En avslappet 17.mai.. også faktisk!

For en deilig og avslappet 17.mai det ble, alt lå jo til rette for det da, men man vet jo liksom aldri men den litt uforutsigbare søttende..

Nå var det vår første 17.mai med skolejente, så vi feiret i skolegården. Da vi dro til skolen, skylte det en bølge av barndomsnostalgi over meg. Det var både sekkeløp, potetløp og tautrekking. Jeg visste jo ikke at dette fantes fremdeles, i 2017 <3

Været var, som alle (som ikke bor i Ålesund) vet, ikke på sitt mest fotogene, men jeg har nå laget en liten collage med mine festfine, og et utvalg av de obligatoriske kaloriene som ble inntatt!

Jeg fikk det også for meg at det som regel aldri ser ut som jeg har deltatt i mitt eget liv, spesielt på høytidsdager, for det er jo stort sett bare jeg som knipser. Så jeg dro søsteren min med meg for å lage et instagram bilde! Det var ikke bare bare.. etter 92 (nøyaktig) -hvor 91 av dem så slik ut..

fikk vi endelig 1 instabart!

Hurra!!

I was there! And it was a GREAT one! Håper din var like avslappet og fin!

Føler du ofte at bildene ikke dokumenterer at du er tilstede i ditt eget liv -spesielt på høytidsdager? Fikk du noe instabart? Med eller uten deg selv? Eller syns du egentlig det viktigste er å være til stede i øyeblikket i denne tiden hvor alt skal dokumenteres -hele tiden?..

Fortsatt god helg da dere!

En avslappet 16.mai.. faktisk!

Jeg har jo hatt det for vane å skrive 16.mai innlegg. Frustrerte 16.mai innlegg. Så overskriften her vil nok forbause mange. Hva har skjedd med Diaperdiva? Er hun riktig vel bevart? 16.mai er jo den obligatoriske dagen hennes -for syting?

Det har vært skrukkete bunadskjorte situasjoner og redsel for å bli latterliggjort av de som gnir og gnur på sølvet sånn at man nesten skulle tro de håper Aladdin skal dukke opp?

17.mai er ikke for amatører

Og det har vært en bitter erkjennelse av at jeg ikke hverken har mulighet, eller vilje, til å bestå Kvinndomsprøven (også kalt 17.mai forberedelser).

16. mai er kvinndomsprøven

Så om du føler 17.mai forberedelser ikke er særlig gunstig for det ellers så stabile blodtrykket ditt, og du kjenner stresset eskalere til nivåer som legen ville rynket pannen av.. now as we speak.. Så vit at du ikke er alene, jeg har, som du ser i de tidligere frustrerte innleggene mine over her, vært der du er.

I år derimot, har jeg skiftet taktikk. Jeg tar det hele med knusende ro. Jeg har faktisk ikke sett på dressen Jack skal ha på seg enda, den kan være full av saus fra julemiddagen for alt det jeg vet. Den kan også være.. borte. Bunadskjorta mi skal jeg stryke.. men jeg akter ikke å gnikke på den mer enn aller høyst nødvendig. Det blir kun armene som blir strøket i år! Og om det blir det været det har vært i dag, så vet jeg faktisk ikke om jeg vil utsette bunaden for slike værforhold i det hele tatt. Da tar jeg en kjole. Ikke så nøye i år, altså.

Nå skal jeg ikke være så altfor eplekjekk.. det henger to nystrøkne bunadskjorter til jentene her, og nypussede søljer, til de to bunadene (den ene har tilhørt oldemor til jentene og er noe av det vakreste jeg har sett!!) Men, det er ikke min skyld. Det er svigermors fortjeneste. Jeg vet ikke helt.. det er mulig hun er bekymret for blodtrykket mitt, eller at hun ser at disse forberedelsene ikke helt «ligger for meg»… eller så er det at hun.. bare har lyst til å gjøre det? Eller en kombo? Vel, uansett.. HUN er grunnen til at jeg kan ta 17.mai i år, men knusende ro. Jentene kommer til å se ut som to glansbilder takket være henne.. og da er det jo ingen som ser på meg og Jack! Så da kan det faktisk bare være det samme med oss! Og det føles HELT fantastisk. I år nyter jeg faktisk 16.mai -og sitter her og skriver det årlige innlegget -med GOD samvittighet!

Og føler at det er på sin plass, å takke svigermor! For all bistand og hjelpsomhet, for å ta vare på helsa mi, og for å la meg slippe å føle at jeg er en udugelig 17.mai amatør -som stryker på kvinndomsprøven! Tusen takk, hva skulle jeg gjort uten deg!? Både på 16.mai, 17.mai, og alle andre dager i året som du trår til!!? Det vet jeg faktisk ikke..

Uansett.. Om blodtrykket er høyt, eller stabilt. Om du har fått hjelp, eller fikser alt sjøl. Om du syns det hele er en fryd, eller et pes..

Jeg ønsker deg og dine en helt fantastisk 17.mai! 

16. mai er kvinndomsprøven

16.mai! Dagen ingen av oss slipper unna -enten man elsker 17.mai eller ikke. Det skal handles (åh gjett om det skal handles -jeg sto i en kø på Meny før i dag.. ja, lillejulaften kan gå å legge seg!) det skal bakes, det skal pusses sølv, det skal strykes og det skal bevises! Når man har fått barn and such, er 16.mai liksom kvinndomsprøven. Hvor kompetent er man som kvinne? Duger man til alle disse oppgavene som skal utføres denne dagen, eller ikke……?

I fjor skrev jeg også et innlegg om disse krevende 17.mai forberedelsene, men i fjor kom heldigvis mamma og pappa meg til unnsetning. I år står jeg helt alene, og ja, jeg kommer til kort. Jeg sto akkurat med strykejernet i hånda (etter å ha stirret på det hele dagen og tenkt at nå burde jeg.. for så å finne bedre ting å ta meg fore.)

Jeg slo opp på den bedrevitende interweben for råd, før jeg gjøv løs på den delikate linen. Krympet meg da jeg så at de verdifulle broderiene burde vært vasket på finvask uten sentrifugering i stedet for 40 grader med full sentrifugering!! For det første gav strykebrettet fra seg sølvgråe ruter i skjortene (og det er IKKE for det er så himla godt brukt skal jeg si deg!), så nå har jeg gnikket (tilnærmet bort) det verste med våtserviett (og det gadd jeg ikke google om var feil engang) til jeg lovet meg selv at jeg ikke skal stryke noen ting som helst før neste 16.mai. For det andre er det jo heeelt klin umulig med de armene, du stryker den ene siden, så blir den rynkete på den andre, og så stryker du rynkene på den andre, og hva finner du da på den andre siden???! Og samme hvor hardt jeg prøver.. ja, det kan jeg påstå: JEG FÅR DET IKKE TIL! Og det er veldig rart at jeg ikke har snev av disse disse kvinndomsgenene.. Halve slekta mi syr bunader og skjorter, farmoren min har sydd over hundre bunader! ETT hundre. Og søstera mi, hu tror jeg har strøket hver rynke til usynlighet -på begge sider av skjortene i dag!! (og i tillegg mistenker jeg henne.. for å LIKE DET!!) Am I right siss!? ;-)

Sølvet har ikke blitt pussa, kaker har ikke blitt bakt, armene på skjortene har rynker det er umulig å bli kvitt, og stiv bunadskjorte… hahahahahaha! Jeg har strøket på kvinndomsprøven, ingen tvil om det.

IMG_4955

Her med mine to andre søstre, som enda ikke trenger å gå opp til kvinndomsprøven.

Det er heldigvis meldt regn i morgen, så om vi ser litt pjuskete ut.. så har vi noe å skylde på!

Ha en kjempefin 17. mai alle sammen -både til dere som består kvinndomsprøven på strak arm, og til dere som tar et par spanske med upussa sølv, rynker i den ustivede skjorta, og ikke har bakt sju sorter!!

Now if you´ll ecxuse me.. I have some Netflix to watch! (Heeelt ubekymra og okei med at jeg strøk på kvinndomsprøven! Nesten.)

Består du?

Hvordan gikk det den søttende?

Så hvordan gikk det egentlig, på søttende mai?! Var det full krise, og skulende blikk fra Fru. Heisenberg i tredje etasje grunnet skrukker på skjorten? Var sølvet bronsefarget, eller ble det blankt som fy, på den O´store dagen, Norges 200 års dag!?

Slik ble enden på visa, seendes ut:

IMG_5078

bunad

IMG_5056

IMG_5068

IMG_5194

IMG_5057

IMG_5177

IMG_5091

IMG_5145

Altså, en helt typisk 17. mai! ;) Bare.. enda litt bedre!

Håper du hadde en søttende, som sto til forventningene dine du også! :D

17.mai er ikke for amatører

«Det er veldig enkelt! Du sprayer den våt, og legger den i fryseboksen over natten! Så blir den myyye enklere å stryke!»

Dette var mamma, da hun prøvde å få meg til å se litt lysere på den rukkete bunadskjorte situasjonen.. Haha hvem trodde hun at hun snakket til? En datter med evner? Veldig enkelt?? Alt jeg hørte var.. arbeid! MYE arbeid. Og høyst sannsynlig.. umulig arbeid.

17.mai generelt er arbeid, og for meg som ikke er en rutinert person/mamma på området, innebærer forberedelsene av dagen en haug med stressfaktorer.

1. Skjorten, strykejernet og sølvet

Nå har det seg sånn at jeg ikke har brukt bunaden min.. tja, siden jeg kunne reise hjem til Karmøy å feire. Der var 17.mai helt ukomplisert nemlig. Farmor strøk skjorten. Pappa satte på meg sølvet! Noen må ha pusset det også, for det gjorde hvertfall ikke jeg.

Hvordan har jeg nå havnet i denne uheldige situasjonen (17.mai amatør) i en alder av.. 30ish? (De fleste blir jo 17.mai proffer i 20 åra eller no, kanskje før?) Fordi. Jeg har enten vært gravid eller ammet, siden jeg giftet meg. Eller så har jeg hatt en annen god unnskyldning for å unngå å vise hvor inkompetent jeg er når det kommer til 17. mai og nasjonaldrakten.

preggis

Men nå har jeg ingen unnskyldning! Og jeg er redd jeg kommer til å bli totalt latterliggjort av alle mammaer som har gnikket og gnuet på sølvet sitt hver kveld de siste ukene. Lagt skjorta i frysen et par dager bare for å være sikker, og viet rukkene på skjorten en oppmerksomhet som far i hus bare kan drømme om!

17 mai

2. Barnas bunader

Lillesøster har fått strikket bunad i gave (ja, det er ikke den på bildet altså),  og da jeg i går innså at det hastet med å skaffe bunad til 3 åringen… så satte jeg nesen mot butikken! De hadde ikke noe bunad mellom 92 og 110?! 98 og 104 kunne vi nok levd godt med.. men jeg hadde jo ikke noe alternativ, 110 it was! 92 hadde nok vært et bedre valg…

IMG_4902 - versjon 2

Her var det bare en ting å gjøre.. Sende SMS til svigermor: «S.O.S!»

«Kan man ha rød strømpebukse til» spurte jeg ekspedisjonsdama. Vet ikke om hun svarte ja for å selge eller ikke, men det var jo ikke noe «3-4 år» igjen i hvitt. Hallo! Har alle 3-4 åringer i Oslo for tiden??! «Og denne lua, øhm.. går den til bunaden syns du?…» «Og en ting til du..» sa ekspedisjonsdama til sin håpløse kunde.. «Skjorta skal være litt sånn puffy, så ikke tro at den er for stor om den er litt.. stor» Jamen seriøst ekspidisjonsdama.. det skal vel ikke se ut som om at datteren min på TRE.. har MIN bunadskjorte på, skal det!!??»

3. Annet

Et tredje stressmoment, er alt det andre som følger med. Barnas lugg skal klippes, og de skal skrubbes til små skinnende diamanter. Selv burde jeg, om ikke mindre, fjerne gammel neglelakk og børste ut flokene. Helst skulle jeg vel bakt en kake og to til den O´store 17.mai lunsjen i morgen også. Og så var det dressen til Jack.. må vel strykes den også.. (håper bare den er ren..) Mest av alt går jeg og tenker på sydenturen neste uke, og alt jeg må ha i boks til den. Ja, og så er ikke lillesøster helt frisk enda heller.. Hvorfor skal 17.mai komme så sinnsykt ubeleilig da? Og så overraskende på? (for oss som liker å gjøre ting i siste liten)

Men helt alvorlig talt dere, man kan jo få magesår av mindre enn 17.mai forberedelser!! Og hvorfor i alle dager sitter jeg her og blogger?? (Trolig fordi mamma og pappa sitter på flyet nå, for å forhindre et magesår! ;) )

Anser du deg selv som 17.mai proff? Ser du ned på oss amatører (og vårt bronse-fargede sølv) når du passerer oss i morgen? Er det bare jeg som er stressa?

Men altså, dagen kommer jo uansett. Og den kommer til å bli fin, selv om vi ikke har alt på 100 % stell! Ha en superduperhappychappy 17.mai alle sammen! Proffer som amatører! Hipp hurra for Norge! Og peace!

17mai

Så mye elsker jeg 17.mai! (Når jeg slipper å gjøre noe!)