensene av dette nå, kan isbjørnen i verste fall dø ut!

Ledende polarforskere snakker om at sommerisdekket kan være borte allerede innen 2016! Isbjørnene kan ikke klare seg uten isdekket, som de er avhengige av for å skaffe mat og komme seg i hi. Når isen forsvinner, blir det vanskeligere for isbjørnmødrene å jakte etter mat til barna sine. De må legge ut på lengre og lengre svømmeturer på det åpne havet. Dermed trekker de oftere inn mot bebygde strøk, til fare for både seg selv og menneskene som bor der.

polar_bear_crossing_the_ice

Dette har WWF bestemt seg for å gjøre noe med, og i samarbeid med Coca-Cola lanserer de nå kampanjen «Arctic Home»! Målet med Arctic Home er å støtte WWFs arbeid for å sikre at isbjørnmødrene fortsatt skal ha trygge steder å føde og oppdra barna sine!

Nå lurer du sikkert på hvordan DU kan bidra? Må du reise til Arktis og hjelpe dem fysisk?? (slik som jeg har gjort her)

isbjørn

Nei, det finnes en mye mer praktisk løsning! Du trenger ikke bevege deg lenger enn til mobilen din!! Send WWF STINE til 2377 for å donere 100 kroner til arbeidet WWF gjør i Arktis! Det som er så fantastisk, er at Coca-Cola dobler beløpet du gir! Det gjør at det virkelig monner! Av alle de som donerer 100,- i mitt navn, trekker WWF ut en av dere som får en hyggelig overraskelse i posten! Du har to uker på deg

*DE TO UKENE ER NÅ OVER*

Og føler du at 100 kroner er aaalttfor lite å bidra med til denne superviktige saken.. så kan du gå inn på kampanjens hjemmeside arctichome.no, og gi mye mye mer! Coca-Cola dobler da alle tusen lappene dine, såfremt du ikke har tenkt å gi mer enn en million euro!

Dine penger går uavkortet til disse seks WWF- prosjektene:

isbjørn1

Ps. Det er vel på sin plass å meddele, at jeg får ingenting for å skrive om dette (ikke en eneste Cola-flaske!) Bare gleden av å få være med å spre ordet, om at dette KAN VI GJØRE NOE MED!!

Så da er det bare til å donere i vei! Send WWF STINE til 2377 for å bidra med 100,-

(Om du vil lese mer om prosjektet, eller gi større beløp, gå inn her!)

Hun klatrer som en jente!!

En 3 åring sitter og ser på Barne-TV. Hun ser jenter og gutter som løper rundt, hopper og danser. De er som henne, lykkelig uvitende om at det finnes negative fordommer og stereotypier om jenter der ute..

IMG_4671

Vi rundt henne er derimot.. er ulykkelig velinformerte om hvordan det feminine ofte blir latterliggjort. «Du løper som en jente!!»

Hvis du er litt over middels aktiv på sosiale medier, har du nok fått med deg den nye reklamefilmen til Always, #LikeAGirl. Den digitale kampanjen har som formål å ruske opp i negative fordommer og holdninger rundt om i den ganske verden.

Undersøkelser gjort i forkant av kampanjen, viser at jenters selvtillit daler i løpet av puberteten. De fleste jentene tenkte også på uttalelsen «som en jente» som en fornærmelse. Kommer slike uttalelser dem for øre, er det klart at det ikke hjelper deres syn på seg selv!! Always bretter opp armene, får den prisvinnende Lauren Greenfield med på laget, og sammen lager de filmen som skal få «som en jente» til å representere styrke, talent og karakter. Om du ikke har sett den:

Denne 3-åringen har omlag 10 år igjen før selvtilliten hennes (i følge Always sin undersøkelse) kommer til å få en knekk. Men om holdningene kan endres, og det å gjøre noe «som en jente» blir positivt.. Ja da kan hun kanskje klatre i trærne «som en jente» resten av livet- og være stolt av at hun klatrer «som en jente»! Hun er jo en jente, så hvorfor skulle hun ikke det?! Og selvtilliten hennes, den kan ikke rokkes med uttrykk som undergraver likeverdet!

klatre

Så vær med å spre ordet du også vel, via twitter, facebook, instagram, bloggen, e-post, eller bare ved god gammeldags.. konversasjon, ansikt til ansikt.. remember?! Ambisiøst prosjekt? Ja! Umulig? Nei! Som jente oppvokst med disse ugjennomtenkte frasene som gjorde lite for selvtilliten, og som mor til to som trenger sin selvtillit.. hele livet, så velger jeg å ha trua!

En 3 åring sitter og ser på Barne-Tv. Hun ser jenter og gutter som løper rundt, hopper og danser. De vil som henne, aldri få erfare at det finnes negative fordommer og stereotypier om jenter der ute..IMG_4670

For alle er nemlig like mye verdt! Ja husk det jenta mi! Always!

Kilder: Always

Andre råe jenter om temaet: Pia og Elin

Blogglandia-mobilisering!

Det er oktober.. og det er igjen tid for å engasjere seg! Vi snakker om å tenke rosa! Vi snakker om å brette opp armene! Vi snakker om å mobilisere! Vi snakker om kampen mot kreft! Det er dags for… Rosa sløyfe-aksjon!!!

I den anledning kler jeg meg i rosa, og oppfordrer alle til å støtte aksjonen!

 465656_10151341690225034_1955482416_o-1

Kreft er en styggedom som angår oss alle på en eller annen måte! Og det er derfor det er så viktig å bidra. Når det gjelder brystkreft.. så får 8 norske kvinner brystkreft.. hver dag.. Man kan vise solidaritet ved å kjøpe og bære en rosa sløyfe, eller bidra økonomisk på andre måter!

Det var når jeg lurte litt på hvordan jeg skulle bidra.. at min bloggevenninne Hege, mastermind bak en av mine favorittblogger Artig For Kidsa, løste det hele for meg! Når Hege drar frem malerpenselen, da skjer det magi. Og når hun i tillegg drar frem det brennende samfunnsengasjementet, og det gode rosa hjertet sittt.. ja, da ser resultatet slik ut:

Skjermbilde 2013-10-16 kl. 17.00.11

Hva er vel bedre enn å kjøpe et supertøft bilde, og samtidig støtte en kjempeviktig sak?!

Målet var.. å selge 100 trykk for 100 kroner pr stk, og gi de 10.000 norske uavkortet til Kreftforeningen (som forøvrig ikke aner noe om Heges initativ i blogglandia!) En fugl har hvisket meg i øret at målet er nådd for lengst, og den store pågangen holder maskinene på trykkeriet på Bardufoss varme! Er det ikke herlig? Hva med 10.000.. bilder!! i stedet Hege!!? Det blir EN MILLION det!! Think pink, and think.. big!!

Om det nå kribler i deg etter å bidra i den livsviktige kampen mot kreft, så gå inn her og les mer om saken. Her finner du alle detaljer for hvordan DU kan bli den lykkelige eier av dette kunstverket, og samtidig få unnagjort en haug av julegavene!!!

Tenk rosa du også! Brett opp armene, og join the blogglandia-army! Sammen er vi dynamitt!

balloons

@ tannlegen

Jeg går ikke til tannlegen.. av tre grunner:

1. Grisedyrt. Jeg bruker heller de pengene på en Mulberry?!

2. Prioritering. Med barn er det viktigere å få barnepass til fysioterapien og jobbing.

3. Jeg er, for å si det mildt, pisseredd. Ja nesten sånn at buksene vætes redd! M-hm.

Men av og til så må man jo bare trosse lommeboken, tidsklemma og frykten. Ta den tunge telefonsamtalen. Bevege beina mot det stedet hvor lukta er umiskjennelig.

Hvorfor kan ikke noen (les feks. staten) betale OSS for å gjøre det vedlikeholdsarbeidet i brødhølet, som vil koste dem dyrt om ikke vi faktisk setter våre ben i dette torturkammeret pga. overnevnte årsaker.. Da står vi der med en tannråte, kjeveproblemer og tannkjøttsykdommer herfra til evigheten. Værsågod, her er regningen! Hilsen tusenvis av nordmenn!

(Visste du foressten at Norge er alene i Skandinavia om ikke gi offentlig støtte ved alminnelig tannbehandling!!?)

Vet ikke hvordan det skjedde, men her sitter jeg hvertfall i venteværelset..

bilde-3

Du vet at det kommer til å bli en dyr affære når tannlegen har Swedese tre som stumtjener.

bilde-4

Her leser ikke pasientene Se & Hør engang, de leser Kapital og Finansavisen!! De jobber med finans and such, og heter ofte Sigbjørn Johnsen. De er stinn. Noen må jo betale for skinnstolene!

-Du har et mycket stort hull.. det er egentligen ganska kris. Det er hur stort som helst. Jättestort! Det andra hålet er inte så illa. Ne-ei, dette mår inte bra.

-R-r-r-rotfyllingsmateriale? spør jeg, mens det vætes.. i tårekanalene.

-A-a!

Tystnad.

Når jeg var liten bet jeg tannlegen i fingeren. Hardt. Da fikk jeg likevel ring.. nå hadde de nok tatt ringene mine etter tapt søksmål, og sendt meg til Gaustad. Tanken streifet meg.

Det første jeg støter på ute i friheten, er dette skiltet:

bilde-5

Og for å døyve vissheten om forestående fattigdom og grusomme gjerninger i gapet.. var det kun en ting å gjøre:

IMG_8543

Gi kroppen (E-)stoff! Fordøye raske og søte karbohydrater for å få opp endorfinnivået! Bli høy på sukker.

Jeg spiste alt, UTEN å få tannverk! Hurra! Ble bare lettere til sinns

Er du redd for tannlegen?

(Er du i overkant interessert i tematikken, kan du lese tidligere tannprat her)

LO(L)

Ja, da er det klart! Jeg som diaperdiva, tidligere frøken Norge og ikke minst statsviter, er nødt til å gjøre noe med dette verdiløse samfunnet vi lever i!! Slapp av Anniken Huitfeldt, det er først og fremst Gerd Kristiansens stilling i LO jeg er ute etter!

Som enhver blogger som har tenkt å kaste seg til ulvene ved å mene noe, var det viktig å gjøre god research. Og det første spørsmålet jeg matet Google med, var naturligvis: Har Gerd Kristiansen en god mann som gir henne kjærlighet og pleie, eller kan hennes uttalelser bunne i en slags frustrasjon? Nei, det var (litt) tull. Men det var: Har Gerd Kristiansen barn? Ingen dokumenter samsvarte med søket ditt..

Frustrert frue?

For de som faktisk har vært på jobb i dag, og gått glipp av hva Gerd har uttalt så freidig til Aftenposten..

– Man bruker morsrollen som unnskyldning for å være den som tar hovedansvar for barna hjemme. Når ammingen er over, burde det være like naturlig for far å ta ansvar som det er for mor. Vi opplever at noen menn ber om å få lov til å ta omsorg og ansvar. Det viser at vi kvinner bruker morsrollen til å hegne om et revir, sier Kristiansen.

Kall meg rar, dum, anti-feminist, lite-langtidstenkende, egoistisk, unnasluntrer, naiv, uansvarlig.. men jeg skjønner de som vil jobbe deltid. Og vurderer selv om vi kan klare en slik løsning økonomisk til høsten.

Hva kommer man til å tenke på ved livets slutt.. takk og lov for at jeg brukte livet mitt på å jobbe fulltid i 40 år! Tilfredstillende å vite at jeg var en velsignelse for samfunnet, og jobbet ræva av meg i likestillingens ånd! For ikke å snakke om at jeg inntjente maksimalt med pensjonspoeng. DET er meningen med livet det!!!

Og skal mennene være hjemme mer, må vi kanksje snakke likelønn og sånne «uviktige» saker i likestillingsdebatten. Eventuelt mangel på heltidsstillinger i helsesektoren. Eller hva sier du Gerd? Jo hun forsetter:

– Samfunnet er tilrettelagt for at hele den voksne befolkningen skal være i arbeid full tid: Vi har full barnehagedekning, SFO, heldagsskolen. Det er en årsak til det: Nemlig behovet for arbeidskraft. Man forsaker noe ved å gå i full jobb, men man er ikke på jobb mer enn 37,5 time pr. uke. Det er bare litt over ett døgn til sammen. Totalt sett har man mye tid med barna sine, sier Kristiansen.

Okei Lo-leder.. Jeg har satt opp et regnestykke til deg!

Er dette mye tid?

En uke ..                  120 t (24 x 5)

– en arbeidsuke      37, 5 t (7, 5 X 5)

=                               82, 5 t

–                                65 t (13 x 5) Det en 2 åring sover i gjennomsnitt, ila. en uke (soving kvalifiserer neppe som «tid med barna»?)

=                               17,5 t Den tiden man potensielt kan ha sammen med barnet sin en uke.

Så kjære Gerd! Hvis jeg får 17, 5 t med barna mine, og de barnehageansatte får 37,5 t.. hvem får da «totalt sett mye tid med barna»??? Dessuten er det ganske trolig at disse 17, 5 timene i uka, vil inneholde overtid, reisevei, bringing og henting i barnehagen, og andre praktiske gjøremål..

Hvilke tall er det egentlig de opererer med der oppe i toppen?

Nå skal det være sagt at jeg skjønner de som av ulike grunner jobber fulltid. MEN jeg skjønner også de som velger å jobbe redusert for å tilbringe mer tid med barna! Barna våre er små en gang, og tiden de får sammen med sine foreldre er uvurderlig! Amen.

Nei LO, den nye LO(L)-lederen bør vike Diaperdivas verdistyrte og familievennlige politikk! Jeg skal jobbe full tid (100%) for å forandre Norge, for at ALLE må få gjøre sine valg, basert på den enkeltes verdier!! Jeg skal kjempe for at alle blir behandlet med lik respekt, både deltidsansatte småbarnsmødre, og de heltidsansatte! Uansett hva de velger, skal ingen pekefinger rettes mot dem!

Dessuten skal jeg rett og slett løse hele problemet! Ved å innføre 6 timers dag!

Hva mener du om Gerds brannfakkel?

Hva de egentlig tenker!

Wut? Satte du deg ned virkelig ned i den stolen der? Eh.. excuse me mom.. lekegrinden??  Da må jeg nok samle lungene fulle av oksygen og sssssskriiiiike! Ikke no som heter hviling her så lenge jeg bestemmer! Ps. Lekegrinden er et bur.. ser jeg ut som et dyr??

Jeg vil være fri!

Hæ? Du gikk ikke fra meg for å gå på do nå? Nei da tror jeg nesten at jeg bare krabber som en målrettet kreps til et ytterst farlig sted, og klatrer opp hvor jeg ganske trolig vil falle å slå meg, nå når jeg ikke får tilsyn!

Skal vi se.. hvor kan jeg finne et høyt bord, en farlig kant, eller eventuelt åpen dør jeg kan leke meg med!

Hva! Skal vi ut NÅ? Vel det var ikke AKKURAT hva jeg had in mind, derfor straffes du herved med en full bleie- ETTER at du har kledd på meg alle klærne.

..og lua! Sånn, da kan tarmene starte jobben!

Åh! Det var et VOLDSOMT bråk fra den støvsugeren.. Når du ikke ser på meg nå.. så tror jeg skal ta meg en tur rundt på gulvet og foreta en «kvalitetssjekk»!

Oi se her du.. en pølsebit! Den mååå jeg bare smake på.. og.. *host og hark*

Kremt. Har du tenkt å sette meg ned for å lage mat til deg selv!!! Don´t think so! Din magesekk er underordnet min! Jeg skal dessuten holdes, jeg ser litt på meg selv som en kengurubaby i denne sammenheng!

Always attached!

Jasså! Så du trodde jeg hadde sovnet.. Hadde ikke tenkt! Hvertfall ikke nå når du har tenkt å blogge!! Da skal jeg gjøre alt i min makt for at hun skal bli avbrutt, og gå inn og ut, att og fram, og frem og tilbake. Ikke EN ENESTE linje skal du få skrive!!

Moahaha! You wish! I tillegg skal jeg gjøre det vanskelig for deg å vite om jeg er trett, tørst, sulten, har vondt, vil ha kos, eller bare er sur for jeg må legge meg!

Uskyldige små babyer.. joda, når de sover!

Lar din baby deg være i fred i et sekund? Tror du disse utspekulerte lille små, gjør dette mot oss foreldre.. med vilje? Eller er det utelukkende instinkter som styrer disse «englene»?

(Dette kvalitative studiet har innbefattet et lite utvalg på kun to barn, og forskeren er inneforstått med at det nærmest er umulig å generalisere resultatet, ettersom utvalget er lite og skjevt! Dessuten har utvalget som er observert, vanskeligheter med å gjøre seg forstått verbalt.. og da står forskeren i den vanskelige situasjonen, hvor man ofte ender opp med antagelser!)