1 Essential Tips when Flying with Kids!

Det siste Jack sa til meg før jeg reiste avgårde med jentene var: «Ikke la dem gå ut alene da, du må passe på dem HELE tiden!!»

Jeg himla med øynene, og responderte så breialt jeg bare kunne: «Do you know who you´re talking to!??»

Som selvutnevnt dronning-hønemor ble jeg faktisk ganske fornærma for at han i det hele tatt kunne lire av seg en sånn type setning!

Vi satte oss på flyet, og etter over en times venting INNE i flyet, hadde all nød-proviant blitt brukt opp FØR vi tok av.. To-åringen fikk i tillegg vondt i ørene, og det skal jeg love deg at også de andre passasjerene fikk… :eek: Etter mye skrik og skrål, var jeg rimelig letta når flyet landa, for å si det sånn! Ja det er jeg for så vidt alltid, men nå enda mer enn vanlig.

Rimelig letta!

Rimelig letta!

Skiltet med sikkerhetsbeltet sluktes, og alle pilte selvfølgelig opp for å hente bagasjen sin. Ungene mine pilte opp de også. Så pilte den ene bakover, og så den andre. «Jenter, kom tilbake igj…» Men de var allerede forsvunnet bak en masse utålmodige bein. Jeg vurderte et øyeblikk å gå etter, men så sa mora mi: «De kommer seg jo ikke ut!» Nei sant det, tenkte jeg, og etter å ha tatt et blikk bakover så konkluderte jeg med at det var best å bare hente de når disse småstressa menneskene hadde begynt å komme seg ut.

Så kom en ny annonsering over høytaleren:

 «Ja da har vi åpnet døra bak også!»

Og da kan du tru hu mor fikk fart på seg…. Vi satt på femte rad, så dette kunne jo bli interessant. Mennesker som står i et fly, på vei ut.. er vel en av de mest umedgjørlige menneskerasene jeg vet om!!! :angry: «Unnskyld.. Ehm.. unnskyld kan jeg komme forbi?» Morsinnstinktet brøytet seg vei igjennom skikkelig lite samarbeidsvillige kroppsholdninger og blikk. «Du har ikke sett to små jenter vel?» «Jo! For et kvarter siå!» kunne en karmøybu fortelle meg passe frekt! Jeg kom meg bak til flyvertinnene som sto helt bakerst i flyet og tok lattermilde farvel med passasjerene. «Har dere sett to små jenter???» «Ja.. de har gått ut..» svarte de litt småforfjamset. Jeg sto oppe på trappa, og skulte skjelvende utover. Jeg fikk øye på fireåringen! Jeg brølte til henne «VET DU HVOR XXXX EEEEEER!!!????????» Hun så opp på meg, og ristet på hodet. Hun RISTET PÅ HODET!

Her skulle jeg ønske jeg kunne skrive.. Jeg tok det hele med stor ro, tok bare et par dype magadrag og tenkte at dette går bra! Å nei du, jeg pannikerte, hjerteattakket var på god vei, og katastofe-tankene herjet verre i den dizzye skolten min.

«Jo der er hun mamma!!»

Hvor hun var? UNDER VINGEN..

Jeg vet ikke om jeg løp eller hoppet ned flytrappa. Sannsynligvis så hoppet jeg, for det krydde jo av de utålmodige og umedgjørlige i den også.

Jeg har aldri vært så sint redd (jo engang før..) og jentene lærte hvertfall en ting denne sene ettermiddagen.. at de skal ALDRI ALDRI ALDRI!!! STIKKE FRA ET FLY! IGJEN! EVER! EVER! EVER! IGJEN! PUNKTUM FINALE.

Jeg var selvfølgelig mest sint på meg selv. Nå var jeg offisielt blitt nedgradert kraftig, fra dronning-hønemor til.. dronningen av de udugelige mødre!!

Men flyvertinnene sto jammen meg ikke høyt i kurs de heller!! De visste meget godt at vi satt på rad 5 (med 2 av de 3 barn på flyet), for vi hadde behøvd både øreverk-assistanse, OG do-tillatelse mens vi egentlig ikke fikk lov. Og når man ser to barn spasere ut alene, til bare et par grader i blesten på Karmøy -UTEN yttertøy. Hvem flyvertinnes bjeller ville da ikke ringt? I hvertfall ikke Norwegians.

For ikke snakke om alle de umedgjørlige. To kids på 2 og 4.. DE slapp de GLADELIG forbi!!? Ned en flytrapp, og ut på en.. RULLEBANE!!!

Vi kom inn i ankomsthallen. Der så jeg blikkene.. hørte tankene «Der er hun! DER er HUN!!»

Skam. Bredte seg over meg.

Skamfull var jeg også da jeg omsider hadde samlet nok mot til å meddele Jack at jeg faktisk hadde feilet i de to tingene han ba meg så innstendig (og kjære folk så unødvendig jeg syns det var) om å gjøre..  Å passe på barna HELE tiden, og ikke la dem gå ut alene… Nå tenkte han vel mest «ut fra huset alene», og ikke «ut av flyet alene» da men..

Om jeg lærte noe av dette jeg da? Ja, jeg skal ikke himle med øynene når Jack sier noe jeg mener er totalt unødvendig å si! Og jeg skal ikke lukke øynene ET SEKUND mens barna er våkne!

Og jeg har ett hett tips..

1 tips

Det finnes faktisk ikke et bedre og mer essensielt?

Nå skal det sies at morfar sto og betraktet hele seansen fra ankomsthallen, så det hadde ikke blitt noen piling ut på rullebanen eller andre såkalte «utrygge steder», uten at noen hadde kommet til unnsetning først. Men jeg er stygt redd for at det hadde vært morfar, da sikkerhet glimtet med sitt fravær både PÅ og UTENFOR flyet. Makan.

Har du opplevd at barna dine har stukket fra et fly? Har du mistet barna dine av syne på andre utenkelige plasser? Bør ikke flyvertinner egentlig gjøre jobben sin når de er på jobb? Eller andre flyplass-ansatte forsåvidt? Er ikke folk som skal av et fly utrolig umedgjørlige? Spør jeg kanskje litt vel mye nå?

17 thoughts on “1 Essential Tips when Flying with Kids!

  1. Åh huff! Da hadde nok panikken grepet tak i meg, ja. Jeg blir alltid super stressa på sånne turer. Spytter ut kommandoer som en proff general og nøler slett ikke med å gjenta meg selv hundre ganger. Samtidig forsøker jeg å holde barna i et jerngrep, men de må være innsmurt med olje (?) for de glipper alltid! Nå har dog Snipp arvet mine kommandokunnskaper og blitt stor nok til å skjønne at han kan bruke dem. Så nå er vi to generaler og jeg kan slappe bitte bitte litt mer av :-)

    • Haha jeg digger deg! Stressa er mellomnavnet mitt når vi er på reis (eller bare på en tur i Bogstadveien forsåvidt) Jeg har to pilere, helst i hver sin retning. Denne dagen var det (øhh.. heldigvis?) samtidig. General er jeg og, men så var det den oljen de er innsmurt med da… Håper at det blir en mini-general av en av min også, snart. Så jeg kan senke skuldrene, pittelitt! ;-)

  2. Stakkars, ikke noe koslig når sånn skjer, men godt det gikk bra!
    Noen tips(ikke noe vidundermiddel, men..):
    ALLTID sitt ved midtgangen, sånn at du sperrer litt for dem.
    IKKE ha med deg mer enn at du får plass til det under setet forran barna(så det ikke tar din beinplass) i tillfelle det ikke er plass i hylla rett over der du sitter.
    Gi barna ansvar for å passe bagasjen.
    Jeg hadde også en periode en litten sekk med bånd i(høres/føles fælt å si det), men i sånne situasjoner, genialt.
    Når det gjelder flyvertinna/flyvert, så burde de absolutt ha stoppa dem på vei ut! På flyplassen der, så pleier det også ofte(iallefall før) å være noen som står ute å passer på at folk, generelt, går der de skal.

    • Flyvertinne Anja <3 Kan jeg leie deg inn til neste gang? Vi burde absolutt begynne å samkjøre reisene vår hjem framover!!! :-P
      Jeg satt.. ved midtgangen.. det er det flaueste av alt.. :-/ Men oi, ansvar for bagasjen og sekk med bånd i!!! Tusen takk for supergode tips!!
      Ja ikke sant de burde ha stoppa dem?! Men det sto to stykker der, og det så ut som de var mer opptatt med å snakke med hverandre enn å buste to runawayers... Ingen sto ute, INGEN.. Innskrenkinger og dårlige tider tydligvis :-(
      Å få henne til å ta nesespray er et håpløst prosjekt, men vi var loaded med slikkepinner og tyggis på vei hjem!! Og det ble heldigvis ikke noe ørevondt den veien :) Og når det gjelder flyskrekken min.. Dennis Greenidge satt et par rader foran oss.. så da var det ikke tvil om at vi var okei.. hehe o:-) ;-)

      • Skulle gjerne tatt den «jobben» :-)
        Burde samkjøre reisingen JA! Men nå kjører vi oftest…men skal si ifra neste gang jeg skal fly hjem ;-) sånn i tilfelle du skal…
        Vet at nesespray ikke er bare, bare :-P men hjelper som du vet ofte å ha noe å suge/tygge på, da en utligner trykk bl.a ved svelging. Vet også at enkelte sier det hjelper å holde plastkopper over ørene, har aldri prøvd det selv, men kan kanskje være morsomt for småttiser :-)
        Tenker meg det hjalp at Dennis var der ;-)

        • Haha vi fikk plastkopper av en flyvertinne (de var faktisk veldig observante og behjelpelige -mens vi var oppe i lufta.. ;-) ) Men de koppene fløy vegg i mellom, hun hadde så vondt og var veldig krakilsk.. De kom med tyggis også (men den var STEEEERK!!!) Hadde med en pakke selv, men den hadde jo storesøster kost seg med, og det var ikke en eneste liten en igjen da vi virkelig trang den :-(
          Ja til samkjøring!! ;-)

  3. Jeg har også brukt sekk med bånd. Jeg hadde ikke råd til den dyre som de solgte på nett med matchende bånd. Men jeg brukte barnehagesekken og et hundebånd kjøpt på Meny. Jeg dreit en lang marsj i hva folk sa og tenkte, jeg skulle i hvert fall ha kontroll på kidsa. Haha!

    har ikke mistet dem, men du dæven så nært det har vært noen ganger!

