En avslappet 17.mai.. også faktisk!

For en deilig og avslappet 17.mai det ble, alt lå jo til rette for det da, men man vet jo liksom aldri men den litt uforutsigbare søttende..

Nå var det vår første 17.mai med skolejente, så vi feiret i skolegården. Da vi dro til skolen, skylte det en bølge av barndomsnostalgi over meg. Det var både sekkeløp, potetløp og tautrekking. Jeg visste jo ikke at dette fantes fremdeles, i 2017

Været var, som alle (som ikke bor i Ålesund) vet, ikke på sitt mest fotogene, men jeg har nå laget en liten collage med mine festfine, og et utvalg av de obligatoriske kaloriene som ble inntatt!

Jeg fikk det også for meg at det som regel aldri ser ut som jeg har deltatt i mitt eget liv, spesielt på høytidsdager, for det er jo stort sett bare jeg som knipser. Så jeg dro søsteren min med meg for å lage et instagram bilde! Det var ikke bare bare.. etter 92 (nøyaktig) -hvor 91 av dem så slik ut..

fikk vi endelig 1 instabart!

Hurra!!

I was there! And it was a GREAT one! Håper din var like avslappet og fin!

Føler du ofte at bildene ikke dokumenterer at du er tilstede i ditt eget liv -spesielt på høytidsdager? Fikk du noe instabart? Med eller uten deg selv? Eller syns du egentlig det viktigste er å være til stede i øyeblikket i denne tiden hvor alt skal dokumenteres -hele tiden?..

Fortsatt god helg da dere!

En avslappet 16.mai.. faktisk!

Jeg har jo hatt det for vane å skrive 16.mai innlegg. Frustrerte 16.mai innlegg. Så overskriften her vil nok forbause mange. Hva har skjedd med Diaperdiva? Er hun riktig vel bevart? 16.mai er jo den obligatoriske dagen hennes -for syting?

Det har vært skrukkete bunadskjorte situasjoner og redsel for å bli latterliggjort av de som gnir og gnur på sølvet sånn at man nesten skulle tro de håper Aladdin skal dukke opp?

17.mai er ikke for amatører

Og det har vært en bitter erkjennelse av at jeg ikke hverken har mulighet, eller vilje, til å bestå Kvinndomsprøven (også kalt 17.mai forberedelser).

16. mai er kvinndomsprøven

Så om du føler 17.mai forberedelser ikke er særlig gunstig for det ellers så stabile blodtrykket ditt, og du kjenner stresset eskalere til nivåer som legen ville rynket pannen av.. now as we speak.. Så vit at du ikke er alene, jeg har, som du ser i de tidligere frustrerte innleggene mine over her, vært der du er.

I år derimot, har jeg skiftet taktikk. Jeg tar det hele med knusende ro. Jeg har faktisk ikke sett på dressen Jack skal ha på seg enda, den kan være full av saus fra julemiddagen for alt det jeg vet. Den kan også være.. borte. Bunadskjorta mi skal jeg stryke.. men jeg akter ikke å gnikke på den mer enn aller høyst nødvendig. Det blir kun armene som blir strøket i år! Og om det blir det været det har vært i dag, så vet jeg faktisk ikke om jeg vil utsette bunaden for slike værforhold i det hele tatt. Da tar jeg en kjole. Ikke så nøye i år, altså.

Nå skal jeg ikke være så altfor eplekjekk.. det henger to nystrøkne bunadskjorter til jentene her, og nypussede søljer, til de to bunadene (den ene har tilhørt oldemor til jentene og er noe av det vakreste jeg har sett!!) Men, det er ikke min skyld. Det er svigermors fortjeneste. Jeg vet ikke helt.. det er mulig hun er bekymret for blodtrykket mitt, eller at hun ser at disse forberedelsene ikke helt «ligger for meg»… eller så er det at hun.. bare har lyst til å gjøre det? Eller en kombo? Vel, uansett.. HUN er grunnen til at jeg kan ta 17.mai i år, men knusende ro. Jentene kommer til å se ut som to glansbilder takket være henne.. og da er det jo ingen som ser på meg og Jack! Så da kan det faktisk bare være det samme med oss! Og det føles HELT fantastisk. I år nyter jeg faktisk 16.mai -og sitter her og skriver det årlige innlegget -med GOD samvittighet!

Og føler at det er på sin plass, å takke svigermor! For all bistand og hjelpsomhet, for å ta vare på helsa mi, og for å la meg slippe å føle at jeg er en udugelig 17.mai amatør -som stryker på kvinndomsprøven! Tusen takk, hva skulle jeg gjort uten deg!? Både på 16.mai, 17.mai, og alle andre dager i året som du trår til!!? Det vet jeg faktisk ikke..

Uansett.. Om blodtrykket er høyt, eller stabilt. Om du har fått hjelp, eller fikser alt sjøl. Om du syns det hele er en fryd, eller et pes..

Jeg ønsker deg og dine en helt fantastisk 17.mai! 

Mødre burde være flinkere til å oppmuntre mødre!

For en stund tilbake var jeg på matbutikken, sammen med en av disse som jeg bar rundt i magen i 40 uker. En av de to, som jeg de siste årene har prøvd iherdig å oppdra på best mulig måte, og hvor målet blant annet, har vært.. veloppdragenhet! Nice try.. ville noen av de som så oss på butikken sagt. Andre derimot, ville sagt noe helt annet.. Det kommer jeg tilbake til!

«Dumme mamma, dritt mamma!» jomer det inne på Kiwi. Det er ekstremt høyt under taket på Kiwien på Frogner -akustikken bærer langt. Spesielt den lyden som kommer fra lungene til denne lille snuppa. Mange ville undervurdert desibelet hun kan nå, om man kun så på hennes vesle yndige ytre. Hun drar på altså -og treffer oktaver som bare hun og Mariah Carey kan.

(Bare så det er sagt, så hadde jeg bestemt meg -denne dagen- for å ta opp kampen.. «Nei, du får ikke noe godteri», og hadde også planer om å være usedvanlig standhaftig!)

Jeg begynner å svette, jeg ser det svirrer mye folk rundt der, og jeg spotter både kjensfolk, kjendiser og randomme naboer.. Fillern at jeg valgte kampen akkurat den dagen. «Dumme mamma!!!» Jeg smiler unnskyldende til folk som er så uheldige -å møte blikket mitt. De fleste prøver jo å styre unna, en mor, som lar barnet sitt skrike sånn. Hun må jo vel sikkert være veldig ustabil, som ikke har NOE kustus på kidden!!?

Når det viser seg at hun hverken får godteri, is.. ELLER blad!! ..så må vi bare skyndte oss til kassen for å komme oss fortest mulig ut.

Det hele fortsetter etter at vi har kommet oss ut -at jeg kunne være så forferdelig! Det skulle jeg få betale for. Men heldigvis var vi i hvert fall kommet oss ut, bort fra kjensfolk, kjendiser, randommer naboer -og akustikken som bærer lyden av fireåringer lenger enn langt, og skjærer i ørene til Frognerfiffen. Pjuh. Men var dette virkelig verdt det? Å ta opp en kamp, hvor man ofrer både familiefred, tålmodighet, rennomé, lungene hennes, og.. naboens ører!?

Da vi står der utenfor butikken, svinger en bil ut fra parkeringsplassen, den stopper opp ved siden av oss -og ruller sakte ned vinduet. Hva er det nå da, tenker jeg.. Skal jeg få passet påskrevet nå? Ahh… nå var det rett før jeg kapitulerte og sa at «Greit du skal få… bare vær så snill å ikke gjør flere folk oppmerksomme på oss….»

«Jeg synes du er flink jeg!» sier stemmen fra bilen. «Ja, jeg syns du gjør en veldig god jobb!»

Damen i bilen er ikke en hvilken som helst dame kan du tro heller, neida.. det var selveste.. Ibsens Nora! Fra dukkehjemmet. Jeg dånte.

Jeg ble altså så perpleks og starstrucked. Hvordan skulle jeg vise at jeg satte pris på det hun sa? Jo, i det øyeblikket syns jeg visst det var en helt fabelaktig idé -å legge på et voldsomt kroppsspråk i det jeg takket. Med et takknemlig blikk, slo jeg hånden skikkelig teatralsk mot hjerte, la hodet på skakke, og kunne ikke sagt det noe mere entusiastisk..: «Åhhh, tuuusen takk!!!»

Hun gir noen formanende, men velmenende ord til trassåringen, før hun henvender seg til meg igjen og repeterer hvor flink hun syns jeg er.. Så kjører hun. Trassen er over. Mor er varm om hjertet.

Å få en sånn bekreftelse og oppmuntring, fra.. ja det kjentes ut som den kom rett fra Ibsen sjøl altså.. var så flott og så poetisk, ja.. jeg vil faktisk si.. episk!! Ehm.. hun hadde sikkert ikke skjønt noe om jeg ikke hadde overdrevet takken min litt..? skuespillere vettu.. det er jo ikke sikkert de er vant med kroppsspråket til oss andre? Det er i hvert fall det jeg liker å tenke, når jeg kjenner at jeg kanskje overdrev den takken noe.. og krymper meg litt i mitt stille sinn…

Men poenget mitt er…

Ja jeg må først fortelle, at jeg i dag var på butikken (alene.. klok av skade) og observerte en mor som hadde en trassåring. Jeg tenkte stakkars… og latet som jeg ikke så.. i stedet for å oppmuntre henne, gi henne en klapp på skulderen, og fortelle henne hvor flink jeg syns hun er -til å være mamma! Tenk hvor glad jeg kunne gjort den mora! Men neida.. Jeg (ego)trippa lett forbi henne.

Vi burde alle lære litt av Lise Fjelstad, og tørre  å «se», bekrefte, og oppmuntre hverandre. For vi gjør en jobb som ikke er for svake sjeler, vi står i denne evige kampen mellom kidsa -og det de vil (akkurat der og da). Av og til bikker vi under for presset, og av og til klarer vi å stå i mot. Vi oppfostrer dem etter beste evne, og håper vi gjør disse små til anstendige og snille individer. Og selvfølgelig føler vi at vi har feilet litt i oppgaven, da små lungers fulle kraft -befester seg midt i beste sendetid på nærbutikken. Men vi har ikke det vet du, for.. vi gjør det beste vi kan! Og vet du hva!! Det er mer enn godt nok! Og det fortjener anerkjennelse! Av Nora, av deg, og av meg! Vi er alle i samme båt, og seiler gjennom de samme stormene -vi burde så absolutt støtte hverandre alle sammen. Om vi kjenner hverandre eller ei! Og det er jo ekstra stas når anerkjennelsen kommer fra helt uventet hold! Så ta gjerne denne utfordringen, og se selv. Jeg lever enda på de ordene jeg ass..

Mødre fortjener honnør…fra alle hold, hver dag, hele tiden!

Men om du ikke har fått noen i dag, så får du en her fra meg:

Du er SÅ flink til å være mamma! Du gjør en KJEMPEJOBB!

Mammarollen kommer med så mangt. Vi mødre vet, at vi er de eneste som har evnen til å SE at skittentøyskurven er overfull, rotet som flyter, det skitne kjørlet i vasken, og den tomme dorullen.. La oss ta et øyeblikk å klappe for hverandre, og oss selv! Vi er faktisk supermoms!

Påskerennet 2017

Lite snø og dårlige værforhold stoppet ikke arrangørene av Årets Påskerenn 2017! Det gikk av stabelen Påskeaften klokken trettenhundre, som planlagt! Flagget var heist, og spente deltagere sto klar for å sette utfor løypa -for å løse spennende oppgaver!

Klar -ferdig

-GÅ!

En etter en, la deltakerne ut fra start!

Heia, heia!

De begeistrede tilskuerne måtte måpe da de så hvilken kunnskap de unge håpefulle hadde tilegnet seg -om for eksempel ulike typer dyrebæsj, deres skiskytteregenskaper, og ikke minst.. viste de en imponerende hukommelse i «hva er under teppet?»!!

Premieutdelingen foregikk, i intet mindre enn, god gammel Lillehammerånd!

Med vår egen Samaranch! Som selvfølgelig overrakte medaljer til hele hurven!

På menyen sto det rykende varme vafler

Pinnebrød ble tilberedt på fashionabelt vis!

Dama bak en av Norges mest leste moteblogger er ikke redd for å få.. pinnebrød under neglene, for å si det sånn!

Hun bruker Den Norske Turistforenings oppskrift -med en dæsj persille!

Jeg har copy-pasta oppskriften her om du skulle være spesielt interessert, og ikke orker å google den -eller klikke deg inn på denne linken:

Du trenger:

500 g mel (bruk gjerne litt grovt mel)
2 ts bakepulver
5 ss sukker
1 ts salt
1 dl matolje
ca 2 dl lunket vann

Slik gjør du:

Bland det tørre. Spe med vann og olje til deigen har plastelinakonsistens. Form en klump deig til en pølse og tvinn denne rundt en pinne. Stek brødet over glørne til det er gjennomstekt og slipper pinnen. Husk å vri sakte på pinnen mens du steker brødet!

TIPS:

Du kan tvinne deigen rundt en pølse på spidd og lage «pølse i slåbrokk», fylle pinnebrødet med syltetøy eller bruke smakstilsetninger som for eksempel kanel eller revet ost i deigen.

Det beste spiddet lager du av en grein av frisk tre. Spikk av barken på den øverste delen hvor maten skal sitte.

Stas for barna å få steke selv!

Årets påskerenn hadde et eksepsjonelt godt oppmøte! Til tross for lite snø og skiftende skydekke, stilte folk opp med godt humør og god sportsånd! Takk til alle som deltok og møtte opp! Store og små!

Påskerennet er en av de fineste påsketradisjonene våre, og som jeg vet ungene kommer til å huske for alltid og se tilbake på med blanke øyne!

Håper du har hatt en fantastisk fin påske, med de kjærkomne tradisjonene dere måtte ha

Farvel Skavanker!

For første gang i mitt liv har jeg begynt å trene sånn skikkelig seriøst.

Jeg brukte mange uker på å manne meg opp til å ta turen til treningssenteret, og jeg bønnfalt søsteren min til å bli med meg. Jeg gruet meg sånn, jeg tar heller en tur til tannlegen, legen, og.. gynekologen -når som helst liksom. Enn å komme ny til et treningsenter. Hvor går jeg, hva gjør jeg, hva er hvor, hvem er hvem og hva er hva..? Hater å føle meg malplassert mellom tunge manualer, svett testosteron og granskende østrogen. Ups var det herregarderoben som var her da.. uff beklager. Hvordan funker denne dingsen her tro?.. holder jeg den opp ned nå.. Jeg later heller som jeg har situasjonen heeelt under kontroll, enn å kjenne på ydmykelsen av å være newbie.. «Du unnskyld… jeg er ny her.. hvordan funker denne.. sykkelen?» «Har du prøvd å trykke på «on»?

Fornedrelsen var faktisk total, da jeg la meg ned på en benk for å trene -med hodet.. der andre folk har rævva.. Heldigvis ble det påpekt -før så altfor mange fikk det med seg.

Første gruppetime.. «Den er litt tøff sa dama i resepsjonen..» Har hun sett sykkelmusklene mine? tenkte jeg bare, og løp feil vei til garderoben for å skifte.

Folk var bare helt ville. Det var ned på gulvet, over på siden, andre siden, opp igjen, ned. Fort! Pumpe manualene, slenge de fra seg (som om det sto mellom liv og død -jeg dekket faktisk til hodet et par ganger), over på neste øvelse. Ingen tid miste. Opp og hopp, ned, armheving, hoppe frem, og med hendene over hodet var det opp og hoppe igjen. Det var da jeg skjønte at jeg burde ha tømt blæra før timen, og.. at jeg burde ha tatt det mer seriøst, det der med de kjedelige knipeøvelsene etter fødselen….. Great! Ned på gulvet, vrikk rumpa fra side til side mens du vrir overkroppen. What the.. halebeinet!! Balanseøvelse! Jeg velta.

Jeg innså at to fødsler (og muligens litt alder) hadde gjort ting med kroppen, så jeg tok en sånn kroppsanalyse.. Den konstanterte de dystre tilstandene jeg hadde blitt minnet på under gruppetimen, i de fleste kroppsdeler.

Så nå betaler jeg dyre dommer hos en PT. Jack lurte på om jeg trodde jeg var en Hollywoodfrue som skulle ha meg en dyr PT.. og begynte å vise meg hvor enkelt det kan gjøres. «Det er jo bare å gjøre denne her øvelsen, og denne her, sånn og sånn». Helt gratis var det også.

Men det han ikke vet.. er det som står ovenfor her. (Mulig han har sett det, han har jo øyne når jeg tenker meg om) Hvordan denne kroppen har forfalt, og at det faktisk er eneste utvei om jeg skal kunne hoppe opp og ned, uten å.. ja du vet.. Å få meg litt muskler på den rompa, så jeg kan vrikke på gulvet fra side til side. Og ikke velte når jeg står på en fot..

Skavanker, dere skal bort! Innen sommeren! Sier jeg bare, og bretter opp armene slik at de minste bicepsene noen har sett ever, skremmer vekk.. ingen. Men viljen er mye sterkere enn bicepsene, så da kan Skavanker le så mye de bare vil! Vi snakkes snart, aldri! Tudelu.

høye kneløft

Fra den tida da høye kneløft i hverdagen var nok til å holde Skavanker borte..

 

Ja, kjærlighet kan komme rekende på ei fjøl!

Så du trodde at kjærlighet ikke kunne komme rekende på en fjøl? Det trodde ikke jeg heller..

«Lukk øynene» sa Jack. «Okei..» svarte jeg.

IMG_1586

Men. Så viste det seg at det ikke var en hvilken som helst fjøl.. Denne fjøla var annerledes enn andre fjøler!

Saken er den, at hvis jeg ikke sovner av utmattelse før ni på kvelden, så elsker jeg å bruke den resterende energien på å putte legemet oppi kokende vann og se på noe fullstendig meningsløst. Og det er her fjøla kommer inn!

Dette må du bare se! Ta-da!

IMG_1611 (1)

Har du sett noe mer fantastisk i hele ditt liv? Neppe! Denne fjøla har plass til alt man trenger/fortjener!

Så om du er i besittelse av en handymann (og et badekar også forsåvidt) så foreslår jeg at du nevner at du har sett en oppfinnelse som du bare trenger, i livet ditt. Du kan jo tilføye at det hadde vært kjekt å kunne tatt det i bruk på morsdagen, eventuelt senest valentinesdagen.

Now if you´ll excuse me.. jeg har et fjøl full av kjærlighet, lagd av kjærlighet, som venter på meg..IMG_1607

Søndagssnaps

I dag var vi turister i egen by.

Skjermbilde 2017-01-29 kl. 20.51.03

Det var mitt forslag; «Vi må jo ta oss en tur opp til toppen da!»

Der var det høyt.

Image-1 kopi 2

En ny skavank åpenbarte seg for meg oppe i tårnet der..

Image-1 kopi

Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde vært om det ikke hadde vært tåke..

Skjermbilde 2017-01-29 kl. 21.05.45

Image-1

Så da stryker vi det av på bucket-lista, og så tenker jeg av vi gjør som Nansen jeg neste søndag. Spenner på oss skia, og fører dem sakte men sikkert.. langs landjorda

For mer søndagssnaps (og skavanker): stinekahl.

Nyttårsforsett

Jeg sluttet med nyttårsforsett for en mannsalder siden, for et tull! Selve oppskriften på å bli dypt skuffet over seg selv -etter å ha tatt seg unødvendig hardt i nakken med overambisiøse forventninger til endring/slutting/begynnelse -på NO TIME!! Men. Det har sannelig ikke blitt mye endring/slutting/begynnelse uten forsett, så i år har jeg bestemt meg for å svelge alt jeg har sagt, og listet opp ikke bare et par… men haugevis av forsett.

Nå skal det leses og skrives, trenes og spises sundtes. Stresses mindre. Det skal gjøres og fikses, selges på Finn og det skal.. ryddes! Å ja, gjett om det skal ryddes, og hør da.. kastes! Jeg skal nemlig bli kvitt kastevegringen jeg lider av! Hurra!

For de tre nyeste bøkene mine, som er først ut i bresjen dette året, de lover alle at.. det faktisk ligger.. LYKKE (!!) i det å bli kvitt rot. Det kan jo få hvem som helst til å rynke på nesa og riste oppgitt på hodet. Inkludert meg selv -men på listen over forsett, skal jeg også være mer åpen. Åpen for å finne lykke i rot-fjerning! Jepp.

IMG_1376

En annen ting som står på lista (ikke så langt nede faktisk) er som jeg nevnte -å skrive mer. Til dere også. Og som underpunkt der, står det at jeg ikke må gjøre ting så himla nøye. Skrivefeil for eksempel, trenger man ikke miste nattesøvn av! Et ikke-veloverveid valg av adjektiv i en bisetning, skal ikke kunne ødelegge dagen, eller sjelefreden. Ja, eh, det har jeg tenkt å trene på da, ila 2017. Perfeksjonisme var sååå 2016! Mer av det ekte, og uperfekte!

Og øverst på listen.. der står selvfølgelig disse tre:

IMG_3483

Mer kvalitetstid! Mer tilstede i nuet -for å si det på klisjésk. Når rotet blir borte fra livet mitt vet du.. da skal jeg til fulle, nyte

hver eneste lille varme kakaokopp med de små håpefulle en kald vinterdag (selv om jeg er iiiiskald og egentlig har lyst til å mase om at NÅ MÅ VI DRA HJEM!! Vel.. akkurat DET skjedde i går da, men så er det jo slik at jeg fremdeles ikke har fått ryddet rotet og funnet den indre roen som sannsynligvis kommer til å gi meg massevis av langdryg tålmodighet -til tross for neglbitt)

IMG_3518 kopi

Nevnte jeg at «kreativ utfoldelse» står på lista? Hva skjer om jeg legger meg ned på isen og tar bilde av en termos i solnedgangen? (Ja, utenom at jeg holdt på å fryse meg i hjel) Jo da får man et bilde av en termos i solnedgangen.

IMG_3510 kopi

Og så skal jeg danse mer (ikke så mye på skøyter egentlig.. jeg landa så hardt på rompa da vi sto på skøyter sist, at jeg trodde jeg fikk hjernerystelse!)

IMG_0042

Så sannheten er at dette her ikke var en spenstig piruett akkurat, heller mer.. et ganske redselsfullt forsøk på å få et virr varr av armer og bein til å koordineres i en slags gledesposering. I et lite tiendedel av et sekund. Før jeg gikk tilbake på land.

Det er mye som kunne blitt sagt om den der forsettslista mi, men nå har jeg jo som forsett å ikke bruke så sinnsykt lang tid på innlegg. Det var det der med den perfeksjonismen.. den som jeg la igjen i 2016..

Fornøyd med innleggene, forseggjorte eller ei.. det kommer jeg sikkert til å bli -bare jeg får ryddet!

Har du nyttårsforsett? 

Årskavalkade 2016 -fra A til Å

Da var det nok en gang på tide å oppsummere året som har gått, og ta et

tilbkeblk

Det har vært et voldsomt

img_15924-1006x1024

(når det er sagt så har jeg fremdeles ikke gitt etter)

img_22671-1024x768

har jeg hatt med meg overalt. Her fokuserte det på det påskegule -når ikke alt var rosenrødt!

diy

som da vi lagde ordentlig billig hjemmekino!

Jeg skrev under på

sunnfornuftknappen-1

Den viktigste plakaten i 2016!

Jeg har vel knapt vært så.. spent, og stolt, og vemodig, som jeg var på største jentas

1skoledag-683x1024

Et annet av årets høydepunkt, var selvfølgelig

img_3013-1024x603

Jeg skrev en

farsdagshyllest

I et

mammapamma

med barna mine, fikk vi blant annet vite hvordan det er å være mamma!

Ellers så har jeg jo vært på

jobb

(Video om du har lyst til å se litt mer av hva vi driver med: http://vimeo.com/173019579)

Og det som er blitt den andre jobben.. Jada, nye episoder av Kjære Mamma er spilt inn! Dere må vente litt i spenning.. men 17. April på TV2 Livsstil kl.  21.30 er det bare å finne frem kaffekopp, og kleenex igjen (som du ser så hadde vi sistnevnte alltid klar under opptak )

img_5749-kopi

Og apropos mammarollen og sånn.. så var 2016 et år hvor jeg forandret min mamma-

Mhm. Tro det eller ei, men takket være uværet Tor, kuttet jeg navlestrengen og ble litt mindre hønemor!

Vi skapte sommer..

img_2456-1024x683

feiret

img_1962

og laget

img_27831-1024x683

Jeg fikk for meg en del rare ideér og

img_35702-1024x768

Jeg slo feks et slag (eller tredve) for likestillingen.

sensommer-kopi

Når jeg ikke slo slag for likestillingen, eller leita etter dype quotes på Pinterest, så er det en kjensgjerning at jeg stort sett prøvde å finne gulvet hjemme.. jeg

img_1570-1024x768

Jeg var til tider utrolig

img_3320

delte ut 

tips

og skrev

uferdige

img_1973-833x1024

gjorde underverker for formen og piffen.

Jeg var (som hvert år) opptatt av rynker

wrinkles

W-en var tricky, men X-en var verre.. Så jeg måtte hoppe helt til slutten av året.. hvor hovedfokuset var:

xmasmood

Så hopper vi litt tilbake igjen..

På presselanseringen til Gullruten var vi omgitt av gode venner! (Jeg føler jeg må presisere at disse to IKKE er de jeg henger mest med akkurat.. bildet er manipulert av undertegnede -jeg vet nemlig at noen trodde at dette bildet faktisk var på trykk i Se & Hør.. Redaksjonen legger seg langflat og beklager der altså..)

ylvis-1024x714-kopi

Jeg har også

zzzzz

mye.. Jeg har nemlig ikke vært helt

aerlig

med dere.. Jeg har skrevet utallige innlegg om det, men klarte ikke helt å dele noe som var så heavy. Men jeg lover å dele det. Snart. Nå når jeg har fått det litt på avstand

host

var det flust av. Noen av dem hadde vi i høstferien!

Når jeg ser tilbake, så

img_1345

Ønsker deg et fantastisk fint, feiende flott og ikke minst fredfullt og friskt 2017!