Den lange veien hjem

Fra barnehagen.

I utgangspunktet tar den ett minutt. Når jeg går alene. Med ungene tar den på en god dag 5, på en dårlig.. 30. Av og til kommer vi oss ikke hjem. For eksempel hvis vi, halveis hjemme, kommer på at vi har glemt en pinne eller noe annet viktig! Da kan et trassutbrudd komme som lyn fra klar himmel, og forbipasserende har faktisk sett anklagende på meg og ristet på hue!!

Fordi hvis kidden går fra konseptet, skriker og legger seg ned på grunn av en PINNE.. Og jeg ikke klarer å roe gemyttene umiddelbart, så gjør visst det meg til en dårlig mor.. eller hva Fru Syvertesen!? Pass nå på at øynene dine ikke setter seg fast i bakhodet ditt når du ruller dem rundt da! Hmpfr.

Så hva gjør jeg? For å forkorte/dempe et slikt utbrudd av svært utagerende karakter?

A) Jeg drar tilbake tilbake for å lete etter pinnen?

FEIL.

Vi hadde trolig ikke funnet den, og om vi hadde, kunne jeg risikert et nytt utbrudd på vei hjem igjen. For da hadde vi glemt stenen.

Jeg løfter den skrikende ungen og bærer den hjem?

FEIL.

Det kan jeg ikke, for i hendene har jeg en vogn med en annen unge. (Som sannsynligvis ved dette tidspunktet også skriker av sine lungers fulle kraft)

C) Jeg lokker med noe?

RETT.

Jeg begynner med plastelina-leking, maling eller noe annet kreativt. Så fortsetter jeg med mandariner, druer eller noe annet sunt. Jeg ender opp med kinderegg!

Så kommer vi hjem, og jeg er så utslitt at jeg etter kinderegg-seansen, setter på litt Barnas supershow, med litt blåbær attåt. Hvertfall IKKE noe mer usunt om de skulle grine mer!! Kremt. Finner frem duploen også, sånn at jeg ikke skal ha så forferdelig dårlig samvittighet for at jeg tar the easy way out. Igjen. Men med to trøtte i trass så sier jeg til meg selv, at det er heeelt innafor. I følge den svenske psykiateren David Eberhards, som Casa Kaos har skrevet en del om i det siste, så begår jeg en stor synd. For ETTERGIVELSE er i følge ham, en av de store syndene jeg som mamma kan begå. Men hey Mr. Besserwisser, middagen lager ikke seg selv liksom!!

PicMonkey Collage

Tv-titting kamuflert med duplo!

Går veien deres hjem fra barnehagen upåaktet hen? Og om du skulle oppleve trass på hjemveien, hvordan håndterer du den?

23 thoughts on “Den lange veien hjem

  1. Selvsagt går det greit, perfekte barn, anyone?
    *rolls eyes*

    Nuvel. Men jeg har innsett mine begrensninger, vi må gå i 10 min. så straks 3 åringen blir pent stappet i vognen, dermed går det greit. Dersom han insisterer på å gå? Det er mulig vi kommer hjem dagen etter kanskje? Etter en snartur innom aker brygge eller groruddalen eller noe.
    (Ja, jeg vet, han burde gå. Men han var jo nærmere 2 før han i det hele tatt brukte vogn, jeg må få bruke den litt! Er så uendelig mange andre kamper med disse straks 3 åringene, så denne overser jeg inntil videre.)

    • Vogn er selvfølgelig det beste. Og jeg hadde utvilsomt gjort det selv, men så må jeg ha den andre vogna med hjem også, og den er jo full. Så da har jeg ikke noe valg, enn å ta disse lange hjemturene. Kampene håndteres på forskjellig vis.. om vi faktisk skal komme oss hjem! Det har faktisk skjedd at jeg har hatt vogna i den ene hånda og bært en hissig sprellende laks av en 3 åringen under den andre. Bare for å gi ryggen noe å bryne seg på!
      Diaperdiva would like you to read.. Den lange veien hjemMy Profile

  2. Opplevde faktisk at ei gammale dama sa t meg på butikken;
    «Gi nå den ungen d an vil ha. Detta e veldigt forstyrrande for oss andre…..».
    Eg slo na ner å gjekk.
    NOT! Tøffe som eg e så sa ingenting å sto der som ein stor dust!

    Så nå pleie eg å grabba kid´n å styrta ut. Works just fine

    • Rilli?? Så frekt! Nå blei eg jo utrulikt nysgjerrige på kim hu damå va!! ;-P
      Ja eg o tenkte ittepå.. koffor sa eg kje noke!! Men de e så frekke og ufølsomme, at uansett ka me hadde sagt, så hadde det bare gått inn det eina, og ut det andra.
      Styrte-teknikken funke nok så barre tusan! Hadde eg kje hatt to (og litt for små bicepsar) så hadde eg gjort det eg o!
      Diaperdiva would like you to read.. Den lange veien hjemMy Profile

  3. Det er sykt urettferdig å minne sånne som meg på at det er noe som heter barnehage, og at den nærmer seg med stormskritt.
    Jeg ser den der borte i horisonten, et stort, stygt og blodtørstig beist, som kommer tranpende mot meg! Den river med seg alt som kommer i sin vei, OG SPISER DET OPP!!
    Så grusomt er det faktisk!! (Og den oppfatningen er overhodet ikke farget av det faktum at jeg må begynne å jobbe igjen etter denne herrrlige permisjonen!)
    Sovebebibloggen would like you to read.. Man tager hva man haverMy Profile

    • Jeg skjønner deg, jeg har møtt på det stygge beistet sjøl!! Men klarte jeg det, klarer du det. Det ER en trøst, trust me! Nå koser hun seg sånn i barnehagen at det er en fryd! Hun griner hver morgen når jeg går da, fremdeles.. (det er IKKE en trøste-statement.. men bare sånn for å legge frem alle sider av saken) Men det er jo fint å vite at man fremdeles er nr.1!!
      Diaperdiva would like you to read.. Den lange veien hjemMy Profile

  4. Mitt råd: lokk med kinderegg allerede i garderoben slik at ungene glemmer alle pinner, stener, fjær, utklipte papirhjerter, perler osv osv allerede der. ha gjerne et kinderegg i lomma, et i hetta og et i handa og gå foran dem i passe avstand mens de hele tiden har blikke festet på det.. Kan ikke slå feil..
    Livet i Casa Didriksen would like you to read.. Svensktopp.My Profile

  5. Nå har jo ikke vi guttene i barnehage, men vi går en del på tur. Når pappaen er med, er det ganske enkelt. Han er rå på brannmannløft (skulle helst bare mangle siden han jobber som røykdykker) og da er saken veldig grei. Når jeg er alene, er det faktisk noen ganger slik at jeg gruer meg til hjemturen. Og det virkelig tunge er at akkurat da vi har kommet fram til destinasjonen, begynt en superkul lek, da må vi snu. For det tar en evighet å komme seg hjem igjen… Jeg lokker, enten med plastelina, fruktsalat eller barne-tv. Det går nok ad undas med guttene mine….
    TreTette would like you to read.. Søtsugen?My Profile

    • Hehe Er han røykdykker!! Wow! Jeg beundrer deg som tar dem med på tur alene! Jeg prøvde meg på det på lørdag skjønner du.. Kan TreTette, så kan jeg haha! Men nei, det kunne jeg ikke, det endte nesten med frostskader. Selv om jeg hadde kledd dem etter alle kunstens regler.
      For å gjøre en lang historie kort da.. vinterdag med barnehagen ved Sognsvann. Høres jo kjempekoselig ut, vi hadde med pølser og greier. Vi hadde ønsket oss snø. Snø kom. Iskald vind kom også. To unger begynte å fryse. Neglesprett INNI de varme polarn vottene. En unge hadde så vondt at hun hyperventilerte. Ringte pappaen som måtte komme fra jobb, med oppvarmet bil. Ventingen på han var altfor lang. Tok ihvertfall 10 minutt! Da hyperventilerte jeg for jeg var så redd. Vottene mine hadde jeg gitt til neglesprettfingrene. Jeg var så kald at jeg knapt klarte å taste «ring» på telefonen. Han kom og reddet oss i grevens tid!!! Jack
      Men nå skal det være sagt at det vanket lignende historier fra flere av foreldrene etterpå. Skikkelig mislykket vinterdag. Jeg skal foreslå sommerdag i stedet!
      Si fra om du har et tips til varme votter da!! Ellers så ser jeg ikke at jeg har en så veldig lys fremtid som friluftsmenneske.. og ihvertfall ikke alene sammen med ungene!
      Diaperdiva would like you to read.. Den lange veien hjemMy Profile

  6. Heldigvis er mini litt ung for trass helt enda, men han viser allerede mange tegn på at den tida skal bli krevende. Godt mamma har tykk manke, for å dra i mammas hår når man er sint og trøtt er helt innafor. Eller at vi har Jif mopp siden det å blekke drikkekoppen på gulvet er helt rasjonelt når ikke får viljen sin. Han er allerede sta som en okse (eller mammaen sin som R sier), så det gledes

    God helg, finå
    Søster Cecilie would like you to read.. HelgMy Profile

    • Åh, herlige, ærlige deg!!
      Vet du, nå fikk jeg faktisk litt dårlig samvittghet her, for at jeg inspirerte deg til å ta ungene med på en tur som endte opp med å bli helt forferdelig (takk og lov for helter i skinnende rustning, da!). Kulde er pyton. Jeg fryser bare jeg ser at kalenderen har hoppet videre til oktober, og fra da av og fram til mai-juni (det er kaldt her i nord, gitt….) bruker jeg mye tid ute, på nettopp å fryse.

      Vet du, vi har nå hatt tre gutter med oss ut. Fram til de blir mellom to og tre så blir de kalde på hendene nesten uansett. For de beveger seg så lite. Jeg liker å kle dem i tykke ullvotter innerst, for så å ha vindvotter over. Merker jeg at de blir kalde forsøker jeg å dra også vinterdressen over, men det er slett ikke alltid det hjelper. De blir kalde, på beina og på de små fingrene. Det beste hadde jo vært om mammaen kunne vært varm på sine fingre og brukt dem for å varme innimellom, men jeg er jo gjerne blåfrossen jeg også…. Bedre lykke neste gang, det gjelder å ikke gi seg, eller hva?
      TreTette would like you to read.. Tenk omMy Profile

  7. Typisk situasjon som jeg endelig har lagt bak meg – og så kommer du drassende med den igjen?! Hva er det for slags oppførsel, diva?

    Sukk, husker godt da jeg var i din situasjon og sju minutters gange i normalt voksentempo ble til godt over timen med trøtte barn på slep – helt forferdelig! Skulle vel bosatt meg i bunnen av bakken og ikke på toppen av den, såå lite gjennomtenkt.

    Nei, hva gjorde jeg? Truet, kjeftet, lokket og resignerte? Noe sånt, men på mystisk vis kom vi oss alltid hjem likevel. Det var lettere i snøperioden, for da ble de plassert på akebrett.

    Mitt råd til deg: Kjøp deg en diger snøkanon og hent frem akebrettet.
    Lammelåret would like you to read.. Ups, nå ble det ubehagelig realistisk!My Profile

  8. hoho,elsker historien din. true story!! har ei på 2 der jeg kjører samme «seanse» på

    dumme neket som glor på det da,hæ? tragisk!

    du er god du :)) ha en flott kveld!
    inger would like you to read.. Før/etter soveromMy Profile

  9. Veien hjem fra barnehagen ja.. Vi har hatt litt bilproblemer i det siste, og med en 1,5åring og akebrett etter en lang dag i bhg sier det seg selv at det fort kan bli litt .. uoverenstemmelse om hvordan hjemturen skal foregå. De siste gangene har han ligget med bein og armer på utsiden (som brems) og skreket av full hals, men som du sier – middagen lager ikke seg selv og hjem må vi. Tidlig trass?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge