En digresjon

Ok, unødvendig å si at man lider av kronisk noia og brakkesyke. Den siste uka føles ut som den har vart i.. å nei.. jeg ber faktisk den understimulerte hjernen min om å forholde seg til tid og rom..*klaskifleisen. Så ja, la oss bare si det sånn -leeeenge. Hendene vasker jeg så ofte at.. 2 håndsåper senere.. er de blitt 90. Flott. Og de få gangene jeg har kasta blikket bort i speilet -så har jeg sett at håret.. har sett på hendene.. og tenkt at, jøss her må vi synkronisere oss!! Kroppsdeler! Unite! Heldigvis. Så så jeg ikke THE debatt på NRK i går. Jeg skjønte at en venninne av meg (en av de mest hardhuda jeg har) ble engstelig. I så tilfelle, så hadde jo undertegnede faktisk falt død om -tvert. Jeg holder meg inne, jobber og skolerer disse unge lovende -og føler meg sikker på at de i disse (90årige) hendene, kommer til å komme svært godt ut av disse ukene/månedene/nei vet du hva, der begir jeg meg ikke!! Not. Men så gjør man jo sitt beste, og trøster seg med at.. Bush hardnakka hevdet at “C-students rules the world”!! Jeg finner altså trøst i amerikanske presidenters flåseri.. heldigvis er jeg ikke alene om akkurat det faktum! Låll. Hele innledningen her var bare en lang digresjon.

Jeg fikk levert overlevelseskit fra Kolonial i dag, med magefyll, batterier, og tulipaner. Det som var dumt, var at jeg ikke fikk alt jeg trengte, så i dag.. måtte vi begi oss ut -i beste sendetid -for å få tak i.. noe (Long story.. og det tar seg evt. egentlig bedre ut på PM -yes cliffhangers is my thing) Ja, så da MÅTTE vi altså på.. helsekosten, og når jeg kom dit, så florerte det naturligvis av folk som selvmedisinerer seg selv.. Jeg ville bare ut derifra fortest mulig (jeg er en av de som ikke har fått tak i maske og antibac, ellers så kunne jeg jo stått der, tatt dype magadrag mens jeg smurte disse rødsprukne til blods og tatt livet helt med knusende ro) Så står vi der da.. så kommer det vel ikke en dame.. som garantert har luftveissymptomer -og vet du hva hun gjør? Hun sniiiker seg forbi oss i køen, eller dvs. valser rett forbi som om jeg på to meter er fullstendig usynlig?? Og den halvannen meteren hun har blitt bedt å holde -den hadde hun forstått mer som.. 20 cm!!? Hvor smart er det ikke å snike i Korona-tid, for jeg må jo holde pusten -ikke bruke den på å fortelle henne hvor skapet står, og risikere å innånde det som eventuelt måtte finnes inni henne etter å ha valsa forbi alle andre på 20 centimeters avstand! Hvis jeg bare kunne sluttet med digresjoner, så kunne vi nå vært ferdig for lenge siden, men nei da.. Det var vel derfor jeg i min tid tok statsvitenskap og hadde tenkt å bli politiker. Hehe. (Veldig glad for at jeg fikk slengt inn det her også)

Uansett, vi velger å ta turen gjennom Frognerparken. Og det, det.. var vi ikke alene om. I Frognerparken, der er det.. 17.mai. Makan til folkefest er det lenge siden jeg har sett. (Nå har jeg strengt tatt ikke sett så mye mer enn 4 vegger og 6 par øyne mellom dem den siste tiden, så det er jo klart at det ble voldsomt) Jeg tok en fot i bakken (når vi hadde syklet med livet som innsats gjennom toget og kommet oss relativt -kanskje, det vet vi om 3-6 dager – trygt hjem) og puttet en finger i luften.. og prøvde å finne fornuftige forklaringer på hvorfor. Hva i alle dager er det folk driver med? Nå var jeg jo ute selv (i et høyst nødvendig ærend vel og merke *kremt) men hva er det som gjør at man, i en tid man blir bedt om å holde seg inne og unna -velger å utsette seg og andre for dette bittelille monsteret som så ukledelig har satt på seg en krone og forventer å bli invitert inn til alle og enhver før det blir fornøyd? Hva tenker Ola og Kari? Dette var det jeg klarte å hoste opp (naila referansen) 1. De hadde sett debatten, og tenkte “YOLO”? 2. Det skjer ikke meg! 3. Det skjer meg uansett, så whatever. 4. Det skjer det som skjer. 5. Helt sikkert ikke så mange ute, og når de så at alle andre tenkte det samme, var det for sent og snu. 6. Jeg velger heller å være sane og eksponert, enn å få brakkesyke og evt. overbelaste Gaustad. 7. Sol gir D-vitamin -akkurat  hva immunforsvaret mitt trenger nå!! 8. De tenkte absolutt ingenting. 9. Eller var lei av å overtenke?

Årh, jeg skulle ha 10 punkt, men ærlig talt, sa jeg til meg selv -det fins verre ting enn OCD i denne verden! Og søvn er faktisk veldig viktig for immunforsvaret!

Egentlig så var alt jeg skrev en eneste  lang digresjon.. Jeg ville bare si hei! Lenge siden :-) Håper alt er bra, og at du og dine er friske! Hang in there! Masse kjærleik <3

Urs truly Diaperdivadramaqueen ;-)

En optimistisk sommerhilsen

I morgen reiser vi på en 3ukers lang ferie! Jeg skal nå etter planen, betale regninger, vaske ferdig x-antall maskiner med tøy, rydde leiligheten -og pakke! Derfor sitter jeg og skriver. Jeg har til og med lagt ut et bilde på instagram -der redigering og tekst tok, tja.. en times tid. For å utsette det uunngåelige mest mulig. Å pakke er det verste jeg vet -jeg drar heller til et badeland liksom.

Men for å følge opp det med instagram.. Jeg la ut en utrolig uvanlig optimistisk tekst (til meg å være), om hvordan mine forventninger til ferien er skyhøye i år, og hvor mye jeg gleder meg til å besøke overbefolkede fornøyelsesparker både her, og i Danmark! Hvor jeg ser for meg at høydepunktet blir Legoland, og at sjansen er MEGET liten for at den opplevelsen skal bli noe annet enn HELT fantastisk! Smørblide unger, som ikke er NOE sutrete fordi de ikke får lego som koster ti tusen kroner! Et par uthvilte foreldre som tar det skikkelig lugnt i milelange køer i brennende solsteik, og mor er.. HVERTFALL ikke er dritsur for at Jack absolutt skulle ha med 4 åringen oppi den populære Rollercoasterbladerunnerscaryshit, eller hva merakkelset enn heter! Åh, som jeg ser det for meg! Sommerlykken <3

Jeg sier det bare rett og slett som Brumm ville sagt det! Tenk om det ikke blir fullstendig katastrofe pga. surmuling, stress og solstikk!

Nei dere.. de regningene betaler seg neppe selv.

Og bare et lite PS. Jeg gjennomgår en aldri så liten identitetskrise, som dere sikkert skjønner.. Diaperdiva har ikke tatt i en bleie på hvertfall et år.. så jeg vurderer å endre profil til høsten. Enten det, eller å bli gravid igjen da.. ;-)

Ha en strålende fin sommer! Håper den blir skikkelig fantastisk, minnerik og ikke minst at dere unngår de verste konfliktene -som typisk oppstår på de dagene man har mest forventning til.. men hvem vet, kanskje blir hur bra som helst!

Sommeklemmer fra.. Optimisten!

Førsommertid.. den nye julestri?

Det var bare flaks som gjorde at jeg kom over skolens kunngjøring om sommeravslutningen til AKS på Facebook et par timer før selve avslutningen. Nå skulle endelig foreldrene få se hva barna hadde holdt på med det siste halve året! Det være sang, teater, hobby og andre kreative gesjefter.

«Kunne du bare vært litt stand-in tror du vær så snill, og dratt opp på skolen 15.30?» spurte jeg desperat og bedende inn i telefonen. Jeg så for meg alle foreldrene -benket foran de små håpefulle, og mens blitzene foreviget, hørte jeg trampeklapp og stolte jubelrop. Midt i blant alt dette.. sto det to tomme stoler. Det var de to foreldrene som ikke kom seg fra jobben. Foreldrene til den jenta som var blank i øynene..

«Ja, selvfølgelig!» svarte svigermor.

«Fantastisk!! Jeg kommer så fort jeg kan!!» sa jeg lettet.

Det går nøyaktig 20 minutter etter den samtalen, så ringer det et ukjent nummer.

«Hei, jeg lurte på om du synes det er mange sommeravslutninger?»

Det var en journalist fra NRK som lurte.

Om jeg synes det var stress med alle sommeravslutningene? Jeg måtte jo nesten le litt av timingen hans.. og fortalte hva som akkurat hadde skjedd. Og at vi dagen før.. hadde hatt barnehageavslutning, i dag var det AKS, og på fredag.. skoleavslutning. Han lurte også på hvor lett det er å få deltatt på alle disse avslutningene mtp. jobb? Jo, da kunne jeg fortelle han at DET.. det var en svært dårlig kombo! Danseavslutningen.. og musikkbarnehageavslutningen… de fikk jeg ikke vært med på -jeg fikk ikke sett dansestykket som førsteklassingen min har øvd på i uke etter uke, for så stolt å vise det frem på sommeravslutningen.. det er slettes ikke bra for et mammahjerte å gå glipp av noe sånt..

Så denne uka har Daniel Eriksen fra «Ukeslutt» på NRK, og mikrofonen hans, vært med meg på sommeravslutning på AKS. Dagen etter ble han med en tur hjem til oss (dvs. til svigers.. naturlig nok -da de deltar på de avslutningene som jeg og Jack ikke har sjans til å overvære).

Og i dag kan du gjøre som en halv million andre nordmenn, høre den brennaktuelle saken.. «Glem julestria, nå er junistresset over oss!»

For det er jo virkelig det det er blitt, et stress som hverken kan være sunt for oss voksne, eller for barna. (Det får vi helt sikkert en kyndig persons svar på i dag!) Man må spør sjefen om å få gå tidligere, eller komme litt senere.. x-antall ganger i juni.. (og fortell meg hvilken arbeidsgiver som synes det er greit å sende mer eller mindre hele staben sin av gårde lenge før arbeidsdagen er over, ila flere uker i juni?!) så den biten er stressende nok i seg selv. Og om man er så heldig å få tillatelse.. så må man legge inn et ekstra gir, for å få tid til -å enten dandere et fat med oppkuttet frukt, eller rekke hjemom for å hente bollene man sto oppe halve natta for å få ferdige. Og hjelpe trøste bære -om man PLUTSELIG husker at Å NEI JEG SKULLE HA EN TAPASRETT MED MEG.. da må man faktisk innom butikken også! Da sliter man.

Og man kan jo lure på hvordan de andre ser ut til å ta den hektiske førsommertida på strak arm, lett som en plett, eller bare lekende lett, som man også kan si.. Jeg sitter i FAU i barnehagen, hvor jeg stort sett tar meg av underholdningsbiten på sommeravslutningene. Hu derre mora med underholdningsbiten, hu rekker søren klype meg, ALDRI (!!) å komme før lenge etter at de fleste er ankommet lokasjonen.. Heseblesende kommer jeg, med ballonger, og Pølsemannen (aka Jack) som lager ballongdyr til barna. Ansiktsmalingen blir påbegynt lenge etter tapasen er fortært.. (Merkelig at de vil at jeg skal ha den oppgaven egentlig når jeg tenker meg om…) Og bare så DET er sagt, så har jeg gått ned til 86% stilling på jobben -bare for å få disse dagene til å rulle på et noenlunde okei vis.. Men ALLIKEVEL, så rekker jeg ikke å være der i tide. Jeg lurer alltid på.. HVORDAN klarer disse andre foreldrene, å ankomme i stil -med marinerte scampi og hjemmelaget foccacia.. I TIDE??!

Men nå er det visst ikke alle foreldre som syns at denne tida er helt ukomplisert, selv om det tilsynelatende ser sånn ut for meg -siden NRK har laget en svær sak om det liksom!!..

Vi er jo velsignet med besteforeldre som villig stiller opp når vi ikke har mulighet, og de er der før FAUs underholdningsbit kommer, de er der på danseavslutningen når jeg ikke kommer, og de er der på sommeravslutningen på skolen -som jeg rakk de siste 5 minuttene av i går.. Men tenk på de barna som ikke har en pensjonert eller hjelpsom bestemor, en slektning med en litt mer fleksibel jobb som kan steppe inn når det trengs, de som kanskje ikke har noen i det hele tatt? De barna som har foreldre som skulle ha sittet på de tomme stolene..

Blir det for mye? På tide å legge om opplegget litt, og roe littegranne ned? Det holder da med EN «stri» i året!

Om du føler på den hektiske førsommertida, eller ei..

Få med deg den spennende reportasjen denne dyktige karen har laget! …Hvor blant annet den stressede gladlaksen til høyre, har medvirket!

Tune inn på NRK Radio kl. 12.30 i dag! (39:45)

Action vs. Avslapning

Jeg er meget bedagelig anlagt, og det beste jeg vet er å ta livet med knusende ro. Og i helgene så er det deilig å stoppe opp, ta et par skritt tilbake, og bare.. slappe helt av! Stikke ned på Vestkanttorget for en vaffel, slentre bort til en lekepark i nærheten (med en take-away kaffe!!), møte noen venner, og bare henge ut! Bedagelige helger (helst uten planer), synes jeg er alle tiders –VAR alle tiders…

For Jack Bauer kom inn i bildet.. og Jack, han liker som alle vet -action! Det må skje noe -helst hele tiden.

Vi har begge to hektiske jobber, og når helga kommer.. så tenker jeg Åh nå skal det bli deilig å endelig slappe av!! Jack på sin side tenker Åh, nå må vi oppleve mest mulig -på kortest mulig tid, helg og intensiv familiekvalititetstidsactioooon, let´s goooo!! 

Her er noen gode eksempler på hvordan en helg ser ut hos oss. Et par glimt fra de to siste helgene:

For to helger siden var det pent vær.. Fotsoppland.. obligatorisk!! Hvor Jack elsker å gjøre meg nervøs fra tieren! «Husk du er tobarnsfar Jack!!» Men han mener nå å ha full kontroll.. Jeg prøver å kose meg (faktisk), å unngå å fokusere for mye på støynivået -som sannsynligvis vil føre til tinnitus, vannet som har en eim av you-know-what -til tross for store mengder klor, og for ikke å snakke om all fotsoppen som kravler rundt…

På søndagen var det Middelalderfestival på festningen.. vi går jo ikke glipp av noe så festlig -må vite!

Forrige helg regnet det katter og hunder.. da dro vi SELVFØLGELIG.. på sykkeltur i Nordmarka! Ja, hallo! Under ser du primusmotor holde spiriten oppe blant en litt molefonken -og våt- gjeng..

Dagen etter bar det avgårde på utflukt igjen. Blomsterkranslaging, treklatring og.. artige stoler -på Kalvøya!

Nei, vent! Jeg glemte at vi var på stranda den dagen også..

Strand, artige stoler, blomsterkranslaging og treklatring!

Andpusten much?

(Det siste eksempelet her var faktisk et kompromiss, det var «Høyt og lavt» som sto øverst på listen hans.. så jeg slapp jo egentlig litt mer bedagelig unna akkurat den dagen)

Nå på fredag, kjente jeg at jeg trengte å slappe av -for real! «Jack, skal vi dra på hytta?» God idé synes han -vi dro på hytta!

Og jeg har virkelig hatt hvilepuls, lekt, spilt, spist masse god mat, og bare slappet av!! Dvs.. lørdag morgen våknet vi opp til regn.. Jack lukker opp øynene.. deretter åpner munnen seg.. og de fryktede ordene ramler ut av den, de som får pulsen min til å gå HELT bananas.. «Tropicana!!!!?»

«Insane bråkete fotsoppland???! Nå når jeg endelig får slappet litt av, og kjent på etterlengtede endorfiner, og et helt unormalt normalt kortisolnivå?»

Jeg måtte dessverre.. bruke et par salte som virkemiddel for å klare å overbevise han om det går helt fint an å kose seg på hytta i regnvær! Og bare slappe av….

Det enkle er ofte det beste!

Og det gjorde vi!

Godt er det.. for neste helg, ja da blir det andre boller! ;-)

Er du bedagelig anlagt, eller vil du ha action hele tiden? Hva liker dere å gjøre i helgene? Hva er å lade batteriene for deg/dere? Er du og mannen enige om hvordan helga skal brukes? Hvis ikke, hvordan løser dere det/får han til å bli enig med deg? 

La oss dele mer -med hverandre!

Hei! Minner om at jeg, i disse hektiske førsommers-tider, snapper hverdagsfjas og kjas (i god gammeldags Diaperdiva-stil) som stinekahl. På instagram heter jeg også stinekahl, der fylles feeden opp med litt mer estetiske og forseggjorte bilder -som dette fra i går. Der er bildene gjerne etterfulgt av hjerter, et gjennomtenkt ordspill, eller en quote fra en eller annen smart person! Facebook-siden min, vil fortelle deg om jeg legger ut noe av.. enten det fjasete, eller det mere filosofiske slaget -her på bloggen. Søk opp, eller klikk deg inn via linken her.. Diaperdivadiary! Så noe for enhver smak her altså…

Da sees vi kanskje der også -hist og pist!? For litt hverdagslig, og festlig deling av livet! Og fortell meg gjerne hvor jeg finner deg, så tar jeg med meg kaffen og stikker innom en tur! :coffee:

«And… I think that´s what life is all about, actually, about children and flowers» -Audrey Hepburn

En avslappet 17.mai.. også faktisk!

For en deilig og avslappet 17.mai det ble, alt lå jo til rette for det da, men man vet jo liksom aldri men den litt uforutsigbare søttende..

Nå var det vår første 17.mai med skolejente, så vi feiret i skolegården. Da vi dro til skolen, skylte det en bølge av barndomsnostalgi over meg. Det var både sekkeløp, potetløp og tautrekking. Jeg visste jo ikke at dette fantes fremdeles, i 2017 <3

Været var, som alle (som ikke bor i Ålesund) vet, ikke på sitt mest fotogene, men jeg har nå laget en liten collage med mine festfine, og et utvalg av de obligatoriske kaloriene som ble inntatt!

Jeg fikk det også for meg at det som regel aldri ser ut som jeg har deltatt i mitt eget liv, spesielt på høytidsdager, for det er jo stort sett bare jeg som knipser. Så jeg dro søsteren min med meg for å lage et instagram bilde! Det var ikke bare bare.. etter 92 (nøyaktig) -hvor 91 av dem så slik ut..

fikk vi endelig 1 instabart!

Hurra!!

I was there! And it was a GREAT one! Håper din var like avslappet og fin!

Føler du ofte at bildene ikke dokumenterer at du er tilstede i ditt eget liv -spesielt på høytidsdager? Fikk du noe instabart? Med eller uten deg selv? Eller syns du egentlig det viktigste er å være til stede i øyeblikket i denne tiden hvor alt skal dokumenteres -hele tiden?..

Fortsatt god helg da dere!

En avslappet 16.mai.. faktisk!

Jeg har jo hatt det for vane å skrive 16.mai innlegg. Frustrerte 16.mai innlegg. Så overskriften her vil nok forbause mange. Hva har skjedd med Diaperdiva? Er hun riktig vel bevart? 16.mai er jo den obligatoriske dagen hennes -for syting?

Det har vært skrukkete bunadskjorte situasjoner og redsel for å bli latterliggjort av de som gnir og gnur på sølvet sånn at man nesten skulle tro de håper Aladdin skal dukke opp?

17.mai er ikke for amatører

Og det har vært en bitter erkjennelse av at jeg ikke hverken har mulighet, eller vilje, til å bestå Kvinndomsprøven (også kalt 17.mai forberedelser).

16. mai er kvinndomsprøven

Så om du føler 17.mai forberedelser ikke er særlig gunstig for det ellers så stabile blodtrykket ditt, og du kjenner stresset eskalere til nivåer som legen ville rynket pannen av.. now as we speak.. Så vit at du ikke er alene, jeg har, som du ser i de tidligere frustrerte innleggene mine over her, vært der du er.

I år derimot, har jeg skiftet taktikk. Jeg tar det hele med knusende ro. Jeg har faktisk ikke sett på dressen Jack skal ha på seg enda, den kan være full av saus fra julemiddagen for alt det jeg vet. Den kan også være.. borte. Bunadskjorta mi skal jeg stryke.. men jeg akter ikke å gnikke på den mer enn aller høyst nødvendig. Det blir kun armene som blir strøket i år! Og om det blir det været det har vært i dag, så vet jeg faktisk ikke om jeg vil utsette bunaden for slike værforhold i det hele tatt. Da tar jeg en kjole. Ikke så nøye i år, altså.

Nå skal jeg ikke være så altfor eplekjekk.. det henger to nystrøkne bunadskjorter til jentene her, og nypussede søljer, til de to bunadene (den ene har tilhørt oldemor til jentene og er noe av det vakreste jeg har sett!!) Men, det er ikke min skyld. Det er svigermors fortjeneste. Jeg vet ikke helt.. det er mulig hun er bekymret for blodtrykket mitt, eller at hun ser at disse forberedelsene ikke helt «ligger for meg»… eller så er det at hun.. bare har lyst til å gjøre det? Eller en kombo? Vel, uansett.. HUN er grunnen til at jeg kan ta 17.mai i år, men knusende ro. Jentene kommer til å se ut som to glansbilder takket være henne.. og da er det jo ingen som ser på meg og Jack! Så da kan det faktisk bare være det samme med oss! Og det føles HELT fantastisk. I år nyter jeg faktisk 16.mai -og sitter her og skriver det årlige innlegget -med GOD samvittighet!

Og føler at det er på sin plass, å takke svigermor! For all bistand og hjelpsomhet, for å ta vare på helsa mi, og for å la meg slippe å føle at jeg er en udugelig 17.mai amatør -som stryker på kvinndomsprøven! Tusen takk, hva skulle jeg gjort uten deg!? Både på 16.mai, 17.mai, og alle andre dager i året som du trår til!!? Det vet jeg faktisk ikke..

Uansett.. Om blodtrykket er høyt, eller stabilt. Om du har fått hjelp, eller fikser alt sjøl. Om du syns det hele er en fryd, eller et pes..

Jeg ønsker deg og dine en helt fantastisk 17.mai! 

Mødre burde være flinkere til å oppmuntre mødre!

For en stund tilbake var jeg på matbutikken, sammen med en av disse som jeg bar rundt i magen i 40 uker. En av de to, som jeg de siste årene har prøvd iherdig å oppdra på best mulig måte, og hvor målet blant annet, har vært.. veloppdragenhet! Nice try.. ville noen av de som så oss på butikken sagt. Andre derimot, ville sagt noe helt annet.. Det kommer jeg tilbake til!

«Dumme mamma, dritt mamma!» jomer det inne på Kiwi. Det er ekstremt høyt under taket på Kiwien på Frogner -akustikken bærer langt. Spesielt den lyden som kommer fra lungene til denne lille snuppa. Mange ville undervurdert desibelet hun kan nå, om man kun så på hennes vesle yndige ytre. Hun drar på altså -og treffer oktaver som bare hun og Mariah Carey kan.

(Bare så det er sagt, så hadde jeg bestemt meg -denne dagen- for å ta opp kampen.. «Nei, du får ikke noe godteri», og hadde også planer om å være usedvanlig standhaftig!)

Jeg begynner å svette, jeg ser det svirrer mye folk rundt der, og jeg spotter både kjensfolk, kjendiser og randomme naboer.. Fillern at jeg valgte kampen akkurat den dagen. «Dumme mamma!!!» Jeg smiler unnskyldende til folk som er så uheldige -å møte blikket mitt. De fleste prøver jo å styre unna, en mor, som lar barnet sitt skrike sånn. Hun må jo vel sikkert være veldig ustabil, som ikke har NOE kustus på kidden!!?

Når det viser seg at hun hverken får godteri, is.. ELLER blad!! ..så må vi bare skyndte oss til kassen for å komme oss fortest mulig ut.

Det hele fortsetter etter at vi har kommet oss ut -at jeg kunne være så forferdelig! Det skulle jeg få betale for. Men heldigvis var vi i hvert fall kommet oss ut, bort fra kjensfolk, kjendiser, randommer naboer -og akustikken som bærer lyden av fireåringer lenger enn langt, og skjærer i ørene til Frognerfiffen. Pjuh. Men var dette virkelig verdt det? Å ta opp en kamp, hvor man ofrer både familiefred, tålmodighet, rennomé, lungene hennes, og.. naboens ører!?

Da vi står der utenfor butikken, svinger en bil ut fra parkeringsplassen, den stopper opp ved siden av oss -og ruller sakte ned vinduet. Hva er det nå da, tenker jeg.. Skal jeg få passet påskrevet nå? Ahh… nå var det rett før jeg kapitulerte og sa at «Greit du skal få… bare vær så snill å ikke gjør flere folk oppmerksomme på oss….»

«Jeg synes du er flink jeg!» sier stemmen fra bilen. «Ja, jeg syns du gjør en veldig god jobb!»

Damen i bilen er ikke en hvilken som helst dame kan du tro heller, neida.. det var selveste.. Ibsens Nora! Fra dukkehjemmet. Jeg dånte.

Jeg ble altså så perpleks og starstrucked. Hvordan skulle jeg vise at jeg satte pris på det hun sa? Jo, i det øyeblikket syns jeg visst det var en helt fabelaktig idé -å legge på et voldsomt kroppsspråk i det jeg takket. Med et takknemlig blikk, slo jeg hånden skikkelig teatralsk mot hjerte, la hodet på skakke, og kunne ikke sagt det noe mere entusiastisk..: «Åhhh, tuuusen takk!!!»

Hun gir noen formanende, men velmenende ord til trassåringen, før hun henvender seg til meg igjen og repeterer hvor flink hun syns jeg er.. Så kjører hun. Trassen er over. Mor er varm om hjertet.

Å få en sånn bekreftelse og oppmuntring, fra.. ja det kjentes ut som den kom rett fra Ibsen sjøl altså.. var så flott og så poetisk, ja.. jeg vil faktisk si.. episk!! Ehm.. hun hadde sikkert ikke skjønt noe om jeg ikke hadde overdrevet takken min litt..? skuespillere vettu.. det er jo ikke sikkert de er vant med kroppsspråket til oss andre? Det er i hvert fall det jeg liker å tenke, når jeg kjenner at jeg kanskje overdrev den takken noe.. og krymper meg litt i mitt stille sinn…

Men poenget mitt er…

Ja jeg må først fortelle, at jeg i dag var på butikken (alene.. klok av skade) og observerte en mor som hadde en trassåring. Jeg tenkte stakkars… og latet som jeg ikke så.. i stedet for å oppmuntre henne, gi henne en klapp på skulderen, og fortelle henne hvor flink jeg syns hun er -til å være mamma! Tenk hvor glad jeg kunne gjort den mora! Men neida.. Jeg (ego)trippa lett forbi henne.

Vi burde alle lære litt av Lise Fjelstad, og tørre  å «se», bekrefte, og oppmuntre hverandre. For vi gjør en jobb som ikke er for svake sjeler, vi står i denne evige kampen mellom kidsa -og det de vil (akkurat der og da). Av og til bikker vi under for presset, og av og til klarer vi å stå i mot. Vi oppfostrer dem etter beste evne, og håper vi gjør disse små til anstendige og snille individer. Og selvfølgelig føler vi at vi har feilet litt i oppgaven, da små lungers fulle kraft -befester seg midt i beste sendetid på nærbutikken. Men vi har ikke det vet du, for.. vi gjør det beste vi kan! Og vet du hva!! Det er mer enn godt nok! Og det fortjener anerkjennelse! Av Nora, av deg, og av meg! Vi er alle i samme båt, og seiler gjennom de samme stormene -vi burde så absolutt støtte hverandre alle sammen. Om vi kjenner hverandre eller ei! Og det er jo ekstra stas når anerkjennelsen kommer fra helt uventet hold! Så ta gjerne denne utfordringen, og se selv. Jeg lever enda på de ordene jeg ass.. ;-)

Mødre fortjener honnør…fra alle hold, hver dag, hele tiden!

Men om du ikke har fått noen i dag, så får du en her fra meg:

Du er SÅ flink til å være mamma! Du gjør en KJEMPEJOBB!

Mammarollen kommer med så mangt. Vi mødre vet, at vi er de eneste som har evnen til å SE at skittentøyskurven er overfull, rotet som flyter, det skitne kjørlet i vasken, og den tomme dorullen.. La oss ta et øyeblikk å klappe for hverandre, og oss selv! Vi er faktisk supermoms!

Påskerennet 2017

Lite snø og dårlige værforhold stoppet ikke arrangørene av Årets Påskerenn 2017! Det gikk av stabelen Påskeaften klokken trettenhundre, som planlagt! Flagget var heist, og spente deltagere sto klar for å sette utfor løypa -for å løse spennende oppgaver!

Klar -ferdig

-GÅ!

En etter en, la deltakerne ut fra start!

Heia, heia!

De begeistrede tilskuerne måtte måpe da de så hvilken kunnskap de unge håpefulle hadde tilegnet seg -om for eksempel ulike typer dyrebæsj, deres skiskytteregenskaper, og ikke minst.. viste de en imponerende hukommelse i «hva er under teppet?»!! :-O

Premieutdelingen foregikk, i intet mindre enn, god gammel Lillehammerånd!

Med vår egen Samaranch! Som selvfølgelig overrakte medaljer til hele hurven!

På menyen sto det rykende varme vafler

Pinnebrød ble tilberedt på fashionabelt vis!

Dama bak en av Norges mest leste moteblogger er ikke redd for å få.. pinnebrød under neglene, for å si det sånn! ;-)

Hun bruker Den Norske Turistforenings oppskrift -med en dæsj persille!

Jeg har copy-pasta oppskriften her om du skulle være spesielt interessert, og ikke orker å google den -eller klikke deg inn på denne linken:

Du trenger:

500 g mel (bruk gjerne litt grovt mel)
2 ts bakepulver
5 ss sukker
1 ts salt
1 dl matolje
ca 2 dl lunket vann

Slik gjør du:

Bland det tørre. Spe med vann og olje til deigen har plastelinakonsistens. Form en klump deig til en pølse og tvinn denne rundt en pinne. Stek brødet over glørne til det er gjennomstekt og slipper pinnen. Husk å vri sakte på pinnen mens du steker brødet!

TIPS:

Du kan tvinne deigen rundt en pølse på spidd og lage «pølse i slåbrokk», fylle pinnebrødet med syltetøy eller bruke smakstilsetninger som for eksempel kanel eller revet ost i deigen.

Det beste spiddet lager du av en grein av frisk tre. Spikk av barken på den øverste delen hvor maten skal sitte.

Stas for barna å få steke selv!

Årets påskerenn hadde et eksepsjonelt godt oppmøte! Til tross for lite snø og skiftende skydekke, stilte folk opp med godt humør og god sportsånd! Takk til alle som deltok og møtte opp! Store og små!

Påskerennet er en av de fineste påsketradisjonene våre, og som jeg vet ungene kommer til å huske for alltid og se tilbake på med blanke øyne!

Håper du har hatt en fantastisk fin påske, med de kjærkomne tradisjonene dere måtte ha <3