Gullruten var fantastisk -tross alt

Det hele fant sted fredag den 13. mai 2016:

«Kjære mamma» gjengen ankommer Bergen. Vi blir plassert foran hver vår hårstylist, ikke et eneste hårstrå skal ligge tilfeldig på noen (hverken A eller Å kjendiser) i Grieghallen i kveld. Spanske Antonio får ansvaret for manken min, vi finner tonen. Han mener at jeg må sette opp håret mitt, jeg får et par diva-nykker og er helt klar på at det kommer ikke på tale! Skravler i vei, og så lurer jeg på.. «So.. how long have you been working for Morrocan oil?» Det tar et par sekunder før han svarer på spangelsk: «I startett itt!» Rødmende stotrer jeg.. «Oh man I´m so sorry..»

Jada oppdatert i moteverdenen.. er jeg hvertfall.. IKKE. Men så viser det seg at han også har jobbet som modell, og var engang en helt random dude. Vi fant ut at vi hadde felles kjente, og vi var skjønt enige om hvor bitteliten verden var. Fornærmelsen var helt glemt. Tror jeg.

Tv2 spør om de kan filme meg som bakgrunnsstøy i en reportasje sammen med Antonio, jeg har ikke fått sminke så jeg er skeptisk. Jeg overtales. Etter å ha sett resultatet i ettertid, så burde jeg nok ha takket pent nei. Hvordan kunne jeg tro at jeg fremdeles er 20 uten behov for sparkel? Stønn. Du ser jeg tenker.. get me outta here..

Skjermbilde 2016-05-16 kl. 23.15.36

Jeg får endelig sminke, og løper til hotellet. Jeg må sheive leggene, som skal være bare. Fant ut at jeg ikke hadde høvel på kvisten før jeg reiste, kjøpte noen engangs på flyplassen. Jeg satte i gang. Plutselig skjønner jeg at jeg er ille ute, jeg skjærer meg. Prøver å være mer forsiktig på andre leggen, men nei.. Jeg har dårlig tid, så jeg skjønner at jeg må velge mellom to onder. Hår eller sår? Det blir sår. Når jeg er ferdig skjønner jeg jo raskt at jeg enten.. må jeg ut å få meg en lang kjole, eller så må jeg få tredd på meg en strømpebukse. Løper til nærmeste Lindex for å få de derre ultratynne. Løper tilbake igjen. Tar på strømpebuksa. Den.. revner. Flott!

IMG_3085

I mange dager hadde jeg planlagt den store dagen, kjøpt kjoler, levert tilbake kjoler, kjøpt noen nye kjoler, prøvd de med ulikt tilbehør.. (Hvor jeg forøvrig endte opp med en kjole jeg hadde i skapet) Jeg trodde ALT var på stell.. men det jeg ikke hadde tatt høyde for.. var en skikkelig barberhøvel -eller strømpebukse.. Heldigvis hadde mine medsammensvorne det..

Sminker beina før jeg tar de fatt, og løper dit.

Endelig på plass i Grieghallen! De andre må mase på meg igjen, har nemlig fått en vippe-extension inn på øyet. Og for de som ikke har hatt det.. det er egentlig ikke en -men fem (i en)! Jeg får den ikke ut -vi må på den røde løperen. NÅ!!

Her står jeg og gliser -med såre legger og 5 øyenvipper inne på øyet. Det begynner å gå opp for meg hva det vil si.. å lide for skjønnheten..

IMG_3042

På plass i salen. Alle rundt glitrer som juletrær, boblene spretter, latteren jomer, spenningen stiger -og jeg sender et lykkelig øyeblikk til mine venner på snap.

IMG_3012

Dette.. etter at jeg hadde hatt en litt uheldig konversasjon med noen som satt på plassene våre da vi kom.. «Unnskyld men det er våre plasser..» Om vi ikke kunne sitte et annet sted? Da klarer jeg å lire av meg: «Er dere nominert?» Det var de ikke.. vi fikk plassene våre. Reisefølget mitt lo så tårene sprutet av den breiale kommentaren. (Til mitt forsvar, så hadde jeg bare hørt Rubi bak meg si noe om at vi måtte sitte på plassene våre siden vi var nominert og om kamera og noe sånt..)

IMG_3013

Men ingenting av dagens stress, flauser, eller sår betydde noen ting nå. Jeg var der, i Grieghallen, sammen med de beste damene -nominert til Årets beste livsstilsprogram!!

Vi vant ikke, men det betydde heller ingenting. For..

For en dag, for en gjeng, for en uforglemmelig opplevelse!

Jeg våknet med et stort smil, som varte hele dagen. (Det forsvant kun et lite øyeblikk.. da jeg sjekket ut av hotellet og det viste seg at jeg hadde klart å dobbeltbooke -og hvor jeg motvillig endte opp med å måtte betale for begge rommene)

Neste gang jeg skal på Gullruten.. skal jeg planlegge litt bedre, og snakke litt mindre.

(Foto: Screenshots Tv2, Rubi og random people)

Legen og frøet

«Åhh mamma kan ikke du få en baby i magen?» «Jeg har så lyst til at vi skal få en lillesøster!» «Mamma.. når skal vi egentlig få en baby til?» «Mammaaaa??»

Babymaset er voldsomt. Men jeg kjenner absolutt ingen rasling i stokkene når dette temaet til stadighet blir brakt på banen for tiden. De skjelver mer enn de rasler for å si det sånn.

Her en dag kom jeg i et svakt og fortvilet øyeblikk i skade for å (mis)bruke ønsket -som et forhandlingskort.. «Vel, det kommer hvert fall IKKE til å bli snakk om noe baby.. før ALLE i dette huset begynner å legge seg til anstendig tid!!!» Ja jeg føyde visst til et par andre punkter som skulle imøtekommes også.. det gjaldt sutring og diverse annet som gjør at tanken på enda en til -er fjernere enn Østen! Visste vel jeg, at disse kravene ikke kom til å bli innfridd anytime soon- så ikke noe dårlig samvittighet her i gården for at det ikke blir noen fortgang i saken.

Storesøster ville derimot ha litt fortgang i fanesaken sin, og kunne ikke helt se det store problemet mitt med dette -løsningen var jo såre enkel! Hun hevet øyenbrynene og forklarte meg hva jeg måtte gjøre: «Men det er jo bare å gå til legen det mamma, så setter han et frø inn i magen din!» Mente det ikke ville ta lange tiden før legen hadde sådd frøet til det grodde seg til en liten lillesøster hun kunne leke med! Null stress.

Mulig vi må ta den blomsten og bien praten…

«Jaaaack!!!»

Her ser dere dette løsningsorienterte frøet mitt, 39 uker og 5 dager gammelt. På den tiden så jeg for meg at jeg ville ta sånn cirka 4-5 unger -på strak arm.. Hahaha. (Jeg var visst også ufattelig kreativ, og tenkte at en sko på magen.. DET er en god idé!!)

Her ser dere dette løsningsorienterte frøet mitt, 39 uker og 5 dager gammelt. På den tiden så jeg for meg at jeg ville ta sånn cirka 4-5 unger -på strak arm.. Hahaha. (Jeg var visst også ufattelig kreativ, og tenkte at en sko på magen.. DET vil være en god idé!)

Vi er nominert til Gullruten!!!

Var det en ting jeg trodde jeg ALDRI skulle komme til å oppleve.. er det det jeg opplevde i dag!! Å stå foran det nasjonale pressekorpset. Nominert. Til GULLRUTEN!!!

«Kjære Mamma» er nominert i kategorien Beste livsstilsprogram -i den gjeveste prisutdelingen for den norske TV-bransje! Gratulerer til Teddy-TV med den velfortjente nominasjonen!! Og ikke minst, til alle de 40 mammaene som har åpnet opp døra til sine hjem og hjerter -for oss i panelet, og for de tusen hjem!

Så da sto vi der da, ventet på å bli presentert av Blipp, mellom Gjertsen og de unge lovende. Selvfølgelig sviktet telefonen min, i det ene øyeblikket i mitt liv hvor jeg burde ha snappet helt vilt rundt meg.

Dette var alt jeg fikk tatt før den gikk hen og døde.

IMG_2583

Presselanseringslemonade med litt Blipp.

IMG_2590

Og enda litt mere Blipp.

Men heldigvis, var det ikke så vanskelig å finne bilder av oss fra dagens presselansering. Her er det blant annet et fra Se og Hør:

ylvis

Det viste seg faktisk at disse to var sykt store fans av «Kjære Mamma»!! Vegard kunne røpe at han ikke hadde gått glipp av en eneste episode! Så det er usikkert hvem som var mest starstruck her når Se og Hør spurte om de kunne ta et bilde av oss sammen.. knis.

Prøvde å late som vi var supervante til dette her.. FAIL!

12985448_10153770161879690_1457092947727154589_n

Stolte og stoka! (Foto: Espen Solli/Tv2)

Og de nominerte til Årets beste livsstilsprogram er..

nominerte

(Fullstendig oversikt finner du her)

Denne her dama <3

Denne her dama

Så gjenstår det bare å se da.. i Bergen 13.mai…..

12919761_10153317969076256_6089689567726700847_n

Nyt det påskegule når ikke alt er rosenrødt!

Verdenssituasjonen kan virke beksvart. Ikke sikkert livet er helt rosenrødt det heller. Men, i mellom disse nyansene finnes heldigvis.. påskegult!

De gyldne øyeblikkene som gjør livet vakkert -til tross for kuløren på omstendighetene! (Bam! den satt!)

Så de siste dagene har jeg fokusert litt ekstra på det som setter farge på tilværelsen..

De siste dagene har jeg prøvd å fokusere på det som setter farge på tilværelsen!

Som når jeg våkner av sollys i fjeset, og det første jeg ser er ildtoppen i vinduskarmen som mesker seg i det den også!

IMG_1677

Som når jeg iakttar dennes finurlige sprell..

IMG_1712 (1)

Som når jeg spiller Yatzy med min 95 år gamle bestemor!

Som når komle står på menyen og gjør smaksløkene ville av begeistring!

IMG_1724

Som når jeg putter meg selv oppi et rykende varmt bad -heeeelt alene, og jeg hører lyden av noe så sjelden som.. stillhet! Ahh!

IMG_2273

Selv om det kan føles egoistisk, vanskelig, eller feil, så er det å fokusere på det fine oppi alle verdensproblemene og andre bekymringer, viktig -og nødvendig!

Nyt det påskegule når ikke alt er rosenrødt! Det er mitt tips denne påsken.. da verdensbildet fikk nok et strøk.. med koksgrått.

Livstegn, vårtegn, formen og piffen

Hei! Kremt. Ehm.. Jada så.. joda.. det er nemlig sånn at formen ikke har vært helt i hundre den siste tiden -med alt det fører med seg. Jeg har ikke engang orket å lete etter piffen, ikke bare fordi det ville vært fysisk anstrengende -men fordi jeg trodde jeg hadde mistet den helt.

Men så skjer sånne her øyeblikk! «Mamma! Se hva jeg fant!!» utbrøt hun stolt og entusiastisk, og la til: «Den er.. vakker!» Tydelig fornøyd med ordvalget sitt, så hun opp på meg for å få bekreftelse på at valgte adjektiv er det man faktisk beskriver nyplukkede blomster med. «Oi oi oi, ja det er den virkelig, vakker!»

Og plutselig.. dukket piffen opp!! Jeg fisket til og med ivrig frem mobilen og ba henne vise meg blomsten en gang til, sånn at jeg kunne forevige (og ikke minst dele!)

Så piffen er kommet tilbake, og det tyder vel på at formen også er det!.. For hva er det ikke litt vårtegn kan gjøre med en som ikke har vist livstegn fordi hun trodde hun hadde mistet piffen på grunn av formen? Underverker!

Underverker gjør underverker

IMG_1973

Ha en vidunderlig dag!

Meg -gjennom mine barns øyne!

I anledning morsdagen tenkte jeg å ha en liten selvsentrert spørsmålsrunde (siden det tross alt er oss mammaer det dreier som om i dag). Men så falt det meg inn at om jeg skulle svare på spørsmål om meg selv.. så ville jeg sikkert ha blitt litt fristet til å pynte bittelittegranne på sannheten, og gjort meg hakket mer interesann, artig og prektig.. enn jeg egentlig er.

Og siden det er fra fulle og barn man skal høre sannheten, og det ikke var så mange av førstnevnte i nærheten.. så ba jeg mine barn svare dønn ærlig på hvordan jeg egentlig er, og hvordan jeg er som mor… Fasten your seatbelts!

(For ordens skyld: Begge var alene da de ble intervjuet)

Hvor gammel er jeg?

Storesøster: 30!

Lillesøster: 3? 4? 6?

(Det begynner bra dette her!!)

Hva jobber jeg med?

jobb

For så vidt sant begge deler..

Hvorfor tror du jeg valgte å bli kjæreste med pappaen din?

pappa

(Vel.. jeg syntes jo han er grei enda da -heldigvis Happy valentines dear! )

Er jeg morgengretten?

Storesøster: Nei!

Lillesøster: Ja!

(La oss si det sånn.. Jeg er stort sett ute av døra før de står opp, men en av dem gjettet helt riktig!)

Er jeg ofte sint?

Storesøster: Mmm.. nei.

Lillesøster: (Rister på hodet)

(Pjuh!)

Men.. hva gjør meg sint?

Storesøster: At ikke vi legger oss.

Lillesøster: Ingen vil legge seg.

(Kan ikke nekte på at lunta mi blir kortere på kveldstid… dessverre)

Hva er min dårligste egenskap?

Storesøster: At du er streng. Ikke noe mer.

Lillesøster: Når jeg legger meg ikke.

(Streng? Kunne hun ikke bare svart at jeg er skikkelig dårlig til å bake, eller noe i den dur?!!)

Hæ? Er jeg sååå streng? 

Storesøster: Ikke så veldig, veldig, veldig, veldig, veldig streng. 

(Drar et lettelsens sukk)

Hva er min beste egenskap?

Storesøster: Du er kjempebra!

Lillesøster: Tørkeskap!

(Jaha)

Hva gjør meg glad?

Storesøster: At vi legger oss!

Lillesøster: Glad når du har godteri.

(Tja.. begge er vel inne på noe her)

Er jeg redd for noe?

De skulle bare visst... Da de svarte på dette spørsmålet, kjente jeg at.. måtte de ALLTID leve i den troa...

De skulle bare visst… Da de svarte på dette spørsmålet, kjente jeg at.. måtte de ALLTID leve i den troa…

Hvilken type mamma er jeg?

Storesøster: Spesiell!

LillesøsterGlad når du har godteri.

(Ehm.. spesiell!? Well.. guess that can be a good thing?!)

Hva mener du med.. SPESIELL!!!??

Storesøster: Eh.. fordi.. at du lager god mat.. og så er du veldig flink å snakke med pappa!

(Ah! Da så!)

Hva vil det si å være mamma?

åværemamma

(Ikke alltid like enkelt å få et konstruktivt svar på fra en 3-åring…)

Hvordan ser huset vårt som oftest ut? Ryddig, rotete, midt i mellom?

Storesøster: Rotete, alltid. Spesielt soverommet vårt.

LillesøsterRyddet!

IMG_1570

En av dem var vel strengt tatt ikke helt ærlig her…

Hvor glad er du i mammaen din? Hvor mange prosent? 

Storesøster: 100, kanskje?

Lillesøster: Ti..

(Tnåå! Og.. ehm…)

Er det noe mer du har lyst å tilføye?

Storesøster: Ja, at jeg elsker mamma!

Lillesøster: Nei.

( )

Ta en runde med dine kjære små du også, jeg lover deg en herlig, oppfriskende og muligens.. slightly.. oppsiktsvekkende opplevelse!

Gratulerer med morsdagen!! Og enten du er sånn eller sånn.. så.. gjør du en kjempejobb!! (som jeg liker å si det på TV også!)

Navlestreng-kutting accomplished!

For en stund siden skrev jeg om separasjonsangsten jeg lider av. Noen av tilbakemeldingene var litt sånn «velmenende» kritiske.. Pekefingre ble plassert foran nesetippen på meg, og jeg fikk høre at det der.. DET DER!! ..ikke bra. Uff, og huff!! Ikke at det sto skrevet på noens linjer, eller sagt i selve setninger, men mellom dem.. Mhm -ja der sto det at dette jeg drev med, tenderte til.. barnemishandling. Ja, slik jeg tolket det.

At det å være hønemor var sååå skadelig hadde faktisk vært fullstendig ukjent for meg frem til det stadiet..

DET skulle jeg ikke ha på meg! Så jeg hev meg rundt og avtalte med familie at, om noen uker, skulle Storesøster settes på et fly straka vegen til Vestlandet! Nå skulle navlestrengen offesielt kuttes! (Ja, hun skulle ikke reise alene da.. om noen kjente det krible i pekefingeren nå)

Jeg skulle vise dem. Hah!

IMG_1434

Det hele skulle gjennomføres.. i går.

Den dagen jeg hadde bestemt at navlestreng-kuttinga skulle skje, av ALLE dager jeg kunne velge mellom, var den dagen.. Tor (!!) også fikk plutselige planer om å ta turen til Vestlandet!? MED ORKANS STYRKE skulle han komme! Og MITT barn skulle fly han i møte!! Hvilken mor var jeg om jeg lot det skje da? Så lenge flyene går.. prøvde de rundt meg å oppmuntre meg så godt de klarte. Jeg ville gjerne vise hele verden at dette skulle jeg klare, men jeg følte at Tor kanskje kunne komme til å sette en stopper for det. Jeg var dømt til å leve som en mor som ikke klarer å gi slipp på ungene. Jeg følte Tor gav meg i klartekst.. Hønemor.. moahahaha.. det er din livslange skjebne.. nå kommer alle til å le av deg, og pekefingrene kommer til å henge både løst og bestemt -under nesetippen din -FOR ALL TID. Så humret han i barten.

IMG_1426

Jeg sov lite i går natt, men da jeg sov, drømte jeg bare om Tor..

Jeg holdt meg til planen.

I de 45 minuttene de var oppe i lufta satt jeg og holdt pusten. Jeg er sikker på at den turbulensen følelsene mine gjennomgikk, var verre enn den oppe i flyet.

Så landet de. Og det gjorde jeg også.

I kveld har vi faktisk HELT barnefri!! Planen er at jeg og Jack skal ut og spise.. men du og du, så god denne sofakroken føles når man vet at man ikke skal gjøre et tappert forsøk på å få unger til å sove de neste tre timene.. jeg har til og med fått tid til å gjøre det jeg liker best: Å skrive! Noen ord til deg!

Og så godt det føles… at jeg klarte det! Yey!

IMG_1427

Navlestreng-kutting accomplished! Og takk til Tor for å ha startet hele prosessen på verst tenkelige vis, for nå føles alt annet som en lek!

Ha en fortsatt fin helg alle sammen -med eller uten barn!

(Skjermdumper: «Kjære Mamma»- Tv2 Livsstil… som forøvrig går inn i sin siste uke nå på mandag. 21.30!)

Årskavalkade 2015 -fra A til Å

2015 er et år jeg vinker smilende takk og farvel til! Jeg opplevde mye å være takknemlig for! Noe av det som topper listen, er at jeg fikk drømmejobben som jeg ikke har ord for hvor mye jeg trives i. I tillegg har jeg fått være med på en fantastisk TV-innspilling! Det har vært travelt, men da har det vært deilig å kunne sette seg ned -å skrive av seg litt stress! Tradisjonen tro, her følger en årskavalkade fra bloggåret 2015:

Det var ikke ofte jeg var

Nancy-Drew (1)

Men de gangene jeg var, drev jeg for eksempel med drone-spionasje.

Jeg debuterte som debattant, hvor jeg hevdet at

Skjermbilde 2015-02-23 kl. 23.12.41

Skjermbilde 2016-01-06 kl. 22.21.20

Mer eller mindre seriøse confessions. «Det er sølv det som glitrer» er det eneste innlegget jeg har skrevet hvor jeg ikke fant det nødvendig å illustrere med bilder… av naturlige årsaker.

Mitt heteste reisetips i 2015 var

1-tips1

assholeparent

Jeg deltok i samfunns-debatter som engasjerte meg! Og #Assholeparent var en av dem! Dette var før jeg sluttet å uttale meg i media. (Se bokstaven «I»)

IMG_5279-1024x768 (1)

Jeg funderte på hvor mye det var greit å aktivisere barna på fritiden.

Og på om

PicMonkey-Collage-1024x1024

er til bare glede eller bittelitt besvær?

Jeg skrev en

mamma1-689x1024

Og sluttet å si ja til

press1-1024x803

(Etter at en åpenbar nedgang av velfungerende hjerneceller manifesterte seg på trykk)

Også dette året var preget av

991-1024x666 (1)

(vi så blant annet en kjole bli til en veske!)

IMG_0493-683x1024

Konkurransene jeg deltok i, hadde alle en fellesnevner: Andreplass. (Inkludert fotokonkurransen bildet refererer til)

Ja og så har jeg..

opptatt-1024x683 (1)

(litt oftere!)

Kommet med treningstips. Rettere sagt

IMG_78914-1024x764

Jeg har til stadighet fått

Bilde-tatt-07.06.15-kl.-18.19-4

Andre ganger har det å være sammen med barna gitt meg massevis av

disseto-1024x683

Jeg har lekt meg MYE med

grøt-1024x676

(Forbrukerombudet: Dette innlegget var IKKE sponset -jeg ville simpelthen bare gi bort en av premiene jeg fikk da jeg vant en av «andreplassene» mine!)

Og selvfølgelig:

60A7264-M1-1024x683

Jeg ba dere gjette anledningen for det overstående bildet.. og da skjønte jeg at jeg måtte revurdere min fremtid som quiz-master.

Fra tid til annet savnet jeg bygdelivet, og dro back to my

sand1-1024x765

Og der fant jeg

IMG_9812

opptak-1024x687 (1)

Om det har gått deg hus forbi, har du ikke vært mye innom her det siste halve året hehe. Jeg har nemlig vært så heldig at jeg har fått være en del av tidenes feel-good-serie! («Kjære mamma!» fortsetter på Tv2 Livsstil mandag 11.januar kl. 20.30!)

Helgene har stort sett blitt tilbrakt

Barnas-holmenkolldag-1024x636

Og mange av de er vel dokumenterte på bloggen. Her fra Barnas Holmenkolldag.

bacause-of-you-1024x683 (2)

Tenk, at noen av dere har fulgt meg i mitt lille univers -gjennom tykt og tynt. Til dere skrev jeg et eget takknemlighets-innlegg.

Ikke et år uten smertelige (og flaue) erfaringer med at..

tannlegen-1024x620

(Blant annet denne)

Jeg gjennomgikk en 

Før-og-etter1

Prøvde å begynne å trene noe jeg trodde var chill..

Juicy-morning10

(Det ble IKKE min nye hobby.. Å stå på hendene mens jeg legger knærne -oppi armhulene!! Hahaha, snakkes!)

De fleste av 2015´s kvelder, så sånn her ut.. Unger som nektet å


IMG_30511-1024x1024

er jeg (stort sett) alltid. Her legger jeg ingenting i mellom når jeg snakker om mamma-samvittigheten.

IMG_94192-1024x672 (1)

Som denne dagen med Casa Didriksen <3

Et av 2015´s store høydepunkter var selvfølgelig da jeg ble kåret til..

pallen (1)

Takk for det gamle og og Godt Nytt År alle sammen!!

Ja, jeg ønsker deg et skikkelig fantastisk godt år! May dreams come true og alt det der, og det er vel lov å ønske seg fred på jord også!!? Og om ikke alt går etter planen.. så er det jo så bra at vi har hverandre til å dele det som ikke bare er fantastisk og rosenrødt med!!! Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere

Historien om da jeg prøvde å kutte navlestrengen

To be alone, would be fun they said. Without the kids they said, would be good they said. It is about time they said.. to cut the umbilical cord. 

THEY KNOW NOTHING! I SAY.

Vi var oppe på fjellet i julehelgen, det var skikkelige O´helga netter der oppe -nøt hvert bidige sekund. Spesielt fordi.. jeg og Jack skulle dra inn til byen å jobbe.. og etterlate våre små engler oppe på fjellet – I TRE DAGER OG TRE NETTER.

IMG_0700

En av de to englene.

Noe reiv i sjelen min i flere timer før vi skulle si hadet. Og når vi skulle dra.. mamma mia.. da dro Noe ut hjertet mitt og spilte ping-pong med det, før det falt i gulvet med et brak, og så tråkka Noe på det. Skikkelig hardt. Det hjalp jo ikke når Storesøster klamra seg til meg, og krokodilletårene spratt som hagl rundforbi.

Vi kjørte avgårde, og jeg satt og venta på den deilige frihetsfølelsen alle snakker så varmt om… eh.. nei, ingenting. Jaja, vi fikk se på det på den lyse siden, tenkte jeg. Bra for kidsa, bra for besteforeldre, og bra for oss!! Juhu liksom, endelig litt kvalitetstid -bare oss to. Tjue-fjorten ass.. året jeg kuttet navlestrengen!

I det minuttet vi parkerte bilen hjemme.. kom.. man-fluen. Den var hard og brutal, skapte kvalme. og la Jack ned i foster-stilling. Yey tekte jeg. Det var den kvalitetstiden.

Det hjalp lite på kjipheten jeg følte, da Lillesøster.. ble syk…… Au! Hjertet mitt. Milevis fra mitt syke barn, kjente jeg at navlestreng-kutting på valgte tiidspunkt var cirka den dårligste ideen ever. Hjemme hadde Jack sin man-flu bare blitt verre.

Okei, jeg måtte ta noen grep. Det hjalp jo ingenting å sitte hjemme å slikke de dype sårene, og la tiden gå saktere enn nødvendig. Så jeg tenkte at det mest fornuftige jeg kunne gjøre var.. som vi hadde planlagt -å gjøre ting jeg aldri pleier å gjøre. Jeg lot Jack ligge i fred, og dro på kino med min søster.

Kino.. jeg kan ikke huske sist!!! Jeg kom dit, og fikk plutselig en fornemmelse av å være en.. neandertaler. Ehh.. hvor henter vi billettene? Hvor er automatene deres? Hæ? Digitalt sier du?? Jeg kunne IKKE skjønne hvorfor godteposene var formet som hansker…

Hahaha, lo min søter og fortalte at hansker er 2015´s «godteri-skje»!??

IMG_0737

Jeg ringte 2010 og sa at.. «De siste 5 åra har vært hyggelige! Men takk for meg, 2015 har digitale kinobilletter, godteri-hansker, Fanta med kiwi-smak , OG en eller annen kino-klubb man får store goder av å være medlem i. Ha det bra!»

I går dro vi opp til fjellet igjen, de tre verste dagene mine de siste fem årene mine -var overstått! Gjensynsgleden.. ja du kan jo bare forestille deg..

Så nei, en vellykket navlestreng-kutting.. not accomplished. Vi får prøve igjen i 2016! Kanskje. Eventuelt når de nærmer seg konfirmasjonsalder.

MEN, jeg fikk smaken på livet igjen. Så noe godt, kom jo tross alt ut av det

Til alle dere som kuttet strengen relativt tidlig.. hvordan klarte dere det?

Dette var årets siste confession. Ha en forrykende nyttårsfeiring! GODT NYTT ÅR! Liker tanken på.. blanke ark og nye fargestifter.. mange kinoturer, og forhåpentligvis kvitting av seperasjonsangst…

Ta jula ut av stria

Åh som jeg har hatt så lyst til å skrive et innlegg med tittelen: «Ta stria ut av jula!» Har sett dette artige slagordet rundt omkring, og sett for meg alskens vinklinger på saken. Julestressmestring skulle være min julegave til folket!

I år stresser jeg ikke, tar ting skikkelig eeeasy, har begynt forberedelsene tidlig, julegavene har nesten rukket å få støv på seg (hehe).. Jeg bare koooser meg med latten min, mens jeg med hvilepuls betrakter disse skuldrene oppunder øra som flyr nedlasset med poser, med olmhet i blikket om du somler litt foran dem, når de prøver å bane seg vei fra Nordli til Clas.. 2 dager før jul. Jul blir det jo uansett, hva er vitsen med å stresse? Hvordan jeg har tatt stria ut av jula? Les Diaperdivas 10 tips!

Det ble aldri noe av. Jeg skjønner det ikke. SAMME hvor forberedt jeg tror jeg er.. så er jeg den som.. flyr nedlasset med poser, med olmhet i blikket om noen somler litt foran meg, når jeg prøver å bane meg vei fra Nordli til Clas.. 2 dager før jul!!?

Men jeg ser jo at jeg ikke er den eneste.. folk gråter for å komme seg frem i køer. Jeg gjorde det samme i stad jeg. På Japan photo.. køen var så sykt endeløs.. og jeg så ikke mine arme råd.. Henvendte meg til en ekspeditør, og han bare: «Er det skikkelig krise?» Jeg tenkte raskt og la på litt dramatikk på slutten av setningen: «Eh ja, jeg må hente ungene i barnehagen før fem.. ellers får jeg bot!!» Blafret litt ekstra med de falske vippene. «Okei, kom her da!» (Må jo få avkastning på disse dyre vippene) Olme blikk gikk fra olme til olmestestest. Men det som er så fint med nordmenn.. det er ikke så mange som sier no, de lar det bli med olme blikk. Og DET kan jeg deale med når det er krise, og det var det jo! Stakkars unger som blir nedprioritert foran julegaver liksom.. Ja, så som du skjønner, så er ikke jeg rette person til å belære noen som helst om hvordan man tar stria ut av jula!

Men så har jeg bare innfunnet meg med at jeg er en person som venter med ting til det MÅ gjøres. Har akseptert denne negative siden ved meg selv rett og slett. Og som du ser, så har jeg endret litt på den snedige overskriften. FOR, det er greit å glede seg til jul, høre på julemusikk, nyte julestemningen når den kommer over meg (de ti sekundene jeg stopper opp og kobler hjernen ut) og ikke stresser fra A til B. I tjue nye sekund, legge fra meg den lange to-do lista og nyte de små sin forventning over det forestående.. lytte oppmerksomt når de ivrig forklarer meg hvorfor vi feirer jul! Kjenne gleden deres varme juleånden i hjertet. Bli sentimental. Innimellom. Øktene. Det er lov, og så totalt innafor. For oss som ikke EVNER å ta stria ut av jula! Men.. VI SOM TAR JULA UT AV STRIA! (Hadde vi vært i 2007 nå, så hadde jeg startet en facebook-gruppe!)

Her følger noen øyeblikk hvor jula er tatt ut av stria:

Fra kontorvinduet ser jeg han her droppe sekken sin

Å se hun her danse glad rundt når vi tar bilder til de obligatoriske julekortene <3

Hun her danser glad rundt da vi tar bilder til julekortene

StineKahlbom (44 of 60)

For ikke snakke om hun her

IMG_1500

Små hender som lager pepperkaker

Julegrøt_KG11_2015 (7 of 56) (2)

Denne joviale julenissen syns alle skal nyte de SMÅ øyeblikkene! Et smil roer deg ned i julestria, og er bra for et julestresset

Klarer du å ta stria ut av jula, eller nøyer du deg med å ta jula ut av stria?

(Foto: Einar Eliassen)