    • Jeg har ALDRI hørt om sekk med bånd… (eller tenkt på at sekk, med hundebånd fra Meny -var en mulighet) Kontroll på kidsa er definitivt MYYYYE viktigere enn hva folk måtte tenke!! Jeg har brukt seler på dem (og folk stirrer latterlig mye…) men det vil de ikke ha på seg lengre. Et «sekkebånd» derimot.. det er jo helt genialt!! Nå har jeg mistet minstemann TO ganger -det skal det bli en endring på nå! Straka veien til Meny I MORRA!

  4. Har ikke mistet dem på fly. Der bruker vi å ha veldig klare avtaler, og jeg har dessuten ikke opplevd at folkemengden i midtgangen flytter seg for barn. Ellers er midtgangen et godt tips, som Anja sier. Jeg sitter også som regel der. Sekk med bånd er veldig praktisk, men det spørs om det hadde hjulpet i den situasjonen, de har jo ikke den på mens de sitter i setet.

    Nok nødproviant, nok underholdning og kjærlighet og drikke for å holde trykket i øret borte er et must når barna skal ut og fly. Det sies at det er mange passasjerer som blir irritert på barnegråt, men jeg synes alltid synd på den stakkars mora som prøver å roe ned barna. Så ikke bry deg om alle de andre.

    • Har ALLE tenkt på dette med sekk med bånd liksom? Jeg må jo ha blitt født i går eller noe jeg… ;-)
      Ja er det ikke sykt at et fullstappa fly, fra rad 5 til 30 eller no, flytta seg for to småtasser!!!? Mamma mia, jeg blir arg i topplokket bare ved tanken!
      Det skortet ikke på nødproviant og kjærlighet (i alle former og varianter) på veien hjem for å si det sånn, man lærer jo av sine feil…. :-P Og det gikk bra med ørene!! Ikke stakk de av heller, tror alle hadde lært leksa si ;-) I dag, da vi var tilbake i barnehagen, var det første alle fikk høre -historien om da de stakk av (Men i følge storesøsters versjon, så stakk hun BARE fordi hun måtte passe på lillesøster!! hehe) Nei det er sant, man skal ikke bry seg om de andre blir støtt av barnegråt.. men det er liksom litt enklere sagt enn gjort.. ^_^

  5. Betryggende…
    Jeg skal ut å fly til sommeren…
    Med Barna…
    Alene…
    Norwegian…
    En (da ) 4åring som har begynte å bli litt vel tøff når det gjelder å legge i vei…
    Og en 1,5 åring som har bare bittelitt (ironisk) mer vilje og utforskertrang enn broren….
    Betryggende!
    Gleder meg…

    Hvor får jeg bestilt slike navnebånd med tlfnr?

    • Google «ID armbånd»
      Tror også noen apotek har sånne en skriver på, eller bare skriv på armen.
      Husk å lær ungene at de skal vise det, hvis de kommer bort fra deg.

    • Haha, kjære Ann… Vet du, det kommer til å gå så bra!! For nå har du lært -av MINE feil! Og sekk med bånd i, er tydligvis løsningen! Og navnebånd er jo kjempelurt selvfølgelig! (Se flyvertinne Anjas svar) Og jeg mener at noen nevnte (da jeg skrev innlegget om «forsvinningen» på Kreta) at man ikke skal skrive navn, men bare telefonnr. Men det visste du kanskje :-)
      En fin solskinnsdag til deg og dine fine 8-)

  6. Hei!

    hehe, jeg må le litt, for jeg tror du setter fingeren på noe som mange andre mødre kjenner seg igjen i. Frykten for at noe skal skje når man er ute på reise med de små. Min har alltid vært at jeg mister de av syne i utlandet (et sted..) men har aldri tenkt tanken på at de kan stikke av fra flyet.. haha.. off..
    Her må man passe på! ;)

    Kan jeg dele innlegget ditt på Facebook siden vår? (facebook.com/barnombord ?

    Mvh
    Christina
    BarnOmbord

    • Hei Christina :-)
      Ja nå kan jeg checke både utlandet, og fly. Men nå skal det ALDRI skje igjen, det blir båndtvang overalt vi ferdes fra nå av! Jeg tar virkelig ingen sjanser, for #denfølelsen.. (når de er ute av syne) er virkelig den verste!
      Og selvfølgelig kan du dele!! Sånn at andre kan lære av mine feil! ;-)
      Ha en fortsatt deilig dag 8-)
      Stine :-)

  7. Uff ?
    Jeg er en av de forhatte mødrene som setter ungene i sele når jeg går ut og inn av flyet jeg ? ellers hadde noe lignende garantert skjedd. De gutta mine elsker p leke politi og røver i de mest upassende situasjoner!

Legg igjen en kommentar til Drømmelykke Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *